NORGES BANK VARSLER 5 RENTEØKNINGER INNEN 2021 20. september 2018 Norges Bank hevet som ventet renten på dagens rentemøte til 0,75%, og varsler at renten skal heves igjen i første kvartal neste år, trolig på marsmøtet. Deretter skal renten gradvis heves opp til 2% innen utgangen av 2021. Rentebanen er litt nedjustert siden forrige pengepolitiske rapport, trolig av hensyn til kronekursen. Norges Bank trakk særlig frem at: Det er god vekst blant våre handelspartnere, og rentene er på vei mot et mer normalt nivå i andre land og ventes å øke i årene som kommer. Det er god vekst i norsk økonomi, drevet av høyere oljepris og lave renter. Det som taler for å gå mer varsomt frem i å heve rentene er: Veksten i fastlandsøkonomien, utviklingen i arbeidsmarkedet og økningen i boligpriser har vært mer beskjeden enn Norges Bank trodde i forrige rapport. Det som taler for at en kan øke rentene noe raskere er: Prisveksten har økt mer enn ventet, og KPI-JAE er nesten på målet. Faren for økt proteksjonisme og valutauro i en del fremvoksende økonomier kan gi en vedvarende svak kronekurs. Svakere kronekurs vil gi høyere importert prisvekst og virker stimulerende på økonomien via økt eksport og økt turisme. Gjelden øker fortsatt i husholdningssektoren. Det motsykliske bufferkravet blir holdt uendret på 2%. Norges Bank peker på at selv om husholdningenes gjeldsvekst stiger raskere enn inntektsveksten, så avtar veksten noe, og boligprisveksten er lav. Norges Bank kommenterer at med den nye rentebanen så vil renten på boliglån til husholdninger, under de gitte forutsetningene, stige fra i overkant av 2,5% i gjennomsnitt i fjor til opp mot 4% innen 2021. Stor spenning er det og knyttet til de lange rentene i USA, der den 10 års amerikanske statsobligasjonsrenten nå har krøpet over det kritiske 3,0% nivået for tredje gang. Det kan dermed se ut til at det er etablert en ny stigende trend for lange renter i USA. Det kan igjen bidra til å løfte også de lange rentene i Norge. Norge: Norges Bank varsler 5 renteøkninger innen 2021 Elisabeth Holvik Sjeføkonom SpareBank 1 Gruppen +47 95 12 64 61 elisabeth.holvik@sparebank1.no www.sparebank1.no
SE OPP: LANGE RENTER STIGER I USA Renten på 10 års amerikansk statsobligasjon har steget til 3,08%. Det kritiske 3,0% nivået er nå passert for tredje gang i år, og at det kan se ut som om det er etablert en klart stigende trend for lange renter i USA. Det vil kunne forsterke kapitalutgangen fra investeringer med høyere risiko, og tilbake til trygge renteplasseringer i USA. 10 års statsobligasjonsrenten i USA har steget med rundt 1 %-poeng siden bunnen i september i fjor. Rentene stiger i USA som følge av at sentralbanken er i ferd med å øke rentene, og at de gradvis selger ned sin store beholdning av statsobligasjoner kjøpt gjennom QE programmet. Lange renter stiger nå både fordi inflasjonsforventningene stiger, og fordi realrenten stiger. Begge deler reflekterer økt aktivitet og optimisme i amerikansk økonomi. Realrenten med løpetid på 10 år er nå på 0,92%, det høyeste nivå siden krisen i 2008. En bekreftelse på at det er den sterke veksten i USA som nå driver opp lange renter er at renteforskjellen til en tilsvarende rente i Tyskland er på hele 2,6 %-poeng, den høyeste spreaden siden euroen ble innført. Sentralbanken i USA har varslet at de vil sette opp renten to ganger til i år. Finansmarkedet er stort sett enige i sentralbankens vurdering, siden det er priset inn med 80% sannsynlighet at det kommer to rentehevinger til i år. Nye signaler kan komme i forbindelse med rentemøtet neste uke, men med et sterkt arbeidsmarked er det mest trolig at sentralbanken vil gjenta sine prognoser. Det er særlig en økning i gjennomsnittlig timelønn som nå har steget til en årlig rate på 2,9% som gjør det nødvendig for sentralbanken å fortsette å heve rentene. I et intervju med en bilprodusent forklarte de at økt toll på stål har gitt økte priser også fra amerikanske produsenter, som øyner mulighet til å velte økte kostnader over i økte utsalgspriser når konkurransen svekkes. Økte renter vil og kunne gi enkelte sektorer økte fundingkostnader. Økt lønnskostnader og energipriser trekker og mot et noe høyere prisnivå. Arbeidsledigheten har falt til rekordlave 3,9%. I tillegg til sterk økonomi er det denne uken skattemessige årsaker til at det var relativt flere som kjøpte obligasjoner i forrige uke, og færre denne uken. Pensjonsfond som kjøpte obligasjoner i forrige uke var de siste som nøt godt av den gamle skattesatsen på 35%, mot denne ukens lavere skattefradrag på 21%. En del pensjonsfond har nok derfor fremskyndet planlagte kjøp. Vi tror imidlertid dette kun er kortsiktig støy i en lengre trend mot gradvis høyere lange renter. Vi tror allikevel ikke rentene skal så veldig mye høyere, noe markedet heller ikke tror. Ser en på 5 års fastrente med start om 5 år, så kan en i dag låse inn denne renten på rundt 3,1% i USA, og på 2,7% i Norge. Om noe er det kanskje norske lange renter som ligger litt lavt. USA: 10 års statsobligasjonsrenten 5års fastrente med start om 5 år, USA, Norge og euro Side 2 av 7 20. september 2018
NORGES BANK VARSLER 5 RENTEØKNINGER Norges Bank hevet som ventet renten på dagens rentemøte til 0,75%, og varsler at renten skal heves igjen i første kvartal neste år, og da trolig på marsmøtet. Deretter skal renten gradvis heves opp til 2% innen utgangen av 2012. Det er god vekst i norsk økonomi og sysselsettingen stiger. Kapasitetsutnyttingen fortsetter å øke, og er trolig nær et normalt nivå. Inflasjonen har steget, og den underliggende prisstigningen, målt ved KPI-JAE 1,9%, og dermed svært nær inflasjonsmålet på 2%. Det er derfor på tide å begynne å normalisere rentenivået etter mange år med unormalt lav rente. Med en renteutvikling som skissert i rentebanen vil inflasjonen holde seg rundt inflasjonsmålet fremover i tid. Norges Bank peker på at det har vært god vekst i fastlandsøkonomien siden 2016, drevet opp av bedre vekst i global økonomi, høyere oljepris og lave renter. Også finanspolitikken har gitt et viktig vekstbidrag. Som figuren under til venstre viser så venter Norges Bank at veksten i fastlandsøkonomien vil vokse over det som er et nøytralt nivå de neste årene. Når veksten er sterkere enn nøytralt, vil det gi et positivt produksjonsgap, og prispress vil etter hvert øke i økonomien. Som figuren til høyre viser så vil prisveksten gradvis stige og holde seg nær sentralbankens inflasjonsmål på 2,0%. Norge: anslag på produksjonsgapet Norge: anslag på KPI-JAE Selv om veksten i fastlandsøkonomien har vært noe lavere enn Norges Bank så for seg, har prisveksten steget mer enn de så for seg. Noe skyldes høyere strømpriser, men også KPI-JAE har steget mer enn ventet. BNP for fastlandsøkonomien er ventet å stige med 2,5% i år og neste år, drevet opp at god vekst i privatkonsum når arbeidsmarkedet bedres og lønnsveksten øker. Til tross for økte renter fremover, vil de fleste husholdninger trolig få høyere disponibel inntekt i årene fremover. Lønnsveksten er ventet å stige med mellom 3 og 4% årlig fremover, noe som med en underliggende prisvekst på i underkant av 2% gir en reallønnsvekst på opp mot 2% de neste årene. Høye strømpriser har trolig dempet både optimismen og faktisk forbruksvekst. Høy gjeld i husholdningssektoren vil gjøre pengepolitikken mer potent, og det er rimelig å anta at de varslede renteøkningene vil redusere konsumveksten. Sparingen vil trolig også stige noe fremover, både som følge av høyere renter og som følge av ønske om å redusere gjeld. Side 3 av 7 20. september 2018
Norge: anslag sparerate Norge: anslag gjeldsbelastning husholdninger Regionalt nettverk som ble lagt frem like i forkant av rentemøtet viste en forventning om videre positiv utvikling for næringslivet samlet. Det er særlig innen hjemmemarkedsindustrien, bygg og anlegg og varehandelen som har økte forventinger til aktivitet de neste 6 månedene. Siden dette over tid har vist seg å være en meget god indikatorer på den faktiske situasjon i norsk økonomi, så har Norges Bank lagt stor vekt på informasjon fra nettopp denne indikatoren. At den viser god vekst gjør at Norges Bank trygt kan heve renten. Norge: Regionalt nettverk, forventninger Norge: produksjonsvekst ulike næringer I august var boligprisene 2,2% høyere enn for ett år siden. De siste månedene har boligprisveksten vært mer beskjeden enn det Norges Bank hadde sett for seg. Et høyt antall boliger under bygging, og en beskjeden befolkningsvekst fremover venter Norges Bank at prisveksten fremover vil forbli beskjeden. En mer beskjeden boligprisvekst vil bidra til å dempe gjeldsveksten i husholdningen. Boligbyggingen vil og naturlig dempes de neste årene etter mange år med kraftig økning. Side 4 av 7 20. september 2018
Norge: fallende arbeidsledighet Norge: økende lønnsvekst Pengemarkedsrenten, målt ved 3m Nibor, har vært nokså stabil i overkant av 1% de siste månedene. Det kan ses i sammenheng med at pengemarkedspåslaget har falt samtidig som markedets forventning til styringsrenten innenfor den neste tremånedersperioden har økt. Påslaget er nå om lag på samme nivå som ved begynnelsen av året, se figur til venstre under, mens pengemarkedsrenten har steget med om lag 0,25 %-poeng i samme periode. Norges Bank venter at rentepåslaget skal være stabilt, og dermed at NIBOR renten vil følge etter styringsrenten fremover. Norge: stigende 3m NIBOR Norge: økende fremtidsrenter Norges Bank kommenterer at renten på boliglån til husholdninger var i overkant av 2,5% i gjennomsnitt i fjor. På grunn av omlegging av statistikken er det ikke publisert ordinær rentestatistikk for i år, men det Norges Bank har av informasjon tyder på at boliglånsrenten ikke er vesentlig endret i år. Oppgangen i pengemarkedsrenten i år har trolig bidratt til å redusere bankenes utlånsmargin på boliglån. Fremover legger Norges Bank til grunn at utlånsrentene til husholdninger og foretak vil følge utviklingen i pengemarkedsrenten. Prognosen til Norges Bank innebærer dermed at gjennomsnittlig boliglånsrente vil øke opp mot 4% innen 2021. Side 5 av 7 20. september 2018
I et arbeidsnotat publisert 22 august i år har 3 ansatte i Norges Bank beregnet hva den naturlige, eller normale likevektsrealrenten i Norge er 1. Realrenten er den nominelle renten minus inflasjonsforventninger. Den naturlige renten er den renten som ikke forstyrrer adferden til aktørene i økonomien, enten ved at de tar for lite risiko og sparer for mye, eller ved at renten er unormalt lav og at det oppmuntrer til før høy risikotaging og for høy gjeld. I arbeidsnotatet ser de på 3 måneders NIBOR renten, og lager en modell for å vurdere hva som er riktig eller nøytral renten nå. Som figuren under til høyre viser, så er 3 måneders realrenten i øyeblikket rundt minus 0,18%. Analysen indikerer at den nøytrale realrenten bør ligge rundt 0%. Siden dagens renteøkning var ventet, så ble ikke 3 måneders NIBOR renten endret i fixen etter at rentebeslutningen var kjent. Den neste renteøkningen er varslet først til neste år, og rentemøtet fikk derfor ingen betydning for 3m NIBOR i inneværende år. For å løfte realrenten opp til et nøytralt nivå, og da altså til 0%, må sentralbanken heve renten en gang til, noe som da altså skjer trolig i mars neste år. Skulle aktiviteten i økonomien bli høyere, og inflasjonspresset øke, må sentralbanken øke renten videre for å holde realrenten uendret. Norge: 3m realrente OECD: fallende realrente over tid Kilde: SpareBank 1, Norges Bank og Macrobonds Det er positivt at veksten i norsk økonomi er så god at rentene kan begynne å normaliseres. Det er på høy tid. Å holde realrenten negativ over tid har oppmuntret til høy gjeldsvekst, og til høyere risikotaging enn det som over tid er bærekraftig. Skulle norsk økonomi bedre seg betraktelig mer enn det Norges Bank ser for seg i dag, så vil også rentene bli satt raskere og høyere opp enn det som indikeres i dag. Vi tror usikkerheten rundt handelskonflikter kan gi høyere prisvekst enn det vi ellers ville sett. Svak kronekurs bidrar tilsvarende til høyere importert prisvekst. Mye taler derfor for at risikoen mht rentene kan ligge på oversiden av det som Norges Bank indikerer i dag. At rentene er på vei oppover i andre land, anført av USA trekker i samme retning. På den andre siden så er den langsiktige vekstkraften svekket av en aldrende befolkning, svak produktivitetsvekst og høy gjeld. Konklusjonen er at Norges Bank uansett i en usikker verden må bevege seg meget sakte og vurdere nøye hvordan renteøkningene påvirker både realøkonomien og ikke minst kronekursen. Det er fornuftig av Norges Bank å gi seg god tid til å heve rentene. Vi får da god tid til å venne oss til et høyere rentenivå fremover. Side 6 av 7 20. september 2018
Utviklingen i ulike markeder Norge Oslo børs siden 2008 Norge Oslo børs siden årsskifte 10 års statsrente Norge, Euro, USA 10 års statsrente siden årsskifte 3 måneders interbankrente (NIBOR) 3 m NIBOR siden årsskifte Oljeprisen siden 2008 Oljeprisen siden årsskifte Kilde: SpareBank1, Macrobonds Side 7 av 7 20. september 2018