AKTIVITETSPLIKTEN RETNINGSLINJER FOR ALLE ANSATTE VED SKOLEN

Like dokumenter
Mobbing og mistrivsel - hva skal skolen gjøre?

Følge med. Mobbing og mistrivsel - hva skal skolen gjøre? Alle ansatte på skolen har en plikt til å følge med. Sist endret:

Hva skal skoler gjøre hvis noen blir mobbet?

Nytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017

Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Skolemiljø. Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir

HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole

Oppfølging av Opplæringslovens kapittel 9A

Erfaringskonferanse kap. 9 A 11. september 2018

Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø 2017/2018

Nye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017

Godkjent dato: Kenneth Arntzen

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE

SKJERPET AKTIVITETSPLIKT

Prosedyre Opplæringsloven 9a Elevenes skolemiljø

Plan over håndtering av aktivitetsplikten Ørmelen skole Jfr. 9A i Opplæringsloven

Handlingsplan for et godt skolemiljø

Prosedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø

Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a

Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ EIK SKOLE TØNSBERG KOMMUNE

KALVATRÆET SKOLE. Kalvatræet 37, 5106 Øvre Ervik, Tlf.: Epost: «Handlingsplan mot krenkende adferd».

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Plan for. trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003

Regelverkssamling 27. september: Opplæringsloven kapittel 9A om regelverket og de erfaringer Fylkesmannen har gjort seg så langt

Plan for oppfølging av elevens skolemiljø

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD

KAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD

Prosedyre for inngripen og umiddelbar oppfølging når krenkende atferd mot elev(er) observeres

Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø.

Tertnes skole. Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved. 1. Innledning. Visjonen for Tertnes skole er «Aktiv læring med varme og tydelighet».

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Kapittel 9 A i opplæringsloven Enklere raskere - tryggere

Nytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017.

Rutineperm. Ambjørnrød skole. 2017/2018 Side 1

Grunnskolen i Øvre Eiker Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole

Handlingsplan hht. 9A i opplæringsloven Haukedalen skole. Skoleåret

Handlingsplan. T r akassering. mobbing

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Sosial handlingsplan for skolene i Rendalen 2017/ 2018

Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole. Er tilstede Er i utvikling Går sammen

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Rutinebeskrivelse ved mobbing og andre krenkelser for barnehage og skole i Drammen

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Elevene sitt skolemiljø

HURUM KOMMUNE. Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Vedlegg til planen:

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Handlingsplan for trygt og godt skolemiljø og rutine for arbeid med elevenes psykososiale miljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Handlingsplan for håndtering av krenkende atferd på Kastellet skole

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ ENGEBRÅTEN SKOLE

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Plan for å fremme et godt psykososialt miljø. ved. Hjellestad skole

Handlingsplan mot mobbing

HANDLINGSPLAN MOT VOLD OG TRUSLER I SKOLEN

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

Hvordan håndtere mobbesaker? Prosedyre i mobbesaker ved Montessoriskolen i Bergen

Grunnskolen i Øvre Eiker Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

9a-4. Aktivitetsplikten

Ny 9A fra 1. august 2017

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Regelverksamling på skoleområdet

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE

Rutinebeskrivelse ved mobbing og andre krenkelser for barnehage og skole i Drammen

HANDLINGSPLAN VED MOBBING

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan for et godt og trygt skolemiljø ved Asker vgs

Plan for oppfølging av Opplæringslovens 9A Inderøy kommune

PP-tjenestens viktige rolle

Rutine for handlingsplikten jf. opplæringsloven 9a- 3, andre ledd

«Å høre til» Tore K. Haus

Frakkagjerd ungdomsskole

Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole

Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø 2018/2019

Overordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd

Handlingsplan mot mobbing

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Fylkesmannen i Telemark. Elevenes skolemiljø

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015

Handlingsplan mot mobbing

Skolens visjon, se Virksomhetsplan, Jåtten skole *, kapittel 1. Medborgerkompetanse og sosialt medansvar.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø for elever i Eidsbergskolen og SFO

Forslag til endringer i opplæringslova

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole

PLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIAL LÆRINGSMILJØ PÅ ÅSTVEIT SKOLE

Transkript:

AKTIVITETSPLIKTEN RETNINGSLINJER FOR ALLE ANSATTE VED SKOLEN ALLE ELEVER HAR RETT PÅ ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ (OPPLÆRINGSLOVEN 9A-1) Innhold 1. Følge med...2 2. Gripe inn...3 3. Varsle...4 4. Undersøke...5 5. Sette inn tiltak...6 6. Dokumentere...8 Vedlegg 1. Inspeksjonsrutiner ved Skatval skole...9 Vedlegg 2. Handlingsplakat ved vold der elever er involvert... 10 Vedlegg 3. VARSLINGSSKJEMA... 12 Vedlegg 4. AKTIVITETSPLAN... 13

1. Følge med Hvem: Alle som arbeider ved Skatval skole har plikt til å følge med på om elevene har et trygt og godt. Hensikt: Nødvendig for at vi lettere skal kunne fange opp mistanke om og få kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt. Viktig forutsetning i et systematisk forebyggende arbeid for å sikre alle elever et trygt og godt. Du skal være årvåken og aktivt observere hvordan elevene agerer hver for seg og seg i mellom Du skal ha en lav terskel for å bry deg med hva elevene driver med Du må holde deg orientert om det er bestemte steder på skolen du må følge særlig med på, eller om det er bestemte elever (enkeltelever og elevgrupper) du må være ekstra oppmerksom på.* Følg særlig med på elever vi anser som sårbare Hold deg oppdatert på inspeksjonsplanen og de retningslinjene som står der (vedlegg 1) *Dette må være tema på ukentlige trinn- og teammøter. Viktig at dette kommer frem i referater, og at de som ikke har vært til stede på møte blir informert muntlig, eller ved å lese referat. 2

2. Gripe inn Hvem: Alle som arbeider ved Skatval skole har plikt til å gripe inn umiddelbart mot mobbing, diskriminering og trakassering. Hensikt: Det er nødvendig å gripe inn umiddelbart for å stanse en slåsskamp eller annen fysisk krenkelse, stanse en utfrysningssituasjon eller stanse og irettesette elever som krenker andre. Du skal ikke gripe inn hvis du står i fare for å skade deg selv, eller krenke noen av elevene. Du skal umiddelbart, når mulig, gripe inn for å stoppe en situasjon. I de aller fleste tilfeller vil en god inngripen være en tydelig voksen som på en bestemt, men respektfull måte, stanser situasjonen Fysisk inngripen skjer i situasjoner hvor man må verne eleven eller andre personer eller gjenstander. Det er da snakk om nødrett eller nødverge. Du må ha satt deg inn i Handlingsplakaten ved vold der elever er involvert (vedlegg 2), hvor pkt. 1-3 er særlig viktig for akkurat dette punktet. Du skal ha gjort deg kjent med Stjørdal kommune sin Handlingsplan mot vold og trusler. Ligger på Zokrates, i mappen Elevenes, blant dokumentene på Personalrom ska. 3

3. Varsle Hvem: Alle som arbeider ved Skatval skole har plikt til å varsle rektor hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt. Hensikt: Dette er nødvendig for at rektor skal få en overordnet og fullstendig oversikt over hvordan elevene på skolen har det. På denne måten vil rektor få et godt utgangspunkt for å følge opp enkeltsaker, samtidig som det bidrar til å skaffe viktig informasjon til Skatval skole sitt systematiske arbeid med å sikre et trygt og godt. Det skal være lav terskel for hva som skaper «mistanke om» eller «kjennskap til», og som pliktes å melde rektor Denne plikten må forstås i sammenheng med plikten til å følge med Vær bevisst på at elevene viser sin utrygghet og mistrivsel på ulike måter, og at deres væremåte kan være en viktig pekepinn på hvordan eleven opplever et Tidspunktet og varslingsmåten må vurderes fra sak til sak, og må stå i forhold til sakens alvorlighetsgrad. Skatval skole benytter følgende retningslinjer for varsling: Alvorlige hendelser varsles rektor umiddelbart, også skriftlig på skjema (i etterkant) Mistanke eller kjennskap til alvorlige forhold, eller forhold som krever øyeblikkelige tiltak, meldes rektor umiddelbart, også skriftlig på skjema (i etterkant) Mindre alvorlige hendelser, og mistanke som anses som av lavere alvorlighetsgrad, tas opp og jobbes med på trinn og team. Referat skrives. NB; Referater er viktige kilder til dokumentasjon på hva som er gjort for å oppfylle aktivitetsplikten Rektor og ledergruppa informeres av teamleder på ukentlige ledermøter Når saker som det jobbes med på trinn og team øker i alvorlighetsgrad, eller tiltakene ikke har ønsket effekt slik at saken pågår lenge og/eller anses som vanskelig å løse, meldes saken skriftlig til rektor, på skjema. Skjema for skriftlig varsel ligger på Zokrates, i mappen Elevenes, blant dokumentene på Personalrom ska (vedlegg 3) 4

4. Undersøke Hvem: Alle med omsorgsroller på Skatval skole som ser eller mistenker at en elev ikke har det trygt og godt, har plikt til å undersøke saken med en gang. I mange saker vil det være ønskelig at personer ut i fra sin rolle og/eller relasjon til eleven tar ansvar for undersøkelsen. Dette må da sees i sammenheng med plikten til å varsle. Hensikt: Nødvendig for å kunne vurdere om tiltaksplikten skal utløses, og for å kunne sette inn egnede tiltak i en konkret situasjon. All mistanke eller kjennskap skal undersøkes, og terskelen skal være lav Det er elevens opplevelse av et som skal undersøkes (ikke skaffe bevis og vurdere disse) Undersøkelsens formål er å få frem fakta om situasjonen og hva som påvirker hvordan eleven opplever et Det kan være nødvendig å undersøke hendelser tilbake i tid eller forhold utenfor skolen, dersom disse påvirker elevens hverdag på skolen Elevens medvirkning er sentral når det undersøkes. Eleven skal bli hørt, og elevens beste skal være et grunnleggende hensyn. Undersøkelser kan skje på flere måter: Samtaler med eleven(e) det gjelder, andre elever, ansatte og foresatte. For å få frem elevens opplevelse er det viktig at det stilles åpne spørsmål. Flere tips til den gode samtalen (vedlegg 4) Observasjoner Ikke-anonyme undersøkelser Kartleggingsverktøy Sosiogram 5

5. Sette inn tiltak Hvem: Ut i fra sakens karakter og alvorlighetsgrad vil denne plikten falle på personer med bestemte roller. I de fleste saker som vurderes med lav alvorlighetsgrad vil tiltakene utarbeides av kontaktlærer i samarbeid med lærere og assistenter på trinnet, eventuelt med voksne tilknyttet involverte elever på andre trinn. I mer alvorlige og vanskelige saker må ledelsen involveres i utarbeidelsen av tiltakene. Rektor har ansvaret for at tiltakene som skolen setter inn er egnede, følges opp og evalueres, og må derfor kunne holde seg informert om tiltak utarbeidet på trinn. Hensikt: Vi skal sette inn egnede tiltak raskt, og terskelen for å sette inn tiltak skal være lav. Når en elev sier at han eller hun ikke har et trygt og godt, er vi pliktig til å sette inn tiltak. Vi er også pliktig til å sette inn tiltak, når våre egne undersøkelser viser dette (pkt. 4). Målet er å sikre alle elever ved Skatval skole en god og trygg skolehverdag, og at vi på en god og hensiktsmessig måte setter inn tiltak som sikrer dette i en tidlig fase. Tiltakene skal være egnede for å gi eleven et godt og trygt Elevens rett til å bli hørt, og hensynet til elevens beste er viktig å ivareta i utarbeidelsen av tiltak Faglig skjønn må benyttes. Hver sak er unik, og egnede tiltak vil variere fra sak til sak og fra elev til elev Sakene skal løses på lavest mulig nivå, men varslingsplikten skal følges (pkt.3) Tiltakene kan rette seg mot utøver, offer, tilskuere, klasser eller hele et. Ofte bør tiltak rettes inn mot flere av disse samtidig Eksempel på tiltak kan være direkte inngripen i situasjoner, samtaler med elever, samtaler med foreldre, økt voksentetthet m.m. Tiltakene skal være lovlige etter opplæringsloven Sanksjoner skal være hjemlet i ordensreglementet Tiltaksplikten gjelder så lenge eleven ikke opplever et som trygt og godt Det er avgjørende at tiltakene følges opp, og at alle som skal bidra i dette arbeidet ansvarliggjøres Tiltakene skal evalueres jevnlig (f.eks. annenhver uke), en evaluering det oftest er lurt å involvere foreldre og elev(er) i. 6

Ved evaluering må andre eller mer intensive tiltak vurderes, om eleven fortsatt ikke føler et som trygt og godt I enkelte saker (mobbing, vold etc.) må oppfølgingstiltak vurderes. Dette kan være å knytte til seg andre faginstanser, som for eksempel BUP 7

6. Dokumentere Hvem: Kontaktlærere vil ha hovedansvaret for det meste av dokumentering i enkeltsaker. I noen saker vil det være mest hensiktsmessig at det delegeres til miljøarbeider/assistent eller annen lærer. Møteleder er alltid ansvarlig for at der skrives referat, og saker angående elevers må skrives og lagres som eget referat. Hensikt: Elever og foreldre ved Skatval skole skal ha bevis på at skolen tar saken deres seriøst, og at vi ved skolen forplikter oss til å hjelpe eleven. Dokumentasjon er viktig for vår egen del for at vi skal kunne ha god oversikt, og skal kunne se eventuelle mønster i elevers adferd og/eller opplevelser. Fylkesmannen skal raskt kunne få oversikt over at vi har gjort en skikkelig jobb, hvis saken meldes inn. Saken skal være tilstrekkelig belyst ved eventuelle tilsyn, erstatningssaker eller straffesaker. Skolen og du som ansatt må ha et system for dokumentasjon, som er så enkelt at brukerterskelen er så lav som mulig. Samtidig må skolen ha et system for lagring av slik dokumentasjon som er godkjent, samtidig som det er enkelt På trinn, team og ledermøter må det være gode rutiner på referatskriving på saker som angår elevers Som ansatt ved Skatval skole må du gjennom varsling eller skriftlig dokumentasjon bidra til at det som er gjort for å følge opp delpliktene i hver enkelt sak blir dokumentert Det skal lages skriftlig en aktivitetsplan når du får vite at en elev ikke har det trygt og godt på skolen, enten gjennom undersøkelser (pkt.3) eller etter at en elev sier fra. Kontaktlærere vil ofte ha ansvaret for denne dokumentasjonen (pkt.5) Aktivitetsplan: Det er laget en mal for aktivitetsplan som ligger på Zokrates, i mappen Elevenes, blant dokumentene på Personalrom ska (vedlegg 4). Det vil variere fra sak til sak hvor mye som skal dokumenteres. I saker med enkle tiltak som settes inn tidlig i prosessen vil også aktivitetsplanen være enklere, sammenlignet med tiltakene i en mer sammensatt og kompleks sak. Aktivitetsplanen kan ta for seg en situasjon eller utfordring der flere elever er involvert, hvor den ikke er knyttet til en bestemt elev 8

Vedlegg 1. Inspeksjonsrutiner ved Skatval skole Friminuttene er elevenes viktigste sosiale arena i skoletiden, og en tid hvor elevene opplever mye positivt. Det er også en arena hvor utfordringer i elevenes er lettest å fange opp. Inspeksjonstiden er av den grunn helt sentral i vårt arbeid for å sikre elevene et trygt og godt, hvor punkt 1 og 2 i aktivitetsplikten skal være en del av arbeidet du gjør i hvert friminutt. Mål med inspeksjon: Sikre alle elever trygge og gode friminutt, og et trygt og godt Som inspiserende voksen ved Skatval skole skal du følge med og gripe inn i situasjoner hvor du observerer eller får kjennskap til mistanke om at en eller flere elever ikke har det trygt og godt Du skal være sosialt aktiv, observant og oppsøkende Hovedregelen er at du skal være på konstant vandring når du har inspeksjon Vær hyggelig og trygg i din væremåte, og vær et forbilde i måten du møter og snakker med elevene på Bruk alltid refleksvest. Dette for at både elever og andre voksne skal se hvor det er inspiserende lærere. Ansatte som følger en bestemt elev tett (må være på og ha fokus på kun en elev hele tiden), bruker ikke vest. Områder vi anser som ekstra utsatte Disse stedene må ha en stasjonær voksen i alle friminutt: Ballbingen Fotballbanen Klatrestativet Bakken bak hallen (vinterstid) Disse områdene må oppsøkes minst en gang per pause: Bak hallen (runde rundt hallen) Småhusene Berget Bekken Gangen (4. trinn) Skogsområdet bak hallen 9

Vedlegg 2. Handlingsplakat ved vold der elever er involvert Når du oppdager vold, gjør du følgende: 1. STOPP AKTIVITETEN OG VOLDEN Først verbalt! Fysisk inngripen Holding Fjerning Skjerming/redirigering av andre barn Vær bevisst på din plassering i forhold til barnet. Forhold deg rolig og roe ned situasjonen. Vær bevisst på verbal og ikke-verbal kommunikasjon De voksne må gripe inn for å hindre voldsutøvelsen Om mulig bør man være to voksne til stede før fysisk inngripen 2. FORKLAR ROLIG HVA DU GJØR Bruk navn IKKE egenskapsbeskrivelse Forklar rolig og skap forutsigbarhet Ikke diskuter Det er viktig å avveie mengden av ord Utnytt gode relasjoner 3. TILKALL HJELP Det er viktig å være flere voksne til stede for å roe ned situasjonen og for å bevitne hverandres faktiske valg og utførelse av ev. holdig. TIPS: Det kan være viktig at voksne med spes. (kritisk) kompetanse har tilgjengelig mobiltlf. Tilkall hjelp fra nærmeste voksenperson Meld fra til teamleder/rektor/verneombud så fort som mulig. Beredskapsgruppen hovedansvar for å følge opp saken. 4. IVARETA OFFERET Ta hånd om offeret og gjør avtale om oppfølging. Vurder å sende offeret et annet sted til andre voksne 5. PUSTEPAUSE Avkopling og en pause i etterkant av en situasjon er godt for alle parter, både voksne og elever. 6. GI INFORMASJON( teknisk info ) Foresatte varsles om forholdet samme dag som det er skjedd. Foresatte og elev kan møte på skolen for en samtale med rektor evt. andre involverte samme dag- vurderes i hver sak: evt. møte neste dag 7. KONSEKVENSREKKE Sanksjoner skjer i overensstemmelse med Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal og ordensregler for skolen Vold skal alltid ha en negativ konsekvens for elevene. Konsekvensen skal være kjent for alle. Konsekvensen skal være individtilpasset. I det videre arbeidet er det beredskapsgruppa som følger opp: 10

8. DEBRIFING Offer Ansatte Andre elever som har opplevd situasjonen 9. OPPFØLGING AV VOLDSUTØVER 10. DOKUMENTASJON/ REGISTRERING Etter enhver bruk av fysisk utøvelse av makt skal det nedtegnes nøyaktige beskrivelser. Disse bør angi: 1. Tid, sted og hvem har vært involvert 2. Beskrivelse av situasjonen 3. Beskrivelse av anvendt tvang 4. Resultat og evaluering. De voksne må begrense omfanget og verne medelever. Beredskapsgruppen har ansvar for å kalle inn til debrifing av de involverte ansatte. Debrifingssamtaler må komme i et avpasset tidsrom i forhold til selve hendelsen og ikke når eleven eller de voksne er i affekt. En god prosedyre knyttet til etterarbeidet skolen kan ha sammen med de(n) involverte eleven(e), kan inndeles i fire faser (Jøssang 1999): 1. Gjenkjennelsesfasen: eleven setter ord på sine følelser, merker seg når følelsene oppstår og prøver å gjenkjenne følelsene sine. 2. Erkjennelsesfasen: eleven erkjenner og beskriver sine handlinger (hva skjedde, hva gjorde du, hva gjorde de andre?) 3. Konsekvensfasen: eleven beskriver hvordan de/den andre opplevde overgrepet? Hva tenker og føler eleven? Hvordan tror du offeret har det? Hva kommer til å skje hvis atferden fortsetter? 4. Strategifasen: eleven tenker igjennom hva som kan gjøres neste gang eleven er i en lignende situasjon, neste gang eleven får den spesielle følelsen, hvilke alternativer har eleven? Hva trengs det videre hjelp til? Målet er å skape forutsigbarhet og gi eleven reelle valg. 5. Alternativ opplæringsarena (pustepause):»grønn omsorg»? Skrive en logg om hendelsen. Denne legges i elevens/elevenes mappe i ephorte Meld avvik på Innsida. Dermed varsles nærmeste leder. Prosedyrer følges. Ev. skademeldingsskjema elev Ev. skademeldingsskjema ansatt Ev. skademeldingsskjema til forsikringsselskap Husk eget skjema for tannskade PPT og tverrfaglig team/ helseteam tas med i evaluering. 11

SKATVAL SKOLE Vedlegg 3. VARSLINGSSKJEMA Skjema for ansattes varsling om elever man mistenker eller har fått kjennskap til ikke har et trygt og godt Melder: Navn på elev: Saken er unntatt offentlighet, jf off.lovens 5a. Dato: Kontaktlærer: Beskrivelse av saken: Hvordan er saken håndtert av deg som melder inn, og eventuelt av andre voksne: Skjema leveres: Kontaktlærer: Rektor: Evalueringsdato: I saker som krever videre oppfølging er det rektor som er ansvarlig for at tiltakene er egnede, blir gjennomført og evaluert. Dato, signatur 12

Vedlegg 4. AKTIVITETSPLAN (MAL FOR SKATVAL SKOLE) Elev: Dato: Hva skal denne planen løse? Hva er saken, og hva er målet Hva mener eleven? Har eleven synspunkter om hvilke tiltak som bør settes inn, og hva som kan være egnede tiltak? Hvilke tiltak skal settes inn? List opp tiltak, med ansvarlig og tidsrom for tiltakene. Det er alltid rektor som er ansvarlig for at tiltakene gjennomføres, men her skal den/de på skolen som er ansvarlig for selve gjennomføringen skrives. Når skal tiltakene evalueres? Dato Sted, dato Navn på den som har hatt ansvar for utarbeidelse av tiltakene. 13