romantikken 1830-50 (1770-1830 i Europa)
To «typer» romantikk Universalromantikk Nasjonalromantikk
Fire stikkord om romantikken 1. «Det guddommelige»/ «verdens-altet» 2. Følelser Viktigste følelse: lengsel. 3. Natur og kunst 4. Geniet
Oppstår i Tyskland på 1770-tallet Blanding av to ting:
Oppstår i Tyskland på 1770-tallet 1) Pietistisk inderlighetsdiktning
Oppstår i Tyskland på 1770-tallet 2) Pastoralsjangeren
Filosofiske inspirasjonskilder: Det sublime Det skjønne Konsekvens av industrialisering i England og Tyskland lengsel og eskapisme. Lengsel etter barndom, Rousseau, Eventyr (landenes barndom) Lengselen etter å sammenføye motsetninger til en harmonisk helhet. Schelling: Natur er synlig ånd, ånden er usynlig natur.
Filosofiske inspirasjonskilder 1) Panteisme: Tanken om at Gud er overalt, i alle ting i verden (og ikke utenfor verden). Ikke en personlig Gud. Man ser heller Gud («det guddommelige») i trær, stein, dyr og mennesker osv.
Filosofiske inspirasjonskilder 2) Nyplatonisme Veldig forenklet sagt: Tanken om at «det Sanne», «Skjønne» og «Gode» finnes utenfor den verden vi kan merke med sansene og fornuften. (Egentlig veldig komplisert)
To 1700-tallsforfattere som er viktige for romantikken Rousseau (ROSÅ) Fransk opplysningsfilosof Sivilisasjonskritisk. Frihet At mennesket må tilbake til naturen Barndommen
To 1700-tallsforfattere som er viktige for romantikken Goethe (GØTE Viktigste tyske forfatter noensinne. 1770-tallet: Med i «Sturm und Drang-bevegelsen». Disse var opptatt av inderlige følelser.
Klassisisme og romantikk Klassisisme Kunst = etterligning vise hvordan verden er Opptatt av det allmenne Regler er viktig må følges Romantikk - Kunst = uttrykk (for hva kunstneren føler inni seg) - Opptatt av det unike (det individuelle) - Regler er viktig bør brytes
Klassisisme og romantikk Klassisisme Kunstneren er en håndverker Inspirert av antikken Viktigste sjanger: Drama Romantikk - Kunstneren er et geni (en unik mennesketype) - Inspirert av middelalderen - Viktigste sjanger: Poesi
Vi leser tre tekster Goethe: Unge Werthers lidelser (1774) Henrik Wergeland: «Piken på anatomikammeret» Welhaven: «Diktets ånd»
Romantiske trekk i Unge Werthers lidelser Språket (preges av inderlighet) Tegnsetting Interjeksjoner Beskrivende språk (adjektiver) Ordet «hjerte» - symbol for følelser Syntaksen mangel på kontroll Natursynet Panteisme Guds nærvær i gresset og billene Hagen naturen på egne premisser. Ikke vitenskapelig Minner om pastoraldiktning. Lengsel etter det enkle, landlige liv.
Romantikken i Norge ca. 1830-50
Forsinket romantikk - Napoleonskrigene (1800-15) - Kultur ikke prioritert før på 1830-tallet - Kulturdebatt på 1830- tallet.
Wergeland og Welhaven Henrik Wergeland Johan Sebastian Welhaven
Wergeland og Welhaven Venstreromantiker Samfunnsengasjert - bryr seg om de svake i samfunnet. De fattige, jødene, prostituerte Tilhører «Patriotene» Opptatt av det nasjonale. (folkekultur) Poeten et geni. Kan bryte reglene hvis han vil. Diktene kan være abstrakte og uklare. Språk: vil fornorske dansk Høyreromantiker Ikke spesielt samfunnsengasjert - mer opptatt av filosofi og historie Tilhører «Intelligenspartiet» Opptatt av høykultur - det europeiske og klassiske Poesi skal følge strenge regler for rim og rytme. Innholdet i diktene preget av klarhet. språk: Vil beholde dansk
Wergeland og Welhaven Opptatt av det nasjonale. Han vil ha et mer norsk og nasjonalt skriftspråk. Blander inn norske ord i det danske skriftspråket, for å gjøre det mer norsk. (Dette er starten på våre dagers bokmål) Selv om unionen med Danmark er brutt, er det viktig at vi fortsetter å skrive dansk, så vi beholder den kulturelle kontakten med Danmark.
Wergeland og Welhaven Romantisk både i form og innhold. Romantisk i innhold, men i form er han en klassisist.
Romantiske trekk i «Piken på anatomikammeret» Diktet er komplisert. Det handler om flere ting samtidig, på flere nivåer samtidig. Inderlighet i språket. Interjeksjoner og utropstegn «Akk!» «O!» Natur- og blomstermetaforer. Lengsel og erindring. (Rousseau: ideen om at det naturlige og enkle (barndommen) er det som er godt. Det er samfunnet som skaper urettferdighet). Brudd på rytmen i første verselinje De romantiske dikterne betraktet seg selv som genier. Kunne bryte poetiske regler hvis de ønsket.
Welhavens dikt «Diktes ånd» et meta-dikt
Romantikkens kunstsyn Helt fra antikken og frem til romantikken betraktet man kunst som etterligning. 1. Etterligning av verden 2. Etterligning av annen kunst Med romantikken kommer et nytt syn på kunst: Kunst som uttrykk.
Forskjell mellom prosa og poesi prosa Poesi Er bare språk Språk + musikk
Romantiske trekk i «diktets ånd» Mye vidløftig snakk om «ånd», «det uutsigelige», «åndens frihet», osv. Dette er mildt sagt svevende og uklare begreper. Naturmetaforer (blomster og annet) Romantisk kunstsyn: Et kunstverk er ikke først og fremst etterligning, men uttrykk.
Romantiske trekk i «diktets ånd» Mye vidløftig snakk om «ånd», «det uutsigelige», «åndens frihet», osv. Naturmetaforer (blomster og annet) Romantisk kunstsyn: Et kunstverk er ikke først og fremst etterligning, men uttrykk.
To hovedaspekter ved romantikken Universalromantikk Nasjonalromantikk
To hovedaspekter ved romantikken Universalromantikk
Nyttig fagspråk (romantikk) Universalromantikk Nasjonalromantikk Diktergeniet Sturm und Drang (storm og trengsel) Originalitet Lengsel, fantasi, skjønnhet, følelse Inderlighet
Romantikk er både en epoke en stil en måte å tenke på (altså en holdning, en innstilling, en verdensforståelse.)
Reaksjon mot den ensidige dyrkingen av fornuften i opplysningstiden. Romantikerne er mer opptatt av fantasi, følelse, lengsel og skjønnhet. Fra saklighet til inderlighet.
Kunsten ikke lenger etterligning men uttrykk
Originalitet er viktigere enn å følge regler. Dette er bevart i dag: Kunstneren som en unik, original personlighet som har kunstverket som sitt uttrykk.
Naturen er et speilbilde på vårt indre. Naturen er den synlige ånd, ånden er den usynlige natur Friedrich Schelling (1797)
Den vesentlige forskjell mellom klassisister og romantikere Klassisistene skaper god kunst ved å følge estetiske regler, og ved å etterligne antikke forbilder. Romantikerne skaper original kunst ved å bryte reglene, ved å overskride dem.
Forskjellige sjangre er populære til forskjellige tider.
I enkle trekk kan man si at i klassisismen var dramaet den viktigste sjanger, i opplysningen var fortellingen viktigst, og i romantikken var det poesien som var viktigst.