Nasjonal fagdag bruk av kvalitetsregistre i psykisk helsevern og ruslidelser Bergen, 16. nov. 2015 Tove Skarbø Faglig leder Regionalt senter for spiseforstyrrelser, Nordlandssykehuset HF
Forekomst spiseforstyrrelser (Punktprevalens blant kvinner i aldersgruppen 15-44 år i Norge) Anoreksi: 0,2-0,4%; mellom ca 2000 og 4000 Bulimi: 1-2%; mellom ca 10 000 og 20 000 Overspisingsforstyrrelse: 1,5-3,2%; mellom ca 15 000 og 32 000 Hos menn: anslagsvis 1 av 10 med spiseforstyrrelse Prevalens barn/unge 11-16 år: 0-0,7% for både anoreksi og bulimi
Det er et stort avvik mellom estimert forekomst og antallet som henvises til behandling Man antar at ca 30 prosent av alle som har anoreksi og under 6 prosent av alle med bulimi kommer til behandling
Aktuelle spiseforstyrrelsesdiagnoser Spiseforstyrrelsesdiagnoser i ICD-10: F50.0 Anorexia nervosa F50.1 Atypisk anorexia nervosa F50.2 Bulimia nervosa F50.3 Atypisk bulimia nervosa F50.4 Overspising forbundet med andre psykiske lidelser F50.5 Oppkast forbundet med andre psykiske lidelser F50.8 Andre spesifiserte spiseforstyrrelser F50.9 Uspesifisert spiseforstyrrelse F98.2 Spiseforstyrrelse i barndommen F98.3 Pica i spedbarns- og barnealder Spiseforstyrrelsesdiagnoser i DSM-5: 307.52 Pica 307.53 Drøvtygging 307.59 Unnvikende/restriktiv matinntaksforstyrrelse 307.1 Anorexia nervosa 307.51 Bulimia nervosa 307.51 Overspisingsforstyrrelse 307.59 Annen spesifisert ernærings- eller spiseforstyrrelse 307.50 Uspesifisert ernærings- eller spiseforstyrrelse
Behandlingstilbudet Lokale, distriktspsykiatriske sentre (DPS-er) og i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) Sentraliserte, spesialiserte, regionale enheter Andre spesialenheter som spesialpoliklinikker Hos enkelte avtalespesialister Private behandlingsenheter
Kvalitetsregisterets formål Å bidra til å utvikle, forbedre og kvalitetssikre utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging Evaluere dagens behandlingsstruktur og forskjeller i organiseringen av behandlingstilbudet Å dokumentere behandlingsresultat og varighet Å avklare om de reviderte nasjonale retningslinjene for behandling av spiseforstyrrelser følges med tanke på hvilke utredningsverktøy som brukes (de nasjonale retningslinjene vil være gjeldende fra 2016) Å gi den enkelte behandlende enhet mulighet til å evaluere sin kliniske virksomhet Å bidra til økt kunnskap om spiseforstyrrelser og behandlingen av disse tilstandene Å danne grunnlag for forskning
Type registervariabler Pasientregistreringer Behandlerregistreringer Administrative registreringer Registreringen gjøres av hhv pasient, behandler og aktuell behandlingsenhet
Pasientregistreringer Pasientbakgrunn Sykdomsbakgrunn Somatiske opplysninger Negative hendelser Øvrig atferd Instrumenter voksne: SCL-90-R, Rand-36 (utprøves), EDE-Q og CIA; ved slutt: + PasOpp og brukererfaring Instrumenter barn/unge: SDQ, Kid Screen, EDE-Q og CIA; ved slutt: + PasOpp og brukererfaring
Behandlerregistreringer Diagnose/komorbiditet (voksne) Alvorlighetsgrad Diagnostisering barn/unge langs 6 akser Medisinske opplysninger med bl.a. relevante somatiske diagnoser Høyde/vekt/BMI (under 18 år persentil) Utfallsmål voksne: HoNOS (utprøves) Utfallsmål barn/unge: HoNOSCA
Administrative registreringer Henvisningsinformasjon Type tiltak (reg. av behandler) Behandlingstilnærming (reg. av behandler) Avbrudd/dropout (reg. av behandler) Mortalitet (1 år og 3/5 år)
Innrapporteringsmuligheter Automatisk innrapportering fra lokalt elektronisk behandlingsregister (Ednor) (forutsatt samtykke) Eksport fra annet registreringssystem for eksempel Checkware import til nasjonalt register (forutsatt samtykke) Papirskjema og manuell inntasting (forutsatt samtykke)
Tidsplan Oppstart registrering primo 2016 I løpet av dette året vil registreringen gjelde de regionale enhetene (fase 1) ev. også andre spesialenheter (spesialpoliklinikker) om det er ønske om det (fase 2) Fra 2017 vil øvrige behandlingsenheter blir gradvis inkludert (DPS-ene og BUP-ene)(fase 3) Deretter vil det åpnes for avtalespesialister og private behandlingsenheter (fase 4)
Spørsmål?