KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018

Like dokumenter
KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2016

Ny Alversund skule med fokus på klima

Redusert matsvinn i Sandefjord kommune

Klimavennlig mat i kommunens egen matservering

Fyllestasjon for biogass i Drammen.

Avfall fra festivaler og det offentlige rom

Redusert matsvinn og klimavennlige menyer

Unge ideer for å øke bruken av kollektivtransport

Trondheim Torg: fossilfri anleggsplass i midtbyen

Labakken skole og idrettshall.

4 konkurranser om klimavennlige bygg

Klimavennlig transport ladepunkter for el bil

Elsykkel bibliotek i Hønefoss, Ringerike

KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017

EL varebiler med tilhørende ladepunkt

Sikker sykkelparkering ved bilpoolknutepunkt

Fyllestasjon for biometan i Bamble kommune

Prøvekjøre el sykkel for ungdom

Sykkelhotell med solcellelading av elsykkel Vestby

Synlige el biler i arbeid på Hvaler

Ås på 2 hjul sykkelveien videre!

Klimavennlige kjøretøy til opplæringsformål

Utviklingskontrakt for hurtigbåt

KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018

Eilert Sundt Videregående skole avdeling Lyngdal

Nullutslippsbetong piloter og marked

Strategi for mobilitet og byrom i Sauda

Elbuss pilotprosjekt i Oppland

Offentlig fyllestasjon for biometan i Porsgrunn

Fyllestasjon for biometan i Nes, Akershus

Hverdagssykling i Ringerike

Energistasjoner for utslippsfri transport land/sjø

Klimasmart landbruk i Østfold

Byggematerialer i omsorgsboliger

KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017

Omsorgsboliger i massivtre og fossilfri byggeplass

Klimavennlige arbeidsreiser.

Klimatiltak på ny flerbrukshall i kommunen

Klimavennlige menyer i kommunal matservering

Bli glad i å sykle, selv med utfordrende topografi

Kunnskap og nettverk for klimaløft Ålesundregionen

KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018

Sykkelparkering Landmannstorget kollektivterminal

Klimavennlig transport elsykkel til ansatte.

Energi- og klimadata med tiltaksliste for landbruket i Gran, Lunner og Jevnaker

Fossilfri elevtransport og holdningsdannelse

Arbeidsreiser med klimakutt i Vestfold

Lån en elsykkel tilbud til alle i Arendal. REVID

Elektriske rydde og servicebiler i renovasjon

El sykkelsatsing for å utfase fossil energi

Omsorgsboliger med utstrakt bruk av tre

Nytt Øverhagaen bo, helse og velferdssenter

Fremtidsrettet knutepunkt og utvikling Horten vest

Sykkelparkering v/helse og beredskapshus og rådhus

KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018

KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018

KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017

KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017

MØTEINNKALLING. Regionrådet. Dato: kl. 09:00 Sted: Hadeland Videregående Skole - auditoriet Arkivsak: 18/00241 Arkivkode:

Klimavennlig areal og transportplanlegging

Pådriver for bærekraftig stedsutvikling og Areal- og transportplanlegging (ATP)

KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018

Sensorer redusert transport ved avfallsinnhenting

Redusert matsvinn i Kristiansand kommune

Høringsnotat - Forskrift om tilskudd til klimatiltak i kommunene

REGIONRÅDET FOR HADELAND

Mobilitetstiltak i Alta for redusert bilbruk

Klimasatsing i kystfiskehavner hovedprosjekt

Mobilpunkter i Bergen fase 3

Sykle til jobben med el sykkel

Mobilitetstrategi i Østfold fase 2

Mobilpunkter i Bergen fase 2

Redusert matsvinn i Kristiansand kommune

Utfasing av torvbruk i Stavanger

Lokal produksjon av biokull og bioenergi

Knutepunkt framtidsrettet innovativ persontransp

Test av større fossilfrie kjøretøy og maskiner

Fyllestasjon for biogass i Horten kommune

Klimasats støtte til lokale klimatiltak. Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimakonferanse Rogaland 18. jan. 2017

Klimagassreduserende planlegging ny vgs i Ski

Til fots eller på sykkel i jugendbyen

KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018

Kollektive ladeløsninger

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Støtte til merkostnader ved innkjøp av elsykler

Sykle til jobben med el sykkel

Smartskog: klimavennlig bruk av lokal skog

Kaupanger Næringspark for mjuke trafikkantar

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Forprosjekt energistasjon Trondheim

Pådriver for bærekraftig stedsutvikling og ATP

UngtKlima Ungdom i fokus i Hurdals klimaarbeid

Energi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk. Erik Eid Hohle Energigården - Senter for bioenergi

Hvorfor fokus på klima i landbruket

Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå

Hva er kravene til kommunenes klimaog energiplanlegging og hva er suksessfaktorene?

ʺØkt matvinnʺ redusert matsvinn i Asker kommune

Klimanettverk som. klimapolitikken. samarbeidsforum for. Fylkesmannens perspektiv. Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark

Landbrukets klimautfordringer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Transkript:

KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018 Organisasjonsnummer: 961381541 Foretaksnavn: Landbrukskontoret for Hadeland Navn: Gro Vestues Kontonummer: 20200704216 Adresse: Rådhusvegen 39 Postnr.: 2770 Jaren Telefon: 61338438 Mobiltelefon: 48133769 E post: gro.vestues@gran.kommune.no Flere søkere: Lunner kommune, Landbrukskontoret for Hadeland, 961381452, Gro Vestues, gro.vestues@gran.kommune.no, 48133769 Jevnaker kommune, Landbrukskontoret for Hadeland, 961381363, Gro Vestues, gro.vestues@gran.kommune.no, 48133769 Mottaker: Miljødirektoratet Kopimottaker: Fylkesmannen i Oppland SØKNAD REFERANSENR.: 18S430C4 ʺDen dyktige bondenʺ Type tiltak: Klimagassreduserende tiltak i andre sektorer gjennomføring Beskriv tiltaket, med vekt på hvem, hva, hvor og hvordan: Landbruket er ei viktig næring på Hadeland, både som matprodusent og arealforvalter, det genererer viktige arbeidsplasser og vedlikeholder et vakkert kulturlandskap. Samtidig står landbruket nå, og i framtida, ovenfor store utfordringer. På nasjonalt nivå står landbruket for 8 % av klimagassutslippene. På kommunalt/regionalt nivå står landbruket for en vesentlig større andel av utslippene. Næringa må så langt som mulig ta sin del av utslippsreduksjonene. Samtidig er landbruket en del av løsningen, ved å bruke biomasse som substitutt for fossile ressurser og ved å øke karbonopptak og lagring. I tillegg til klimagassreduksjon må landbruket tilpasse seg endret klima og løse utfordringer i form av avrenning fra jordbruksareal til vassdrag, forurensning, tap av artsmangfold og reduksjon av viktige habitat som følge av opphørt skjøtsel. Samtidig gjør de politiske nasjonale rammene, at landbruket stadig må effektivisere og tenke økonomisk gevinst. Landbruksnæringa på Hadeland ønsker å være godt rustet til å møte framtidens utfordringer og muligheter, og prosjektet "Den dyktige bonden" skal bidra ved å løfte kunnskapsnivået i næringa og gjøre dagens dyktige bønder enda bedre og mer bærekraftige. «Den dyktige bonden» prosjektet er en fireårig storsatsing på klima og miljøarbeidet i landbruket på Hadeland. Lokale gårdbrukere skal få økt kompetanse og tilrettelegging til å drive ennå bedre landbruk som gir mer bærekraftig ressursforvaltning, økt Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2018 "Den dyktige bonden" Side 1 av 6

konkurransekraft og økonomisk lønnsomhet. "Den dyktige bonden", som har mye kompetanse og er god agronom, driver også mer klimavennlig, miljøvennlig og er den mest effektive matprodusenten. Den som utnytter tilgjengelige ressurser på best vis, vil være vinneren økonomisk, og den beste klimabonden. Prosjektet vil også være viktig for omdømmebygginga til næringa og vise at landbruket er villig til, og evner, å gjøre en forskjell i sin drift, for å gjøre noe med dagens klimautfordringer. For å få til dette trengs det trenger kommunene ytterligere ressurser, og vil ansette en prosjektleder i perioden 2018 2021 som skal følge opp tiltak forankret i landbruksplanen og klimaplanen, veilede gårdbrukere, og bidra til at det etableres pilotgårder og demonstrasjonsanlegg. Hvordan vil tiltaket gi reduksjon i klimagassutslippene? Nasjonalt kan landbruket redusere utslippene med 5 % i sektorene i transport, bygg og areal. 8 % av utslippene kan kuttes i melke og kjøttproduksjonen. De resterende 7 % kan kuttes gjennom bedre dyrkings og høstingsteknikker og driftstilpasninger, bedre drenering, tiltak rundt gjødsling og utnyttelse av biogass. m.m. Energigården har på oppdrag fra Landbrukskontoret for Hadeland gjennomført en kartlegging av klima og energidata for landbrukssektoren i kommunene Gran, Jevnaker og Lunner. Utredningen er basert på bruk av Energigårdens energi og klimakalkulator, og presenterer en kalkyle på oversiktsnivå over energibruk, klimautslipp og potensiale for økt opptak og lagring av karbon uttrykt i CO2 ekvivalenter for landbruket i kommunen. Den inkluderer også en tiltaksliste med foreslåtte prioriteringer. Denne tiltakslisten har vært veiledende for hvilke tiltak som prioriteres i landbruksplanen og klimaplanen og følgelig i prosjektet «Den dyktige bonden» som har som hovedoppdrag å følge opp disse planene som gjelder for tidsperioden 2018 2021. Kalkylen beregner utslippene fra landbruket i Gran kommune til over 40 000 tonn CO2 ekvivalenter, med et potensiale til reduksjon opp mot 19 %. Utslippene fra landbruket i Jevnaker kommune er noe under 10 000 tonn CO2 ekvivalenter, med et potensiale til reduksjon opp mot 22 %. Utslippene fra landbruket i Lunner kommune er noe under 15 000 tonn CO2 ekvivalenter, med et potensiale til reduksjon opp mot 22 %. Vedlagt rapport viser en detaljert oversikt over hvordan potensiale for utslippskutt fordeler seg på ulike tiltaksområder. Prosjektet vil satse på noen prioriterte tiltak (se listen i vedlagt prosjektbeskrivelse) hvor det mobiliseres bredt i hele landbruksnæringa på Hadeland. I dette prosjektet er det spesielt rollen som samfunnsutvikler og pådriver kommunene inntar med stor vekt på kompetanseheving, praktisk tilrettelegging og veiledning. Hvor mye av potensialet for klimareduksjon prosjektet klarer å utløse avhenger dermed av hvor mange gårdbrukere prosjektet klarer å mobilisere. Prosjektet har også som mål å rekruttere pilotgårder som gjennomfører flest mulig tiltak på egen gård med bruk av klima og energikalkulatoren til Energigården. Disse pilotene vil kunne bli praktiske eksempler på hva som er praktisk og økonomisk gjennomførbart av klimatiltak på norske gårdsbruk per i dag og tallfeste faktisk klimareduksjon ved hjelp av klimakalkulatoren. Hvilke virkninger, i tillegg til reduksjon i klimagassutslipp, vil tiltaket ha? En del av tiltakene i prosjektet vil gi, i tillegg til en reduksjon i klimagassutslipp, en reduksjon i erosjon og avrenning til vassdrag. Dette er en svært viktig konsekvens for regionen, da vi dessverre har store utfordringer med vannkvalitet og økologisk tilstand i vassdragene. I tillegg har regionen en svært høy tetthet av den utvalgte naturtypen kalksjø, som dessverre også blir påvirket negativt av landbruket. I tillegg vil mange av tiltakene i prosjektet være økonomisk gunstige for bonden. Dette vil kunne øke motivasjonen til bonden for å gjennomføre tiltakene og utvikle landbruket som næring. For eksempel vil kurs i humusoppbygging i jorda gi økt jordfruktbarhet som igjen gir økt avling. Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2018 "Den dyktige bonden" Side 2 av 6

Det er et mål at tiltakene som får støtte skal ha spredningspotensial og overføringsverdi til andre fagområder eller kommuner, og være nyskapende ved å prøve ut nye løsninger. Hvordan kan tiltaket bidra til noe av dette? Vi tror at prosjektet kan vekke interesse også utenfor regionen, på både fylkes og nasjonalt nivå, og at kunnskapen som opparbeides gjennom prosjektet kan videreformidles ut av regionen. Utfordringene landbruket på Hadeland står ovenfor er på ingen måte unike for regionen vår, slik at de aller fleste tiltak som inkluderes i prosjektet, har en overføringsverdi også til andre regioner og fylker. Det er et mål å dokumentere prosjektet godt, slik at det lettere lar seg kopiere av aktører andre steder i landet på et senere tidspunkt. Tiltaket vil medføre endringer i aktivitet eller utslipp. I den grad det er mulig å tallfeste effekten av tiltaket bør det foretas registreringer eller tellinger før og etter tiltaket er gjennomført. Hvilke registreringer eller tellinger kan gjennomføres for å fange opp effekten av tiltaket? Energigården har utviklet en energi og klimakalkulator for landbruket som vi vil bruke for å tallfeste effekten av ulike tiltak som gjennomføres. Kalkulatoren kan brukes til å beregne energibruk og klimagassutslipp på gårdsnivå. Energi og klimakalkulatoren består av en 11 punktsliste hvert med sine underpunkter. Punktene går på energieffektivisering, energikonvertering, godt skogbruk/god agronomi som øker karbonopptak og lagring, samt produksjon av fornybar energi. Systemgrensen for hvert av de 10 første punktene er selve gårdsbruket/landbrukssektoren, altså hele driftsarealet (eid og leid) pluss bygninger etc. Punkt 11 viser klimaeffekter som gården kan bidra med utenfor gårdens grenser. Energigården har utviklet kalkulatoren videre slik at den kan brukes for å kalkulere klimaeffekt for landbruket på kommunenivå. Det benyttes et registreringsskjema for de deltakende kommunene hvor data fra hver kommune er lagt inn. Disse dataene legges inn i kalkulatoren, som regner ut hvilken energi og klimanytte som kan oppnås for den enkelte kommunen. Formelverket i kalkylen bygger på parametere som er basert på vel innarbeidede normtall som er enkle å oppdatere ved behov. Kalkulatoren er bygget opp slik at parametere enkelt kan varieres. På denne måten kan man beregne reduksjon i energibruk, reduksjon i utslipp og økt opptak av karbon i ulike scenarioer. Grunnlagsdata for landbruket på Hadeland ble registrert i kalkulatoren i 2017 i forbindelse med revisjon av landbruksplan og klimaplan. Det betyr at vi allerede har en baseline å måle og evaluere tiltakenes klimaeffekt ut ifra i prosjektet. I tilfelle hvor virkemidler som kompetanseheving, veiledning e.l. benyttes, vil vi følge opp gårdbrukere i siste fase av prosjektet for å innhente tilbakemeldinger om hvilke nytte de har hatt av prosjektet og om det har ført til at de har gjennomført tiltak på eget gårdsbruk. Det vil bli gjort gjennom questbackundersøkelser, og gjennomførte tiltak som rapporteres inn vil bli registreres inn i energi og klimakalkulatoren for Hadelandskommunene. Se vedlagt rapport for mer informasjon. Hvordan er søknaden politisk forankret? I løpet av 2017 er det utarbeidet utkast til Landbruksplan for Hadeland 2018 2022 og Klimaplan 2018 2022 for de tre Hadelandskommunene. Alle disse planene inneholder tiltaket «Etablere prosjektet «Den dyktige bonden» den dyktige bonden som tilpasser seg økonomisk optimalt, ved god ressursutnyttelse, er miljøvennlig og den beste klimabonden». Tiltaket/prosjektet er blitt prioriterte høyt av både politikere og administrasjon i regionen på workshop og arbeidsmøter som er arrangert i forbindelse med revisjon av klimaplanene. Både landbruksplanen og kommunenes klimaplaner skal sluttbehandles politisk våren 2018. Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2018 "Den dyktige bonden" Side 3 av 6

Gjennomføring Hvem skal eie og vedlikeholde tiltaket når tiltaket er gjennomført? Tiltak som gjennomføres på gårdsbruk vil eies og vedlikeholdes av gårdbrukere. Hva er forventede driftsoppgaver og årlige driftsutgifter? Forventede driftsoppgaver for kommunen er ansettelse av prosjektleder og kontorhold for denne, men det planlegges at prosjektmidler skal dekke alt av utgifter. Det vil derfor ikke påløpe ekstra driftsutgifter til kommunene, utover deres økonomiske bidrag inn i prosjektet. Når planlegges arbeidet startet og avsluttet? August 2018 til desember 2021. Gjennomføringsplanen kan lastes opp som vedlegg eller beskrives nedenfor: Foreløpig er gjennomføringsplanen/fremdriftsplanen kun utarbeidet for 2018 i påvente på at prosjektleder er på plass og fullstendig prosjektplan kan utarbeides. Det er viktig at prosjektleder får eierskap til dette. Første halvdel av 2018 blir en forprosjektfase, hvor vi utvikler prosjektets form og innhold, søker om finansiering og sørger for god politisk forankring. Til dette vil det i all hovedsak brukes egeninnsats fra kommunene, Landbrukskontoret og Landbrukets fagråd. Etter at prosjektleder er på plass vil denne kunne være med å videre gi innhold til prosjektet. Siste halvdel av 2018 vil det vil bli utarbeidet en mer detaljert prosjektplan, initiere samarbeid med sentrale aktører og sørge for at prosjektet er godt kjent i kommunene og næringen. Resterende prosjektperiode vil bli satt av til gjennomføring av tiltak og oppfølging av dette. Det skal gjennomføres fagdager, markvandringer, kurs og demonstrasjoner. Det skal også etableres ulike piloter og demonstrasjonsområder innenfor denne perioden. I tillegg vil prosjektleder kunne fungere som en rådgiver mot den enkelte gårdbruker. Se oversikt over fremdriftsplan i vedlagt prosjektskisse. Beskriv hvorfor økonomisk støtte vil være utløsende for at tiltaket blir gjennomført: Det planlagte prosjektet er av såpass omfang at det ikke vil være mulig å inkludere i kommunenes daglige drift og det er derfor helt nødvendig å finne ekstern finansiering. Kostnadsoverslag / Budsjett Utgifter til gjennomføring av tiltaket Beløp uten mva Prosjektleder lønn 2 100 000 Driftsmidler 350 000 Tiltak 525 000 Arbeidskostnader/egeninnsats 625 000 Total sum 3 600 000 Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2018 "Den dyktige bonden" Side 4 av 6

Finansiering Finansiering av tiltak Beløp uten mva Samlet kostnad ved tiltak(ene) 3 600 000 Andre offentlige tilskudd 1 000 000 Annen finansiering 0 Egne midler 1 225 000 = Omsøkt tilskudd fra miljøforvaltningen 1 375 000 Kan tiltaket/deler av tiltaket gjennomføres med mindre tilskudd enn omsøkt? Ja Prosjektet kan gjennomføres i mindre skala, ved å redusere størrelsen på stillingen til prosjektleder og samtidig redusere antall tiltak gjennomført gjennom prosjektet. Evt at man finner finansiering gjennom andre kilder. Utdyping finansiering Er noe av finansieringen annet enn kommunale midler eller klimasats midler? Får eller har tiltaket mottatt eksterne midler av noe slag? Nei Har tiltaket søkt/bedt om eksterne midler, men ikke fått svar enda? Ja Oppgi type midler, beløp og vilkår: Det er søkt om tilskudd fra Fylkesmannen sine skjønnsmidler til fornyings og innovasjonsprosjekter, men vi har ikke mottatt noe svar enda. Det planlegges i tillegg å søke om midler fra ulike tilskuddsordninger til konkrete tiltak. Aktuelle finansieringskilder her er Klima og miljøprogrammet til Fylkesmannen i Oppland og klima og miljødepartementet sine tilskuddsordning tilskudd til vassmiljøtiltak generell vassforvaltning. Eventuelle tilskudd fra disse ordningene er vist i finansieringsplan som andre offentlige tilskudd. Har tiltaket søkt/bedt om andre offentlige midler, men ikke fått slik støtte? Nei Vedlegg Prosjektskisse Den dyktige bonden.docx (Prosjektbeskrivelse) Rapport Energi og klimadata med tiltakliste for Hadeland.pdf (Utvidet rapport) Merknad: Vedlagt rapport fra Energigården med energi og klimadata er kun til internt bruk og på vegne av Energigården ber vi om at denne ikke legges ut offentlig eller videreformidles. Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2018 "Den dyktige bonden" Side 5 av 6

[sign] Gro Vestues for Landbrukskontoret for Hadeland Levert 15.02.2018 Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2018 "Den dyktige bonden" Side 6 av 6