Studiehefte ROMANTIKKEN. norskeksamen.no

Transkript

1 Studiehefte ROMANTIKKEN

2 Romantikken (i Norge ca ; i Europa: ca ) Romantikken er både en periode og en stil, og gjelder for de fleste kunstarter (litteratur, musikk, malerkunst, og så videre) Typer romantikk: a. Universalromantikk (romantikk generelt) b. Nasjonalromantikk (spesifikt knyttet til det nasjonale) Når vi sier romantikk, tenker vi vanligvis på universalromantikk. Mener man nasjonalromantikk, sier man nasjonalromantikk. Stikkord for romantikken: c. Følelser (det viktigste av alt i romantikken. Mennesker er mer enn fornuft. Følelsene kan sette oss i kontakt med det guddommelige ) d. Det guddommelige (betyr litt forskjellig for ulike diktere, men er en slags kraft som strømmer gjennom alt i universet, naturen og menneskene. For noen er det Gud, for andre er det mer en usynlig kraft/ energi av noe ekstra sant/vakkert/godt, som vi ikke vanligvis opplever med sansene våre. e. Naturen (Romantikerne er opptatt av naturen, og føler at det guddommelige finnes der. Naturopplevelser vekker følelser, og kan sette oss i kontakt med det guddommelige. f. Geniet (Bortsett fra naturen er det kunsten (litteratur, malerkunst og musikk) som kan vekke følelsene, og sette mennesker i kontakt med det guddommelige. Derfor blir nå kunstnerne mye viktigere enn tidligere. De blir sett på som spesielle og viktige mennesker. Enkelt forklart: Mennesket er mer enn fornuft.vi kan komme i kontakt med noe dypere, noe mer intenst enn det vi opplever med fornuften det guddommelige. Dette gjøres gjennom å aktivere følelsene. Det som kan aktivere følelsene er naturopplevelser og i tillegg kunst (dikt, musikk, malerier osv.). Derfor blir kunstnerne mye viktigere i romantikken, og man begynner nå å snakke om kunstnerne som spesielle mennesker som har en egen kontakt med det guddommelige man kaller dem genier. Inspirasjonskilder for romantikken: 1) Nyplatonisme: tanken om at det virkelig sanne/skjønne og gode egentlig finnes utenfor den verden vi kan oppleve med sansene våre og fornuften vår. Romantikerne tenker at det

3 guddommelige finnes utenfor den nevnte sanseverdenen. Følelsene må til for å få kontakt med denne verden utenfor vår egen. 2) Panteisme (filosofisk tanke om at Gud finnes i alt, og at alt som finnes (totalen av alt i universet) til sammen utgjør Gud eller det guddommelige. Romantikerne så ofte det guddommelige i alt som fantes. Motsetninger mellom klassisisme og romantikk: Klassisisme Kunsten skal være en etterligning av menneskenaturen (hvordan mennesker er), og av gamle kunstverk. Regler er viktig må følges Interessert i antikken Dikterne er vanlige håndverkere - folk som gjør en jobb Dramaet viktigste sjanger Romantikk Kunsten skal være et uttrykk for hva kunstneren føler inni seg Regler er viktig skal brytes Interessert i middelalderen Dikterne er genier spesielle mennesker Poesi viktigste sjanger Hvor og hvordan oppstod romantikken? Romantikken oppstår i Tyskland på 1700-tallet. Den er en reaksjon på alt pratet om fornuften i på tallet, og ville heller fokusere på følelsene. Den oppstår som en blanding av to ting: 1) Pietisme [en streng form for kristendom med fokus på intense følelser overfor Gud de første tyske romantikerne var prestesønner alle sammen. 2) Pastoraldiktning [også kalt hyrdediktning. Sjanger fra Hellas og Roma (antikken). Handler om mennesker som lever i pakt med naturen på landlige og paradisiske steder vanligvis er de gjetere. Ofte foregår diktene i fortiden, og mye av poenget med diktene er at man lengter tilbake til en tid som er forsvunnet. Å lengte tilbake til en bedre tid er også noe mange romantikere gjør

4 Europeere som var viktige for romantikken: - Rousseau [utales Roså. Fransk opplysningsfilosof som romantikerne elsker. Opptatt av frihet, kontakt med naturen, og det at litteraturen skal få frem det man har inni seg. - Goethe [Uttales Gøte]. Tysklands viktigste forfatter noensinne. Er i sin ungdom en del av Storm og trengsel-bevegelsen en gjeng unge folk som på mange måter er starten på romantikken fordi de er opptatt av inderlige følelser. - Pluss mange andre TEKST 1: Johann Wolfgang von Goethe [uttales «Gøte»]: Den unge Werthers lidelser (1774): Brevroman som handler om en ung adelsmann som føler masse, får kjærlighetssorg og til slutt begår selvmord på grunn av denne sorgen. Romanen førte til en selvmordsepedemi blant unge menn i Europa. Å skrive en roman som brev er lurt hvis man vil ha frem tanker og følelser. Vi har lest et lite utdrag fra romanen: Legg merke til typisk romantisk språkbruk (fra den første halve siden i romanen): HVOR GLAD JEG ER AT JEG ER BORTE! Kjære venn, hvordan er menneskets hjerte! [ ] var ikke de andre i kretsen [de andre vennene der jeg bodde] sin utvalgt av skjebnen til å skape uro i et hjerte som mitt? Stakkars Leonore! Men det var tross alt ikke min skyld. Kunne jeg for at det vokste frem en lidenskap i hennes arme hjerte, [ ] Har jeg ikke Å, hvordan er vi mennesker at vi tør beklage oss! 1) Mye snakk om hjertet 2) Bruk av interjeksjoner som Å, akk, osv. + mye utropstegn som viser mer følelser enn punktum. Eksempel på det romantiske natursynet: Selve byen er lite tiltalende, men til gjengjeld er naturen omkring den ubeskrivelig vakker [ ] haven er enkel, og man føler straks man kommer dit inn at det ikke er en vitenskapelig utdannet gartner som har tegnet planen til den, men et følsomt menneske, som har villet følge sitt eget hjerte. Jeg har alt felt mange tårer for den avdøde [han som lagde hagen].

5 (vitenskapelig utformet hage man former naturen) (Romantisk hage man lar naturen forme seg selv) Om det Guddommelige i naturen: Jeg er alene og fryder meg over å leve i disse omgivelsene, som er som skapt for slike sinn som mitt. Jeg er så lykkelig, kjære venn, går så helt opp i min rolige tilværelse at min kunst lider under det. Jeg ville ikke være i stand til å tegne nå, ikke en eneste strek, og har likevel aldri vært en større maler enn i dette øyeblikk. Når denne deilige dalen dufter omkring meg og solen hviler høyt der oppe over det ugjennomtrengelige mørket i skogen, og bare enkelte stråler lister seg inn i helligdommen der inne, hvor jeg ligger i det høye gresset ved den rislende bekken og ser med undring på de tusenvis av forskjellige små vekster som gror helt nede ved bakken, ser den myldrende lille verden som utfolder seg mellom gresstråene, merker hvordan denne ufattelig brokete mangfoldighet av larver og insekter

6 kommer til å stå mitt hjerte nær, og føler den allmektiges nærvær, han som skapte oss i sitt bilde, føler et pust av den altomfattende kjærlighet som omgir oss og bærer oss inn til evig salighet min venn! når da mine øyne sløres og verden omkring meg liksom hviler helt i min sjel, som en elsket kvinnes skikkelse, da sukker jeg ofte og tenker: å, om du kunne gjengi dette, kunne trylle frem på papiret det som lever så fullt og varmt i deg, så det ble et speilbilde av din sjel, som din sjel er et speilbilde av den uendelige Gud! Min venn Men jeg makter det ikke, disse herlige synene er for mektige for meg. Her ser vi hvordan hovedpersonen i romanen [Werther], som er maler, ser en forbindelse mellom kunsten og naturen. I kunsten vil han male det guddommelige, og dette føler han at han er i kontakt med når han er i naturen, blant gress og planter, og biller og innsekter. Han føler Guds nærvær i naturen, og han FØLER, FØLER og FØLER. Også her er det mye snakk om hjertet, og det brukes mange utropstegn. 7) Romantikken i Norge ( ) Romantikken kom sent til Norge. I årene før 1814 fant Napoleonskrigene sted i Europa, og Norge mistet kontakten med Danmark og det som skjedde i Europa. I de første årene etter 1814 var vi opptatt med andre ting enn kunst. Noen forfattere skrev litt romantisk også på begynnelsen av 1800-tallet, men det var først på 1830-tallet at romantikken kommer for alvor. Grovt forenklet kan vi si: 1830-tallet er universalromantikkens tiår, mens 1840-tallet er nasjonalromantikkens tiår årene: De to store navnene: Johan Sebastian Welhaven ( ) og Henrik Wergeland ( ). Uenige om det meste: Welhaven Tilhørte Intelligenspartiet (som ville la den norske kulturen være påvirket av Danmark) Vil at dikt skal følge regler om fast rim og rytme Opptatt av klarhet. Skal være lett å se for seg diktets innhold Vil beholde dansk skriftspråk Høyreromantiker opptatt av historie og filosofi, men ikke engasjert i å hjelpe de svake i samfunnet. Wergeland Tilhørte Patriotene, som ville at den nye norske kulturen skulle være fritt for det danske. Bryter med reglene hvis han vil (ikke alltid) Kan være abstrakt og uklar i diktningen sin ofte. Vanskeligere å lese. Ville gradvis fornorske dansken Venstreromantiker Samfunnsengasjert. Opptatt av de svake: arbeidere, fattigfolk, jøder, osv.

7 TEKST 2: Welhaven Digtets Aand (1844) 1) Motiv: Det lyriske jeget kommer med en forklaring av hvordan diktekunsten fungerer. Vi blir fortalt at dikt kan si det som ikke går an å si altså noe abstrakt, komplisert, vanskelig, guddommelig (kall det hva du vil). Diktets ånd (alt det ved diktet som ikke kan beskrives en gang for alle overskuddet av betydning) bor i dikterens sjel til å begynne med. Der tenner den en gnist som gjør at dikterens ord på papiret blir noe spesielt. Via ordene på papiret sprer diktets ånd seg til leseren, og inn i dennes bryst (hjerte). Der vekker den FØLELSER hos leseren, de samme følelsene som dikteren hadde da han diktet. Først når dette skjer, fungerer et dikt slik det skal. Da har kunstneren klart å si det som ikke kan sies, for han har klart å plante FØLELSENE sine over til leseren. Til slutt blir vi fortalt at det er dette dikteren lever for det å vekke følelser hos andre. 2) Tema: Diktningen selv? Dikteprosessen? det åndelige/guddommelige/det som ikke kan sies ved diktningen? 3) Oppbygning: 15 strofer, 4 vers i hver strofe. Rimmønster: ABCB. Diktet kan deles i 4 deler når det gjelder innhold: 1. Strofe 1-8: Hvordan diktets ånd oppstår 2. Strofe 9-11: Diktets ånd som sprer seg til leseren 3. Strofe 12-15: Hva som motiverer dikteren 4) Typiske romantiske trekk i diktet: 4. Det er mye snakk om ånd, det uutsigelige (det som ikke kan sies), sjelen, åndens frihet, osv. Alt er ganske høytsvevende / lite konkret. 5. Naturmetaforer: Diktets ånd blir sammenlignet med duften som stiger opp fra en rose: Vi kan ikke se den, men den er der, og den er en kjempeviktig del av selve rosen. 6. Romantiske tanker: Diktets ånd bor i sjelen på dikteren (diktergeniet). Det at geniet har diktets ånd i brystet sitt, gjør at ordene han skriver også blir noe mer. Diktene far noe spesielt ved seg, som man ikke riktig kan sette fingeren på. Når folk leser diktet, sprer diktets ånd seg til leseren. Merk at diktets ånd vekkes hos leseren i sorrig eller lyst altså gjennom FØLELSENE. Alt dette er typisk romantisk tankegang. 5) Ting å merke seg som er typiske for Welhaven:

8 1. Welhaven er romantiker i ånden, men klassisist i formen. Han vil ha FAST RIM OG RYTME. Legg godt merke til strofe 2: Diktets ånd kommer frem ved språkets strenge bygning (at språket er strengt bygget opp, jobbet med) og av tankeformers bånd (du må tenke på rim og rytme). Merk også strofe 8, hvor det står at diktets ånd svever på klangen (det musikalske) i ordet, og at den sprer seg til leseren gjennom rytmen. Si dette på eksamen. 2. Welhaven var kristen. I dette diktet tar han i bruk religiøst språk når han skal snakke om hva dikting er: ånd, sjel budskap (evangeliet betyr det gode budskap ), evig liv (siste strofe), osv. I tillegg kan ild også sees på som allusjoner til det religiøse: Da apostlene (Jesu disipler) fikk den hellige ånd, fikk de tunger av ILD som kom fra himmelen og senket seg over dem. Når de ble fylt av denne guddommelige ånden, ble de veltalende. Litt det samme skjer i diktningen. Poeten er inspirert, fylt av ånd, og er dermed i stand til å formidle noe guddommelig selv om det ikke trenger å ha med Jesus og Gud å gjøre. 3. ET KOMPLISERT POENG: Det er en sterk sammenheng i Bibelen mellom ORD og GUD. Johannesevangeliet åpner slik: I begynnelsen var ordet, og ordet var hos Gud og ordet var Gud. Denne tanken ser også Welhaven ut til å bruke når han ser sammenhengen mellom ordet på papiret dikterens ord, og det guddommelige/ det uutsigelige som kommer frem i dikt. Denne kompliserte og abstrakte måten å tenke på er typisk for romantikken. 6) Innholdet strofe for strofe: Det er vanskelig å gå for 5 og 6, om du ikke skjønner ordene som står der. Her er en hjelp til å forstå hver enkelt strofe: 1: Det som ikke kan sies med ord uansett hvor mange og flotte ord et språk har det skal likevel et dikt klare å få sagt på en eller annen måte. 2) Diktets ånd oppstår av at språket har et klart rim- og rytmemønster 3) Diktets ånd bodde i sjelen før dikteren begynte å dikte, og diktets ånd gjør ordene mye bedre når dikteren først begynner å skrive. 4) Diktets ånd bor inni og rundt, over og under ordene på papiret, slik som lukten bor inni, rundt, over og under en rose.

9 5) Selv om du ikke kan fotografere diktets ånd si akkurat hvor den er så er den der, som duften er der i en rose. 6)Noen klager visst over at man ingen kunst fullt ut klarer å beskrive det man vil si, men glem dette: 7) For hvis du kunne beskrevet hva diktet handlet om i e n setning, så ville det vært et dårlig dikt. Da ville vi blitt lei det, og det ville vært dødt. 8) Diktets ånd svever fritt når ordene i et dikt lager lyd og rytme, og da sprer den seg videre til leseren. 9) Der vekkes den gjennom FØLELSENE (sorg eller lyst) 10 ) Hos leseren far denne ilden mer næring, og vokser, helt til leseren føler det samme i sjelen sin som dikteren følte da han diktet. 11) Først når dette skjer, fungerer et dikt slik det skal. Da har kunstneren klart å si det som ikke kan sies, for han har klart å plante FØLELSENE sine over til leseren. 12) Se på hvor lykkelig en dikter er mens han ser hvordan ånden i diktene hans påvirker leserne hans 13) Uansett hvor bra rykte han får her og nå; det er ikke dette som får ham til å bli ivrig. 14) Enten han er berømt eller ikke når det han har skapt sprer seg til noen som forstår ham, og som føler det samme som ham... 15) Si da til ham hva som har skjedd, for når dette har skjedd, så har diktet hans fått evig liv. TEKST 3: Henrik Wergeland Pigen paa anatomikammeret (1836) 1) Motiv: Det lyriske jeget er en ung sannsynligvis en ung legestudent som skal til å skjære i et lik (ofte brukte man døde prostituerte til dette). Plutselig kjenner han igjen den døde kvinnen. Dette sjokket gjør at han blir inspirert. Han begynner å tenke på hvordan samfunnet er (alt som er galt med det), og hvor mye bedre alt var da man var barn hvor ikke samfunnet hadde gjort oss mennesker korrupte. Til slutt sier han at han har sett MANGE slike døde prostituerte dette er et samfunnsproblem

10 3) Tema: Overklassens overgrep mot de svake i samfunnet? Prostitusjonsproblemet i samfunnet? 4) Oppbygning: 5 strofer, hver strofe har 6 vers. Rimmønster AABCCB. Rytmen er også fast her men ikke i første vers. Idet medisinstudenten kjenner igjen piken, så blir han så satt ut at glemmer seg bort. Dette er typisk Wergeland. Han bryter med rytmen hvis han vil. 5) Romantiske trekk i diktet: a) Diktet er komplisert. Det bruker vanskelige metaforer som sier mange ting på e n gang (knivmetaforen og lampemetaforen se eget punkt). Diktet har på mange måter TRE NIVÅER: 1) På ett nivå snakkes det om det lyriske jegets personlig møte med den døde kvinnen. Han innser at han selv er en overgriper (han tilhører overklassen, og skal til å sette kniven i henne). 2) På et annet nivå snakkes det om samfunnet generelt. De rikte i samfunnet forgriper seg på de fattige (kniven symboliserer dette), og bryr seg ikke om all elendigheten de fattige opplever (lampens uinteresserte blikk symboliserer dette). 3) På et tredje nivå handler det spesifikt om prostitusjonsproblemet i samfunnet hvordan menn i overklassen utnytter vakre, unge piker, og ødelegger livene til disse pikene. Alle disse tre nivåene finnes SAMTIDIG i diktet. Dette er ganske typisk for romantikken. Alt henger sammen med alt. b) Masse natur- og blomstermetaforer. Wergeland nevner blomst, mose, stemorsblomst, månedsrosen, og sommerfuglstøv (det er en barnemyte at sommerfugler har støv på vingene sine som gjør at de kan fly, og at de, dersom du berører vingene deres, aldri kan fly igjen) Typisk for romantikken. Blomst brukes for å vise hvor fin denne jenta var som barn. Stemorsblomsten for å vise at samfunnet behandler fattige slik man tenkte stemødre behandler andres barn uten kjærlighet og omsorg. Månedrosen og sommerfuglstøv brukes for å vise at de unge prostituerte er vakre jenter som visnet alt for tidlig. c) Erindringer (det å tenke tilbake). Legg merke til at det lyriske jeget begynner å tenke TILBAKE til en renere tid barndommen. I Romantikken tenkte mange at vi mennesker var edlere da vi levde nærmere naturen før samfunnet gjorde oss korrupte. Det ser vi i dette diktet. Da de var barn, kunne den unge jenta og medisinstudenten leke sammen. Da er de nærme naturen og rene. DET ER SAMFUNNET IKKE NATUREN som skaper all urettferdigheten. d) Den døde kvinnen. Mange tenkte i romantikken at den døde, vakre kvinnen var det mest poetiske motivet av alt. Det er synet av denne døde kvinnen som gjør det lyriske jeget inspirert, slik at diktet settes i gang. Typisk romantisk. 6) Ting å merke seg som er typiske trekk for Wergeland:

11 a) Rytmen i starten. Dette diktet har fast rim og rytme BORTSETT FRA I FØRSTE VERS. Det lyriske jeget blir så overrasket over å se en kvinne han kjenner, at han glemmer å snakke på rim og rytme. Her BRYTER Wergeland med diktereglene som Welhaven var opptatt av. Wergeland mente at En dikter fint kunne bryte med rytmen hvis han følte for det (dette hatet jo Welhaven). Noen dikt av Wergeland er på rim og rytme, mens andre er fullstendig frie (slik som diktet Mig selv i tekstheftet deres). Dette er altså på fast rim og rytme bortsett fra i starten. b) Dette diktet er mer komplisert enn Welhavens Digtets aand. Tankene er ofte klarere hos Welhaven, mens det skjer mye mer på e n gang i Wergelands dikt (i dette diktet er det for eksempel tre nivåer, som nevnt). 7) Viktige virkemidler i diktet: a) Knivmetaforen: I første strofe sier jeget at vi skal vente litt med å slippe kniven ned i hjertet på den unge kvinnen (det er typisk at han ikke skal skjære i låret eller skulderen, forresten dette er romantikk, og da passer hjertet bedre) kanskje føler jeget det også som å få en kniv i hjertet når han skjønner hva slags urettferdig samfunn han er en del av? bare en tanke). Kniven gir konnotasjoner til overgrep, til drap, og til det seksuelle (det å penetrere noen stikke noen ). I tillegg står det lyriske jeget med en fysisk kniv i hånden mens han tenker på dette. Han er selv en overgriper (fysisk), og han er selv en del av overklassen som ødelegger de svake i samfunnet. b) Lampemetaforen: Lampens blikk snakkes det om i første strofe. Dette er en besjeling. Lampen ser ovenfra og ned på disse jentene. I tillegg kan vi tenke oss at denne lampen har sett hundrevis av døde piker, og at det derfor lyser ned på obduksjonsbordet med et uinteressert blikk. Den bryr seg ikke om smerten disse jentene har opplevd. Lampens blikk kan sies å symbolisere overklassens blikk på de fattige i samfunnet ovenfra og ned, og uinteressert i all smerten de svake opplever. Diktets jeg sier at det er en reddsom vittighet i dette blikket (det er noe fryktelig og grusomt, men samtidig noe litt ironisk, nesten komisk med det). Kanskje tenker han på dette med at han selv har vært en av de som har sett på svake folks smerte på en slik uinteressert måte? I strofe to SMELTER DISSE METAFORENE SAMMEN TIL E N, idet frekke øyne (blikk) skjærer (kniv) vekk den fattige jentas slør av drømmer. 8) Med egne ord strofe for strofe:

12 jo det er henne. Lys hit, men vent med å begynne å skjære. Det er noe grusomt, men samtidig nesten komisk med hvordan lampen stirrer (uinteressert) ned på smerten dette døde mennesket har opplevd 2. Den gang dette mennesket levde (åndet/pustet), så den stolte verden (de stolte folkene i samfunnet) på henne på en kald måte. Frekke øyne sørget tidlig for å fjerne de få drømmene hun hadde. 3. Jeg ser et ansiktstrekk på denne døde jenta, som jeg bør kjenne. Da vi var små, før jeg ble stor (både når det gjelder alder og samfunnsposisjon), så var hun det beste jeg visste. 4. Hun bodde rett over gata. Hun var født i fattigdom, men var likevel som en blomst (blant mose). Fine folk trodde nesten ikke på at en så fin jente kunne komme fra fattige folk. 5. Akk, Jeg har sett mange slike jenter dø alt for tidlig. Skjebnens hånd var hard mot dem. Sporene etter synder (enten deres synder som prostituerte, men kanskje helst overklassens synder mot de fattige, og horekundenes synder mot unge piker) ødela dem, som sneglens slim på løvet.