JU Kontraktsrett

KANDIDAT 9702 PRØVE JU-405 1 Kontraktsrett Emnekode JU-405 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 19.12.2016 09:00 Sluttid 19.12.2016 13:00 Sensurfrist 12.01.2017 01:00 PDF opprettet 11.12.2017 10:03 Opprettet av Digital Eksamen

1 JU-404 / JU-405, forside Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng. JU-404 / JU-405, del 1 Peder Ås driver bilverkstedet Biloppretting AS i Lillevik. Ås er også en ivrig veteranbilentusiast som hadde hatt mange veteranbiler opp gjennom årene. Vanligvis kjøpte han ubrukelige biler i prisklassen 10-15000 som han satte i stand slik at de nærmest ble som nye. Dette arbeidet ble utført på verkstedet. Etter å ha brukt bilene en kort stund videresolgte han dem fordi han ikke hadde garasjeplass til dem. Mye av arbeidet gjorde han på kvelder og i helgene, men også når det var lite å gjøre i verkstedet arbeidet han med veteranbilene i arbeidstiden. Nylig hadde Ås restaurert og solgt en WV boble fra 1958 for kr. 100 000. Fortjenesten ble 80 000. Nå var han på jakt etter et nytt prosjekt. Denne gangen var det en Volvo Amazon som han hadde fått i kikkerten. Den hadde tilhørt disponent Holm som nylig hadde avgått med døden. Holm hadde også vært interessert i biler og han hadde tre Amazoner stående på låven. Disse bilene var nå annonsert til salgs av datteren Marte Holm. Marte var ukyndig med data så hun hadde ikke lagt ut bilder av bilene på Finn. Det var heller ikke oppgitt pris på bilene men det stod i alle tre annonsene «bud ønskes». Ås tok kontakt med Marte og sa han var interessert i å kjøpe en Amazon. Det ble avtalt møte på låven 1.desember for å synfare bilene. Straks Ås ankom låven så han det stod en DeLux og to standard Amazoner der. Han fattet stor interesse for DeLux en og tilbød Marte straks 15000 kr for den. Ås kjente godt til at en DeLux var normalt priset dobbelt så høyt som en standard Amazon. Til dette sa Marte «ja, det hørtes ikke så verst ut». Ås repliserte at «da ordner jeg med kontantene og transport». Deretter gikk de hver til sitt. Dagen etter gikk Ås i banken og tok ut pengene og ringte til Marte for å avklare tidspunkt for å hente bilen. Nå hadde imidlertid Marte vært i kontakt med sin fetter Anton Holm som hadde fortalt henne at hennes fars Amazon DeLux utgave var svært sjelden og meget etterspurt i veteranbilmiljøet. Vanligvis ble slike modeller solgt for det dobbelte av en standard Amazon sa han til henne. [Dere kan legge til grunn at en standard Amazon av tilsvarende årgang og stand koster om lag 15 000.] Dette fortalte hun til Ås som bare repliserte med at «vi har jo en avtale» og «jeg har alt ordnet med pengene og transport». Marte på sin side mente de fremdeles var på forhandlingsstadiet. De hadde jo ikke skrevet kontrakt eller salgsmelding enda. 2 JU-404 / JU-405, del 1 Spørsmål 1: Problemstillingen er om det er inngått en rettslig bindende avtale mellom Marte Holm og Peder Ås. Rettslig grunnlag er lov av 31. mai 1918 nr. 4, Avtaleloven, heretter forkortet avtl, 3, 7, 30 og 33, og lov av 15. april 1687, Kong Christian den femtis Norske Lov, heretter forkortet NL, 5-1-1 og 5-1-2. I utgangspunktet skal alle avtaler holdes, og en avtale kan etableres både skriftlig og muntlig, jamf. NL 5-1-1. Dette tyder på at selv om det ikke er underskrevet noen kontrakt mellom Marte og Peder, så skal avtalen mellom partene holdes. I tillegg til dette ser vi av avtl. 3 (2), som sier at dersom et tilbud er gjort muntlig, og det ikke fremkommer noen aksept, blir akseptfristen straks. I dette tilfellet har Peder kommet med et muntlig tilbud til Marte, et tilbud Marte virket fornøyd med, og dermed aksepterte med en gang. Siden dette er en muntlig avtale vil heller ikke Marte ha anledning til å kalle svaret sitt på tilbudet tilbake etter avtl. 7, siden svaret har kommet til Peders kjennskap. Dette trekker oss også i retning av at det er inngått en rettslig bindende avtale mellom Peder og Marte. Videre må vi ta for oss hvorvidt Peder har handlet imot loven eller ærbarhet, jamf. NL 5-1-2. Her fremkommer det at dersom avtalen strider mot disse punktene, vil dette føre til at avtalen ikke vil bli bindende for Marte. Ut i fra faktum fremkommer det at bilen av merket Amazon DeLux, var verdt det dobbelte av prisen på en standard Amazon. Med andre ord ca. 30 000,- sammenlignet med prisen Peder tibydte seg å betale til Marte, som var 15 000,-. Denne kunnskapen hadde Peder på avtaletidspunktet, og øynet muligheten til å inngå en meget gunstig avtale for sin egen del. Dette kan tyde på at han går imot punktet om ærbarhet. Videre ser vi av avtl. 30,som omhandler svik, at dersom en viljeserklæring er fremkalt ved svik svik fra den andre part, vil den ikke binde den som har gitt viljeserklæringen. Spørsmålet blir derfor om Peder har handlet svikaktig i dette tilfellet. I avtl. 30 (2) står det at dersom den andre part har gitt uriktige opplysninger om omstendigheter, som kna ha hatt betydning for viljeserklæringen, eller om han har svikaktig fortiet om slike omstendigheter, vil ikke avtalen gjelde. Peder har her valgt og ikke dele en informasjon som ville ha hatt stor invirkning på om Marte ville ha solgt bilen eller ikke. Hadde Marte visst at bilen var verdt dobbelt så mye som det tilbudet Peder gav, hadde hun heller ikke inngått avtalen med Peder. Dette tyder på at Peder har svikaktig fortiet om en vesentlig informasjon, som han burde ha delt med Marte. Som nevnt i faktum er ikke Marte bilkyndig, og man kan ikke regne met at hun burde vite forskjellen på en standard Amazon og en DeLux Amazon. For Peder sin del er han bilkyndig, og det fremkommer klart frem i faktum at Peder godt vet forskjellen på bilene, og at han vet hvor stor prisforskjellen mellom de to modellene er. Dette tyder på at Peder ikke har opptrått redelig ovenfor Marte, og prøvd å utnytte en kunnskap han hadde, som Marte ikke hadde. Det er også viktig å understreke forskjellen i de ulike prisene. Prisen for DeLux versjonen er 50% høyere enn for Standard versjonen. Dette må sies å være en vesentlig forskjell, noe som også gjør Peders svik desto større. Hadde derimot prisforskjellen vært mindre, er det ikke sikkert det hadde blitt et like stor forskjell, siden et lite avvik fra 30 000,- kan skyldes forhandlinger. Men siden Peder her har holdt tilbake informasjon, og prisforskjellen er av en slik størrelse, kan dette regnes som et svik etter avtl. 30. Etter avtl. 33 ser vi at viljeserklæringer ikke binder den som har avgitt den dersom det på grunn av omstendigheter som forelå da den andre part fikk kunnskap om erklæringen, og som det måtte antas at han kjente til, og at dette ville stride mot redelighet eller god tro. Som drøftet ovenfor foreligger det et svik fra Peders side. Dette kan regnes som slike omstendigheter som nevnt i 33. Som nevnt i drøftelsen ovenfor er Peder bilkyndig, og har en særinterresse for veteranbiler. Når han da med en gang ser at han kan kjøpe en bil til halve prisen av markedsverdien, tyder mye på at dette vil stride mot redelighet. Hadde derimot Peder gitt denne informasjonen om pris til Marte, for så å gi tilbudet på 15 000,- vil han derimot ikke ha holdt tilbake informasjon som kan ha invirkning på om avtalen blir ingått eller ikke. Som nevnt i drøftelsen ovenfor er ikke Marte bilkyndig, og hun har dermed ikke noe grunnlag for å se forskjell på bilene, noe som heller ikke kan forventes. Grunnet tilbakeholdelsen av informasjon, vil det derfor stride mot redelighet eller god tro å gjøre avtalen gjeldene, og dermed vil ikke denne avtalen bli bindende for Marte. Det foreligger ikke en bindende avtale mellom Marte Holm og Peder Ås om salg av bilen. Besvart JU-404 / JU-405, del 2 Forutsett det foreligger en avtale: Etter at Marte hadde tatt imot pengene og begge hadde skrevet under salgsmeldingen sa Ås at han var begeistret for å ha fått tak i en Amazon DeLux. Denne ville han gjøre til en virkelig praktbil. At Marte ikke hadde vognkortet for hånden spilte ingen ting. Dette kunne han hente neste uke da Marte var tilbake i Lillevik. Ås startet straks med arbeidet på bilen. Mange deler til motor og karosseri ble bestilt og

han startet med å slipe ned bilen for å fjerne rust og gjøre den i stand til å bli lakkert på nytt. Han la ned ca 20 timer i dette arbeidet. Da Marte kom tilbake til Lillevik uken etter gikk hun i gang med å lete etter vognkortet. Etter å ha lett alle tenkelige steder sendte hun en melding til Ås om at hun ikke kunne finne vognkortet. Ås repliserte at det ikke gjorde noe og at han nå ville ta direkte kontakt med Statens Vegvesen Stasjon Lillevik. Når Ås et par dager senere tok kontakt med Vegvesenet så kunne de ikke hjelpe ham med noe fordi han ikke hadde vognkortet og heller ikke kunne redegjøre for tidligere registreringsnummer. Ås begynte nå å bli litt engstelig for han hadde hatt store utlegg på bilen og at det nå viser seg at det kunne bli problemer med registreringen av bilen. Hvis det ikke kunne komme skilter på den var den i realiteten ikke verdt mer enn en delebil. Da slo det Ås at han kunne forsøke å få Volvo Norge til å oppspore dataene til bilen ved å søke etter serienummeret. Resultatet av oppsporingen ble oppsiktsvekkende: Volvo Norge hadde funnet ut via deres arkiv og Veivesenets nettsider at den var solgt ny til kasserer Franz Hanssen i Bergen i 1977. Det oppsiktsvekkende var at han fremdeles stod som eier! Franz var død for en årrekke siden men sønnen Frank var fremdeles i live. Frank kunne fortelle at bilen hadde blitt stjålet fra Torgalmenningen i Bergen høsten 1978. Deretter var bilen forsvunnet og ingen hadde hørt mer om den. Ås ble rystet når han innså at han hadde kjøpt tjuvgods som han hadde investert mye arbeid og mange penger i. Han var ikke interessert i å tape dette. Ås ringte straks til Marte og forklarte situasjonen. Hun fremholdt at hun ikke visste noe om dette og hadde ingenting mer å tilføye. En avtale er en avtale og mer er det ikke å si om det svarte hun. Ås på sin side truet Marte med rettssak om han ikke fikk pengene tilbake og hevet kjøpet. Videre fremholdt han at avtalen også måtte være ugyldig. 3 JU-404 / JU-405, del 2 Spørsmål 2: Problemstillingen er om Peder kan heve kjøpet av bilen. Rettslig grunnlag er lov av 13. mai 1988 nr. 27, Kjøpsloven, heretter forkortet kjl, 17, 18, 20, 30, 31, 32, 25 og 39. Siden dette er et kjøp mellom to privatpersoner, Marte Holm og Peder Ås, må vi benytte oss av kjøpsloven for å løse denne tvisten. Dersom Peder skal kunne heve kjøpet må det foreligge en mangel, eller en forsinkelse ved leveringen, jamf. kjl. 25 og 39. I faktum fremkommer det ikke om det foreligger noen forsinkelse, derfor må vi undersøke om det foreligger en mangel ved gjenstanden. I kjl. 17 (1) fremkommer det at dersom tingen ikke er i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakkning som følger av avtalen, foreligger det en mangel. I dette tilfellet fremkommer det ingen informasjon ut fra avtalen som strider med disse kravene. Videre må vi ta for oss kjl. 17 (2) som sier at dersom ikke annet følger av avtalen, skal tingen blant annet passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til, jamf. paragrafens bokstav a. Det er rimelig å anta at en veteranbil skal kunne registreres, og brukes på veien. Dette er også vanlig ved bruk av tilsvarende biler, og dersom den ikke kan registreres, vil heller ikke Peder få brukt bilen til det en bil normalt skal brukes til. Mye tyder derfor på at det foreligger en mangel ved bilen til Peder, jamf. kjl. 17 (2) bokstav a. Så må vi ta for oss det faktum at bilen viser seg å være stjålet. Dette viser til at det egentlig er noen andre som har bruksretten på bilen. Dette medfører flere vanskeligheter ved registrering av bilen, og at salget i utgangspunktet har vært ulovlig. Dog hadde verken Marte eller Peder noen mulighet til å vite dette på forhånd, og begge må sies å ha handlet i god tro. Marte fordi hun bare har arvet bilen, og ikke kan vite hva faren har gjort for å anskaffe denne. Og Peder kunne umulig ha funnet ut av dette før han gjorde, siden dette fremkom ved forsøk om å registrere bilen. Det tar oss videre til kjl. 18 (1). Det fremkommer av denne paragrafen at dersom tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring ellers har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk, og som kan ha innvirket på kjøpet, vil det foreligge en mangel. I dette tilfellet foreligger det opplysninger som selger ikke har brukt i sin markedsføring av bilen, dog har hun ikke skrevet mange opplysninger i sin annonse på Finn, siden hun ikke er bilkyndig. Hadde Peder visst om at bilen tidligere var stjålet, hadde han heller ikke kjøpt bilen. Dette punktet kan dog ikke vektlegges mye siden Marte ikke med rimelighet kan vite om bilen er stjålet, selv om dette er noe hun kunne ha undersøkt, men når det er et arveobjekt som i tilfellet her, tyder mye på at hun har stolt på sin far og derfor ikke undersøkt dette. Dog burde hun nok ha gjort dette når bilen selges, slik at hun vet hva hun selger. Men siden hun ikke har informasjonen, trekker dette i retning av at det ikke er en mangel etter 18, siden Marte ikke bevisst har holdt tilbake informasjon. Siden bilen ikke kan registreres i den tilstanden den er nå, stjålet objekt, vil det fremdeles være en mangel etter kjl. 17 (2) bokstav a. Det må også sies at en stjålet bil ikke oppfyller kravene etter kjl. 17 (1), og dermed regnes også dette som en mangel. Så er spørsmålet om Peder kjente til eller burde ha kjent til dette, jamf. kjl. 20 (1). I dette tilfellet er det snakk om en bil som er stjålet for en god tid tilbake, av en annen person en selger. I tillegg til dette vet ikke Peder registreringsnummeret eller annen liknende informasjon om bilen, og har dermed ingen mulighet til å undersøke bilen før kjøpet. Dermed har han ikke kjøpt bilen velvitende om denne tilstanden. Videre må vi ta for oss om Peder kan heve kjøpet. i kjl. 30 (1) fremkommer det flere muligheter for å håndtere en mangel, dersom det foreligger en mangel som ikke skyldes kjøper. Her fremkommer det at kjøper kan keve retting, omlevering, prisavslag, heving og erstatning. Mangelen skyldes ikke Peder, og dermed har han krav på et av disse alternativene. Så må vi se om Peder har gjort det han kan for å undersøke tingen etter leveringen, jamf. kjl. 31. Selve tilstanden til bilen vet Peder mye om, og han har planer om å pusse opp bilen slik at den kommer i god stand. Videre skal han også prøve å regisrere denne, det er da han trenger vognkortet. Når Marte ikke finner dette tar han kontakt med veivesenet, og videre tar han kontakt med Volvo. Da får han informasjonen han trenger, og han for også vite at bilen er stjålet. Peder har dermed undersøkt bilen løpende, og har dermed overholt undersøkelsesplikten sin etter kjl. 31 (1). Så må vi se om Peder har reklamert i tide. Peder har gjort melding til Marte straks han fant ut at bilen var stjålet. Dermed kan det sies Peder har gjort mangelen gjeldende innenfor rimelig tid, og dermed har han reklamert i tide. Fristen på rimelig tid tolkes etter kjøplovens definisjon, så fort som mulig. Dette kravet har Peder oppfylt. Til slutt må vi ta for oss om Peder kan heve kjøpet. Peder kan heve kjøpet dersom mangelen fører til et vesentlig kontraktsbrudd, jamf. kjl. 39 (1). Etter rettspraksis fremkommer ofte følgende momenter når det skal drøftes om det foreligger et vesentlig kontraktbrudd: Objektets avvik, konsekvenser for kjøper, konsekvenser for selger, andre beføyelser, synbarheten på mangelen, og tidsaspektet. Først tar vi for oss objektets avvik. Av faktum fremkommer det at bilen tidligere er stjålet, noe som fører til at dersom Peder beholder bilen, vil han være en del av et lovbrudd. I tillegg til dette får han ikke registrert bilen, noe som man må for å kunne bruke slike biler på veien. At han ikke får registrert bilen skyldes at bilen er stjålet. Dette tyder på at avviket på mangelen er ganske stort. Videre tar vi for oss konsekvenser for kjøper. Som nevnt har han kjøpt et tjuvgods, dette fører til at han har brutt loven (begått en straffbar handling), men det må her vektlegges at han handlet i god tro. Han får derfor ikke regstrert bilen og ikke brukt den selv, eller solgt den videre. Det vil derfor forekomme store konsekvenser for Peder. For Marte sin del vil dette også få konsekvenser, dersom hun tar bilen tilbake må hun ordne opp med Frank Hanssen, og hun får nok ikke bilen tilbake. Dog vil nok dette bil resultatet uansett, så i bunn og grunn vil ikke konsekvensene bli de største for Marte alikevel, men hun mister fremdeles enten 30 000,- eller en bil til denne verdien. Så må vi se om det er mulighet for noen andre beføyelser. I dette tilfellet kan Peder få prisavslag eller at Marte sørger for å rette mangelen, altså ordne opp med Frank, men det vil antakelig føre til at Frank ønsker å få bilen tilbake, eller at han selger bilen til Marte. Dersom Frank ønsker bilen tilbake vil ikke de andre beføyelsene være mulig for Peder, og mye tyder dermed på at den beste løsningen vil være å heve kjøpet. Dette gjør det også lettere å ordne opp forholdet til Frank for Marte sin side. Når det kommer til synbarhet burde nok Marte ha undersøkt om det fantes noen form for heftelser på bilen, men som nevnt tidligere er det et arveobjekt noe som fører til at Marte ikke hadde grunn til å anta at bilen var stjålet. Noe hun ikke fikk vite før Peder hadde kontaktet Volvo. Dog er det viktig å påpeke at Marte burde ha prøvd å finne vognkortet før salget. Hadde hun funnet dette, eller

et registreringsnummer burde hun ha undersøkt om det var noen heftelser på bilen. Til slutt må vi ta for oss tidsaspektet. Peder har gitt beskjed med en gang han finner ut av mangelen, noe som tyder på at mangelen har blitt gjeldende fra et ganske så tidlig tidspunkt. Det tyder dermed på at det foreligger et vesentlig kontraktsbrudd i saken, og siden ingen andre beføyelser vil være noen særlig god løsning for Peder, grunnet rotet ved lovbruddet, så vil heving være det mest rimelig ovenfor både Peder og Frank. Peder kan heve kjøpet. Spørsmål 3: Problemstillingen er om avtalen kan kjennes ugyldig etter avtalelovens 33 og 36. Rettslig grunnlag er lov av 31. mai 1918 nr. 4, Avtaleloven, heretter forkortet avtl, 28, 29, 30, 31, 33 og 36. Først tar vi for oss om avtalen kan kjennes ugyldig etter avtl. 33. Denne paragrafen omhandler omstendigheter som forelå idet viljeserklæringen ble gitt. I dette tilfellet legger man ofte vekt på omstendigheter som viljeserklæringer fremtvunget ved vold eller trusler, jamf, avtl. 28, annen tvang jamf. avtl. 29, eller svik jamf. avtl. 30. Det kan også pekes på viljesærklæringer som kommer frem ved feilskrift eller andre lignende feiltakelser, og som den andre part burde ha innsett, jamf. avtl. 32, eller det kan være at noen har utnyttet en annens nødtilstand, lettsind, uerfarenhet eller lignende, jamf. avtl. 31. Disse paragrafene viser til de ulike omstendighetene som kan fremkomme, og gi oss en ugyldig viljeserklæring etter avtl. 33. I dette tilfellet fremkommer det ikke at avtalen er inngått ved noen av de overnevnte omstendigheter. Marte har heller ikke holdt informasjon om bilens tilstand tilbake, siden dette er noe hun ikke visste om. Som drøftet i spørsmål 2 kan det hende at dette er noe Marte burde ha undersøkt, men siden det ikke fremkommer noe i faktum at hun ikke hadde noen grunn til å tro at faren ikke var ærlig eller redelig, kan vi skjønne hvorfor hun ikke har foretatt denne undersøkelsen. I tillegg må vi legge litt vekt på at hun ikke har funnet vognkortet. Hadde hun hatt vognkortet tyder det på at hun burde ha sjekket mer om det foreligger noen heftelser på bilen. Men siden hun ikke hadde disse opplysningene, har fun verken holdt informasjon tilbake, eller gitt urigtige opplysninger, når det heller da ikke foreligger noen andre omstendigheter som nevnt i avtl. 28 til og med 32, vil ikke avtalen kunne kjennes ugyldig etter 33. Så må vi ta for oss om avtalen kan kjennes ugyldig etter avtl. 36. Denne paragrafen sier at en avtale helt eller delvis kan settes til side dersom det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. I rettspraksis vises det ofte til at for å gjøre en avtale ugyldig etter denne paragrafen, skal det vektlegges med en høy terskel. Det er derfor vanskelig å gjøre en avtale ugyldig etter denne paragrafen. For å se om avtalen er urimelig eller om den vil streide med god forretningsskikk, må vi drøfte følgende momenter; avtalens innhold, partenes stilling, forholdene ved avtalens inngåelse, senere inntrådte forhold og omstendighetene forøvrig, jamf. avtl. 36 (2). Først tar vi for oss avtalens innhold. Det fremkommer ikke noe av avtalens innhold som tilsier at gjennomføringen vil stride mot god forretningsskikk, eller være urimelig for noen av partene. Så tar vi forr oss partenes stilling. I dette tilfellet har vi med to privatpersoner å gjøre. Den ene kan mye om bil, kjøper, den andre kan ikke så mye om bil, selger. I tillegg fremkommer det av faktum at kjøper ofte Peder slike biler, og dermed har erfaringer ved slike kjøp, noe som tyder på at han har en noe sterkere stilling en Marte, men her er det også viktig å understreke at for mangelen sin del vil ikke denne erfaringen ha så stor betydning, siden det er Marte som selger bilen, og hun burde ha visst at det ikke var noen heftelser ved den. Noe som trekker oss videre til neste punkt, om forholdene ved avtalens inngåelse. Selv om informasjonen om tyveriet fremkommer senere, forelå denne tilstanden alt på tidspunktet ved avtaleinngåelsen. Dette er en ganske så stor mangel, og kan føre til store konsekvenser for de innvolverte partene, dersom det ikke ryddes opp i, siden dette er å anse som et lovbrudd etter straffeloven. Både Peder og Marte har vært del av salg/kjøp av tjuvgods. Dermed tyder mye på at dette forholdet må bedømmes sterkt. Her må det også vektlegges at Marte burde ha undersøkt denne tilstanden før hun selger bilen. Hadde Peder hatt informasjonen om at dette var tjuvgodset, hadde han mest sannsynlig ikke ville kjøpt bilen. Videre må vi se på senere inntrådte forhold og omstendighetene forøvrig. Det frekommer ikke noe av faktum som tillegger disse punktene noe vekt. Mye tyder dermed på at siden mangelen er av en så vesentlig stand, og kan føre til vesentlige konsekvenser for Marte og Peder, vil det virke urimelig å gjennomføre denne avtalen, jamf. avtl. 36 (1), jamf. drøftelsen ovenfor. Dermed tyder mye på at avtalen kan kjennes ugyldig etter denne paragrafen. Avtalen om kjøp av bilen kan kjennes ugyldig etter avtl. 36, men ikke etter avtl. 33 Når det så kommer til forskjeller og likheter mellom avtl. 33 og 36 er en del av momentene tatt med i drøftelsen ovenfor. Hovedforskjellene er at avtl. 33 går inn på viljeserklæringen, og forholdene rundt denne. Om den er fremtvunget, eller om opplysningene som forelå ikke har kommet frem, og om en av partene forøvrig har utnyttet den andre parts situasjon. Avtl. 36 derimot går mer inn på avtalens innhold, forholdene ved og etter inngåelsen, partenes stilling og andre omstendigheter. Med andre ord blir det i 36 lagt mer vekt på innholdet og styrkeforholdet mellom partene, mens 33 viser mer til omstendigheter ved avtaleinngåelsen, og om erklæringen som er gitt er den erklæringen begge parter egentlig vil frem til, og at det ikke foreligger momenter som gjør at en av partene handler annereldes enn de egentlig ville ha gjort (F. eks ved tvang, svik eller lignende som nevnt i drøftelsen over). Noen av likhetene går inn på om avtalen vil virke urimelig for partene å gjennomføre. Med andre ord at avtalene skal være i tråd med redelighet og god tro, og at partene skal komme like godt ut av situasjonen. Den ene part skal ikke lure den andre parten, og lignende. Dog åpner begge paragrafene for mulighetene for å gjøre et godt kjøp, eller en god avtale, bare det ikke strider med grunnprinnsipper som redelighet og god tro, og ikke strider med god forretningsskikk eller urimelighet. Spørsmål 4: Problemstillingen er hvilken lov som skal benyttes ved et erstatningsspørsmål. Rettslig grunnlag er lov av 13. mai 1988 nr. 27, Kjøpsloven, heretter forkortet kjl, 40, 27 og 67. I juss'en heter det at spesiallov kommer foran, og vektlegges mer en generell lov. Siden vi i denne saken har met et kjøp mellom 2 privatpersoner, vil kjøpsloven som en mer spesiallov komme foran avtaleloven som i dette tilfellet er en mer generell lov. Som vi ser av rettsgrunnlaget som er nevnt ovenfor, ser vi også at det er flere paragrafer som går på det med erstatning etter kjøpsloven. Dermed kan vi løse tvisten ved bruk av denne loven. Når det kommer til selve erstatningsspørsmålet kan Peder kreve erstatning etter kjl. 40 på tap som han lider som følge av en mangel på tingen. Det foreligger ikke her noen mangle som ligger utenfor kjøpers kontroll, etter kjl. 27 (1). Selv om tyveriet som skjedde i høsten 1978 er uforutsettt for Marte, er dette noe hun burde ha undersøkt når hun bestemte seg for å selge bilen. Å finne ut om denne mangelen kan derfor ikke regnes som noe som er utenfor hennes kontroll. Spesielt med tanke på at hun hadde annen informasjon om bilen som kunne ha ledet til en slik oppdagelse. Dermed kan Peder kreve erstatning for evt. tap han lider som følge av mangelen. Siden Peder alt har begynt å pusse på bilen, har han kjøpt inn en del deler som skal benyttes til denne oppussingen. Når han ikke lenger har denne bilen, så har han en del deler han ikke lenger har bruk for, og noe må antas å ha vært gjort med bilen. Dette er en kostnad han ikke ville ha vært utsatt for, dersom han ikke hadde kjøpt bilen. Han har dermed lidt et økonomisk tap, siden Marte ikke har undersøkt bilen godt nok. Det er dermed årsakssammenheng mellom Martes ansvar om å vite hva hun selger, og Peders økonomiske tap. Dermed er de tre vilkårene etter erstatningsretten oppfylt. Kjøp av delene kan regnes som et direkte tap for Peder, siden han ikke ville hatt denne utgitften dersom han ikke hadde kjøpt bilen. Når det kommer til arbeidet Peder har gjort på bilen, må vi se om dette er omfattet og kan regnes som et tap. Siden Peder gjør dette på fritiden, og når det er lite å gjøre på verkstedet i arbeidstiden, vil han ikke ha hatt noe tap på disse timene. Dog kan man strekke seg til at han vil lide et indirekte tap for timene han bruker i arbeidstiden sin. I utgangspunktet er ikke indirekte tap i form av tapt omsetning, som ville ha vært tilfellet her, å regne som tap Peder kan få erstatning på, jamf. kjl. 67 (2) bokstav a. Men siden dette er som følge av en forsømmelse fra Marte sin side, med at hun ikke undersøkte heftelser på bilen, vil et slikt tap alikevel kunne bli erstatningspliktig for Marte etter kjl. 40 (3) bokstav a. Men som nevnt er arbeidet Peder har gjort i arbeidstiden tidspunkt hvor det ikke er mye å gjøre på verkstedet. Dermed vil han ikke ha hatt noe tap på omsetning, og for jobben han har gjort på fritiden har han heller ikke lidt noe tap. Dermed vil ikke kravet om økonomisk tap være oppfylt, og Peder vil derfor kun få erstatning for de delene han har kjøpt, og ihvertfall

lakkeringen av bilen, som følge av planen om å pusse opp bilen. Peder har krav på erstatning for delene han har kjøpt til bilen, men ikke til arbeidetsinnsatsen, siden disse ikke representerer noe økonomisk tap. For å løse denne tvisten går Kjøpsloven foran avtaleloven, siden kjøpsloven er en spesiallov. Besvart