Lydoverfølsomhet og støypropper. Risiko? Alternativer?
NAV dekker støypropper Brukere kan søke NAV Hjelpemiddelsentral om å få dekket støypropp etter folketrygdlovens 10-7 bokstav a (Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år). Aktivitetshjelpemidler kan gis for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet. Det kan gis stønad til å drive aktivitet alene eller sammen med andre. Søkes på søknadsskjema 10-07.03
Overfølsomhet for lyd Klassifisering «Følsom hørsel» kan skyldes av ulike forhold, enkelte ganger i kombinasjon: Hyperakusis Fonofobi Miosofoni (Recruitment)
Definisjoner Hyperakusis Forårsaket av en forandring i den sentrale bearbeidelsen av lyder i hørselsbanene hvor det er en unormalt sterk reaksjon på moderate lydnivåer. Sneglehusets funksjon er ofte helt normal, selv om pasienter feilaktig tror den er varig skadet. Hyperacusis er et resultat av «overforsterkning» i hørselssystemet.
Definisjoner Misofoni Ved misofoni, misliker man å bli utsatt for en bestemt lyd. Et resultat av følelsesmessig og autonomisk reaksjon på lyd. Det limbiske (følelsesliv/emosjoner) og autonome (kroppskontroll) nervesystemet er alltid aktivert når lyd forårsaker ubehag. Dette skyldes betingede reflekser. Dvs. at hjernen lærer å tolke enkelte lyder som ubehagelige eller forstyrrende. Hørselsbanene kan fungere normalt.
Definisjoner Fonofobi (frykt for lyd) Fysisk ubehag overfor visse lyder uten relasjon til lydstyrke, og med normal reaksjon på andre lyder. Sterke fobiske reaksjoner involverer det limbiske og det autonome nervesystemet og gir urokkelige oppfatninger om lyd og skade. Fenomenet er ikke knyttet til hørselstap. Skyldes ofte frykt for at hyperacusis eller tinnitus skal bli verre.
Lyd og hørsel
Litt forenklet
Jastreboffs modell for overfølsomhet for lyd Det eksterne signalet gjennomgår en unormal forsterkning i de underbevisste hørselsbanene. Bare sekundært blir det limbiske og autonome systemet aktivert. Koblingen mellom hørselssystemet og andre system er normal, og økningen av aktivitet i det limbiske og autonome systemet kommer bare fra økt aktivitet i hørselssystemet.
Mekanismene bak misofoni og fonofobi Aktiviteten innenfor hørselsbanene er normal. Koblingen mellom hørselssystemet, det limbiske og det autonome system er forsterket, og forårsaker et høyt nivå på aktiveringen av det limbiske og autonome system.
Hva med støypropper? Som beskyttelse mot opplevd ubehagelig eller smertefull lyd forsøker pasientene å overbeskytte ørene for å forhindre forverring. Enten bruker pasientene hørselvern (ørepropper eller klokker), eller de unngår lyd. Overbeskyttelse av ørene kan gjøre hørselssystemet mer følsomt. Tilstanden blir forverret.
Behandle hyperacusis Forsøk på å beskrive en prosedyre Mål ubehagsterskel. Ved hyperacusis er ubehagsterskelen lavere enn normalt. Målet er å desensitivisere hørselssystemet; dvs. gjøre det mindre følsomt for lyd. Dette innebærer systematisk eksponering for lyd som ikke forårsaker noen som helst form for ubehag eller irritasjon. I praksis betyr det å bære hodebårne lydgeneratorer på begge ørene. Start aldri en lydterapi uten skikkelige rådgivning. Over tid vil dette gjøre pasienten i stand til å lytte til gradvis sterkere lyder over gradvis lenger tid. Behandlingen kan ta fra 2 til 12 måneder, med store individuelle forskjeller. Ny test av ubehagsnivå viser at dette normaliserer seg.
Behandle misofoni Forbindelsen mellom det auditive, limbiske og autonome nervesystemet må bli normalisert. Gjenopptrening skjer gjennom fjerning av de betingede reflekser som er ansvarlige for reaksjonen på lyd. Dette oppnås ved å skape en positiv assosiasjon til lydene, for eksempel ved å lytte til behagelig lyd samtidig som en er konsentrert oppmerksom på de lydene en misliker. Poenget er å lytte til disse behagelige lydene, ikke ha dem som bakgrunnslyd. Denne aktive lytteprosessen vil over tid slå ut de negative betingede refleksene. Bruken av lyd her er altså den motsatte av hva som anbefales ved tinnitus, hvor lyden skal være næytral og i bakgrunnen.
Behandle fonofobi Behandling inneholder spesifikk rådgivning omkring den ikke-skadelige karakteren til den lyden eller de lyd ene som forårsaker den fonofobiske reaksjonen, og om funksjonen til hørselssystemet (som behøver lyd for å fungere normalt). Lydbehandlingsprotokollen er som ved misofoni. I tilfeller med misofoni eller fonofobi, kan ingen permanent endring i ubehag oppnås uten et vellykket program rettet mot å forandre de feilaktige oppfatninger som er ansvarlige for den betingede (innlærte/innprogrammerte) motviljereaksjonen.
Lydbehandling (desensitivisering) Eksempel på framgangsmåte (ved stor grad av overfølsomhet) Bruk bærbare lydgeneratorer med bredbåndstøy og åpne ørepropper. I alvorlige tilfeller må det være en gradvis overgang fra å bruke hørselsvern til å begynne med bærbare lydgeneratorer. Start med å bruke lydgeneratorene avslått (f.eks. én uke) (ikke alltid nødvendig). Slå på lydgeneratorene med volumkontrollen satt til minimumsnivå. Skru opp lydnivået til såvidt hørbart og bruk f.eks. i minst 2 t/dag I 2 uker. Bruk lydgeneratorene på såvidt hørbart lydnivå i minst 4t/dag I 2 uker. Etter 4 uker økes lydnivået gradvis til klart hørbart. I tillegg til de bærbare lydgeneratorene kan andre lydkilder brukes i tillegg. Kombinert med bruk av lyd gis detaljert informasjon, opplæring og veiledning om pasientens hyperacusis og evt. tinnitus. Bruken av lydgeneratorer og andre lydkilder må tilpasses individuelt ut fra plagegrad, og må alltid følges opp.
Hvor mange? Det foreligger lite informasjon omkring hvor mange som er plaget. En internettstudie fra Sverige indikerer at så mye som 9 % av voksne har hyperacusis. Antakelig er dette for høyt. Et mer konservativt anslag foreslår at omkring 2 % av voksne har en grad av hyperacusis. Antall personer som er alvorlig plaget utgjør en liten andel av disse.
NYHET: Bok om hyperakusis på norsk! Inneholder en samling artikler om lydoverfølsomhet. Kan kjøpes fra www.tinnitus-tips.no
Konklusjon Lurere med tilvenning til lyd enn å bruke hørselvern.