Grunnvannsundersøkelser langs Orkla Utgave: 1 Dato: 2011-02-02
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 2
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 3 FORORD Asplan Viak er engasjert av for å utrede muligheter for et grunnvannsuttak til forsyning av Orkdal vannverk. Fire grunnvannsforekomster langs Orkla er kartlagt gjennom dette arbeidet, og i denne rapporten legges de ulike mulighetene for grunnvannsuttak fram. Eli Holen er s kontaktperson for oppdraget. Bernt Olav Hilmo er oppdragsleder for Asplan Viak. Mari Vestland og Rolf Forbord har deltatt under feltarbeidet og med innsamling av data, samt med rapportering av resultat fra undersøkelsene. Trondheim, 02.02.2011 Mari Vestland Oppdragsmedarbeider Bernt Olav Hilmo Kvalitetssikrer
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 4 SAMMENDRAG OrkdaI kommune forsynes i dag fra Våvatnet, som er en sårbar overflatevannskilde med høyt humusinnhold, og tidvis høy turbiditet og dårlig mikrobiologisk kvalitet. Den eksisterende vannbehandlingen ved vannverket består av membranfiltrering, klor og vannglass. På grunn av sårbar vannforsyning og høye driftskostnader for membranriggen, har kommunen vedtatt å utrede en ny supplerende vannkilde for å legge til rette for en sikker og hygienisk god vannforsyning i kommunen. Kommunen har valgt å utrede mulighetene for å benytte grunnvann som supplerende vannkilde i drikkevannsforsyningen. I dette oppdraget utredes mulighetene for etablering av et grunnvannsanlegg fra en eller flere forekomster langs Orklas løp. Vannforsyning fra et grunnvannsanlegg i kommunen er allerede utredet på Doroøya ved nordvestsiden av Gagnåsvatnet. Her er det søkt forvaltningsmyndigheten (NVE) om konsesjon for et grunnvannsuttak på 80 l/s. Framtidig dimensjonerende maksimale vannforbruk er 100 l/s, og undersøkelsene langs Orkla vil vise om det er mulig å etablere et supplerende grunnvannsanlegg. Forundersøkelsene er gjennomført med georadar, undersøkelsesboringer, feltmålinger og prøvetaking av opp-pumpet grunnvann. Fire områder er undersøkt der man har gått videre med undersøkelsesboringer i de mest egnede områdene. Lokalitetene Jelkøya og Steinshaugen viser gode forhold med hensyn på vannkvalitet. Alle analyserte parametere av vannprøver fra Steinshaugen tilfredsstiller kravene i Drikkevannsforskriften. Testpumping av undersøkelsesbrønnene her viser også at løsmassenes vanngiverevne er god. Ved Jelkøya er det målt for høye manganverdier i det dypeste nivået i undersøkelsesbrønnene. Ellers oppfyller grunnvannet kravene til drikkevann. Testpumping av undersøkelsesbrønn indikerer at kapasiteten på massene her er noe lavere enn ved Steinshaugen, men dette må dokumenteres ved prøvepumping. På bakgrunn av resultatene fra forundersøkelsen av grunnvannsmagasinene, samt vurdering av arealbruksbelastninger, flomfare og utbyggingskostnader i hvert tilfelle, er det gitt anbefalinger til plassering og dimensjonering av fullskala brønner for prøvepumping. Det anbefales at man i første omgang etablerer 1 brønn i hvert av områdene Steinshaugen og Jelkøya. Hvis det lykkes å etablere et grunnvannsanlegg ved Orkla i tillegg til Doroøya vil den eksisterende vannforsyningen fra Våvatnet kunne fungere som en reservevannkilde. Dette vil gi kommunen en meget god og sikker vannforsyning.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 5 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag... 4 1 Innledning... 7 1.1 Bakgrunn... 7 1.2 Formål... 7 2 Utførte undersøkelser... 8 2.1 Tidligere utførte undersøkelser... 8 2.2 Nye grunnvannsundersøkelser... 8 3 Områdebeskrivelse...10 3.1 Geografisk oversikt...10 3.2 Beliggenhet og arealbruk...10 3.3 Potensielle forurensingskilder...14 4 Kvartærgeologi...16 5 Resultater...17 5.1 Georadarmålinger...17 5.2 Undersøkelsesboringer...28 5.3 Vannanalyser...37 6 Forekomstenes egnethet for grunnvannsuttak...41 7 Anbefalinger og videre arbeid...45 8 Vedlegg...49 FIGURLISTE Figur 1: Oversikt over undersøkte forekomster langs Orkla Steinshaugen, Jelkøya og Trettøya, samt forekomst på Kvakland vest i....10 Figur 2: Oversiktskart Trettøya....11 Figur 3: Oversiktskart Jelkøya....12 Figur 4: Oversiktskart Steinshaugen....13 Figur 5: Oversiktskart Kvakland....14 Figur 6: Løsmassetyper og utbredelse (Kilde: NGU Løsmasser)....16 Figur 7: Georadarprofil og sonderboringer, Trettøya....17 Figur 8: Profil 2 viser kaotiske reflektorer stedvis med skrålag og tolkning fra borehull 3, Trettøya....18 Figur 9: Profil 4 viser enkelte skrålag og tolkning fra borehull 2, Trettøya....19
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 6 Figur 10: Profil 5 med tolkning fra borehull 1, Trettøya....20 Figur 11: Lokalisering av georadarprofil og sonderboringer, Jelkøya....21 Figur 12: Profil 5 indikerer tydelige skrålag, her fra ca. 300-375 meter, Jelkøya....22 Figur 13: Plassering av georadarprofil, Kvakland....23 Figur 14: Profil 1 viser tydelige reflektorer ned til 13-19 meter, men i kaotisk mønster, Kvakland....24 Figur 15: Siste del av profil 3 viser skrålag i et noe mindre kaotisk mønster, Kvakland....24 Figur 16: Plassering georadarprofil og sonderboringer, Steinshaugen....25 Figur 17: Profil 1 med tydelige skrålag av sand/grus til ca. 10 meter. Dårligere reflektivitet i massene under tolkes som marine avsetninger, mulig fjellreflektor på 5-17 meters dyp. Grunnvannsspeilet ses som en tydelig reflektor på ca. 3 meters dyp....26 Figur 18: Profil 7 ble gått vestover vinkelrett på profil 1, Steinshaugen....26 Figur 19: Profil 8 viser gode masser med skrålag og kanalstruktur, Steinshaugen....27 Figur 20: Forslag til brønnplassering (brønn 1) med inntegning av borehull, Jelkøya....46 Figur 21: Forslag til brønnplassering (brønn 2) med inntegning av borehull, Steinshaugen..48 TABELLISTE Tabell 1: Borehullsprofil og boretid per meter i borehull 1, 2 og 3, Trettøya....28 Tabell 2: Prøvepumping av undersøkelsesbrønn ved borehull 3, Trettøya....29 Tabell 3: Borehullsprofil og borsynk fra boringen av borehull 1 og 2, Jelkøya....30 Tabell 4: Borehullsprofil og borsynk fra boringen av borehull 3 og 4, Jelkøya....31 Tabell 5: Prøvepumping av undersøkelsesbrønn i borehull 1, Jelkøya....32 Tabell 6: Prøvepumping av undersøkelsesbrønn ved borehull 4 på Jelkøya...33 Tabell 7: Borehullsprofil og borsynk fra boringen av borehull 1, 2, 3 og 4 på Steinshaugen..34 Tabell 8: Prøvepumping av undersøkelsesbrønn ved borehull 1 på Steinshaugen....35 Tabell 9: Prøvepumping av undersøkelsesbrønn ved borehull 4 på Steinshaugen...36 Tabell 10: Vekting av grunnvannsforekomster langs Orkla med hensyn på egnethet for brønnetablering....41 Tabell 11: Forslag til brønnutforming....45 Tabell 12: Forslag til brønnutforming....47
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 7 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn benytter i dag behandlet overflatevann fra Våvatnet som drikkevannskilde. Det kommunale vannverket, Orkdal vannverk, forsyner i underkant av 4 000 abonnenter med vann fra innsjøen (ca. 8 000 personer). Dagens gjennomsnittlige vannforbruk er i størrelsesorden 60 l/s, mens dimensjonerende døgnforbruk er satt til 8 600 m 3 /døgn (100 l/s). Framtidig dimensjonerende vannforbruk (maksimalt døgnforbruk) er satt til 80 l/s (ca. 7 000 m 3 /døgn). Den eksisterende vannbehandlingen ved vannverket består av membranfiltrering, klor og vannglass. Våvatnet er en sårbar vannkilde med høyt humusinnhold, og tidvis høy turbiditet og dårlig mikrobiologisk kvalitet. På grunn av sårbar vannforsyning og høye driftskostnader for membranriggen, har kommunen vedtatt å utrede en ny supplerende vannkilde. Muligheten for vannforsyning fra et grunnvannsanlegg i kommunen er allerede utredet på Doroøya ved nordvestsiden av Gagnåsvatnet. Her er det søkt forvaltningsmyndigheten (NVE) om konsesjon for et grunnvannsuttak på 80 l/s, mens prøvepumpingen har dokumentert et uttak på 55-60 l/s. For å kunne tilby en sikker drikkevannsforsyning er det nødvendig med en supplerende vannkilde, og kommunen har valgt å utrede mulighetene for etablering av et grunnvannsanlegg fra en eller flere forekomster langs Orklas løp. 1.2 Formål Formålet med undersøkelsene langs Orkla er å kartlegge grunnvannsforekomster som kan benyttes som supplerende vannkilde til vannverket. For totalt å kunne ta ut 100 l/s med grunnvann, må et grunnvannsanlegg ved Orkla dimensjoneres for et uttak på 45 l/s.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 8 2 UTFØRTE UNDERSØKELSER 2.1 Tidligere utførte undersøkelser Ved Steinshaugen er det iht. NGUs hydrogeologiske database GRANADA gjort en undersøkelsesboring til 16 meter. Boringen viser løst pakkede grusige masser fra 0-10 meter. Grusen går over til silt/leir fra ca. 10 meter, der massene er tolket som morene. Det ble ikke påtruffet fjell under denne boringen (dyp til fjell > 16 meter). Det ble dokumentert god vanngjennomgang i løsmassene i det testpumping av en sandspiss ga 2.5-3,3 l/s i flere nivå mellom 4 og 9 m. Samme database har ingen informasjon om at det tidligere er utført hydrogeologiske undersøkelser på Trettøya eller Jelkøya. Det er imidlertid registrert en løsmassebrønn ved Kvakland, som benyttes til privat vannforsyning (boredata fra 2009). I 2007 kartla Asplan Viak potensielle grunnvannsforekomster flere steder i, deriblant elveslettene langs Orkla like sør for Kvåle. Her indikerte georadarmålinger opptil 10 m vannmettet sand og grus over marine finkornige sedimenter. På grunn av beliggenhet og bedre resultater andre steder, ble dette området ikke prioritert for videre undersøkelser. 2.2 Nye grunnvannsundersøkelser Fire grunnvannsforekomster langs Orkla er undersøkt i løpet av 2010. Hydrogeologiske undersøkelser er utført i form av kartstudier av aktuelle områder, georadarmålinger, undersøkelsesboringer inkludert vannprøvetaking og feltmålinger. 2.2.1 Georadarmålinger Georadar er et geofysisk måleinstrument som sender elektromagnetiske bølger ned i bakken som reflekteres og mottas i en antenneenhet. Refleksjonene viser lagdeling og strukturer i grunnen, og metoden gir indikasjoner på løsmassetykkelse, løsmassetype og dyp til grunnvannsspeil. En sikrere tolkning av georadarmålingene krever boringer for å kunne relatere refleksjonsmønsteret på georadarprofilene til dokumenterte løsmasseprofil. Målingenes dybderekkevidde/penetrasjon er avhengig av flere faktorer: - Løsmassetype: Finkornige løsmasser gir dårligere penetrasjon enn grove sedimenter. - Elektrisk ledningsevne i grunnvannet: Høy elektrisk ledningsevne som kan skyldes hardt grunnvann, høyt innhold av ioner/salter, marint påvirket grunnvann (saltvann) eller forurenset grunnvann gir dårligere penetrasjon. - Overflateforhold: Hardt pakkede løsmasser (vei), aurhellelag/jernutfelling, gjødsling av dyrket mark og veisalting er eksempler på overflateforhold som gir redusert penetrasjon. Georadarmålingene gir ikke sikker påvisning av grunnvann eller løsmassenes vanngivende egenskaper, men de gir et godt grunnlag for å velge ut områder for mer detaljerte undersøkelser i form av boringer og undersøkelsesbrønner. Metoden er spesielt egnet med hensyn til å finne de største mektigheter av permeable sedimenter (sand/grus) innenfor et område, noe som ofte kan medføre vesentlig mindre behov for prøveboringer.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 9 Det er benyttet 100 MHz signal, for å oppnå maksimalt penetrasjonsdyp. Alle målingene er filtrert for å forsterke signal - støy forholdet. Dybden som georadarmålingene viser, er et resultat av bølgehastigheten som benyttes. I det aktuelle området er det benyttet 90 m/µs (bølgehastighet i vannmettet sand). Denne hastigheten ga omtrent korrekt dyp til grunnvannsspeil og øvrige grenseflater påvist ved boring. Det er ikke foretatt høydekorreksjon av profilene. 2.2.2 Undersøkelsesboringer Sonderboringene ble plassert på grunnlag av georadarmålingene, og i områder hvor det kunne være aktuelt med brønnetablering. Boringene er utført med bærbart utstyr (motorhammer og 25 mm borstål med 40 mm 4-kantspiss). Tolkning av boringene baserer seg på synkehastighet, dreiemotstand, lyd ved dreiing og motstand/lyd under oppjekking. I punkt hvor sonderboringene indikerte gode forhold, er det drevet ned en 5/4 undersøkelsesbrønn påmontert 1,5 meter lang sandspiss. Undersøkelsesbrønnen er benyttet til å teste løsmassenes vanngiverevne i ulike nivå, samt til uttak av grunnvannsprøver. 2.2.3 Prøvetaking Det ble også foretatt feltmålinger av temperatur og ledningsevne av utpumpet grunnvann, samt tatt grunnvannsprøver for analyse av fysisk-kjemiske parametere. På grunn av kort pumpetid er det ikke analysert på bakteriologiske parametere. Vannprøver er tatt under nivåvis opp-pumping av grunnvann for analyse av fysisk-kjemiske parametere og innhold av hovedioner (kationer og anioner) ved NGUs laboratorium. I tillegg er enkelte feltanalyser av jern og mangan gjort av opp-pumpet grunnvann.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 10 3 OMRÅDEBESKRIVELSE 3.1 Geografisk oversikt Tre av de undersøkte områdene ligger langs Orklas løp. Dette er Trettøya, Jelkøya og Steinshaugen, mens den fjerde forekomsten ved Kvakland er lokalisert nærmere Gagnåsvatnet i en sidedal til Orkdalen (figur 1). Kvakland Trettøya N Jelkøya Steinshaugen Figur 1: Oversikt over undersøkte forekomster langs Orkla Steinshaugen, Jelkøya og Trettøya, samt forekomst på Kvakland vest i. 3.2 Beliggenhet og arealbruk Grunnvannsforekomstenes beliggenhet og arealbruken i de undersøkte områdene belyses nedenfor. Ut i fra belastninger fra arealbruk og aktiviteter påpekes også eventuelle potensielle forurensningskilder (kap. 3.3).
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 11 Trettøya Trettøya ligger vest for Orklas løp, og lengst nord i det undersøkte området (figur 2). Trettøya Figur 2: Oversiktskart Trettøya. Skogen domineres av lauvskog. En privat vei leder ned til elvesletta fra fylkesvei 462 vest for forekomsten. Veien er kjørbar et lite stykke, og er utgangspunktet for flere turveier/stier på elvesletta. Nærmeste bebyggelse ligger på motsatt side av fylkesveien og ca. 300 meter oppstrøms det undersøkte området.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 12 Jelkøya Jelkøya ligger under 1 km sør for Trettøya og vest for Orkla (figur 3). Jelkøya Figur 3: Oversiktskart Jelkøya. Som for forekomsten ved Trettøya grenser også fylkesvei 462 til denne. Avstanden til bebygde områder er om lag 400 m oppstrøms og over 300 m oppe i lia vest for forekomsten (Metlia). Området består for det meste av lauvskog og noe åpen jorddekt fastmark lengst sør. Området brukes til friluftsliv- og fiske, i tillegg til at det er etablert en fiskeleir på forekomsten. Når Orkla blir flomstor er denne lokaliteten meget utsatt for oversvømmelser.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 13 Steinshaugen Steinshaugen beliggende på østsiden av Orkla, er den sørligste av forekomstene i Orkdalen (figur 4). Steinshaugen Figur 4: Oversiktskart Steinshaugen. Dyrket mark (fulldyrka jord) utgjør en stor andel av området, med lauvskog omkring og ut mot elva. Området benyttes av fiskere, og en fiskeleir er etablert ut mot elvebredden. Forekomsten krysses av et jernbanespor og riksvei 471 på hhv. jordets vest- og østside. Nærmeste bebyggelse ligger over 100 meter øst for forekomsten. En liten innsjø på sørsiden av Steinshaugen markerer et gammelt elveløp, og som for Jelkøya er denne lokaliteten utsatt for oversvømmelser ved flom i Orkla. Kvakland Forekomsten på Kvakland finner man i en NØ-SV-gående sidedal til Orkdalen (figur 5). Her er det både dyrket mark (fulldyrka jord), barskogskog og åpen jorddekt fastmark. I tillegg til et par private veier krysses forekomsten av fylkesvei 714.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 14 Kvakland Figur 5: Oversiktskart Kvakland. Det tas ut grus fra et massetak på forekomsten nedstrøms det undersøkte området. Registreringer av grusressursen viser at massetaket er i sporadisk drift. Grusressursen er vurdert som viktig (NGU Grus- og pukkforekomster). I tilknytning til dette massetaket er det anlagt et deponi for avgangsmasser fra smelteverket på Tamshamn. Bebyggelsen på forekomsten ligger spredt. I tillegg er det planlagt fritidsbebyggelse i nærheten til det undersøkte området. Det er også etablert en løsmassebrønn til privat vannforsyning nedstrøms ved Kvernbakken (NGU GRANADA). 3.3 Potensielle forurensningskilder Det skal iht. Klif s register over forurenset grunn imidlertid ikke være områder med grunnforurensning innenfor grensene av forekomstene (Kilde: KLIF). Ut i fra en samlet vurdering av grunnvannsforekomstenes beliggenhet, arealbruk/aktiviteter kan mulig forurensningskilder listes opp: Infiltrasjon av forurensning fra tilgrensende vassdrag. De tre grunnvannsmagasinene langs Orkla, kan motta forurensninger fra elva. Skjenaldselva er mulig forurensningskilde for forekomsten på Kvakland. Størst trussel er representert ved avrenning/avdrift fra vei til vassdragene, samt ved uhellsutslipp på eller nær vassdrag i forekomstenes nedslagsfelt. Infiltrasjon av flomvann. I perioder når Orkla er flomstor kan oppholdstiden på vannet bli redusert. Dette problemet kan riktignok forhindres ved avslutning av brønntopp høyere enn høyeste flomnivå, med flomsikker utforming og flomsikring i form av beskyttende voller rundt brønnene.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 15 Avrenning fra dyrket mark. Jordbruksavrenning fra dyrket mark er en mulig forurensningskilde, men risikoen vil også avhenge av avstand og dyrkningsgrad (fulldyrket jord, overflatedyrket, utmarksbeite). Vannanalyser har ikke gitt indikasjoner på at grunnvannet er påvirket av jordbruksavrenning (lave nivåer av næringssalter). Avrenning/avdrift fra vei. Alle forekomstene ligger i nærhet til vei, og avdrift/avrenning til forekomstene er potensielle farer. Avløp fra spredt bebyggelse. Det er en viss risiko knyttet til avløp fra spredt bebyggelse, men avstand til boliger/boligområder er såpass stor i alle områder at oppholdstiden vil være betryggende med tanke på hygienisk sikkerhet. Vannanalyser har ikke gitt indikasjoner på at grunnvannet er påvirket av næringssalter fra avløpsvann. Friluftsliv/fiske. Det er knyttet aktiviteter som camping og leirslagning til friluftsliv og fiske. Det er i dag etablert flere fiskeleire langs Orkla med tilknyttet parkering. Forurensningsrisikoen kan minimeres ved plassering av brønnene og gjennom små restriksjoner på brukerinteressene. Grusuttak. Det tas ut grus sporadisk fra massetak ved Kvakland. Uheldig lagring av kjemikalier eller oljeprodukter her, kan utgjøre en trussel. Deler av grustaket benyttes som deponi. Deponi. I tilknytning til grustaket ved Kvakland deponeres det avgangsmasser fra Tamshamn smelteverk Ved plassering av brønner, vil man forsøke å benytte lokaliteter som innebærer minst mulig forurensningsrisiko.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 16 4 KVARTÆRGEOLOGI Grunnvannsforekomstene finner man i både elv og breelvavsetninger (hhv. i gult og orange i figur 6). Grunnvannsmagasinene langs Orkla utgjøres av elve- og breelvavsetninger, som har hatt sitt opphav som breelvavsetninger avsatt under isavsmeltingen fra smeltevann som strømmet ned Orkdalen med sidedaler. Breelvmaterialet ble avsatt i deltaer, som bygde seg opp til datidens havnivå. Orkdalen er mao. gammel havbunn, noe som markeres av mektige finkornige hav- og fjordavsetninger gjennom hele dalbunnen. Disse sedimentene markerer øvre grense for havnivået under siste istid (marin grense). Den marine grense i området ligger på ca. 160-175 m o.h. Etter hvert som isen trakk seg tilbake begynte landhevningen å sette sitt preg på løsmassene gjennom økt erosjon fra elver og bekker. De eroderte løsmassene ble transportert videre i retning mot Orkdalsfjorden og innlandsisens konfluensområde i nord, for så å bli avsatt i elvedeltaer over breelvdeltaene, på elveslettene, langs elveløpet eller i fjorden. I tillegg finnes morenemateriale i de høyereliggende områdene og i dalsidene, forvitringsmateriale/blokkhav og noe bart fjell. Kvakland Trettøya Jelkøya Steinshaugen Figur 6: Løsmassetyper og utbredelse (Kilde: NGU Løsmasser). Etter at vegetasjonsdekket ble etablert er det til sist dannet noe myr, torv (brunt) og finkornige flomsedimenter over sand- og grusmassene. Ved Kvakland er løsmassene kartlagt som breelvavsetninger som går over i elveavsetninger nedstrøms det undersøkte området. De øvrige undersøkte områdene er kartlagt som elveavsetninger, men breelvavsatte masser kan finnes under disse avsetningene. Elveavsetningene er avsatt i elvekanaler eller som deltaavsetninger fra perioden områdene lå ved havnivået. Slike deltaavsetninger av sand og grus sees som skrålag på georadarprofilene.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 17 5 RESULTATER 5.1 Georadarmålinger 5.1.1 Trettøya Fra Trettøya finnes det 6 georadarprofil med en samlet lengde på ca. 1,7 km (P1, P2, P3, P4, P5, P6). Figur 7 viser lokalisering av profil og borehull. 3 P2 P1 P3 P4 P1 2 1 P5 P6 Georadarprofil Sonderboringer Figur 7: Georadarprofil og sonderboringer, Trettøya.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 18 Georadarprofil 2 er totalt 290 meter langt (figur 8). De første 180 meterne viser tydelige, men kaotiske reflektorer ned til 5-14 m. Tydelige skrålag kan ses stedvis mellom 5 og 9 m, men disse blir utydelige mellom 9 og 19 m. Bh-3 Grusig sand/ sand Grusig sand/ finsand Figur 8: Profil 2 viser kaotiske reflektorer stedvis med skrålag og tolkning fra borehull 3, Trettøya. De siste 100 meterne av profilet viser klare reflektorer ned til om lag 11 m. Skrålag er detektert også her, men disse går ikke så dypt. Ellers har denne delen av profilet også kaotiske reflektorer. Borehull 3 er ca. 130 meter ut i profil 2.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 19 Profil 4 er 130 meter langt og tydelige skrålag ses mellom 2,5-10 m. Fra 10-15 m blir skrålagene utydelige (figur 9). Bh-2 Jord/stein Sand/finsand Finsand/silt Figur 9: Profil 4 viser enkelte skrålag og tolkning fra borehull 2, Trettøya.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 20 Profil 5 viser 12-13 meter tykke, tydelige skrålag fra om lag 3-10 m. Skrålagene blir utydelige fra ca. 10-15 m. Det ble gjort en undersøkelsesboring på starten av profilet (borehull 1). Avstanden mellom borehull 1 og 2 langs profil 4 er ca. 50 meter. Bh-1 Grusig sand/ sand Sand/finsand Figur 10: Profil 5 med tolkning fra borehull 1, Trettøya.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 21 5.1.2 Jelkøya På Jelkøya er det gått fire georadarprofil som til sammen utgjør ca. 900 m (P5, P6, P7, P8). Georadarprofil Sonderboringer P7 2 4 1 P8 3 P6 P5 Figur 11: Lokalisering av georadarprofil og sonderboringer, Jelkøya.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 22 Profil 5 er det lengste av profilene på Jelkøya med 420 meter. Fra ca. 250 meter ble det påvist tydelige skrålag mellom 3 og 11 m. Samme profil viser mellom 300-375 m tydelige skrålag til 14,5 m, som blir utydelige til 18 m (figur 12). Resultatene fra sonderboringer langs profil 5 er vist (borehull 1 og 3). Bh-1 Bh-3 Grus, sand, stein Grus, sand, stein Finsand/silt Finsand Silt/leire Figur 12: Profil 5 indikerer tydelige skrålag, her fra ca. 300-375 meter, Jelkøya.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 23 5.1.3 Kvakland Figur 13 viser hvor georadarprofil ble gått på Kvakland. Totalt finnes tre profiler (P1, P3 og P4) fra dette området med en lengde på ca. 600 m. P4 P3 P1 Georadarprofil Figur 13: Plassering av georadarprofil, Kvakland. Profil 1 er i underkant av 130 meter langt (figur 14 neste side). Profilet viser tydelige reflektorer ned til 13-19 meter. Reflektorene opptrer med et kaotisk mønster, men enkelte skrålag skiller seg ut fra dette mønsteret. Skrålagene er av liten mektighet og kiler ut i mer uregelmessige lag etter et par meter. Svakere reflektorer under sand/grus fra 13-19 meter kan vise overgangen til finere marine sedimenter eller fjell.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 24 Figur 14: Profil 1 viser tydelige reflektorer ned til 13-19 meter, men i kaotisk mønster, Kvakland. Figur 15: Siste del av profil 3 viser skrålag i et noe mindre kaotisk mønster, Kvakland. I figur 15 er profil 3 gjengitt for strekningen mellom 140-290 m, der tydelige reflektorer stedvis går ned til ca. 20 m. Skrålag ses også her, men mønsteret er noe mindre kaotisk enn i profil 1 (figur 14).
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 25 5.1.4 Steinshaugen Det er gått ti profil tilsvarende ca. 1,7 km ved Steinshaugen (P1-P10). Figur 16 viser plasseringen av profilene og borehull 1, 2 og 3 (borehull 3 og 4 er slått ned på samme sted). P9 P8 P5 P7 3/4 2 1 P2 P1 P6 P4 P3 P10 Georadarprofil Sonderboringer Figur 16: Plassering georadarprofil og sonderboringer, Steinshaugen.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 26 Profil 1 viser tydelig skrålag som flater ut fra ca. 10 meter (figur 17). Strukturene viser en viss grad av regelmessighet og orientering på skrålagene. Svake reflektorer kan skyldes iblandet finstoff og/eller mer saltholdig grunnvann. Grunnvannsspeil Sand/grus Fjell Silt/leire Figur 17: Profil 1 med tydelige skrålag av sand/grus til ca. 10 meter. Dårligere reflektivitet i massene under tolkes som marine avsetninger, mulig fjellreflektor på 5-17 meters dyp. Grunnvannsspeilet ses som en tydelig reflektor på ca. 3 meters dyp. Profil 7 indikerer 12-13 meter mektige grove masser i de første 35 meter før mektigheten om lag halveres etter dette (figur 18). Reflektorene er tydelige og antyder relativt grove masser som avtar i mektighet vestover fra profil 1. Figur 18: Profil 7 ble gått vestover vinkelrett på profil 1, Steinshaugen.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 27 Bh-1 Bh-3/4 Grusig sand, stein Grus, sand, stein Steinig Finsand-silt Fjell? Figur 19: Profil 8 viser gode masser med skrålag og kanalstruktur, Steinshaugen. Profil 8 (figur 19) antyder fram til ca. 25 meter tydelige reflektorer ned til om lag 14 m, der skrålag kan ses fra 2-13 m. Reflektorene ved borehull 1 og 3/4 indikerer en kanalstruktur ned til ca. 13 meter. Parabelform kan skyldes stein/blokk eller fjell (grønt). Mulig fjellterskel på ca. 12 meters dyp fra ca. 100 meter ut i profilet.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 28 5.2 Undersøkelsesboringer Undersøkelsesboringer er gjort på tre av fire lokaliteter. Det ble bestemt at Kvakland ikke skulle undersøkes nærmere med boringer i denne omgang, som følge av konflikter med arealbruken i området. Det er registrert et deponi (i grustaket) nedstrøms aktuelt område, og i tillegg er det planlagt fritidsbebyggelse i nærheten til det undersøkte området. Det er imidlertid ikke utelukket at det kan utføres nærmere undersøkelser her i framtiden. 5.2.1 Trettøya Det er utført 3 sonderboringer på Trettøya. Resultatet av boringene er vist i tabell 1, mens plasseringen av borepunktene kommer fram av kartet i figur 7 foran. Tabell 1: Borehullsprofil og boretid per meter i borehull 1, 2 og 3, Trettøya. Borehull nr Borehull 1 Borehull 2 Borehull 3 Dato: 05.11.09 25.11.09 25.11.09 Koord. sone 32 541169, 7017932 541108, 7017910 541190, 7018025 Dyp (m) 0-1 Grusig sand Jord og stein Jord + grusig sand 1-2 Grusig sand, 12 s Finsand Grus og stein 2-3 Grusig sand, 10 s Sand Grus, grusig sand fra 2,5 m 3-4 Grusig sand, 15 s Sand/finsand Grusig sand, 12 s 4-5 Sand + gruskorn, 14 s Sand/finsand Grusig sand, 12 s 5-6 Sand + gruskorn, 17 s Sand/finsand Sand, løs, 17 s 6-7 Sand + gruskorn, 19 s Finsand/silt, seigt Sand, 22 s 7-8 Sand + gruskorn, 17 s Finsand + gruskorn Sand m/gruslag, 22 s 8-9 Grusig sand, 20 s Finsand/silt, seigt Sand, 16 s 9-10 Grusig sand, litt seigere, 23 s Sand, 25 s 10-11 Grusig sand, litt seigt, 23 s Sand, litt hardt, 27 s 11-12 Sand + gruskorn litt fast, 28 s Grusig sand, åpent, 22 s 12-13 Sand + gruskorn litt fast, 25 s Grusig sand, åpent, 20 s 13-14 Sand/finsand, 29 s Grusig sand/sand, 23 s 14-15 Sand/finsand, seigt, 29 s Sand, litt seigt, 30 s 15-16 Grusig sand, hardt, 35 s 16-17 Grusig sand, 24 s 17-18 Grusig sand, 30 s 18-19 Grusig sand/finsand, seigt, 40 s Borehull 1 viser 13 m med sand og grusig sand over sand/finsand på 13-15 meters dyp, der boringen ble avsluttet. I borehull 2 ble det påvist grove masser i topplaget og finkornige løsmasser dominert av finsand og silt i resten av profilet fra 1-9 meter. Massene i borehull 2 er for finkornige til grunnvannsuttak. I borehull 3 er derimot løsmasser tolket til å ha en gunstigere kornfordeling. Profilet består av et grovt steinrikt topplag på ca. 2,5 m over grusig sand/sand til 14 meters dyp. Relativt lav
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 29 boretid indikerer at massene her er løst pakket. Fra ca. 14 m ble det påvist seigere masser i sandfraksjonen, og deretter grusig sand til ca. 18 meter der det ble påvist grusig sand iblandet finsand. Profilet ble avsluttet ved 19 meters dyp. Det ble satt ned en undersøkelsesbrønn i borehull 3, som er vist i tabell 2 nedenfor. Tabell 2: Prøvepumping av undersøkelsesbrønn ved borehull 3, Trettøya. Sted: Trettøya Borehull nr: 3 Dato: 20.04.2010 Koordinater: Sone: 32 Ø-V: 541190 N-S: 7018025 Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: ca. 2,5 meter under terreng Merknad: Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/min) Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 4,5-6 Grusig sand-sand Grå og brun (lagvis) 90 VP 4,9 18,96 Mye finsand. 7,5-9 Sand, noe grus Grå 120 5,5 19,55 Spylevann forsvinner nesten. Svak H2S-lukt(?) 9-10,5 Sand SP Spylevann forsvinner. 10,5-12 Sand-grusig sand Grå, forsvinner 100 SP+VP 5,6 21,9 12-13,5 Grusig sand Organisk materiale. Spylevann forsvinner. 13,5-15 Grusig sand-sand Grå (litt brunt) 110 SP+VP 5,6 27,8 Spylevann forsvinner. 16-17,5 Grusig sand Grå 70 SP+VP 6,0 28,4 70 l/min støtvis. SP: Spylepøve; VP: Vannprøve Temperaturen og elektriske ledningsevne øker gradvis nedover i profilet, og ligger i områdene 4,9-6,0 C og 18,9-28,4 ms/m. Det maksimale uttaket ligger på 120 l/min (ca. 2 l/s). Prøvepumping av undersøkelsesbrønn 3 indikerer løsmasser med relativt litefinstoff. Spylevannet er grålig gjennom flere av de testpumpede nivåene. Organisk materiale er påtruffet ved 12-13,5 meters dyp, og svak svovellukt i form av hydrogensulfid (H 2 S) er tydelig under prøvepumping i nivået 7,5-9 m. Sammen med grålig spylevann tyder svovelsulfid på reduserende forhold. Det er tatt vannprøver fra fire dyp. Resultatet av vannanalysen er presentert i kap. 4.3 og i vedlegg 1.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 30 5.2.2 Jelkøya Det er utført 4 sonderboringer på Jelkøya, og resultatene fra boringene er vist i tabellene 3 og 4 nedenfor. To undersøkelsesbrønner er etablert i hhv. borehull 1 og 2. Resultatene fra prøvepumpingen av disse framgår av tabellene 5 og 6. Plasseringen av borepunktene kommer fram av kartet i figur 11 foran. Tabell 3: Borehullsprofil og borsynk fra boringen av borehull 1 og 2, Jelkøya. Borehull nr Borehull 1 Borehull 2 Dato: 20.04.2010 20.04.2010 Koord. sone 32 7016299 N, 540360 Ø 7016256 N, 540333 Ø Dyp (m) 0-1 Grus + stein Grus + stein 1-2 Steining grus, 35 s Grus + stein 2-3 Grusholdig sand, 10 s Grus til 2,5 m 3-4 Sand, så grus og sand, 12 s Sand, 17 s 4-5 Grusig sand, 16 s Sand, 27 s 5-6 Grusig sand og stein, 22 s Grusig sand, 20 s 6-7 Grusig sand og stein, 27 s Grusholdig sand (lagdelt), 27 s 7-8 Grusig sand og stein, 19 s Grusig steinig sand (ikke dreid), 40 s 8-9 Grusig sand og stein, 29 s Grusig sand, 19 s 9-10 Sand, 15 s Steinig sand, 50 s 10-11 Sand, 22 s Sand/finsand + grovt? (hardt), 58 s 11-12 Grusig sand, 19 s Finsand/silt (seigt), 52 s 12-13 Grusig sand + finsand/silt (seigt), 29 s 13-14 Silt/leire(seigt), 43 s Borehullsprofilene over viser et topplag med grove masser av stein og grus med et par meters mektighet. Borehull 1 indikerer egnede løsmasser bestående av grus og sand ned til om lag 12 meter, der mengden finsand/silt øker. Fra 13 meter blir massene mer silt- og leirholdige, og seigere. I borehull 2 kommer man over i finsand og silt allerede fra ca. 10 meter. Borehastigheten er relativt høy ned til 12 og 9 meter for henholdsvis borehull 1 og 2, noe som tyder på at løsmassene har større pakningsgrad herfra.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 31 I borehull 3 er det gode masser ned til ca. 12 meter, men et sjikt med finsand ligger mellom 10-11 meter (tabell 4). Løsmassene har ellers god borsynk og er løst pakket. I borehull 4, som er boret ute i selve elveløpet, påtreffes sand og grus allerede fra ca. 0,5 meter under terreng (tabell 4). Borehull 7 viser gode masser gjennom hele profilet ned til 13 meter, men løsmassene blir noe seigere fra 10,5 meters dyp. Borehastigheten er relativt god, men avtar som i borehull 6 i sjikt med finsand og seigere masser. Tabell 4: Borehullsprofil og borsynk fra boringen av borehull 3 og 4, Jelkøya. Borehull nr Borehull 3 Borehull 4 Dato: 17.06.2010 17.06.2010 Koord. sone 32 7016343.0 N, 540396 Ø 7016252 N, 540356 Ø Dyp (m) 0-1 Steinig grus, 95 s Løs grus, så sand (0,5 m), 9 s 1-2 Sandig grus, 21 s Løs sand, noe grus, 10 s 2-3 Sandig grus, 14 s Løs grusig sand, 16 s 3-4 Grusig sand, 10 s Løs sand, 19 s 4-5 Fastere grusig sand, 17 s Løs grusig sand, 23 s 5-6 Sandig grus, 20 s Løs sand, 21 s 6-7 Fast grusig sand, 29 s Åpen grusig sand, 22 s 7-8 Sand med gruskorn, 14 s Grusig sand, 23 s 8-9 Grusig sand og stein, 20 s Sand, seigt, 34 s 9-10 Sand, 23 s Grusig sand, 20 s 10-11 Finsand, grusig sand, 40 s Hardt. Grusig sand (10-10,5 m). Seigt (10,5-11 m), 28 s 11-12 Grov sand, 15 s Grus, stein, sand, 31 s (11-11,5 m) 12-13 Seigt. Finsand (leirig), 18 s Seigt. Grus, stein, sand, >60 s. (11,5-12,5 m)
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 32 Tabell 5 nedenfor viser resultatene fra prøvepumping av undersøkelsesbrønn som ble satt ned i borehull 1. Tabell 5: Prøvepumping av undersøkelsesbrønn i borehull 1, Jelkøya. Sted: Jelkøya Borehull nr: 1 Dato: 21.04.2010 Koordinater: Sone: 32 Ø-V: 540360 N-S: 7016299 Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: ca. 2,0 meter under terreng Merknad: Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/min) Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 3-4,5 Sand-grusig sand Brun 60 3,1 15,45 60 l/min støtvis. 6-7,5 Grusig sand og stein 7,5-9 Grusig sand og stein Brun 100 SP+VP 6,0 17,44 Gråbrun 100 SP 6,3 18,8 Vanskelig å få rein. Pulser med grått slam, med tid OK. 9-10,5 Sand Grå 130 SP+VP 6,6 15,68 Spylevann forsvinner nesten. 10,5-12 Sand-grusig sand Grå (brun) 120 SP+VP 6,6 25,2 Spylevann forsvinner nesten. Noe organisk materiale. 11,5-13 Sand-grusig sand Grå 50 SP 6,9 27,3 Fastere lagret enn sedimentene over. Noe organisk materiale. SP: Spylepøve; VP: Vannprøve Høyest vanngiverevne ses i sandige masser på 9-10,5 meter og i sand/grusig sand på 10,5-12 meter, der kapasitetene er hhv. 2,1 l/s og 2 l/s. Den elektriske ledningsevnen varierer en gjennom profilet, men er høyest i det dypeste nivået (11,5-13 m) med 27,9 ms/m. Fargen på spylevannet endrer seg også gjennom profilet, fra brunt i de øvre nivåene til grålig i nedre del. Fargen kan indikere noe mer reduserende forhold fra om lag 10,5 meter. Noe organisk materiale ble påvist i de to dypeste nivåene mellom 10,5-12 m, og 11,5-13 m. Det er tatt vannprøver fra tre av seks prøvepumpede nivåer. Resultatet av vannanalysen er vist i vedlegg 2 og gjennomgått i kap.4.3.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 33 Tabell 6 viser at både temperatur og ledningsevne øker nedover i profilet ved borehull 7. Ved 3-4,5 meter ligger verdiene på hhv. 5,6 C og 10,5 ms/m, mens det i det dypeste nivået på 9-10,5 meter ses en økning til hhv. 6,9 C og 25,6 ms/m. Tabell 6: Prøvepumping av undersøkelsesbrønn ved borehull 4 på Jelkøya Sted: Jelkøya Borehull nr: 4 Dato: 17.06.2010 Koordinater: Sone: 32 Ø-V: 540356 N-S: 7016252 Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: Merknad: Boret i elva Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/min) Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 3-4,5 Sand og grus SP 5,6 10,5 4,5-6 Grusig sand-sand 5,0 14,9 6-7,5 Grusig sand 170 SP+VP 5,3 12,7 7,5-9 Grusig sand-sand Grå SP+VP 6,1 20,3 9-10,5 Grusig sand Grå VP 6,9 25,6 Fe = 0,13 mg/l, Mn = 0,16 mg/ SP: Spylepøve; VP: Vannprøve Kapasiteten er opp mot 2,8 l/s i grusig sand mellom 6-7,5 meter. Spylevannet blir grålig fra ca. 7,5 meter, og tyder på reduserende forhold fra dette nivået. Feltmålinger av jern og mangan i nivået under ved 9-10,5 meter viser at jerninnholdet ligger på 0,13 mg/l og manganinnholdet på 0,16 mg/l. Mangankonsentrasjonen er over grenseverdien for denne parameteren. Laboratorieanalysen viser også et forhøyet manganinnhold, mens jerninnholdet på sin side er lavere (kap. 4.3.2). Det er tatt vannprøver fra tre av fem prøvepumpede nivåer. Resultatet av vannanalysen er vist i vedlegg 3 og presentert i kap.4.3.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 34 5.2.3 Steinshaugen Ved Steinshaugen er det gjort 4 sonderboringer. Plasseringen av borepunktene kommer fram av kartet i figur 16 foran. Det er satt ned undersøkelsesbrønner i borehull 1 og 4, som vises i tabell 7 og 8. Borehull 1 viser grusig sand fra topp til ca. 9 meter ned i profilet, der det er en overgang til grovere masser av stein. De steinige løsmassene fra dette nivået gjør at boretiden øker. Profilet viser egnede masser ned til 10,6 meter hvor boringen stoppet i stein. Borehull 2 ble plassert 20 meter lenger sør for borehull 1. Her ses grus/grusig sand ned til om lag 8 meter, der sandinnholdet øker. Finstoff påtreffes som finsand og silt fra 10 meter til boringen ble avsluttet på 12,5 meter. Tabell 7: Borehullsprofil og borsynk fra boringen av borehull 1, 2, 3 og 4 på Steinshaugen. Borehull nr 1 2 3 4 Dato: 04.08.2010 04.10.2010 04.10.2010 04.10.2010 Koord. sone 32 Dyp (m) 7011818 N, 538905 Ø 7011790 N, 538907 Ø 7011838 N, 538903 Ø 0-1 Grusig sand, 10 s Grus Grus og stein Grus 7011838 N, 538903 Ø 1-2 Grusig sand, 13 s Grusig sand, 34 s Grus, 36 s Grus og stein, 40 s 2-3 Grusig stein, 24 s Løs sand (grusig), 8 s Grus, 35 s Grus og stein (ikke dreid), 34 s 3-4 Grusig stein (lettere mot slutten), 26 s Grusig sand, 9 s Grusig sand, 21 s Grus og stein, 19 s 4-5 Grusig + noe stein, 25 Grus, 22 s Stein på 4,5, resten s grusig sand, 37 s 5-6 Grusig stein, 40 s Grusig sand, 24 s Grusig sand, 20 s Sand, 15 s 6-7 Grusig sand + stein, 19 s Grusig sand, 15 s Grusig sand, 23 s Stein, 50 s Sand til 6,5 - videre grus og stein, 45 s 7-8 Grusig sand Grus og stein, 45 s Stein, ca. 90 s Stein og grus, 90 s 8-9 Grusig sand, stein mot slutten, 20 s Sand, 18 s Stein Grusig sand med stein, ca. 100 s 9-10 Steinig, hardt, 90 s Sand, 21 s Grusig sand ned til 9,5 m - så stein, 45 s 10-10,5 Steinig, hardt, 80 s Sand-finsand, 30 s Grusig sand med 10,5-11 stein, 46 s 11-12 Silt og sand, 44 s Grusig sand, 26 s 12-12,5 Silt, 25 s Grusig sand med 12,5-13 stein, 41 s 13-14 Grusig sand litt seigt, 35 s 14-15 Finsand-silt, 42 s Borehull 3 ble satt ned i relativt grove masser med grus og stein i veksling fram til ca. 6 meter der stein blir dominerende. Boretiden øker fra 6 meter på grunn av steininnholdet, og boringen er avsluttet på 9 meter. Borehull 4 viser gode masser ned til ca. 13,5 meter, der
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 35 massene har høyere finstoffinnhold. Grus og stein utgjør topplaget på 3-4 meter. Grusig sand/sand med innslag av stein utgjør resten av profilet til finsand/silt på ca. 14 meter. Tabell 8 og 9 viser resultatene av testpumpingen av undersøkelsesbrønnene i hhv. borehull 1 og 4. Tabell 8: Prøvepumping av undersøkelsesbrønn ved borehull 1 på Steinshaugen. Sted: Steinshaugen Borehull nr: 1 Dato: 04.08.2010 Koordinater: Sone: 32 Ø-V: 538905 N-S: 7011818 Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: Merknad: Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/min) 3-4,5 Grusig, noe stein 4,5-6 Grusig, noe stein 6-7,5 Grusig sand, noe stein 7,5-9 Grusig sand, stein mot slutten Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad Brunt 270 6,1 14,5 Meget god gjennomg., og meget grovt (fingrus) 270 MP+VP 4,8 14,8 Brunt 270 MP 4,6 14,3 Mye sand i prøve. Brunt 300 MP+VP 4,1 15,5 MP: pumping + spyling 8,5-10 Grusig sand, stedvis stein SP: Spylepøve; VP: Vannprøve Brunt 240 4,3 15,8 Meget grovt materiale (grus) Elektrisk ledningsevne er mellom 14,5-15,8 ms/m, og temperaturen ligger i området 4,1-6,1 C. Vanngjennomgangen er god, og kapasiteten fra 4-5 l/s. Brunst spylevann indikerer god oksygentilgang i løsmassene. Det er tatt vannprøver fra 4,5-6 m og 7,5-9 m. Resultatet av analysen av vannprøver fra opppumpet grunnvann er vist i vedlegg 4 og gjennomgått i kap. 4.3.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 36 En undersøkelsesbrønn ble også satt ned til 7 meter i borehull 4 på Steinshaugen, og prøvepumpet i nivåene 4,5-6 m og 6-7 m (tabell 9). Begge nivåer viser god kapasitet på hhv. 5 l/s og 4 l/s. Resultatet av analysen av vannprøver fra opp-pumpet grunnvann er vist i vedlegg 5 og er tatt fra 4,5-6 m og 5,5-7 m. På grunn av steinholdige masser var det ikke mulig å slå brønnen dypere. Sted: Steinshaugen Borehull nr: 4 Dato: 04.10.2010 Koordinater: Sone: 32 Ø-V: 538903 N-S: 7011838 Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: Merknad: Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/min) Prøver Temp. ( C) 4,5-6 Grusig sand-sand 300 MP+VP 11,2 8,78 6-7 Sand-grus og stein Tabell 9: Prøvepumping av undersøkelsesbrønn ved borehull 4 på Steinshaugen Ledningsevne (ms/m) Merknad 240 10,8 9,09 Etter 20 min. LED = 9,4 ms/m Elektrisk ledningsevne og temperatur ligger hhv. mellom 8,78-9,09 ms/m og 10,8-11,2 C. Etter 20 minutter med pumping har ledningsevnen i nedre nivå stabilisert seg til 9,4 ms/m. Resultatet av analysen av vannprøver er vist i vedlegg 5 og gjennomgått i kap. 4.3.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 37 5.3 Vannanalyser Nedenfor gjennomgås resultatene fra vannanalysene med en fortløpende tolkning av vannkvaliteten. 5.3.1 Trettøya Fra Trettøya ble det tatt ut prøver av opp-pumpet grunnvann fra Ub-3 20. april 2010. Resultatet fra analysene av grunnvann fra Ub-3 på Trettøya reflekterer et grunnvann med lavt-middels innhold av løste metaller, der kalsium, natrium, silisium, kalium og magnesium er dominerende kationer. Kalsium opptrer med konsentrasjoner på 19,0-30,4 mg/l (anbefalt 15-25 mg Ca/l), og ligger under grensen til å kunne gi problemer med hardt vann. Av anioner opptrer sulfat og klorid i høyest konsentrasjoner. Mengden løste ioner reflekteres også av den elektriske ledningsevnen på grunnvannet, som ligger i området 18,7-26,7 ms/m. Utover ionene nevnt over opptrer imidlertid jern og mangan i så høye konsentrasjoner at det vil skape bruksmessige problemer om dette grunnvannet benyttes i vannforsyningen. Konsentrasjonene overstiger grenseverdien i Drikkevannsforskriften 1. Et grunnvannsuttak herfra vil kreve omfattende vannbehandling for fjerning av både jern og mangan. Tabellen under viser hvordan konsentrasjonene øker nedover i profilet: Ub-3 7,5-9 m Ub-3 13,5-15 m Ub-3 16-17,5 m Jern mg Fe/l 0,5640 1,2200 1,9900 Mangan mg Mn/l 0,0269 0,1000 0,6940 Disse høye jern og manganverdiene skyldes redusert oksygentilgang, samt økt oppholdstid på grunnvannet ved økende dyp i akviferen. Konsentrasjonene betinges også av ph-verdien, og vil kunne øke ved lavere ph og om grunnvannet blir ytterligere redusert. Grunnvannet er svakt basisk (ph 7,07-7,49), og har en lav alkalitet. Høyeste fargetall er målt i det grunneste nivået (15,2 mg Pt/l). Verdien indikerer at grunnvannet i større grad er påvirket av overflatevann i nivået 7,5-9 meter enn nedover i profilet. Dette reflekteres også av den relativt lave ledningsevnen og de lave jern- og mangankonsentrasjonene her. Turbiditeten i de to nederste nivåene er målt til hhv. 9,13 og 19,5 FNU, og begge overstiger grenseverdien. Høy turbiditet skyldes partikler i grunnvannet, og kan knyttes til innholdet av jern og mangan, samt innhold at suspenderte leirpartikler. Nitrat- og fosfatinnholdet er imidlertid såpass lavt (under deteksjonsgrensen) at grunnvannet ikke kan sies å være påvirket av jordbruksavrenning. Nivået av tungmetaller (Ni, Cu, Zn, Pb m.fl.) er også svært lave og ligger under deteksjonsgrensen. Se vedlegg 1 for detaljer knyttet til vannanalysen. 1 Grenseverdiene for jern og mangan er hhv. 0,2 mg/l og 0,05 mg/l, da forhøyede verdier er knyttet til bruksmessige problemer.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 38 Oppsummert er vannkvaliteten slik at det vil kunne erfares bruksmessige problemer som følge av høye verdier av jern og mangan. Disse parameterne vil måtte reduseres gjennom vannbehandling. 5.3.2 Jelkøya Resultatene fra analysen av prøver tatt ut 21. april og 17. juni 2010 fra hhv. Ub-4 (borehull 1) og Ub-7 (borehull 4) reflekterer også for denne forekomsten et grunnvann med lavt-middels høyt innhold av løste metaller, der kalsium, natrium, silisium, kalium og magnesium dominerer som kationer. Av anioner opptrer sulfat og klorid i høyest konsentrasjoner. Det er utover disse ionene registrert noe høye verdier av jern og mangan i grunnvannsprøvene som ble tatt ut i april. Jernkonsentrasjonen er riktignok ikke over grenseverdien, men nær opp til med 0,194 mg/l. Analysene gjort i laboratoriet viser at grenseverdien for mangan i drikkevann overskrides i de dypeste nivåene i begge undersøkelsesbrønnene. Feltmålinger gjort av opp-pumpet grunnvann i juni viser imidlertid jern- og mangankonsentrasjoner på hhv. 0,13 mg/l og 0,15 mg/l mellom 9-10,5 meters dyp i grusig sand. Tabellene nedenfor viser at grenseverdien for mangan overskrides i de dypeste nivåene i Ub-4 og Ub-7: Jern Mangan mg Fe/l mg Mn/l Ub-4 6-7,5 m Ub-4 9-10,5 m Ub-4 10,5-12 m 0,0450 0,0419 0,1940 0,0023 0,0080 0,1730 Ub-7 6-7,5 m Ub-7 7,5-9 m Ub-7 9-10,5 m Jern mg Fe/l 0,0114 < 0,002 0,0070 Mangan mg Mn/l < 0,001 0,0168 0,1190 Grunnvannet fra Ub-4 er ellers svakt basisk (ph 7,27-8,07) med en alkalitet som gir grunnvannet en viss bufferkapasitet (1,04-1,73 mmol/l). Det samme gjelder grunnvannet i Ub-7, som har ph-verdier mellom 7,32-8,15 og alkalitet opp mot 2 mmol/l. Dette kan relateres til innholdet av kalsuim som øker fra 16 til 38 mg/l fra 7,5 til 10,5 meters dyp. Både fargetallet og turbiditeten i vannprøver fra Ub-4 er relativt lavt, og reflekterer lite innhold av organisk materiale og partikler (humus og leir/jernutfellinger) til tross for at en av verdiene for turbiditet er over kravene i Drikkevannsforskriften med 4,49 FNU. Situasjonen er annerledes i Ub-7, der turbiditeten overstiger kravene til drikkevann i de to dypeste nivåene (hhv. 7,28 og 57,1 FNU). Dette skyldes slampartikler i prøven.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 39 Nitrat- og fosfatinnholdet er såpass lavt at grunnvannet ikke kan sies å være påvirket av næringssalter fra dyrket mark, noe som heller ikke var forventet med tanke på avstand til den type arealbruk. Nivået av tungmetaller (Ni, Cu, Zn, Pb m.fl.) er også svært lavt (under deteksjonsgrensen). Se vedlegg 2 og 3 for flere detaljer fra vannanalysen. Oppsummert er vannkvaliteten god, men noe høye verdier av mangan kan erfares om dypereliggende redusert grunnvann trekkes inn i brønnen. 5.3.3 Steinshaugen Prøver av opp-pumpet grunnvann ble tatt ut fra forekomsten på Steinshaugen 4. august og 4. oktober 2010 fra hhv. Bh-1 (borehull 1) og Ub-2 (borehull 4). Vannanalysene av grunnvann fra Steinshaugen viser samme ionesammensetning som for de øvrige grunnvannsprøvene. Grunnvannet har et lavt-middels innhold av løste metaller, der kalsium, natrium og silisium dominerer blant kationene. Sulfat og klorid opptrer i høyest konsentrasjoner av anionene også her. Den elektriske ledningsevnen sammenfaller med ionekonsentrasjonene (14,22-15,18 ms/m i Bh-1 og 8,64-9,38 ms/m i Ub-2). Kalsiuminnholdet i Bh-1 er målt til 26,4-26,7 mg/l, og det forventes derfor ikke problemer med for hardt vann. Det er ingen forhøyede konsentrasjoner av jern og mangan i grunnvann fra de to undersøkelsesbrønnene som er satt ned i denne akviferen. Tabellene nedenfor viser at jernog mangan konsentrasjonene ligger godt under kravene i Drikkevannsforskriften: Bh-1 4,5-6 m Bh-1 7,5-9 m Jern mg Fe/l 0,0194 0,0233 Mangan mg Mn/l 0,0029 0,0034 Ub-2 4,5-6 m Ub-2 5,5-7 m Jern mg Fe/l 0,0183 0,0108 Mangan mg Mn/l 0,0026 0,0031 Grunnvannet er ellers svakt basisk og har en lav-middels alkalitet. I Bh-1 ligger verdiene for ph og alkalitet på hhv. 7,13-7,40 og 0,94-0,99 mmol/l, mens det i Ub-2 er hhv.7,19-7,25 og 0,59-0,64 mmol/l. Både fargetallet og turbiditeten i vannprøver fra begge undersøkelsesbrønner er lave, og reflekterer lite innhold av organisk materiale og partikler (humus og leir/jernutfellinger).
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 40 Nitrat- og fosfatinnholdet er såpass lavt at grunnvannet ikke er påvirket av jordbruksavrenning. Når det gjelder innholdet av tungmetaller (Ni, Cu, Zn, Pb m.fl.) er nivåene svært lave til under deteksjonsgrensen. Analyser med et ionebalanseavvik < ±5 % regnes for god. Ionebalanseavviket er noe i vannprøvene som ble tatt fra Bh-1 i august. Dette knyttes til oververkt av kationer. Avviket kan muligens knyttes til feil i analysen ved bestemmelse av konsentrasjon av kalsium, som er halvert i Ub-2 som er satt ned like ved borehull 1. Se vedlegg 4 og 5 for flere detaljer fra vannanalysen. Oppsummert for prøvene fra Steinshaugen kan det sies at grunnvannet er av meget god kvalitet i det alle målte parametere tilfredsstiller kravene til drikkevann iht. Drikkevannsforskriften.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 41 6 FOREKOMSTENES EGNETHET FOR GRUNNVANNSUTTAK Før det gis anbefalinger til etablering og oppstart av prøvepumping av fullskala produksjonsbrønn(er), vurderes hvert område ut i fra egnethet for grunnvannsuttak. Vurderingene baseres i hovedsak på forholdene: Arealbruk Brønnkapasitet Vannkvalitet Flomfare Utbyggingskostnader Arealbruk knytter seg til de eksisterende belastningene i de undersøkte områdene og i tilsigsområdene til forekomstene, da forurensende arealbruk og aktiviteter i nedslagsfeltet til forekomstene og kan utgjøre en trussel mot vannkvaliteten. Dette ble presentert i kap. 3.3. Brønnkapasitet er vurdert ut i fra målinger av kapasitet under testpumping av undersøkelsesbrønner. Dette ble gjennomgått i kap. 4.2. Vannkvaliteten er dokumentert gjennom prøvetaking og analyse av opp-pumpet grunnvann fra undersøkelsesbrønner, samt fra feltmålinger. Se kap. 4.3 for en gjennomgang av vannkvalitet. Flomfare knytter seg til faren for oversvømmelse av forekomstene. Oversvømmelser kan føre til nedsatt oppholdstid. Flomsikringstiltak er i tillegg kostbare og vil kreve konstruksjon av flomsikring, samt stille strengere krav til utforming/avslutning av brønnhode/topp. Dette ble presentert i kap. 3.3 i del om potensielle forurensningskilder. Utbyggingskostnader er relatert til avstand til eksisterende ledningsnett, samt forventede kostnader ved framlegging av strøm. Alle forholdene er sentrale i vurderingen av hvorvidt, og eventuelt hvor, det skal prioriteres å etablere 1-2 produksjonsbrønner for prøvepumping. De fleste av disse temaene er gjennomgått i de foregående kapitlene. Forholdene vektes i tabellen under ved bruk av fem klasser (1-5), der 1 er mest negativt og 5 er mest positivt. Ved utregning av sum teller arealbruk 10 %, kapasitet 25 %, vannkvalitet 25 %, flomfare 10 % og kostnader 30 %. Tabell 10: Vekting av grunnvannsforekomster langs Orkla med hensyn på egnethet for brønnetablering. Arealbruk Kapasitet Vannkvalitet Flomfare Utbyggingskostnader SUM Trettøya 3 4 2 3 4 3,3 Jelkøya 5 3 4 1 5 3,85 Steinshaugen 4 5 5 2 3 4,0
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 42 6.1.1 Trettøya Resultatene fra undersøkelsene på Trettøya baserer seg på 3 sonderboringer med testpumping av borehull 3. Arealbruksmessig regnes belastningen på forekomsten som relativt lav. Mulige forurensningskilder kan likevel være representert ved infiltrasjon av forurenset vann fra Orkla, samt avrenning fra vei/dyrket mark. Fisket i seg selv er ingen stor trussel, men det kan bli restriksjoner på camping/leirslagning i tilknytning til fisket. Vannkvalitetsmessig er det stor fare for at høye verdier av jern og mangan vil gi bruksmessige problemer. Verdiene som er målt her vil stille krav til omfattende vannbehandling for reduksjon av både jern og mangan. Kostnadene knyttet til reduksjon av disse metallene vil innebære store investerings- og driftskostnader for et vannbehandlingsanlegg (ett eller flere trinn for jern/manganfjerning). I tillegg ville det kunne bli aktuelt med reduksjon av hardheten på vannet, som følge av at kalsiuminnholdet er over anbefalt nivå. Bortsett fra disse overskridelsene og noe høy turbiditet i prøvene, oppfyller resten av de analyserte parametere kravene. Under testpumpingen av borehull 3 ble det slått fast at kapasiteten er varierende, med målinger på1,2-2,0 l/s. Dette indikerer at kapasiteten på en produksjonsbrønn her trolig vil bli for lav i forhold til vannverkets behov. Dette er imidlertid den av de undersøkte forekomstene langs Orkla som er mindre utsatt for oversvømmelse når Orkla er flomstor. Isolert sett er riktignok dette en forekomst som er svært gunstig for etablering av brønn med tanke på at utbyggingskostnadene kan holdes på et lavt nivå, og at det vil være enklere å legge fram bl.a. strøm under prøvepumping. Forekomsten ligger også slik til at den vil gi en enkel adkomst med borerigg. Trettøya kommer totalt sett dårligst ut av de tre undersøkte grunnvannsforekomstene med hensyn på etablering av produksjonsbrønn (3,3/5). Dette skyldes i stor grad at det vannkvalitetsmessig er stor fare for at høye verdier av jern og mangan vil gi bruksmessige problemer, og dermed store kostnader knyttet til vannbehandling. 6.1.2 Jelkøya Resultatene fra undersøkelsene på Jelkøya baserer seg på 4 sonderboringer med testpumping av borehull 1 og borehull 4. Arealbruken medfører relativt liten belastning for forekomsten. Som for Trettøya kan mulige forurensningskilder likevel være representert ved infiltrasjon av forurenset vann fra Orkla, samt avrenning/avdrift fra vei/dyrket mark. Fisket i seg selv er ingen stor trussel, men det kan bli nødvendig med små restriksjoner på camping/leirslagning i tilknytning til fisket. Vannkvaliteten er bedre med tanke på jern og mangan enn ved Trettøya, i det kun de nederste nivåene i Ub-4 og Ub-7 viser forhøyede verdier av mangan. Kalsiuminnholdet er til sammenligning noe lavere her også. Til tross for en forhøyet måling av mangan og noe forhøyet turbiditet til over grenseverdien i Drikkevannsforskriften, regnes vannkvaliteten utover dette som god da de øvrige parametere oppfyller kravene til drikkevann.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 43 Grunnvannsmagasinet har en kapasitet lik middels sammenlignet med de øvrige forekomstene. Kapasiteten varier en del gjennom profilet i Ub-4 (< 1,0 2,2 l/s), men er høyere og mer stabil i Ub-7 (ca. 2,8 l/s). Flomfaren regnes som meget stor ved Jelkøya. Ved en eventuell utbygging her vil det stilles krav til flomsikring av brønnen, da lokaliteten er svært sårbar overfor oversvømmelser. Oversvømmelser kan føre til nedsatt oppholdstid (vann med noe høyere bakterietall, turbiditet, fargetall) og fare for kortslutning mellom dette infiltrasjonsvannet og brønn. Flomsikringstiltak er i tillegg kostbare og vil kreve konstruksjon av flomsikring, samt stille strengere krav til utforming/avslutning av brønnhode/topp. På grunn av høye manganverdier i de dypere deler av grunnvannsmagasinet bør det eventuelt etableres av skråbrønn, for å unngå den dypeste og reduserte delen av akviferen. Slik kan man oppnå større filterflate enn ved loddbrønn. Skråbrønner innebærer normalt en større kostnad enn nedsetting av vertikale brønner. Også denne forekomsten ligger imidlertid slik til at den vil gi en enkel adkomst med borerigg. Sammenlignet med Trettøya vil det riktignok kunne påløpe større kostnader ved tilkobling til eksisterende ledningsnett, og eventuelle utbedringer av nettet som følger av dette. Jelkøya kommer totalt sett ut som den nest beste forekomsten (3,85/5), og baseres på at vannkvaliteten og kapasiteten tilsier at det kan etableres en produksjonsbrønn her. Flomsikring vil opprettholde den hygieniske sikkerheten på vannkilden. Forekomsten kommer gunstigere ut enn Steinshaugen med hensyn på utbyggingskostnader, og er noe mindre belastet med tanke på arealbruk. 6.1.3 Steinshaugen Resultatene fra undersøkelsene på Steinshaugen baserer seg på 4 sonderboringer og etterfølgende testpumping av borehull 1 og borehull 3/4. Arealbruken i området utgjør ingen stor belastning ved sammenligning med de andre forekomstene, men enkelte forurensingskilder kan likevel identifiseres. Dette gjelder forurensing som infiltreres med elvevann fra Orkla, samt avrenning/avdrift fra vei og avrenning fra dyrket mark. Heller ikke her regnes fisket i seg selv som noen stor trussel, men camping/leirslagning i området kan representere en viss trussel for vannkvaliteten. Små restriksjoner på camping/leirslagning rundt brønn vil bidra til å redusere faren. Vannkvaliteten er god og stabil gjennom begge profilene. Her er det ingen indikasjoner på at man vil få problemer med jern og mangan, da verdiene er lave og godt under grenseverdiene til drikkevann. Vanngiverevnen/kapasiteten er klart størst i dette grunnvannsmagasinet (opp mot 5 l/s i enkelte nivåer). Ved Steinshaugen er det avstanden til eksisterende ledningsnett som trekker ned, og forventede kostnader ved tilknytning til nettet. Eventuelle utbedringer av nettet bør også påregnes hvis et grunnvannsanlegg etableres her. Etablering av brønn ved Steinshaugen slår mest positivt ut total sett (4/5). Dette begrunnes med at vannkvaliteten er god og stabil gjennom begge profilene i borehull 1 og 4. Her er det ingen indikasjoner på at man vil få problemer med jern og mangan, da verdiene er
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 44 lave og godt under grenseverdien for drikkevann. Øvrige vannkvalitetsparametere indikerer også et meget godt drikkevann mht. at kravene i Drikkevannsforskriften er oppfylt. Kapasiteten er i tillegg klart størst i dette grunnvannsmagasinet, og dette er den av forekomstene som ser ut til å kunne oppfylle kapasitetskravene til en supplerende vannkilde ved Orkdal vannverk.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 45 7 ANBEFALINGER OG VIDERE ARBEID Vi anbefaler på bakgrunn av resultatene fra forundersøkelsene og diskusjonen i kap. 6 at det i første omgang etableres 2 stk. fullskala prøvebrønner; 1 ved Steinshaugen og 1 på Jelkøya. Dette for å kartlegge kapasiteten og kvaliteten i to uavhengige grunnvannsmagasin, som begge har potensiale til å oppfylle vannbehovet ved vannverket. Når brønnene er etablert kan prøvepumping settes i gang for å framskaffe sikker dokumentasjon på brønnenes kapasitet og grunnvannets kvalitet over tid. Prøvepumpingen vil danne grunnlaget for å vurdere hvorvidt disse vannkildene bør inngå som vannkilder i den kommunale vannforsyningen ved Orkdal vannverk. Asplan Viak vil være behjelpelig med hele den videre prosessen fram til og med prøvepumping. Dette omfatter grunneieravtaler, tilbudsgrunnlag for brønnboring, oppfølging under brønnboring og prøvepumping. Velges det å gå videre med brønnetablering vil det kunne utarbeides mer detaljerte planer for brønndimensjonering og materialvalg. 7.1.1 Jelkøya Ved Jelkøya bør det etableres en skråboret rørbrønn. Brønnen må etableres i retning ut mot borehull 4 med filter plassert ca. 7-8 meter under elva. Tabell 11 viser et forslag til brønndimensjoner og spesifikasjoner: Tabell 11: Forslag til brønnutforming. Brønndimensjoner og spesifikasjoner - Jelkøya Brønntype Rørbrønn, skråbrønn Vinkel fra horisontalen 20 Boreretning SØ Total brønnlengde 30 m (inkl. 2 m over terreng) Brønnrør Godskvalitet Rustfritt stål Dimensjon 219 mm Filter Type Kontinuerlig slissefilter Godskvalitet Rustfritt stål Diameter 213-218 mm Lengde 6 m Slisseåpning 0,75-1,0 mm Sumprør m/ tett bunn Godskvalitet Rustfritt stål Diameter 213-218 mm Lengde 0,5 m Figur 20 viser oversiktskart med plassering av en skråstilt produksjonsbrønn:
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 46 1 3 2 Brønn 1 4 Sonderboringer Brønn 1 Figur 20: Forslag til brønnplassering (brønn 1) med inntegning av borehull, Jelkøya.
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 47 7.1.2 Steinshaugen Ved Steinshaugen anbefales det å etablere en loddbrønn (vertikal brønn) ved undersøkelsesbrønnen som er satt ned ved borehull 3/4. Tabell 12 viser forslag til brønnutforming: Tabell 12: Forslag til brønnutforming. Brønndimensjoner og spesifikasjoner - Steinshaugen Brønntype Rørbrønn, loddbrønn Vinkel fra horisontalen - Total dybde 15 m (inkl 1 meter over terreng) Brønnrør Dimensjon Filter Godskvalitet Type Diameter Lengde Slisseåpning Sumprør m/ tett bunn Godskvalitet Diameter Lengde Rustfritt stål 273 mm Rustfritt stål Kontinuerlig slissefilter 273 mm 5 m 1,0 mm Rustfritt stål 273 mm 0,5 m Figur 21 på neste side viser oversiktskart med plassering av en vertikal produksjonsbrønn (brønn 2):
Grunnvannsundersøkelser langs Orkla 48 Borehull 3/4 Brønn 2 1 2 Sonderboringer Brønn 2 Figur 21: Forslag til brønnplassering (brønn 2) med inntegning av borehull, Steinshaugen.