the cosmograph daytona NØTTEKNEKKEREN

NØTTEKNEKKEREN

the driver s watch No other watch is engineered quite like a Rolex. The Cosmograph Daytona, introduced in 1963, was designed to meet the demands of professional race-car drivers and quickly earned its iconic status. With its patented chronograph mechanism and bezel with tachometric scale, it allows drivers to perfectly measure elapsed circuit time and calculate average speed. The Cosmograph Daytona is presented here in 18 ct white gold. the cosmograph daytona NØTTEKNEKKEREN Ansvarlig utgiver Tom Remlov, Den Norske Opera & Ballett Redaktør Ingeborg Norshus I redaksjonen Espen Giljane Paul Podolski Lars Kolstad/ produsent Siste Skrik/ grafisk design Erik Berg/ foto Trykk/ 07 gruppen as Eventyrballett i to akter etter E. T. A. Hoffmanns Nøtteknekkeren og Musekongen Musikk/ Peter Tsjaikovskij Koreografi/ Dinna Bjørn Scenografi/ Nadine Baylis og Minna Wallenius Kostymedesign/ Nadine Baylis Lysdesign John B. Read. (1. akt basert på en tidligere design av Timothy Hunter) Førsteoppførelse ved Mariinskij-teatret i St. Petersburg, 18. desember 1892 Første gang oppført ved Den Norske Opera, 9. desember 1965 Første gang i denne versjonen, 3. desember 1994 Sesongpremiere DNO&B, Hovedscenen, 25. november 2010 www.operaen.no

Kjære alle barn! Det blir liksom ikke jul før vi lager pepperkaker igjen og finner frem julepynten. Det er så fint å ha noe å glede seg til, noe som skjer hvert år! For mange barn over hele verden er Nøtteknekkerballetten blitt en slik juletradisjon, som man ser år etter år. Jeg er helt sikker på at mange av dere også har sett denne forestillingen to, tre eller kanskje fire ganger før. Og kanskje så mamma og pappa den også da de selv var barn! Da jeg så Nøtteknekkeren første gang, var jeg omtrent 4 år. Jeg husker godt at Fritz var veldig rampete, men jeg fikk lyst til å leke med ham likevel. Og så var det var så flott stemning under selskapet, og jeg gledet meg til å se hva slags presanger Clara og Fritz og de andre ville få! Det var så vakkert med snøfnuggene som liksom virvlet rundt i det blå lyset, hele drømmeverden var så fantastisk... Siden så jeg Nøtteknekkeren om igjen og om igjen, og hvert eneste år ble jeg litt svett i hendene og nervøs rett før Prinsen skulle løfte Sukkerfeen, tenk om han ikke greide det! Men det gikk bra hver gang. Og så musikken, den fine musikken! Jeg fikk mor til å kjøpe en plate sånn at jeg kunne høre den hjemme også. Mange ganger. Jeg håper at alle dere som er her i dag, også vil kjenne at det kiler litt magen, sånn som det fortsatt gjør hos meg. Hvis dere ikke har sett Nøtteknekkeren før, er det kanskje ekstra spennende. Og hvis dere allerede har sett forestillingen mange ganger, tror jeg dere vil få noen nye overraskelser også i år, for eksempel har vi laget nye og fantastiske baktepper i 2. akt. God fornøyelse til alle, og god jul! Espen Giljane / Ballettsjef

8

DA CLARA SKULLE LEGGE SEG Piken lukket leketøyskapet og ville til å gå inn i soveværelset, men da ja, hør nå godt etter, barn da begynte det ganske stille, helt musestille, å hviske og tiske og krisle og krasle rundt omkring; bak ovnen, bak stolene, bak alle skap. Og samtidig snurret og surret det høyere og høyere fra vegguret, men det var som om det ikke fikk til å slå. Hun kikket på det, og da så hun at den store, forgylte uglen som satt på toppen av det, hadde bredt vingene sine ut over hele uret og strakt frem det stygge kattehodet med det krokete nebbet. Og det surret høyere og høyere, og man kunne tydelig høre ordene: Klokke klokke klokke. Nå må du surre og lokke. Musekongen har jo så fint et øre, purr, purr pum, pum. La ham en gammel vise få høre, purr, purr pum, pum. Slå, lille klokkelill, slå. Vi skal nok klare ham nå! Og pum, pum, slo det, tungt og hest, hele tolv slag. Piken begynte å bli ordentlig redd, og holdt på å løpe sin vei av bare forskrekkelse. Men så fikk hun se gamle onkel Drosselmeyer som nå hadde satt seg på vegguret i stedet for uglen, og lot de gule frakkeskjøtene henge til begge sider som vinger. Hun tok seg voldsomt sammen og ropte, høyt og redd: Onkel Drosselmeyer, onkel Drosselmeyer, hva gjør du der oppe?! Kom ned til meg og ikke skrem meg slik, slemme onkel Drosselmeyer! Men da begynte en vanvittig piping og fnising overalt omkring henne. Snart ble det trippet og trasket og sprunget som av tusen små føtter bak veggen, og mellom gulvplankene kikket det frem tusener av små lys. Men det var jo ikke lys, nei, det var funklende øyne, og hun ble med ett klar over at overalt kikket det små mus ut, som nå var i ferd med å komme frem fra hullene sine... Utdrag fra Hoffmanns eventyr 10

Nøtteknekkeren fortalt i ord og bilder Den mystiske onkel Drosselmeyer med den store, svarte kappen, er bedt til familien Stahlbaum på julaften. Han rekker akkurat å lage ferdig gavene han skal ha med seg. Med tryllestaven sin kan han få dukker til å vokse og bevege seg. Clara Stahlbaum venter spent både på gavene og på å få se juletreet Av besteforeldrene får Clara en nydelig ballerinadukke med tåspissko. Broren hennes, Fritz, får en flott soldatdukke i stilig uniform. Snart er alle gjestene kommet og herr og fru Stahlbaum kan endelig slappe av. De voksne hygger seg med dans og noe godt å drikke Onkel Drosselmeyer begynner å dele ut alle de spennende gavene sine: en spansk vifte, en gullslede, en trompet, en tromme, en diger marsipangris og dukker fra fjerne land, som Kina og Russ land! Han lurer alle, svinger tryllestaven og vips! blir dukkene store som levende mennesker. Etterpå blir de små vanlige dukker igjen. Onkel Drosselmayer er en ekte trollmann! Endelig får Clara sin gave en nøtte knekkerdukke! Fritz og guttene vil ta nøtteknekker dukken fra henne, og da Fritz mister den i gulvet, går den i stykker. Onkel Drosselmeyer binder sammen nøtteknekkerdukken. En mus kommer pilende inn i stuen, og det blir panikk! De voksne danser polonaise mens barna leker med gavene sine. Da klokken slår 10 slag, er den herlige kvelden over. Alle takker for seg, men onkel Drosselmeyer gjemmer seg i gulvklokken uten at noen ser det. Clara går til sengs og sovner. 14 Midt på natten våkner Clara. Med ballerina dukken på armen, kommer hun inn for å se etter nøtteknekkerdukken. Plutselig myldrer det frem mus som plager henne. Musesersjanten forfølger henne, og klarer til slutt å rive ballerina dukken fra henne. Utmattet av sinns bevegelse besvimer Clara.

Nå følger noen urolige nattetimer for Clara. I drømmen ser hun at onkel Drosselmeyer forvandler nøtteknekkerdukken til en levende nøtteknekker! Med ett er huset fullt av mus og soldater som slåss. Musekongen, Musedronningen og musene har tatt Claras ballerinadukke, og idet Clara prøver å få tak i den, tar Musekongen Clara! Nøtteknekkeren redder henne, men nå kommer Musekongen mot ham med en stor kniv! Hvordan skal Clara redde sin kjære nøtteknekker? Clara dunker Musekongen i ryggen med skoen sin. Han blir forvirret og Nøtteknekkeren seirer. Onkel Drosselmeyer forvandler Clara til en ung, vakker kvinne og Nøtteknekkeren til en sjarmerende prins. Sammen danser de en stor pas de deux (dans for to). De blir avbrutt av Snedronningen og alle sne fnuggene hennes. I den store snefnuggdansen, må Clara og prinsen lete etter hverandre. Heldigvis får de Snedronningens tillatelse til å dra ut på en lang reise. Med slede av gull og to nisser som trekker den, reiser store Clara og prinsen til Landet fullt av søtsaker. 2. Akt I Blomsterland vekker Blomsterfeen de vakre blomstene opp fra vinter dvalen. Musedronningen ankommer Blomster land. Hun er fornøyd fordi hun har fått tak i ballerinadukken, som hun har satt i et fint bur. Da Drosselmeyer svinger den magiske staven sin, blir dukken til en ekte ballerina, som heter Sukkerfeen. Men de små musene er samtidig blitt til store rotter, de holder henne fortsatt fanget i buret som blir bevoktet av Musedronningen. Store Clara og prinsen vil befri Sukker feeen. Prinsen må slåss mot de fire rottene og selveste Musedronningen. Til slutt blir Musedronningen fange i sitt eget bur! Sukkerfeen er fri! Nå inviterer hun alle inn til Landet fullt av søtsaker. 19

20

ELEVER TAS OPP GJENNOM PRØVEDANS SOM AVHOLDES HVER HØST / Jenter kan tas opp i alderen 6-9, gutter i alderen 6-10. / Elever over 10-11 år med treningsbakgrunn fra ballett kan også tas inn. (For disse er det mulig å gjøre individuell prøvedans også ellers i året.) ballettskolen@operaen.no, 21 42 21 08, www.operaen.no/ballettskolen Ballettskolen Ballettskolen ved Den Norske Opera & Ballett har helt siden starten, for 45 år siden, vært ledende innen utdanning av klassiske dansere i Norge. Skolens målsetting er å gi elevene en grundig og omfattende opplæring i klassisk ballett og de viktigste støttefagene. Gjennom utfordrende og positiv undervisning, skal vi utvikle dyktige dansere med en sterk indre motivasjon. Ved et tilbud som holder et høyt nivå, også i internasjonal sammenheng, ønsker skolen å følge opp Nasjonalballettens flotte utvikling de senere år. Skolen har i dag rundt 125 elever i alderen 6-16 år, av disse er 20-25 gutter. Klassisk balletteknikk er skolens hovedemne, men elevene har også ekstra tåspisstrening for jentene, akrobatikk, moderne dans, karakterdans, pas de deux-trening for de eldste elevene, og ikke minst innstudering av repertoar for visning i ulike sammenhenger. Vanlig størrelse på gruppene er mellom 8 og 15 elever, slik at hvert enkelt barn får tett oppfølging fra pedagogene og rask fremgang. Ballettskolen legger stor vekt på å kunne tilby egne guttegrupper. Det aller meste av undervisningen foregår til levende klaverakkompagnement. Skolen anser dette som svært viktig for å utvikle elevenes forståelse av relasjonen mellom musikk og dans. Ballettskolen er så heldig å ha noen av Norges fremste ballettrepetitører i sin stab. I tillegg til den daglige treningen, deltar Ballettskolens elever også i noen av Nasjonalballettens oppsetninger, som Svanesjøen, Tornerose, Romeo og Julie, Don Quixote og den store juleforestillingen Nøtteknekkeren, hvor opp mot 85 barn deltar. Å danse på Hovedscenen, i samme forestil- 22 ling som de profesjonelle i Nasjonalballetten, er en unik mulighet som elevene ved Ballettskolen selvfølgelig har stor glede og høyt faglig utbytte av. Hvert år har skolen dessuten sin egen elevforestilling på scene 2. Der inngår koreografier laget spesielt for elevene sammen med innslag fra det profesjonelle repertoar. Høsten 2008 etablerte Ballettskolen et samarbeid med Oslo kommune om et integrert skole- og ballettilbud på ungdomsskoletrinnet. Elevene er tilknyttet Ruseløkka skole, hvor de får sine vanlige skolefag, mens dansefagene tas ved Ballettskolen. Tilbudet er det første i sitt slag i Norge og et viktig bidrag for å gi optimale muligheter i denne avgjørende fasen av elevenes utvikling. DNO&B samarbeider også med Kunsthøgskolen i Oslo, for stadig å forbedre mulighetene til utvikling for norske ballettalenter. Skolen utvikler dessuten stadig sitt internasjonale kontaktnett. Spesielt har kontakten med National Ballet School i Toronto og utviklingen av et nordisk nettverk for samarbeid mellom de ledende ballettskolene i Norden, vært viktig de senere år. Det utvikles kontakt, gjensidig inspirasjon og utveksling av erfaringer, og det arrangeres kurs for både elever og faglig personale med internasjonale gjester. Ballettskolen har de senere årene hatt dansere med i de avsluttende rundene i den prestisjetunge ballettkonkurransen Prix de Lausanne for unge dansere, og fått vinnere og finalister i internasjonale konkurranser i Sverige og Frankrike. Disse framganger er en viktig bekreftelse på godt arbeid gjennom mange år, og et bevis på at ballettskolen absolutt er på offensiven.

BIOGRAFIER Peter Tsjaikovskij musikk Peter Tsjaikovskijs musikk er kjent og elsket for sin distinkte russiske karakter, så vel som for sine rike harmonier og rørende melodier. Han ble født 7. mai 1840 i Kamsko-Votkinsk. Hans far var ukrainsk gruveingeniør, moren var av fransk familie og sin manns andre kone. Tsjaikovskij var musikalsk begavet, begynte med pianotimer fem år gammel, og studerte ved St. Petersburg-konservatoriet fra 1861 til 1865. I 1866 ble han utnevnt til professor i musikkteori og harmoni ved det nyopprettede Moskva-konservatoriet, og beholdt stillingen til rundt 1878. Tsjaikovskij giftet seg i all hast den 18. juli 1877 med Antonina Miljukova, en tidligere konservatorie-student. Kort tid etter angret Tsjaikovskij på giftemålet, forsøkte å begå selvmord, men mislyktes, og dro psykisk nedbrutt til St. Petersburg. Etter bare seks ukers ekteskap ble Tsjaikovskij og Miljukova separert. En langt mer innflytel sesrik kvinne i Tsjaikovskijs liv var en rik enke, Nadesjda von Meck (1831 1894). De korrespon derte fra 1877 til 1890, men hun insisterte på at de aldri skulle møtes. I tillegg til økonomisk støtte med 6000 rubler hvert år, interesserte hun seg for hans musikalske karriere og beundret hans musikk. Senere brøt hun med ham, trolig da hun fant ut om hans seksuelle preferanse. Peter Tsjaikovskij komponerte operaer, balletter, konserter og en rekke symfoniske verk, kammermusikk og sanger. Bare fire dager etter uroppførelsen av hans sjette symfoni, Pathetique, 6. november 1893, døde han. Eksakt dødsårsak og omstendighetene er ukjente, men det er alment antatt at han begikk selvmord. Tsjaikovskij ble gravlagt i Tikhvingravplassen ved Aleksander Nevskij-klosteret i St. Petersburg. Dinna Bjørn Koreografi Dinna Bjørn var sjef for Nasjonalballetten fra 1990 til 2002. Hun koreograferte flere verk for kampaniet, og var primus motor for en rekke samarbeidsforestillinger med andre teatre. Hennes engasjement resulterte blant annet i flere store og omfattende turneer i Nord- Norge, Midt-Norge og Trøndelag i 1994-95, alle en del av Nasjonal ballettens Norge Rundtprosjekt. Dinna Bjørn har en omfattende karriere bak seg som solist ved Det Kongelige Teater, København. Hun har danset ledende roller i både klassiske og moderne verk, og vært meget benyttet som gjestesolist i USA og Europa. Siden 1975 har hun både i Danmark og i utlandet undervist i Bournonville-teknikken, og aktivt deltatt i forsk ning og re konstruksjon av Bournonvilles balletter. Disse ballettene er alle senere tatt inn i repertoaret ved Det Kongelige Teater. Sammen med Frank Andersen dannet Dinna Bjørn i 1976 et kompani bestående av solister ved Det Kongelige Teater - The Soloists of The Royal Danish Ballet. Fra 1985 var hun kunst nerisk leder for dette kompaniet, som har gjestet USA, Mexico, Venezuela, Det fjerne Østen og de fleste land i Europa med Bournonvilles balletter. For Det Kongelige Teater har Dinna Bjørn koreo grafert tre balletter: 8+1, The Butterfly Mask og Hat-trick. Fra 2002 til 2008 var Dinna Bjørn sjef ved Den Finske Nasjonalballetten i Helsinki. Nå er hun tilbake som Bournonville-pedagog og iscenesetter, og gir også master classes ved en rekke universiteter og ballettskoler i USA og Europa. Hun har dessuten satt opp Napoli og Sylfiden i en rekke land både i USA, Asia og Europa, deriblant Oslo. I 2001 koreograferte Dinna Bjørn sin første H.C. Andersen-ballett Kærlighed i Skarnkassen for Pantomime-teateret i København, med Dronning Margrethe II som scenograf. Dette suksessfulle samarbeidet ble fortsatt med Tommelise i 2005, Fyrtøjet i 2007 og Svinedrengen i 2009. John B. Read lysdesign Den britiske lysdesigneren John B. Read har bred internasjonal erfaring fra ballett/dans, opera, teater og musikk. Mellom 1992 og 2005 jobbet han som rådgivende lysdesigner for Royal Opera, Royal Ballet and Birmingham Royal Ballet i England. Read har i høy grad vært medvirkende til å innføre lysdesign som en nødvendig og integrert del av danseforestillinger. Han har jobbet med mange av de største koreografene, blant annet Sir Frederick Ashton, Sir Kenneth MacMillan, Anthony Tudor, Glen Tetley, Jerome Robbins, Rudolf Nurejev, Anthony Dowell, David Bintley, Natalia Makarova, Ronald Hynde, Christopher Bruce, Wayne Eagling, Ulysses Dove og Ashley Page. For Royal Ballet Company har han lyssatt produksjoner som Svanesjøen, Nøtteknekkeren, Snødronning-en, Mayerling, Anastasia, Frankenstein, La Bayadére og The Prince of the Pagodas. John B. Read jobber jevnlig med en rekke kompanier i både USA, Australia, Europa og Østen. Han var den første lysdesigneren for Nasjonalballetten, med Mythical Hunters i 1971, og har siden lyssatt bl.a. Stormen, Svanesjøen, Strender og Askepott for oss. Read har også hatt lysdesign innen samtidsdanseforestillinger, for Rambert Dance, London Contemporary Dance Theatre, London City Ballet, English National/London Festival og Scottish Ballet. Nadine Baylis Scenografi & kostymedesign Nadine Baylis, født i London, er særlig kjent for sitt ny skapende arbeid innen moderne ballett. Hun fikk sin teater- og kunstutdannelse ved London Central School of Art and Design. Hennes første egne større oppgaver var kostymedesign for Royal Shakespeare Company i Jøden fra Malta og Kjøp mannen fra Venedig. Rudolf Nurejev så disse produk sjonene, og engasjerte henne som kostymedesigner til sin koreografi av Raymonda med Den Australske Ballett. Hun begynte snart også å skape sine egne scenografier, og ble kjent for sitt ofte originale arbeid med jern konstruk sjoner et resultat, hevder hun selv, av hennes interesse for sceneteknikk og -mekanikk og evne til å skape slående effekter med enkle midler. Ved siden av sine etter hvert vidtspennende oppdrag innen ballett, fortsatte hun også med scenografi for opera og teater. Hun samarbeidet med Glen Tetley første gang i 1966 med Ziggura for Ballet Rambert, et partnerskap som resulterte i mer enn 20 balletter. Blant dem er Strender og i 1980 Stormen, balletten som nærmest er blitt Nasjonalballettens internasjonale varemerke. Senere har hun laget scenografi til en rekke forestillinger ved Edinburgh Festival, og bl.a. også for Ballet Rambert, l Opéra Paris, Nederlands Dans Theater, Stuttgart Ballet, Stockholms balleten og Den Kgl. Danske Ballett. Ved Nasjonalballetten har hun foruten Nøtterknekkeren også vært scenograf og kostymedesigner til Stormen, Romeo og Julie, Strender, Episode I, Amores, Raymonda og Don Quixote. Minna Wallenius scenografi Den finske scenografen Minna Wallenius (født i 1973) har jobbet for finske regionaloperaer siden 2001. Hun gjorde sin debut for Den finske nasjonalballetten i 2008 med Tornerose (koreografi Javier Torres). I tillegg har Minna gjort scenografien for en rekke teaterproduksjoner, og har også hatt stor suksess med sin karriere innen TV og kortfilmer. Hun arbeider for tiden som scenograf for det finske fjernsynsselskapet YLE (TV2 Design). Jonathan Howell Kampinstruksjon Jonathan Howell beskriver seg selv som skaper av organisert ødeleggelse, og har arbeidet svært mye innen teater, ballett og opera. Av hans mange West End produksjoner kan vi nevne rollen som tango danseren i Evita, skaper av Piratscenen i Barry Manilows Copacabana og Karatesekvensen i Circle and Bravo med Faye Dunaway. Jonathan Howell har skapt kampscener for Northern Ballet Theaters produksjoner av Romeo og Julie, Askepott, Don Quixote og Carmen. For Nasjonalballetten har han arbeidet med Romeo og Julie, Nøtteknekkeren og Svanesjøen. For Den Norske Opera har han hatt kampregi for Andrea Chénier. Han har også arbeidet ved Opera North og English National Opera. Jonathan Howell er kjent som Fight Master ved Bristol Old Vic Theatre School, og som pedagog i USA, Canada, Japan, Skandinavia og Estland. 25

Folket - Operaen www.pwc.no Detaljer. Samspill. Kvalitet. PwC ønsker å bidra til et rikt norsk kulturliv. Derfor har vi siden 2001 vært stolt hovedsponsor til Den Norske Opera & Ballett. 26 NSB tar folket til Operaen, og Operaen til folket Les mer på nsb.no/operaen 2010 PwC. PwC er benevnelsen for de uavhengige medlemsfirmaene i PricewaterhouseCoopers International Limited. PwCs virksomhet i Norge ligger i selskapene PricewaterhouseCoopers AS og Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS.

Das Beste oder Nichts Siden 1886 har vi jobbet etter ambisjonen til Gottlieb Daimler; det beste eller ingenting. Det har gitt mange klassikere, en lang liste med patenter og en mengde entusiastklubber verden over. Samtidig mange frustrasjoner og endeløse våkenetter. Det å søke perfeksjon betyr for oss å gå hele runden der andre kan ta snarveien. Som å finne opp Airbag da andre forsøkte å forbedre bilbeltet. Eller nye Attention Assist som ved hjelp av 70 sensorer varsler om du er i ferd med å bli mindre oppmerksom. Den viktigste fordelen med en slik ambisjon er at du i det daglige kan oppleve kvaliteten i alle de gjennomtenkte detaljene som finnes i en Mercedes-Benz. Enten den har en splitter ny eller en 124 år gammel stjerne på panseret. DnB NOR ser det som en viktig oppgave å samarbeide med norsk kulturliv, idrett og utvalgte organisasjoner både lokalt og nasjonalt. Stolt sponsor av mangfoldet. www.dasbeste.no www.dnbnor.no

Nasjonalballetten 2010 Kristian Alm Line Alsaker Paulo Arrais / perm Beatrix Balazs Louise Bennett Kári Freyr Bjørnsson Kaloyan Boyadjiev Thea Gudim Breder Chihiro Nomura Marco Pagetti Roberth Bergly Refling Caroline Roca / perm François-Regis Rousseau Kristian Ruutu Cristiane Sá Alexandra Santana Yoel Carreño Scott Casban Craig Lee Cathcart Clair Constant Hedda Staver Cooke / perm Yolanda Correa Lindsay Craig Philip Currell Claudia Schreiber Eugenie Skilnand Trude Skogen / perm Kristian Støvind Richard Suttie Hanne Thorbjørnsen Suttie Christine Thomassen Danny Tidwell Cina Espejord / perm Ole Willy Falkhaugen Hayley Laura Forskitt / perm Francesca Golfetto Thomas Halvorsen Andreas Heise Silas Kjølmoen Henriksen / perm Victoria Herbert Frank van Tongeren Kathryn Walsh Thomas Carrie Walsh Dirk Weyershausen Stine Østvold Sissel Maria Aarseth Gry Hermansen Per Andreas B. Hovdahl Marek Jez Natasha Jones Celine Kraal Jørund Langeggen Elena Lucas Lucas Lima Emma Lloyd Ingrid Lorentzen Leyna Magbutay Miharu Maki Gakuro Matsui Niklas Mattsson Lisa Nielsen Maiko Nishino Espen Giljane / Ballettsjef Paul Podolski / Administrator Jahn Magnus Johansen / Ballettmester Eve Lawson / Ballettmester Sissel Westnes / Ballettmester Helle Sørbye Larsen / Produsent Lars Kolstad / Produsent Gabrielle Tillson / Produsent

Visste du at...... 1 time før hver forestilling på hovedscenen er det en gratis introduksjon i For midlingssenteret ved siden av billettluken? Her kan du få vite mer om dagens forestilling. Åpent for alle.... selv om mange av Våre oppsetninger har gått for fulle hus, legges det ofte ut restplasser fra kl 10.00 samme dag som forestillingen skal være. Kontakt billettluken! Husk også at det fortsatt finnes ordinære billetter å få tak i på mange av forestillingene fremover.... du kan Være med på omvisning i operaen? I 2010 vil det være daglige omvisninger på norsk kl 12.00. Lørdag og søndag vil det være omvisning på engelsk kl 14.00. For kjøp av billett til omvisning, gå inn på våre nettsider www.operaen.no, kontakt billettluken i foajeen eller på telefon 21 42 21 21 (forhåndskjøp anbefales da det fort blir utsolgt). I tillegg kan man bestille omvisning for en lukket privat gruppe: Du kan sende en e post til oss på omvisninger@ operaen.no eller kontakte oss i vår telefontid, mandag til fredag kl 10.00 12.00 på tlf. 47 91 51 61... Vi har en Butikk i foajeen? Du finner den rett ved hovedinngangen. Vi har kvalitetsprodukter innen opera, ballett og klassisk musikk, deriblant CD er, DVD er og unike håndsydde produkter. For mer informasjon, gå inn på våre nettsider www.operaen.no Den Norske Opera & Ballett takker følgende samarbeidspartnere og bidragsytere: /The Norwegian National Opera & Ballet gratefully acknowledges the support of the following sponsors and contributors: Hovedsamarbeidspartnere: /Main Sponsors: DnB NOR Mercedes-Benz NSB OBOS PricewaterhouseCoopers Samarbeidspartnere: /Sponsors: De norske Bokklubbene Det Norske Veritas EnterCard/re:member Mills Orkla Finans Rederilauget Thon Hotels Losjehavere: /Hospitality Room Partners: Allergruppen Coca-Cola Fokus Bank Gjensidige NorgesGruppen Norsk Tipping Orkla Schibsted Sjølyst Utvikling Umoe Prosjektpartnere: Schenker Sweco Norge ConocoPhillips Sponsorprogrammet Ta Plass: /Take a Seat Programme: Dampskibsaktieselskabet Theologos Kaasa Podium AGA SpinnOff Zuper Den Norske Opera & Ballett takker følgende institusjoner og stiftelser for verdifulle bidrag: /The Norwegian National Opera & Ballet gratefully acknowledges invaluable contributions from the following institutions and foundations: Anders Jahres Humanitære Stiftelse Skipsreder Tom Wilhelmsens stiftelse Operaens Venner Den Norske Opera & Ballett er heleid av den norske stat og mottar et årlig driftstilskudd bevilget av Stortinget. /The Norwegian National Opera & Ballet is a publicly owned company receiving an annual grant from the Norwegian Parliament.

/ BAKTANKER VÅR HISTORIE Foto: Erik Berg / Svanesjøen / 2009 MAGISKE ØYEBLIKK Vi samarbeider med Den Norske Opera & Ballett I slutten av oktober kom boka mange av våre publikummere har ventet på: Norges opera- og balletthistorie. Dette er faktisk den første fullstendige fremstilling av våre to kunstarters historie i Norge, og redaktør Arvid O. Vollsnes og forlegger Jon Otterbeck har lykkes i sitt forsett med å vise hvordan operaen og balletten langsomt, meget langsomt fant sin plass i norsk samfunnsliv. Utgivelsen skulle opprinnelig skjedd samtidig med åpningen av vårt nye hus, som en ytterligere understreking av hvilken milepæl vi dermed passerte. Men det har vært riktig å ta seg tid: Dette er blitt et praktverk som vil få et langt liv. Gjennom to innledende kapitler gis det en overordnet innføring i ballettog operakunstens respektive utvikling og egenart. Dermed settes den påfølgende historieskriving inn i sitt rette perspektiv, samtidig som også den helt uinnvidde leser får koplet seg på. I et nøtteskall forteller dette om hvilken status våre kunstarter har hatt og fortsatt må sies å ha her i landet: vi kan ikke ta deres plass for gitt i en kultur der de beviselig ikke har sitt opphav. Skal ballett og opera ha et liv i det moderne Norge må de gjøres tilgjengelige for alle, og det er nettopp denne boka et flott bidrag til. Nå skal det vedgås at boka er stor, ja, nesten uhåndterlig. Men det tror jeg den måtte bli, etter som illustrasjonsmaterialet er så viktig. Når det handler om mangfoldige kunstarter som våre, er det ikke nok med portrettfotografier og en og annen faksimile av et partitur. Her dreier det seg om å yte både iscenesettelser og koreografiske komposisjoner rettferdighet, og også om hele bylandskap og praktfulle bygninger og interiører og slikt krever fullformat. For egen del falt jeg f. eks. i staver over bildet av det intrikate undermaskineriet i et scenehus fra 1700-tallet, der kombinasjonen av trinser, taljer og trosser var mer komplisert enn datidens høyteknologiske seilskuter på samme måte som vi i dag bebor et hus som er mer avansert i sin teknikk enn en oljeplattform! Samtidig gjør redaktøren det klart at dette ikke er noe leksikon. Men dokumentasjonen er likevel imponerende. Og når vi kommer frem til det som kan kalles moderne tid, byr forfatterne på inngående beskrivelser og vurderinger av både utøvere og oppsetninger. Det setter vår virksomhet i dag i en sammenheng vi både fortjener og trenger, og vil gi den aktive leser muligheten til å måle våre ytelser mot tradisjonen vi vokser ut av. Og selv om forløpet frem til den historiske beslutning om et nasjonalt operahus med plassering i Bjørvika er blitt beskrevet i så mange slags versjoner de siste årene, er den beretningen som her gis den mest utfyllende jeg har lest som seg hør og bør en bok som nok vil bli stående som den eneste i sitt slag i flere ti-år fremover. I tillegg til historiefortellingen er det gitt plass til mer personlige bidrag. Det er som om redaktøren har villet understreke at dette handler om kunst, dvs opplevelse, og at disse kunstartene hører øyeblikket til og bare kan sikres et liv for ettertiden gjennom subjektive beretninger. I så måte er forfatteren, komponisten og musikeren Ketil Bjørnstads vitnesbyrd fra sin oppvekst med operaen på Youngstorget et herlig ja, dokument. Operaen er et sted der man i overveldende grad kan bli berørt og bergtatt, og der vi i de beste stunder blir som barn igjen, skriver han, og konkluderer: Kanskje nettopp derfor finnes det aldri noe entydig operapublikum. Det er en overbevisning som gjennomsyrer hele boka. Årets to siste premierer her hos oss er blant våre to kunstarters store klassikere: Nøtteknekkeren er sannsynligvis verdens mest oppførte ballett, og Eugen Onegin er et musikalsk og litterært hovedverk innen operarepertoaret. Men i tillegg er de begge komponert av Tsjaikovskij, og ble uroppført med knappe ti års mellomrom. Hvordan stod det til med balletten og operaen her i landet på samme tid gjennom 1880-tallet? Med Norges opera- og balletthistorie er dét blitt lett å ta rede på. Og slik tror jeg denne boka best kan brukes. Den skal ikke leses fra perm til perm. Den skal øses av som en kilde. La den bli årets julegave den er å få i vår utmerkede butikk! Tom Remlov / adm. direktør

JUL I OPERAEN Sesongpremieren til Nøtteknekkeren 25. november markerer åpningen av vårt julepyntede operahus. Da fylles huset også med julekonserter, Eugene Onegin, Mininøtter - danselek for barn, og ulike aktiviteter i foajeen. Butikken er full av spennende julegaver. Billetter og gavekort til våre forestillinger får du kjøpt i billettluken. Velkommen til hyggelige førjulsopplevelser i Operaen! NØTTEKNEKKEREN HOVEDSCENEN SESONGPREMIERE 25. NOVEMBER KL. 18.00 SPILLES OGSÅ 26. OG 27/11, 4., 5.,10.,14., 15.,16., 18., 21., 22. OG 23. DESEMBER. EUGENE ONEGIN HOVEDSCENEN PREMIERE 11. DESEMBER KL 18.00 SPILLES OGSÅ 13., 17., 20., 27., 29. OG 31. DESEMBER, 7., 9., 19., 24. OG 29. JANUAR 2011 SPILLES I SAMARBEID MED GÖTEBORGSOPERAEN MININØTTER-DANSELEK FOR BARN (ALDER: 4-7 ÅR) FORMIDLINGSSENTERET KL 13.00 27. NOVEMBER, 4., 11. OG 18. DESEMBER. JULEKONSERT SCENE 2 14., 15., 20., 21, 22. DESEMBER. OPERAEN.NO / 21 42 21 21