Hva skjer med tale i bakgrunnsstøy?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hva skjer med tale i bakgrunnsstøy?"

Holger Guttormsen
6 år siden
Visninger:

1 2. november 2015 Hva skjer med tale i bakgrunnsstøy? Av: Tron Vedul Tronstad (tron.vedul.tronstad@sintef.no) Forsker ved SINTEF IKT Akustikk 1

2 Mål Agenda Forstå utfordringene en hørselsskade medfører Være klar over hva som påvirker lytteopplevelsen og på den måten være i stand til å ta gode (akustiske) avgjørelser 1. Lyd og lydnivå Desibel (db) Etterklangstid Signal-Støy-Forhold 2. Hvordan høres et hørselstap ut? Forklaring og lytteeksempler Hvilken betydning har et hørselstap? Kognitiv "overload" 3. Har dette noen betydning for bedrifter? Krav til lydforhold i bygninger Hva kan man gjøre av tiltak i rom 4. Oppsummering

3 db skalaen Lydtrykknivå Høy stemme på 1 m Normal stemme på 1 m

4 Subjektiv vurdering av endringer Nivåforandring i db Subjektiv vurdering 3 Såvidt merkbar 5 Klart merkbar 10 Dobbelt så sterk 1

5 3 db økning 5 db økning 10 db økning 1

6 3 db økning 5 db økning 10 db økning 1

7 3 db økning 5 db økning 10 db økning 1

8 Lyd i rom - Refleksjoner Direktelyd Reflektert lyd 1

9 Lyd i rom - Refleksjoner Lydtrykk- nivå Direkte lyd Tidlig lyd 50ms Ekko Etterklang 0 0, Tid (s) Lydhastigheten c = 340 m/s 1

10 Lydtrykknivå Etterklangstid Lydtrykknivå i etterklangsfelt Bakgrunnsstøy Tid (s) Her slutter kilden utstrålingen 1

11 Signal-Støy-Forhold (Signal to Noise Ratio, SNR) Støy kan maskere nyttesignalet vi ønsker å høre Dette gjelder for både normalthørende og personer med hørselstap Men Økende støy er vesentlig verre for personer med hørselstap 1

12 Signal-Støy-Forhold Tale Modulasjonsdybde Tale i støy Tale i rom med lang etterklangstid 1

13 Hvordan høres et hørselstap ut? 2

14 Normal hørsel 2

15 Aldersbetinget hørselstap 2

16 Eksempel 40 år 2

17 Eksempel 50 år 2

18 Eksempel 60 år 2

19 Eksempel 70 år 2

20 HL [db] Typisk hørselstap (støyindusert) Type 1 90 Type 2 Type Frequency [Hz] 2

21 Normal hørsel Subjektiv respons (Loudness [db]) Friskt øre Lydtrykksnivå [db] 2

22 Mildt hørselstap Subjektiv respons (Loudness [db]) Friskt øre Skadet øre Loudness Recruitement Lydtrykksnivå[dB] 2

23 Middels hørselstap Subjektiv respons (Loudness [db]) Friskt øre Skadet øre Loudness Recruitement Lydtrykksnivå [db] 2

24 Alvorlig hørselstap Subjektiv respons (Loudness [db]) Friskt øre Skadet øre Loudness Recruitement Lydtrykksnivå [db] 2

25 Overfølsomhet for høye lyder 120 Hyperacusis Subjektiv respons (Loudness [db]) Friskt øre Skadet øre Loudness Recruitement Lydtrykksnivå [db] 2

26 Redusert frekvensselektivitet Jeg hører hva som blir sagt, men jeg forstår det ikke! 2

27 Svakt syn vs. svak hørsel 2

28 Svakt syn Uten briller 2

29 Svakt syn Uten briller 2

30 Svak hørsel Uten høreapparat 2

31 Svak hørsel Med høreapparat 2

32 Hvilken betydning har dette? 2

33 Taletydelighet Talebanan: A : Grunntoneområde B: Vokaler C: Stemte konsonanter D: Ustemte konsonanter 2

34 Taleforståelighet konsonantenes viktighet _e a _a e u e i_ o e e_ Lånt fra Møller kompetansesenter 2

35 Taleforståelighet konsonantenes viktighet j_nt_ s_tt v_d p_lt_n s_n _g t_gn_t Lånt fra Møller kompetansesenter 2

36 Taletydelighet Talebanan: A : Grunntoneområde B: Vokaler C: Stemte konsonanter D: Ustemte konsonanter 2

37 Hva fører dette til? Det blir anstrengende å henge med på samtaler 2

38 Anstrengende lytting Et usynlig problem Usynlig i dobbel forstand: 1. Vansker oppstår ofte før man ser endringer i audiogrammet 2. Vi merker ikke at noen har det slik Hvorfor ikke? Leppelesing Forstå ut fra sammenhengen hva som blir sagt Unngår situasjoner som er krevende 2

39 Anstrengende lytting Hva er problemet? Det kan være svært anstrengende å forstå hva som blir sagt Arbeidstakere blir unødvendig slitne De kognitive evnene går ned 2

40 Lytteeksempler Setning Setning (høyere) Funk (Kalimba) Classic (SleepAway) Pop? (Santigold) Original Type 1 Type 2 Type 3 Flat 20 Flat 40 2

41 HL [db] Lytteeksempel Original taler Taler: Herrestemme Støy: Kantineprat, 70 db Original tale i støy Hørselskade: Type Simulert hørselskade Type 1 90 Type 2 Type Frequency [Hz] 2

42 Har dette noen betydning for bedriften min? 3

43 Har dette noen betydning for bedriften min? Romakustikk Kontor Møterom/grupperom Åpne kontorlandskap Støykilder Ventilasjonsanlegg Prosjektorer Elektroniske hjelpemidler Mikrofonsystem Høyttaleranlegg Teleslynge 3

44 Åpne kontorlandskap 3

45 Åpne kontorlandskap Ikke utelukkende negativt, men aldri(?) gunstig for det akustiske miljøet Det finnes situasjoner der åpne kontorlandskap fungerer, men man må være klar over ulempene Man må ikke velge åpne kontorlandskap fordi det er "trendy", men fordi man har er behov som er kartlagt Foto: Sapiens Design Eksempel fra Trondheim der to avdelinger hadde helt ulik opplevelse av den åpne løsningen 3

46 Moderne arkitektur 3

47 Støykilder 3

48 Universell utforming 3

49 NS8175 Lydforhold i bygninger. Lydklasser for ulike bygningstyper. Anvendelsesområder Boliger Skoler og andre bygninger til undervisningsformål Barnehager, skolefritidsordning og førsteklasserom Sykehus og pleieinstitusjoner Overnattingssteder Kontorer Parametere Luftlydisolasjon Trinnlydisolasjon Etterklangstid Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Lydnivå på uteareal grenseverdi for utemiljø 3

50 NS8175 Lydklasser Klasse A: Tilsvarer lydmessig spesielt gode forhold der berørte personer kun unntaksvis blir forstyrret av lyd og støy. Klasse B: Tilsvarer meget gode lydforhold, men berørte personer kan bli forstyrret av lyd og støy til en viss grad. Klasse C: Tilsvarer tilfredsstillende lydforhold for en stor andel berørte personer. Klasse D: Tilsvarer lydforhold der en stor andel av personer kan forvente å bli forstyrret av lyd og støy. 3

51 NS8175: Lydforhold i bygninger. Lydklasser for ulike bygningstyper "Kontorlandskap er i utgangspunktet lite egnet for syns- og hørselshemmede og for andre med spesielle behov for gode lydforhold, for konsentrasjonskrevende arbeid, uforstyrrede samtaler mv." 3

52 NS8175: Lydforhold i bygninger. Lydklasser for ulike bygningstyper 3

53 Akustisk Kapasitet 3

54 Akustisk Kapasitet Når flere snakker samtidig vil man automatisk heve stemmen (Lombard-effekten) Akustisk kapasitet er hvor høy personbelastning et lokale kan tåle før taleforholdene blir utilstrekkelig Denne kapasiteten kan beregnes ut fra volumet til rommet og hvor mye absorpsjon man har (og hvordan denne er plassert) 3

55 Akustisk Kapasitet Absorberende felt i tak, samt stoler. Glatte vegger. Dimensjonert for 170 personer Beregnet akustisk kapasitet: 100 personer Lånt av Espen Hatlevik i SWECO 3

56 Akustisk Kapasitet Absorberende felt i tak og på vegger, samt stoler. Beregnet akustisk kapasitet: 200 personer Lånt av Espen Hatlevik i SWECO 3

57 Akustisk Kapasitet Lånt av Espen Hatlevik i SWECO 3

58 SINTEF Kantine Et godt eksempel Plass til ca. 130 personer Bare seks stoler rundt hvert bord Bordene er plassert tilstrekkelig langt fra hverandre slik at man ikke blir forstyrret av nabobordet (hindre Lombard-effekten) Oppfattes behagelig akustisk (av normalthørende) 3

Oppsummering Det er et generelt ønske i samfunnet om at flere bør stå lengre i arbeid Alderen fører med seg noen kroppslige utfordringer som må tas hensyn til, ikke minst nedsatt hørsel God akustikk

59 Oppsummering Det er et generelt ønske i samfunnet om at flere bør stå lengre i arbeid Alderen fører med seg noen kroppslige utfordringer som må tas hensyn til, ikke minst nedsatt hørsel God akustikk kan gjøre hverdagen enklere for alle, ikke bare hørselshemmede Kartlegge behov før man gjør endringer med kontor/møterom Være klar over utfordringene som kan oppstå Benytte fagpersoner til å hjelpe seg med å komme fram til gode løsninger Elektroniske hjelpemidler finnes også som kan være til stor hjelp for personer med nedsatt hørsel 4

60 Mål Forstå utfordringene en hørselsskade medfører Være klar over hva som påvirker lytteopplevelsen og på den måten være i stand til å ta gode (akustiske) avgjørelser 4

61 Takk for oppmerksomheten Kontaktinfo: Tron Vedul Tronstad E-post: Mobil:

Like dokumenter

Norsk Standard: Lydforhold i bygninger

Norsk Standard: Lydforhold i bygninger NS 8175:2012 erstatter NS 8175:2008. NS 8175 er den viktigste standarden innenfor akustikk og støy i bygninger. Den er knyttet til teknisk forskrift, TEK10, og omhandler