VÅR TIL HØST 2004. HOVEDFUNN Ingen store endringer når det gjelder alkohol. En relativt stabil situasjon med hensyn til illegale stoffer

VÅR TIL HØST 2004 HOVEDFUNN Ingen store endringer når det gjelder alkohol En relativt stabil situasjon med hensyn til illegale stoffer En økning i tilgjengelighet av kokain Et sammensatt bilde for misbruk av medikamenter En svak nedgang i andelen ungdomskoleelever som har vært beruset RUSTRENDER I BERGEN FØRE VAR NR.2. 2004 FØRE VAR RAPPORT Jane Mounteney Siv-Elin Leirvåg STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE

Innholdsfortegnelse RAPPORTERING AV TRENDER I FORHOLD TIL TILGJENGELIGHET OG BRUK AV RUSMIDLER I BERGEN... 1 FØRE VAR -RAPPORT NR.2, 2004... 1 FREMGANGSMÅTE... 1 FØRE VAR -PARTNERE... 2 METODER... FØRE VAR-RAPPORT... 4 FØRE VAR-PROSESSEN... 4 RUTINEMESSIG INFORMASJON OM FORHOLDENE I BERGEN... 5 BESLAG MENGDE OG ANTALL... 8 TOLLETATEN... 8 HORDALAND POLITIDISTRIKT... 9 BERGEN FENGSEL... 10 KRIPOS... 10 BEHANDLINGSDATA... 11 STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE... 11 MEDIKAMENTSALG... 11 APOTEKET NORDSTJERNEN... 11 HJELPETELEFON... 11 RUSTELEFONEN... 11 ALKOHOLSALGSDATA... 12 VINMONOPOLET... 12 VECTURA AS... 12 HANSA BORG BRYGGERIER ASA... 1 COOP HORDALAND... 14 TRENDER FOR ALKOHOLSALG... 14 ANDRE RUTINEDATA INDIKATORER FOR HELSE OG SOSIALE KONSEKVENSER AV RUSMIDDELBRUK... 15 DRUKKENSKAPSARRESTEN OG PROMILLEKJØRING... 15 SPRØYTEUTDELING... 15 SMITTSOMME SYKDOMMER... 16 OVERDOSEDØDSFALL... 16 SAMMENDRAG AV RUTINEDATAENE... 17 MEDIEOVERVÅKING... 18 METODER FOR MEDIEOVERVÅKNING... 18 UNGDOMS- OG TRENDMAGASINENE SIER..... 20 NASJONALE UKEAVISER OG DEBATTBLAD SIER... 20 ANALYSE... 21 PANEL AV NØKKELINFORMANTER... 22 LEGEMIDLER... 2 STOFFER MED ALVORLIGE SKADEVIRKNINGER... 24 BRUKSMÅTE... 27 PRISER PÅ RUSMIDLER... 28 STOFFETS RENHET... 28

ENDRING I TILGJENGELIGHET... 29 SLENGUTTRYKK... 0 ANALYSE... 1 SAMMENDRAG AV FUNN FRA NØKKELINFORMANTENE... 2 PANEL BESTÅENDE KJENTMENN... SPESIALFOKUS UNGDOMSMILJØET I ÅSANE... 7 INNLEDNING... 7 KARTLEGGINGENS MÅL... 7 METODISK TILNÆRMING... 7 OPPSUMMERING AV FUNN OG ANBEFALINGER UNGDOM OG RUS... 7 OPPSUMMERING AV FUNN OG ANBEFALING UNGDOM OG PSYKISK HELSE... 9 SPESIALFOKUS UNGDOM OG RUSMIDLER 2004... 42 ALKOHOLBRUK OG DEBUTALDER... 42 VANLIGSTE ALKOHOLTYPER... 42 BRUKSFREKVENS... 4 ALKOHOLKILDER... 44 RØYKING... 44 ANDRE RUSMIDLER... 44 FAKTORER SOM SYNES Å HA SAMMENHENG MED UNGDOMMERS ALKOHOLFORBRUK... 46 KONKLUSJON... 47 ANALYSE OG KONKLUSJON... 48 VEKTING AV KILDENE... 51 SAMMENDRAG AV VERDIER IKKE VEKTEDE OG VEKTET FOR SPESIFIKKE RUSMIDLER... 51 APPENDIKS... 55 APPENDIKS NR. 1- SKALAER... 55 APPENDIKS NR. 2 - DATAKILDER SOM BRUKES I FØRE VAR-PROSJEKTET... 55 APPENDIKS NR. - METODISKE BEGRENSNINGER SEKUNDÆRDATA... 57

Forord Rusing og bruk av ulike rusmidler er en gjenganger i mediene og i rapporter fra ulike instanser. Bildet som tegnes er ofte sprikende og gir lite grunnlag for å si noe tydelig om de endringene som er på gang og som krever ny handling. Stiftelsen Bergensklinikkene har på denne bakgrunn utviklet en egen metode og verktøy som presenteres gjennom regelmessige Føre Var-rapporter i Bergen for å fange opp mest mulig pålitelig informasjon fra svært mange kunnskapskilder. De ferske funnene som FøreVar rapportene gir, er ment som redskap for fagfolk og myndighetene i arbeidet for et lokalsamfunn som kan handle tidligst mulig for å redusere og unngå rusproblemer. Det er i denne sammenheng gledelig å kunne konstatere at Føre Var-metoden som er utviklet i Stiftelsen Bergensklinikkene nå også har spredd seg til andre byer og kommuner. Den foreliggende rapporten er den fjerde i rekken av Føre Var-rapporter som Stiftelsen Bergensklinikkene gir ut for Bergen. I den forbindelse vil vi gjerne benytte anledningen til å takke alle bidragsytere. Uten velvilligheten fra samarbeidsparter til å dele sin kunnskap om rusutviklingen, ville Føre Var vært en umulighet. Forhåpentligvis vil det være nyttig for mange parter å få denne kunnskapen tilbake i samordnet og foredlet form. Rapporten gir også denne gangen et bilde av mer stabilitet enn dramatikk som trend. Samtidig som det er mye å glede seg over er det allikevel gjennom rapporten en rekke utfordringer som bør gi grunnlag for økte og spesifikke forebyggende tiltak. Stiftelsen Bergensklinikkene håper at rapporten vil bli nyttet som den dokumentasjonen den er for å nyansere eventuelle mer ensidige og negative fremstillinger av utviklingen av rustrender i Bergen. Desember 2004 Stiftelsen Bergensklinikkene Erling Pedersen adm. direktør

Rapportering av trender i forhold til tilgjengelighet og bruk av rusmidler i Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene, ved kompetansesenteret, har siden våren 2002 drevet prosjektet Føre Var. Prosjektet har som målsetting å etablere et vidt system som kan gi en rask og pålitelig identifikasjon, overvåking og rapportering av lokale trender i forhold til tilgjenglighet og bruk av rusmidler i Bergen. For å oppnå dette har Føre Var-prosjektet som mål å: innhente og sammenholde data vedrørende rusmiddelsituasjonen i Bergen utvikle nye informasjonskilder ved behov og analysere og rapportere om lokale rustrender hver sjette måned. I rusfeltet har man tradisjonelt vært relativt sen når det gjelder å identifisere og rapportere om endringer i rusmiddelbruk for eksempel viste en undersøkelse fra Storbritannia at det var et tidsgap på rundt sju år mellom den første rapporten fra trendmagasiner om ecstasy til de offisielle rapportene om ecstasybruk kom 1. Det er ingen grunn til å tro at det er annerledes i Norge. I mange tilfeller er informasjon om trender innen rusmiddelbruk låst i ulike instanser eller institusjoner, dvs. at enkeltpersoner i disse instansene vet hva som skjer, men det finnes ikke organiserte måter å dele denne kunnskapen og informasjonen på. Uten oppdatert informasjon risikerer vi å basere vår forebyggende og behandlende praksis på utdatert forskning, magefølelse eller sensasjonspregete nyhetsoppslag. Tidlig informasjon om rustrender gir muligheter for raskere intervensjon. Lokal overvåking kan bidra til å identifisere nye og oppblomstrende trender på et tidlig tidspunkt og fremskaffe dybdeinformasjon om rus til bruk for fagfeltet og politiske miljøer. Målgruppen for Føre Var-rapportene er hovedsakelig politikere, virksomheter og fagpersoner som arbeider innenfor rusfeltet i Bergen, men rapporten kan også være av interesse for forskere og andre som arbeider med rusmiddelmisbrukere eller annen rusproblematikk. Føre Var -rapport nr.2, 2004 I denne rapporten har vi økt antallet mediekilder og gjennomført en mer sofistikert analyse av disse. Vi har også inkludert et kort sammendrag av spørreundersøkelsen gjort med kjentmennene på ungdomsskolene i Bergen. Rapporten inneholder også to nye spesialfokus. Det ene er et sammendrag av funnene fra en hurtig kartlegging 2 av ungdomsmiljøet i Åsane bydel i Bergen, mens det andre spesialfokuset er et sammendrag fra Stiftelsen Bergensklinikkenes ungdomsundersøkelse i 8. og 10. klasse i Bergen kommune. Fremgangsmåte Rapporten baserer seg på både kvalitative og kvantitative rusrelaterte data. Dette gir et mer pålitelig og nøyaktig bilde av rusbruken i Bergen. Kildene som benyttes er: 26 sekundærdata, vanligvis statistikk. Her tar en utgangspunkt i salgstall for alkohol, behandlingsdata, data fra hjelpetelefon og tall fra kriminal- og fengselsvesenet. 1 Griffiths, P. Vingoe, L. Hunt, N. Mounteney, J. Hartnoll, R. (2000): Drug information systems, early warning and new drug trends: Can drug monitoring systems become more sensitive to emerging trends in drug consumption?. Substance Use Misuse 5 (6-8) 811-44 2 Hurtig kartlegging er en kartleggingsmetode (HKH) der en innhenter informasjon som gir rask oversikt over problemområder for å tilrettelegge for rask intervensjon. 1

17 mediekilder, som inkluderer internettsider, ungdomsmedier og lokalaviser. De er ikke like pålitelige, men gir en rask rapportering om nye trender. To indikatorer fra nøkkelinformantene som omhandler rusbruk og tilgjenglighet. En ungdomsundersøkelse, en hurtig kartlegging og en spørreundersøkelse blant kjentmenn (skoleansatte). Føre Var -partnere Kompetansesenteret ved Stiftelsen Bergensklinikkene har samarbeidet nært med en rekke profesjoner og enkeltpersoner om denne rapporten. Våre samarbeidspartnere er: Lokale instanser som har sagt seg villige til å levere data på seksmåneders basis. Nøkkelinformanter - fra både profesjonelle og ikke-profesjonelle arenaer. Kjentmennene - skoleansatte fra ungdomsskoler i Bergen. En ekspertgruppe bestående av fagpersoner fra ulike instanser som kvalitetssikrer og deltar aktivt i analysen av dataene. En arbeidsgruppe fra Utekontakten i Bergen som assisterer med kartlegging og rekruttering av nøkkelinformanter. 2

Metoder Ingen enkeltstående datakilde gir et nøyaktig og oppdatert bilde av brukstrender eller tilgjengelighet av rusmidler. Det eksisterer med andre ord ingen magiske undersøkelsesmetoder som muliggjør en kontinuerlig overvåking av rusmisbruk eller andre illegale aktiviteter i befolkningen. Derfor må en finne ulike løsninger for å gi et best mulig bilde av trender innenfor rusbruk. Til grunn for Føre Var-prosjektet ligger forutsetningen om at en effektiv lokal overvåking av mønstre og trender av rusmiddelbruk krever at man arbeider med en rekke datakilder og indikatorer, både kvantitative og kvalitative. Framgangsmåten er en systematisk sammenligning av ulike informasjonskilder etterfulgt av triangulering, sammenfatning og analyse av disse kildenes innhold. Det benyttes et bredt spekter av rusrelaterte data i denne rapporten (se illustrasjon nedenfor). I følge en definisjon til European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA 2001) kan rusrelaterte data brytes ned til: Rutineindikatorer: Sekundærdata fra offentlige instanser som innhentes gjennom faste rapporteringsrutiner, vanligvis statistikk. Disse dataene er relativt pålitelige, men rapporterer sent. Leading edge indikatorer (sensitive indikatorer): Data fra kilder som kommer i kontakt med ungdoms- og rusmiljøer på et tidlig tidspunkt. Disse dataene er sensitive og rapporterer raskt, men er mindre pålitelige. For å etablere et pålitelig og nøyaktig bilde av rusmiddelbruk i Bergen knyttes ulike data sammen, både kvalitative og kvantitative. Alle kildene som benyttes i Føre Var-prosjektet rapporterer hver sjette måned eller oftere. Bildet av rustrendene i Bergen som presenteres i denne rapporten baseres på og sammenfatter data fra alle kildene som vises i illustrasjonen nedenfor. Føre Var-kilder - november 2004 SEKUNDÆRDATA NØKKELINFORMANT PANEL SPESIALFOKUS - HURTIG KARTLEGGING SPESIALFOKUS UNGDOMSUNDERSØKELSE FØRE VAR RAPPORT November 2004 MEDIEOVERVÅKING KJENTMANN PANEL

Føre Var-rapport I de følgende avsnitt presenteres detaljerte resultater fra de ulike datakildene: Informasjon fra sekundærdata Mediekilder som internett, ungdomsaviser og lokalaviser Panel av nøkkelinformanter Panel av kjentmenn Spesialfokus: Hurtig kartlegging i Åsane bydel Spesialfokus: Ungdomsundersøkelsen i Bergen våren 2004 Føre Var-prosessen Føre Var-prosessen har ulike steg, og de fleste stegene er like for hver halvårige rapporteringsperiode. Unntaket er intervjuer med nøkkelinformanter som gjennomføres en gang i året. Mai 2004 Offentliggjøring av Føre Var-rapport nr. 1, 2004. Offentliggjøring av funn til fagpersoner som arbeider innenfor rusfeltet i Bergen Intern evaluering Planlegging av neste rapport og spesialfokus Utsendelse av spørreskjema til nøkkelinformantene og kjentmenn Innhenting av sekundærdata og mediekilder Foreløpig analyse Møte med ekspertgruppen Rapportskriving Tilbakemelding på det foreløpige utkastet av rapporten November 2004 - Offentliggjøring av Føre Var-rapport nr. 2, 2004. 4

Rutinemessig informasjon om forholdene i Bergen Målsettingen med Føre Var-prosjektet er å gi et best mulig bilde av trender innen rusmiddelbruken i Bergen. Dette innebærer et kontinuerlig arbeid med å innhente statistisk materiale, eller sekundærdata fra Bergen. Denne rapporten benytter seg av 26 ulike kilder til sekundærdata og disse er: Hordaland politikammer - antall beslag Hordaland politikammer - beslaglagt mengde Hordaland politikammer fyllearresten Hordaland politikammer promillekjøring Hordaland politikammer overdoser, antall dødsfall Bergen fengsel - positive urinprøver Bergen fengsel - mengde beslaglagt Bergen regiontollsted- antall beslag Bergen regiontollsted - beslaglagt mengde Kripos - antall beslag i Hordaland Kripos - beslaglagt mengde i Hordaland Vinmonopolet salgstall for Bergen Vectura - salgstall for Bergen Hansa Borg Bryggerier salgstall for Bergen Coop Hordaland salgstall for Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene behandlingsdata Folkehelseinstituttet nye hepatitt C-tilfeller i Hordaland Folkehelseinstituttets nye aidstilfeller i Hordaland RUStelefonen innringninger fra Hordaland Utekontakten i Bergen - utdeling av kanyler Utekontakten i Bergen utdeling av sprøyter Straxhuset udeling av sprøyter i Bergen Straxhuset - utdeling av kanyler i Bergen Nordstjernen apotek salg av sprøyter i Bergen Nordstjernen apotek - salg av kanyler i Bergen Nordstjernen apotek salg av legemidler i Bergen Føre Var-prosjektet innhenter data fra de ulike rutinekildene hver sjette måned. Noen av sekundærdataene som brukes må viderebehandles fordi de ikke er systematiserte og/eller brutt ned til spesifikke rusmidler. Når dataene er ferdigbehandlet sammenlignes de med siste halvår for å avdekke eventuelle endringer. Tabell over sekundærdata Tabellen nedenfor inneholder data som er brutt ned til spesifikke rusmidler. En tallverdi mellom 1 og 5 gis hvert rusmiddel. Tallene symboliserer prosentvise endringer, som igjen indikerer nedgang eller økning, hvor: 1 = indikerer en sterk økning, 2 = indikerer en gradvis økning, = indikerer ingen endring, 4 = indikerer en gradvis nedgang, 5 = indikerer en sterk nedgang Tallene i parentes viser tendensen i rekkefølgen: mai 2004, november 200, mai 200 og november 2002. Se appendiks nr.1 for spesifiseringer av skala som er benyttet. For å kunne si noe om rusmønstre må dataene ses i sammenheng med hverandre. Nedenfor sammenfattes sekundærdataene som har russpesifikk nedbrytning. 5

Tabell 1. Sammenfatning av rutinedata fra ulike kilder for perioden 1. april 0.september 2004 Rusmidler Tolletaten beslag mengde Anabole 5 steroider (1)(5)(2)(-) Alkohol 2 (2)(4)(1)(-) Cannabis 4 (4)(1)(4)(-) 5 (1)(5)(1) (-) 2 (4)()(1)(-) 5 ()()(2)(-) Politi beslag mengde 4 (1)()(4)(1) (2)()(2)(2) 2 (1)(1)(5)(2) 1 (1)(5)(1)(4) Amfetamin 4 ()(4*)(2)(-) 4 (2*)(5)(1)(-) (1)(4)() (2) 5 (1)(1)(2)(1) Ecstasy 1* 1* 4 4 ()(5)(2)(-) ()(5)(2)(-) (1)(4)(2)(2) (1)(5)(1)(4) Kokain 1* 1 (-) (-) (2)(4)(2)(1) (4)(5)(2)(1) Fleinsopp 5* (1*)(1*)(-) 5 (1*)(1*)(-) - (5)(1*)(-) - (5)(1*)(-) LSD 5* (1*)(5)(2)(-) GHB 1* (-) Heroin (1*)(4*)(2)(-) 5 (1)(5)(2)(-) 1* (-) 4 (5*)(1)(-) 1* (1*)(5*)(2)(5) * (*)(4)(2)(-) 2 ()()()(4) 2 (1)(5*)(2)(5) (1)(5)(2)(-) 1 (5)(4)(2)(5) Fengselet beslag - prøver 1 (-)(-)()() 1 (1)(1*)()() 4 (1)(1*)(5)(2) - (1*)(1*)(4)(4) - (5)(1)(-)(-) 1* (1)(1*)(4)(5) 2* (4*)(1*)(2)(-) 5* (5*)(5*)(2)() 4 (2)()(2)(4) ()(1)(4)(2) * (5*)(4*)(-)(-) 4 (2)(2)(4)(2) Metadon 1* (1*) 2 (1) 4 (1)(5)(2)(-) Subutex - (-)(-)(2)() Temgesic 5* (4*)(1*)(-)(-) 5 (2)(4)(-)(-) 2 (2)(1)(4)(-) 1* 2 (2)(1)(5)(-) Kripos 4 beslag - mengde ()()(4)(-) ()()(4)(-) ()()(4)(-) 4 (2)(4)()(-) ()(2)(4)(-) 2 (5)(1)(2)(-) 4 ()(2)()(-) (1)(5)(1)(-) 5 (1)(5)(1)(-) 2 (5)(2)(2)(-) Bergensklinikkene behandlingsdata ()(2)(-)(-) 4 (2)(4)(-)(-) (4)()(-)(-) * (*)(*)(-)(-) Nordstjernen apotek salgstall () RUStelefonen Innringninger Valium 5* (1*)(*)(-) 5 (1)(5)(5)(-) () Rohypnol 4* (*)(2*)(-) 2 (2*)(5)(-) 1*(5)(1)(5) (1) 5 (4)(4)(5)(2) 4 () Dolcontin 4 () Legemidler 5 (2)(4)(4)(-) 1 ()(5)(4)(1) 1 ()(1)(-) 4 (-) (2) 4 () () (1) 2 () 1* (5*) 1* (4*) * (4*) 1* (4*) 4 5 Dataene fra Fengselsvesenet er for mai til august som er sammenlignet med perioden januar til april 2004. Dataene fra Kripos er data fra Hordaland fylke og for perioden januar til juni 2004. Politiet, fengselet og Rustelefonens kategori legemidler er ikke den samme.

Fortsettelse av tabell 1 Rusmidler Vectura Salgstall Hansa Borg ASA salgstall Coop salgstall Vinmonopolet salgstall Alkohol 4 (1)(4)(2)(-) (5)(1)(-)(-) 1 ()(1)(-)(-) 4 ()(4)(2)(2) Nøkkeltall 1 = sterk økning 2 = gradvis økning = ingen endring 4 = gradvis nedgang 5 = sterk nedgang * = dette viser at mengdene/antallet var svært små/lite. 7

Beslag mengde og antall Tolletaten Datamaterialet for tolletaten er sammensatt av beslaglagt mengde og antall beslag som var gjort i Bergen regiontollsted i perioden 1.april til 0. september 2004. Antall beslag og beslaglagt mengde av narkotiske stoffer gjort av tolletaten i Bergen rapporteres til Hordaland politikammer og registreres i deres statistikk. For å unngå å dobbeltrapportere har vi valgt å skille tolletatens og politiets data fra hverandre. Datamaterialet fra tolletaten viser at de generelt sett har hatt færre beslag denne perioden sammenlignet med foregående periode, dvs. oktober 200 til mars 2004. Tolletaten har derimot hatt en liten økning i antall beslag av alkoholvarer og GHB-derivatet GLB, men for sistnevnte er det kun snakk om få beslag. De har beslaglagt større mengde alkoholholdige varer og Rohypnol. For andre rusmidler har tolletaten beslaglagt mindre mengder totalt sett, sammenlignet med siste rapportering. I følge tolletatens uttalelser kan variasjoner i antall og mengde som beslaglegges ha ulike forklaringer. I tillegg til faktiske endringer i tilgjengeligheten på rusmidler kan det også skyldes prioriteringer fra etatens side, ressurser og bemanning. Tollbeslag gjort i andre regioner på personer med postadresse i Bergen Fra 1. januar 2004 ble tollvesenet omorganisert fra 10 tolldistrikter til seks regioner. Tallene som omtales her baserer seg på beslag gjort andre steder i landet på personer med postadresse i Bergen i perioden 1.april til 0.september 2004. Det er første gang tollvesenet leverer denne typen data til Føre Var-prosjektet og vi vil derfor se nærmere på noen av funnene, og sammenligne funnene med tollvesenet i Bergen. Nedenfor vises en oversikt over beslag gjort i andre regioner hvor person eller mottaker har postadresse i Bergensområdet. Tabell 2: Oversikt over beslag gjort i andre regioner hvor person eller mottaker har adresse i Bergensområdet TYPE RUSMIDDEL MENGDE ANTALL BESLAG MERKNAD Barbiturater (diazepam) 0 stk 1 Post Doping (testosteron) 662 stk Post Hallusinogener (sopp) 50 gram 1 Post, Hasj 202,5 gram 5 4 i post og 1 på reisende Heroin gram 1 Post Marihuana 9,7 gram 4 i post og 1 på reisende Kjemikalier til narkotika 0,5 liter 1 Post Tabellen viser at de fleste beslagene er gjort i postsendinger, mens noen er gjort på reisende. Etter omlegginger innen Posten Norge AS, foretas det i dag kun postfortolling i Oslo og Tromsø. Alle postbeslag er gjort i Oslo som er sorteringssentral for Bergen. Mengde Mengden hasjbeslag som var gjort i andre regioner i denne perioden var betydelig større enn det som var beslaglagt i Bergen 6. En annen forskjell var mengden dopingmidler som var beslaglagt. Mens det i Bergen var beslaglagt 29 dopingpreparater, var det i andre regioner beslaglagt 662 preparater 7 hvor mottaker var bosatt i Bergen. En årsak til denne forskjellen er, at mange bestiller denne type preparater over internett og får bestillingene sendt gjennom 6 Det må understrekes at to beslag står for omlag 2 kilo 7 Alle dopingpreparatene var med virkestoff testosteron 8

posten. Beslaglagt mengde av andre narkotiske preparater var ellers små, og det var stort sett de samme stofftypene som var beslaglagt både i Bergen og i andre regioner. Antall beslag Omlag 50% av beslagene som var gjort i andre regioner gjaldt hasj og marihuana, mens tall for beslag gjort i Bergen var vesentlig høyere, nemlig 74%. For de fleste andre stofftyper dreide det seg i all hovedsak om 1-2 beslag. Det kan også være interessant å se på fordelingen mellom kjønn på beslag gjort i andre regioner enn Bergen regiontollsted. Av totalt 16 narkotikabeslag var 10 beslag gjort på menn, fem på kvinner og en på ukjent (postboks). Kjønnsfordelingen innenfor hver enkelt narkotikatype var som vist nedenfor. Tabell : Antall rusrelaterte beslag gjort i andre tollregioner enn Bergen regiontollsted TYPE RUSMIDDEL ANTALL BESLAG KJØNN Barbiturater 1 beslag Kvinne Dopingmidler beslag Menn Hallusinogener 1 beslag Mann Hasj 5 beslag menn, 1 kvinne og 1 ukjent Heroin 1 beslag Mann Kjemikalier til narkotikaproduksjon 1 beslag Kvinne Marihuana 4 beslag 2 menn og 2 kvinner Kjønnsfordelingen på beslagene gjort i Bergen, som rapporteres som sekundærdata, viste at av totalt 8 rapporterte narkotikabeslag var bare fem beslag gjort hos kvinner, fire av disse på stoffene hasj og marihuana. Den samme tendensen gjaldt beslagene i de andre regionene. Det er viktig å understreke at datagrunnlaget er lite, og at en vanskelig kan trekke noen klare konklusjoner i forhold til disse beslagene. En har heller ikke gjort tilsvarende datainnsamling tidligere, og mangler derfor sammenligningsgrunnlag. Beslagene viser likevel at hasj og marihuana er de stoffene som blir beslaglagt hyppigst. Alle dopingbeslagene i perioden var gjort hos menn. Tollvesenet i Bergen har bare gjort ett beslag av dopingpreparater i denne perioden, dette også gjort hos en mann. Disse dataene vil inngå som sekundærdata i neste Føre Var-rapport. Hordaland politidistrikt Datamaterialet fra Hordaland politidistrikt er sammensatt av antall beslag og beslaglagt mengde innenfor Bergen kommune i perioden 1. april til 0. september 2004. Alle beslag sendes til Kripos for analysering, og registreringen av ulike rusmidler skjer først etter at politiet har fått tilbakemelding fra Kripos. Dette kan medføre at beslag gjort innenfor denne tidsrammen, ikke blir registrert i dette datamaterialet da politiet ikke har fått tilbake analyseresultatene fra Kripos. Dataene fra politiet og tolletaten må sees i sammenheng med deres egen aktivitet. Dataene kan likevel være en indikator på tilgjengeligheten av rusmidler, men sier i seg selv ikke noe om den faktiske bruken av rusmidler. Ut fra dataene til politiet kan en si at de totalt sett har gjort like mange beslag, men beslaglagt større mengder denne perioden sammenlignet med perioden oktober 200 til mars 2004. Med unntak av amfetamin, ecstasy og GHB har politiet hatt en økning i beslaglagt mengde for andre illegale rusmidler. Den største økningen i mengden fant en i forhold til cannabis, kokain, heroin og legemidler. Sammenlignet med siste halvår fortsatte økningen i beslaglagt mengde cannabis, men i følge politiet var det ingen dramatikk i dette. Politiet rapporterte også om en gradvis økning i beslaglagt mengde for anabole steroider, LSD og metadon i løpet av perioden april til september. I følge politiet er det uvanlig å gjøre beslag av LSD i Norge. 9

Politiet opererer med en samlekategori som heter legemidler. Denne kategorien har ingen nedbrytning til spesifikke rusmidler. Alle tabletter og legemidler, med unntak av ecstasy, kommer inn under denne kategorien. Også for denne kategorien har politiet beslaglagt større mengde sammenlignet med siste periode. I følge politiet gjelder økningen i beslag av Rohypnol, Valium, Xanor og Temgesic. Bergen fengsel Dataene fra Bergen fengsel baseres på urinprøver, utåndingsprøver og evt. blodprøver, samt funn av rusmidler i fengselet. Grunnet rapporteringsrutinene til Bergen fengsel (de rapporterer tre ganger i året) faller deres data litt utenfor vårt halvårsperspektiv. I denne perioden sammenlignes derfor perioden mai til august 2004 med januar til april 2004. Mellom 40-60% av de innsatte i norske fengsler bruker narkotika en eller flere ganger under soning. Det antas at disse tallene ikke er redusert i løpet av de siste årene (Sirus 2004). Fengselet er et samfunn i samfunnet og står derfor i en særstilling slik at en ikke kan overføre mønstrene en ser i fengselet direkte til resten av samfunnet, eller vice versa. Datamaterialet fra Bergen fengsel viser at det har vært en liten nedgang når det gjelder positive urinprøver. Nedgangen gjaldt alkohol, cannabis, heroin, metadon, Rohypnol og diverse legemidler. Også denne perioden ser vi en økning i positive urinprøver for buprenorfin. Både Subutex og Temgesic inneholder buprenofin som den aktive substansen, slik at det er umulig å skille mellom preparatene. Derfor er det ikke mulig å slå fast om endringen gjelder Temgesic eller Subutex. For amfetamin og ecstasy har det ikke vært noen endring sammenlignet med foregående periode, mens det for anabole steroider har vært en liten økning, men her er det kun små endringer. Funn gjort i fengselet viser at det har vært en svak økning i mengden illegale rusmidler i løpet av de siste fire månedene. Det var gjort større funn av anabole steroider, alkohol (sats 8 ) og diverse legemidler, mens det var gjort færre funn av cannabis enn forrige periode. For Rohypnol, Temgesic og heroin var det kun små endringer. Kripos Kripos er den instansen som analyserer alle narkotikarelaterte beslag i Norge, og dataene til Kripos baserer seg på innsendelser fra Hordaland politidistrikt, noe som omfatter mer enn Bergen kommune. Dette medfører at det ikke alltid er samsvar mellom dataene fra Hordaland politidistrikt og Kripos. Grunnet rapporteringsrutinene er dataene fra Kripos hentet fra første halvårsrapport for 2004, dvs. for perioden januar til juni, og favner med andre ord ikke hele undersøkelsesperioden vår. Første halvår i 2004 sammenlignes med siste halvår i 200 i Kripos materiale. I likhet med politikammeret i Bergen er det ikke er noen endringer i antall beslag, bortsett fra kokain, i perioden januar til juni sammenlignet med foregående periode. Ser en på mengden som er beslaglagt er situasjonen annerledes. Kripos har hatt en økning i beslag av cannabis og heroin i inneværende periode, mens det er en nedgang i beslaglagt mengde kokain sammenlignet med perioden januar til april 2004. Kripos rapporterer også om en sterk økning i beslaglagt mengde benzodiazepiner, hovedsakelig Rohypnol og Rohypnollignende tabletter (www.kripos.no). 8 Sats: Råstoffer som er blandet og satt til gjæring. 10

Behandlingsdata Stiftelsen Bergensklinikkene Behandlingsdataene fra Stiftelsen Bergensklinikkene er hentet fra stiftelsens klinikker: Poliklinikken, Skutevikenklinikken og Hjellestadklinikken, og omfatter personer som har startet eller som er i behandling i perioden 1. april til 0. september 2004. Sammenlignet med siste rapporteringsperiode er det en reduksjon på ca. 10% i antall innleggelser. Ca. 70% av de som er i behandling er menn. Opplysninger om klientenes bruksmønstre, med andre ord hvilke rusmidler som rapporteres som mest brukt i den aktuelle perioden, er lagt til grunn i dette datamaterialet. Med unntak av cannabis, viser behandlingsdataene at det ikke er noen endringer i forhold til hvilket rusmiddel som rapporteres som mest brukt fra siste halvår. I likhet med perioden 1. oktober 200 til mars 2004 rapporterer fortsatt de fleste at alkohol er mest brukt som rusmiddel. Det er færre klienter som rapporterer at cannabis er det mest brukte rusmiddelet i inneværende periode sammenlignet med siste rapporteringsperiode. Selv om tallmaterialet er lite er det flere personer som i løpet av de siste seks månedene har oppgitt vanedannende medikamenter som det mest brukte rusmiddelet sammenlignet med foregående periode. Stiftelsen Bergensklinikkenes opererer med kategoriene vanedannende og sentralstimulerende medikamenter. Disse kategoriene brytes ikke ned til de ulike stoffene. Med vanedannende medikamenter menes her legemidler som metadon, Subutex, Temgesic, Valium og Rohypnol. Med sentralstimulerende midler menes blant annet amfetamin og kokain (Veiledning KKS 9 2001). Det er en økning på 2,7% som rapporterer at vanedannende medikamenter er det rusmiddelet som blir mest brukt, mens økningen for sentralstimulerende midler er 1,6%. Medikamentsalg Apoteket Nordstjernen Apoteket Nordstjernen er vaktapoteket i Bergen og betjener store deler av byen. Dataene fra apoteket omfatter salg av døgndoser som sier noe om hvilke brukerdoser apoteket selger av ulike medikamenter. I likhet med de andre rutinekildene rapporterer Apoteket Nordstjernen innenfor perioden april til september 2004. Dataene sammenlignes med forrige halvårsperiode. Den generelle tendensen i materialet fra apoteket viser at det er en svak nedgang i antall solgte døgndoser sammenlignet med siste rapporteringsperiode. Nedgangen kan spores tilbake til medikamentene Temgesic, Rohypnol og Dolcontin. For Subutex og Valium var salget uendret. En av forklaringene på nedgangen i salget kan være at leger som forskrev Temgesic har mistet lisensen på A-preparater 10. En annen forklaring på nedgangen i salget kan være at legene selv må betale for blankettene med A-resepter og er derfor mer forsiktig med å forskrive resepter som er klassifisert som A-preparater. Hjelpetelefon RUStelefonen RUStelefonen er en landsdekkende telefon der hvem som helst kan ringe inn og få råd, veiledning eller svar på spørsmål som knytter seg til rusmidler og rusmiddelbruk. Målgruppen for RUStelefonen er primært unge som eksperimenterer med rusmidler, deres pårørende og 9 KKS er forkortelsen for et nasjonalt Klientkartleggingssystem. 10 Det kreves en særskilt A-reseptgodkjennelse for å få tillatelse av Legemiddelverket til å skrive ut legemidler som klassifiseres som A-preparater. 11

andre som har en bekymring vedrørende rusbruk. Data fra RUStelefonen foreligger på fylkesnivå. Når det gjelder antall innringninger fra Hordaland er det denne gangen en økning på 4% sammenlignet med perioden oktober 200 til mars 2004. Det er 75 personer som har ringt RUStelefonen i denne perioden og 57 av disse er kvinner. En potensiell forklaring på det økte antallet innringninger til RUStelefonen kan være at den er blitt bedre kjent, samt at RUStelefonen har hatt reklame for seg både på tv og på kino i inneværende periode. Ser en på hvilke rusmidler samtalene fordeler seg på, er det ingen endring i samtaler som omhandler cannabis, GHB og medikamenter 11. En ser derimot at det har vært en gradvis økning i samtaler som omhandler alkohol og en sterk økning for amfetamin og heroin. En finner også en økning for ecstasy og kokain, men her dreier det seg kun om få samtaler. Til neste Føre Var-rapport håper vi å kunne benytte data fra Landsforeningen mot stoff (LMS) sin hjelpetelefon. Alkoholsalgsdata Vinmonopolet Vinmonopolet i Bergen har åtte utsalgssteder. Data fra Vinmonopolet er hentet fra disse utsalgsstedene og favner om alle alkoholtyper i perioden 1. april til 0. mars 2004. Alkoholsalget fordeler seg som vist i tabellen nedenfor. Tabell 4: Salgstall for Vinmonopolet Sum liter solgt i oktober 200 - mars 2004 Sum liter solgt i april september 2004 Alkoholtype Totalt salg 2 22 22 2 069 27 Alkoholfritt og lettvin 59 2 58 Øl 12 5 820 11 798 Svakvin 1 1 786 01 1 725 24 Sterkvin 14 996 26 940 Brennevin 15 64 114 02 817 Tallmaterialet viser at Vinmonopolet har hatt en nedgang i totalsalget på ca. 6,9 % i løpet av de siste seks månedene, og nedgangen kan spores tilbake til alle alkoholtypene. Størst nedgang har vært for salget av øl. Mens dette er en forventet sesongsvingning for Vinmonopolet, en annen forklaring på den generelle nedgangen er at påsken i år kom så tidlig at en del av påskesalget, som vanligvis finner sted i april, trolig foregikk allerede i mars måned. Etter at dagligvarebutikkene begynte å selge rusbrus har dette salget hos Vinmonopolet falt til drøyt 25.000 liter rusbrus på landsbasis. Data for rusbrus blir derfor ikke tatt med i denne og fremtidige rapporter for Vinmonopolet. Vectura as Vectura er en av grossistene i Bergen og har ca. 60 % av grossistmarkedet. De selger vin, brennevin og andre alkoholholdige drikkevarer til serveringsnæringen, grossister og til 11 Medikamenter kan sammenlignes med kategorien legemidler 12 Her registreres sterkøl fra 4.75 til 10 % samt cider. 1 Svakvin kan variere fra 7 til 15 %. 14 Alkoholprosenten her er fra 15-22 %. 15 Brennevin inneholder en alkoholprosent på > 22, men inneholder også brennevinsbasert rusbrus, som for eksempel Smirnoff Ice. 12

dagligvarebutikker (kun for varer med alkoholinnhold under 4.7%). Salgstallene fra Vectura er hentet fra samme periode som Vinmonopolets data. Nedenfor vises salgstallene i antall liter. Tabell 5: Salgstall for Vectura as Alkoholtype Sum liter solgt i oktober 200 - mars 2004 Sum liter solgt i april september 2004 Totalt salg 85 770 79 259 Alkoholfritt 4 41 6 015 Alkoholsvakt 16 8 764 8 410 Svakvin 17 5 141 49 50 Sterkvin 18 2 450 2 25 Brennevin 19 17 070 1 051 Vectura har hatt en nedgang på 7,6% i totalsalget i perioden april til og med september 2004. Nedgangen kan spores tilbake til alle alkoholtyper med unntak av alkoholfrie varer, som har hatt en økning i løpet av denne seksmånedersperioden. Hansa Borg Bryggerier ASA Hansa Borg Bryggerier ASA selger alkohol til butikker, restauranter og utesteder 20. Dataene til Hansa inneholder salgstall for alkoholfritt, øl, cider, rusbrus og svakvin. Tabell 6: Salgstall for Hansa Borg asa Alkoholtype Sum liter solgt i oktober 200 - mars 2004 Sum liter solgt i april - september 2004 Totalt salg 4 800 952 4 858 208 (alkoholholdig drikke) Øl skatteklasse A (clausthaler) 100 290 88 824 Øl skatteklasse B (lettøl) 57 67 582 Øl skatteklasse D (pils) 4 560 918 4 592 258 Øl skatteklasse F (sterkøl) 21 595 2 291 Rusbrus 7 116 41 10 Cider 110 98 17 90 Svakvin 1 008 16 87 I perioden april til september har Hansa hatt et salg som er tilnærmet likt salget de hadde i foregående halvårsperiode. Den største nedgangen finner en for sterkøl, noe som samsvarer med sesongbetonte svingninger. Hansa har også hatt en liten nedgang i salget av alkoholfrie drikkevarer, mens salget har økt litt for lettøl, pils, svakvin, rusbrus og cider. Ut fra de sesongbetonte svingningene skulle en forvente at Hansa Borg bryggerier hadde solgt mer enn de har gjort i denne perioden. I følge Hansa Borg bryggerier, i medio mai rammet bryggeristreiken ca. 97% av øl- og mineralvannsmarkedet i Norge, noe som medførte at produksjon og utkjøring av blant annet øl stoppet opp. I tillegg var det en priskrig på øl i forhold til et billig tysk ølmerke som ble introdusert til markedet etter påsken. Bergen hadde også et dårlig sommervær, og alle disse faktorene har i følge Hansa Borg bryggerier virket inn slik at salgstallene er lavere enn forventet denne perioden. 16 Alkoholsvake produkter som er under 4.7%, dette medfører at øl og rusbrus går inn under denne kategorien. 17 Svakvin er produkter med en alkoholprosent mellom 7-15%. 18 Sterkvin har en alkoholprosent på 15-22%. 19 Brennevin inneholder en alkoholprosent fra 22 til 60%. 20 Foruten dette blir sterkøl solgt til Vinmonopolet. 1

Coop Hordaland Coop Hordaland er en av dagligvarekjedene 21 i Bergensområdet. I motsetning til de ovenfor nevnte kildene som opererer med salgsdata, består dataene fra Coop av hvor mange enheter, dvs. alkoholholdige varer som øl, cider og rusbrus, de selger. Alkoholholdige varer kan være en enkelt alkoholholdig flaske eller pakninger med flere enkeltflasker, for eksempel sekspakninger. Det er viktig å presisere at salgstallene til Coop Hordaland ikke er representative for salg i dagligvarebutikker generelt. Tabell 7: Salgstall for Coop Hordaland Alkoholtype Antall solgte alkoholholdige drikkevarer oktober 0 mars 04 Antall solgte alkoholholdige drikkevarer april september 2004 Totalt salg 1 218 961 1 96 78 Øl 1 124 256 1 85 952 Cider 6 669 67 42 Rusbrus 58 06 60 6 I løpet av perioden 1. april til 0. september har Coop Hordaland solgt 1 96 78 antall alkoholholdige varer, noe som tilsvarer en økning på 62% sammenlignet med siste halvårsperiode. Økningen spores tilbake til økt salg av øl og cider, der sistnevnte har hatt en fordobling i salget. En mulig forklaring ligger i at Coop Norge unngikk transportarbeiderstreiken i april 22. En annen forklaring på økningen i salget kan være at Coop Hordaland overtok fire mindre butikker fra 1. juni i år. Trender for alkoholsalg For å identifisere trender i alkoholsalget fra år til år må vi fjerne sesongsvingningene. Tabell 8: Alkoholrelaterte salgstall - år for år Aprilseptember 02 Oktober 02- mars 0 April september 0 Okt 0- mars 04 Aprilseptember 04 Vinmonopolet 2 054 601 2 257 916 2 142 428 2 22 2 2 069 27 Vectura 72 657 76 546 72 72 85 770 79 259 Hansa 5 227 287 5 809 162 4 800 952 4 858 208 Coop 1 115 276 1 09 2 1 29 992 1 218 961 1 96 78 I tabellen ovenfor ser vi at Vinmonopolet og Vectura selger mer alkoholholdige varer i perioden oktober til mars sammenlignet med perioden april til september, mens Hansa Borg bryggerier og Coop har motsatt mønster, de selger mer i perioden april til september. Et annet viktig poeng er den årlige endringen som fremkommer når en sammenligner samme tidsrom år for år. Her viser tabellen at salget til Vinmonopolet, i perioden april til september 2004 sammenlignet med salget samme periode i 200, representerer en nedgang i det totale salget. Den samme tendensen finner en også for Hansa Borg Bryggerier. For Coop og Vectura har endringen gått i motsatt retning. Innenfor samme periode har de hatt en økning i salget sammenlignet med salget i april til september 200. Konklusjon i forhold til alkoholsalg Ingen store endringer. Sesongsvingningene var som forventet - både øl og cider viste en økning mens det var en kraftig nedgang for sterkøl. 21 1. januar 200 begynte dagligvarebutikkene å selge rusbrus, som tidligere var forbeholdt Vinmonopolet. 22 Coop Norge (via HK) forhandlet frem en avtale med SamFo som gjorde at Coop ikke ble rammet av streiken. 14

Sammenlignet med sist halvår har det vært en svak økning i salget av antall liter alkohol og alkoholholdige varer. Sammenligner en april-september 2004 med samme periode i 200 ser en at totalt salget for disse fire kildene har gått tilbake. Hansa Borg bryggerier har hatt en nedgang i denne perioden, salget hos Vinmonopolet har vært stabilt mens Coop og Vectura har hatt en merkbar økning i salget. Dette kan ha sammenheng med priskrigen på øl i perioden. Økningen hos Coop kan også forklares med inkorporering av fire nye butikker og at kjeden, i motsetning til andre dagligvarebutikker, unngikk transportstreiken. Mulige forklaringer på endringer i salget for de ulike kildene kan være nye butikker, transportstreik, bryggeristreik og priskrigen mellom dagligvarebutikkene i forhold til øl. Andre rutinedata indikatorer for helse og sosiale konsekvenser av rusmiddelbruk Det finnes sekundærdata som ikke registreres i tabell 1 pga. at de ikke er brutt ned til spesifikke rusmidler. Disse dataene kan likevel gi en indikasjon på og bidra til å skape et bilde av rusmiddelsituasjonene i Bergen. Disse sekundærdataene gjennomgås nedenfor. Drukkenskapsarresten og promillekjøring Politiet registrerer antall personer som kommer i drukkenskapsarresten. Drukkenskapsarresten tar i mot personer som er for ruset til å ta vare på seg selv eller som er i drukkenskapsarresten grunnet bråk. I perioden april til september 2004 har politihuset i Bergen hatt 747 personer i drukkenskapsarresten. Dette er en økning på tilnærmet 5% sammenlignet med perioden oktober 200 til mars 2004. Av de 747 personene var 6,4% av de innbrakte i drukkenskapsarresten kvinner, noe som er en reduksjon på,6% sammenlignet med siste rapporteringsperiode. Politiet rapporterer også hvor mange som er anmeldt for promillekjøring, promillekjøring med personskade eller med materielle skader. I denne perioden ble det totalt 1 personer anmeldt for promillekjøring, noe som tilsvarer en økning på 1% fra perioden oktober 200 til mars 2004. Se tabellen nedenfor. Tabell 9: Tall for drukkenskapsarresten og promillekjøring i Bergen Indikator Oktober 0 mars 04 April 04 september 04 Endring Totalt antall personer i drukkenskapsarresten 712 747 Økning Antall anmeldelser for promillekjøring 29 1 Økning Sprøyteutdeling Flere ulike rusmidler kan injiseres, eksempelvis amfetamin, heroin og anabole steroider. Hvor mye sprøyteutstyr som deles ut eller selges kan dermed være en indikator på bruk av illegale rusmidler. På bakgrunn av dette innhentes data fra Straxhuset, som deler ut sprøyteutstyr til brukere av huset, Utekontakten i Bergen, som deler ut sprøyteutstyr til kvinner i 15

gateprostitusjon og Apoteket Nordstjernen 2, som selger sprøyteutstyr. Nedenfor vises utdeling og salg av sprøyter og kanyler 24. Tabell 10: Utdeling og salg av sprøyter og kanyler Oktober 0 April Endring Indikator mars 04 september 04 Utdeling av kanyler (Straxhuset) 191 918 209 54 Økning Utdeling av sprøyter (Straxhuset) 197 79 19 551 Nedgang Utdeling av kanyler (Utekontakten) 22 820 17 805 Nedgang Utdeling av sprøyter (Utekontakten) 12 04 10 561 Nedgang Salg av kanyler (Apoteket Nordstjernen) 6157 6 064 Nedgang Salg av sprøyter (Apoteket 2448 2 491 Økning Nordstjernen) Salg av sprøyter og kanyler (pakke) (Apoteket Nordstjernen) 8284 10 00 Økning Når det gjelder bruken av sprøyter er bildet forholdsvis sammensatt. Straxhuset har i denne perioden hatt en økning for kanyler og en nedgang for sprøyter sammenlignet med siste periode. Utekontakten på sin side rapporterte om en nedgang i utdeling både for kanyler og sprøyter i denne perioden. Utekontakten forklarer nedgangen med at brukerne av deres tilbud selv skal registrere hvor mye brukerutstyr som tas ut, men denne egenregistreringen har ikke fungert som planlagt da ikke alt blir registrert. Apoteket Nordstjernen har hatt en nedgang i salget av kanyler, mens de har hatt en liten økning i salg av sprøyter, men her er differansen små sammenlignet med siste halvår. Den største økningen i salget finner en for pakkene som består både av kanyler og sprøyter. Smittsomme sykdommer Rusrelaterte infeksjonssykdommer, som hepatitt C og hiv/aids-relaterte sykdommer 25, er viktige å overvåke når det gjelder rustrender. I henhold til Folkehelseinstituttet er det en høy forekomst, ca. 50-70%, av hepatitt C blant injiserende rusmisbrukere. I perioden april til september 2004 er det tre nye tilfeller med hepatitt C registrert i Hordaland. Dette er ett tilfelle mer sammenlignet med siste halvårsperiode, dvs. oktober 200 til mars 2004. Folkehelseinstituttet registrerer antall nye aidsdiagnoser på fylkesnivå, og i denne rapporteringsperioden er det registrert ett nytt tilfelle med diagnosen aids i Hordaland. Det foreligger ingen opplysninger om hvorvidt de nye hepatitt C-smittede og de med aids er sprøytebrukere eller ikke. Tabell 11: Antall nye hepatitt C og aids tilfeller i Bergen Indikator Oktober-0 mars 04 April september 04 Endring Hepatitt C 2 nye tilfeller nye tilfeller Økning Aids 0 nye tilfeller 1 nytt tilfelle Økning Overdosedødsfall Politiet registrerer antall overdosedødsfall i Bergen kommune. For denne perioden var det registrert fem nye overdosedødsfall, alle var menn. Dette er en person mindre sammenlignet med foregående periode. Ambulansetjenesten ved Bergen Brannstasjon registrerer antall 2 Apoteket Nordstjernen er valgt ut pga. det er det apoteket som har lengst åpningstid og som dermed betjener store deler av befolkningen i Bergen 24 Sprøyter er selve beholderen, mens kanyle er selve sprøytespissen. 25 Folkehelseinstituttet registrerte nye hiv-smittede tilfeller på nasjonalt nivå frem til høsten 2004, da de la over til registrering på fylkesnivå. 16

uttrykninger som er overdosetilfeller. Det har ikke lykkes Føre Var-prosjektet å få tak i data fra Ambulansetjenesten denne gangen. Sammendrag av rutinedataene Generelt: I denne perioden har RUStelefonen vært mer aktiv med egenreklame og Tolletaten har hatt færre beslag i denne perioden sammenlignet med siste halvårsperiode. Det har likevel ikke vært dramatiske endringer. Anabole steroider: Bergen fengsel har gjort større funn av anabole steroider i denne perioden sammenlignet med perioden fra januar til april i år. Politiet har også hatt en økning i beslaglagt mengde i inneværende periode. I denne sammenhengen kan en også nevne at det ble gjort en del beslag av dopingmidler hos personer med postadresse i Bergen av andre tollregioner enn Bergen tolletat. Alkohol: Tolletaten i Bergen har gjort flere beslag og beslaglagt større mengder alkohol i denne perioden enn foregående periode. Bergen fengsel har på sin side gjort flere funn av alkohol, dvs. sats, i perioden mai til september i år. Klienter i behandling ved Stiftelsen Bergensklinikkene rapporterte også at alkohol var det mest brukte rusmiddelet. Sammenlignet med siste periode har RUStelefonen fått flere innringninger med alkoholrelaterte spørsmål. Salget fra Coop Hordaland, Vectura og Vinmonopolet har vært som forventet i perioden april til september. Hansa Borg Bryggerier viste at det ikke hadde vært store endringer i inneværende periode. Sammenlignes perioden april til september 2004 med samme periode i 200, ser man en nedgang i salget for Hansa, ingen endring for Vinmonopolet og en økning for Vectura og Coop. Politiet i Bergen rapporterte også om en økning på 1% i forhold til antall promillekjøringer og en økning på tilnærmet 5% av innbrakte til drukkenskapsarresten. Cannabis. Politiet i Bergensområdet har beslaglagt større mengder cannabis denne perioden, men etter deres uttalelser er det ingen dramatikk over dette. I perioden januar til juni i år rapporterte også Kripos om en økning i beslaglagt mengde av cannabis. Tolletaten hadde på sin side en nedgang i både antall og mengde beslag av dette rusmiddelet. Bergen fengsel hadde hatt en nedgang i positive urinprøver og gjort færre funn av cannabis i perioden mai til september. Det var også færre klienter ved Stiftelsen Bergensklinikkene som opplyste at cannabis var det mest brukte rusmiddelet denne perioden. Legemidler: Politiet har også hatt en økning i mengden legemidler som er beslaglagt, og da spesielt beslag av Rohypnol, Valium, Temgesic og Xanor. I perioden januar til juni 2004 hadde også Kripos gjort store beslag av benzodiazepiner, primært Rohypnol og Rohypnollignende tabletter. Nordstjernen apotek har hatt en nedgang i salget av Temgesic, Rohypnol og Dolcontin i denne perioden. Sprøyteutdeling: Utekontakten har hatt en nedgang i utdelingen av både sprøyter og kanyler, mens Nordstjernen apotek har hatt en økning i sitt salg. Straxhuset har hatt en økning i utdelingen av kanyler og en nedgang i utdelingen av sprøyter i samme periode. Smittsomme sykdommer: Det er registrert ett nytt aidstilfelle og ett nytt tilfelle med hepatitt C-smitte i denne perioden. Dette er en svak økning sammenlignet med siste periode. Overdoser: Det var fem overdosedødsfall i inneværende periode og alle var menn. Det var seks overdosedødsfall i de foregående seks månedene, fem menn og en kvinne. 17

Medieovervåking Erfaring fra Europa 26 viser at medier som retter fokus mot ungdom og ungdomskultur raskt fanger opp nye rustrender i ulike subkulturer. Regions- og lokalavisene og ulike trendmagasiner har vist seg å være tidlig ute i henhold til å skrive om/rapportere om nye rusmidler og bruksmønstre. Ut fra dette perspektivet er det viktig å inkludere slike kilder i Føre Var-prosjektet. Vi har i tillegg inkludert noen internettsider som kan gi et viktig innblikk og være en god kilde til informasjon. I denne rapporten har vi brukt 17 mediekilder, noe som er en økning på sju kilder siden sist rapport. De nye kildene inkluderer internettsidene til lokalaviser (Bergensavisen og Bergens Tidende), nettsider med fokus på kroppsbygging og doping (Dopingtelefonen 27 og Fitnessprat), nasjonal ukeavis og debattblad (Folket og rus & avhengighet) og ungdomsmagasin (Skum). Se appendiks for nærmere detaljer om mediekildene. Mediene kan deles inn på forskjellige måter, eksempelvis etter typer media; ungdomsblader, fagblader, lokale aviser, internettsider. Et annet alternativ er å kategorisere mediene ut fra geografisk dekning og målgruppe eller emne. Se sammendrag nedenfor. Tabell 12: Føre Var mediekilder etter geografisk dekning og emne/målgruppe Lokalt (Bergen) Regionalt (Hordaland) Nasjonalt (Norge) Folket, Motgift, Norshroom, Rusmidler Pillreports, Noabuse Rus & Avhengighet Ungdom Natt & Dag, Plan B Skum, Studvest Spirit Befolkningen generelt Bergensavisen Bergens Tidende NRK Hordaland Avantgarde/ Subkultur Blikk, Dopingtelefonen, Fitnessprat Metoder for medieovervåkning I denne Føre Var-rapporten er metodene for medieovervåking forbedret, slik at vi kan presentere et bedre og mer pålitelig bilde av rusmønstrene i Bergen. Tre metoder er utviklet, der målsettingen har vært å inkludere både kvalitativ og kvantitativ informasjon på en mer presis måte. 1. Skanningsmetode for blader/aviser 2. Opptellingsmetode for internettsidene. Titt inn og gjennomlesningsmetode for prateforum på internett 1. Skanningsmetode for blader/aviser Metoden benyttes for å plukke opp relevant kvalitativ informasjon fra kilder som har få rusrelaterte artikler, eksempelvis ungdoms- eller subkulturelle magasiner. Metoden brukes også for å identifisere relevante nyheter eller artikler i nasjonale rusfaglige magasiner. Disse magasinene leses og rustrender, ungdomskultur og nye rusmidler blir identifisert og registrert i et skjema. Metoden benyttes for: Rus & Avhengighet, Folket, Motgift, Blikk, Plan B, Natt & Dag, Skum, Studvest og Spirit. 26 Erfaringer fra Italia, Frankrike og Storbritannia, se EMCDDA, June 2001: Youth media summary. 27 Dopingtelefonen er en informasjonstjeneste som tar i mot spørsmål om doping enten via telefon eller via hjemmesiden: www.dopingtelefonen.no 18

2. Opptellingsmetode for internettsidene Metoden er avhengig av nettstedets søkemotor 28. Det søkes etter rusmidlenes egennavn og betegnelser, og antall treff kan enten være antall artikler eller benevnelser av spesifikke rusmidler, eksempelvis anabole steroider. Denne metoden benyttes for: Noabuse, Pillreports, Bergensavisen, Bergens Tidene, Norshroom og NRK Hordaland.. Titt inn - og gjennomlesningsmetode for prateforum Metoden benyttes for rusrelaterte internettsider som har prateforum og brukersider. Denne metoden tilbyr en måte å holde seg kontinuerlig oppdatert på subkulturelle mønstre eller trender. Hvert prateforum er besøkt tre eller flere ganger i løpet av de siste seks månedene, og disse innblikkene er loggført. Denne metoden benyttes for Dopingtelefonen og Fitnessprat. Funn fra medieovervåkning er oppsummert nedenfor. Lokalmediene sier... (Bergensavisen, Bergens Tidene, NRK Hordaland, Noabuse 29 ) Tabellen nedenfor oppsummerer antall artikler eller treff i perioden 1.april til 0. september, spesifisert etter rusmidler, gjort på internett. Tallene i parentes er antall treff fra 1. oktober 200 til 1. mars 2004 (og halvårsperioder videre bakover). Tabell 1: Antall treff på nettet i perioden april september 2004 Rusmidler BT Antall nevnt BA Antall nevnt Noabuse Antall artikler NRK Hordaland Antall nevnt Anabole Steroider 15 (24) 17 (4) 0 (0) (0) (1) 48 (40) Alkohol 1 (9) 147 (7) 25 (29) () (58) 251 (264) Cannabis 42 (50) 44 (29) 8 (17) (11) (8) 100 (127) Amfetamin 4 (26) 40 (9) 6 (0) (4) (5) 8 (114) Ecstasy 4 (2) (1) 0 (0) (1) (1) 10 (17) Kokain 1 (12) 22 (8) 1 (2) () (1) 5 (8) Fleinsopp 0 (1) 0 (0) 0 (0) (0) (0) 1 (2) LSD (0) 0 (0) 0 (0) (1) (0) 2 (6) GHB 1 () 2 (1) 1 (1) (0) (1) 8 (6) Heroin 2 (21) 19 (15) 4 (4) (5) (7) 5 (62) Metadon (8) 2 (6) 0 (2) (1) (4) 1 (26) Subutex (9) (6) 1 (1) (0) (0) 8 (27) Temgesic 0 (7) 0 (0) 0 (0) (0) (0) (1) Valium 5 (7) 5 (5) 1 (0) (0) (0) 1 (2) Rohypnol 4 (9) 2 () 0 (0) (2) () 10 (15) TOTAL 269 (272) 216 (160) 47 (56) (58) (89) 526 (606) Sammendrag: Generelt var det et økende antall artikler som omhandlet stimulerende rusmidler som amfetamin og kokain sammenlignet med den foregående seksmåneders perioden. Generelt var det få artikler som omhandlet medisiner, noe som fremkom ved et lavt antall treff på opioider som Subutex, metadon, Temgesic og på benzodiazepiner som Rohypnol og Valium. Bergensavisen var den eneste kilden som hadde flere rusrelaterte artikler denne perioden sammenlignet med forrige periode. 28 Søkemotor er et verktøy der en kan skrive inn et søkeord og så finner verktøyet sider der søkeordene inngår 29 Noabuse er en nasjonal internettside der vi tar utgangspunkt i artikler fra Hordaland region. 19