Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Audun Ruud Forskningsleder SINTEF Energiforskning A/S Innlegg på Energi Norge sin nettkonferanse 1. desember 2009 SINTEF Energiforskning AS 1
Nye utfordringer krever en mer helhetlig nettpolitisk praksis Kan derfor ikke fortsette å drøfte økonomiske, tekniske og miljømessige utfordringer i separate fora Det skjer også her! Nettpolitisk praksis er ingen spesialøvelse, men snarere tikamp Med fokus på styrke, spenst, utholdenhet og hurtighet Inviterer til søkekonferanse for SusGRID våren 2010 Gjøre Norge bedre i stand til å realisere energi- og klimapolitiske mål! SINTEF Energiforskning AS 2
Vi trenger mer forskning og utvikling: Menneskeskapte drivhusgasser skaper klimaendringer som utfordrer dagens samfunnsstrukturer! Terrenget endrer seg, men tilpasser vi kart og virkemidler? Begrenset politisk vilje til å utfordre dominerende (og ofte forurensende) samfunnsinteresser! Enklere å fortsette på velopptrukne stier.. Men det kan vi uansett ikke gjøre på sikt! Hvordan vi skal dekke grunnleggende behov, hvordan skal disse finansieres og hvordan sørge for at dette skjer innenfor naturens tålegrense? SINTEF Energiforskning AS 3
Bakgrunnen: Grønn Boks vår 2009 Forslaget fra strømnettgruppa (17/6-2009): NORGE PÅ NETT a) Det må bli lønnsomt å utvikle nettet: Behov for ny nettregulering b. Konfliktnivået ved nettutvikling må reduseres Behov for ny kunnskap, verktøy og dialog SINTEF Energiforskning AS 4
a) Behov for ny nettregulering: Fra den lille sorte til den store grønne Komplisert Uklare insentiver Bedriftsøkonomisk lønnsomt å realisere samfunnsmessige ønskede tiltak som også bidrar til Tilrettelegging for endret produksjon og last Gjennomføring av miljøtiltak Slik at Norge realiserer politiske mål! SINTEF Energiforskning AS 5
b) Bedre faktagrunnlag = mer konstruktiv dialog Konfliktnivå ved nettutvikling må reduseres Forslag til forskningsprosjekt som ser på effekter av kraftlinjer m.h.t: Miljø Økonomi Samfunn Mål: 1. Styrke dialog med alle berørte parter 2. Forbedre saksbehandling av nye prosjekt 3. Realisere politiske mål og forbedre nettpolitisk praksis Søknad skulle sendes Renergi-programmet i Forskningsrådet 2. september, men SusGrid ble utsatt til neste år! SINTEF Energiforskning AS 6
Politikk og miljøvern tilbyr mye i forhold til å forstå utviklingen av produksjonskapasitet, men hvorvidt de kan sies å være beslutningskriterier eller rammevilkår for kraftutbygging - det er langt på vei en smakssak Sitat (med min kursivering) er hentet fra EC Group sin rapport, juni 2007: Investeringer i kraftproduksjon kapasitetsutvikling 1975 2006, (s. 25) skrevet i forbindelse med evaluering av Energiloven Hvorvidt politikk og miljøvern er beslutningskriterier eller rammevilkår for kraftutbygging, er - etter vårt skjønn - langt mer enn en smakssak! Vi trenger bedre, mer helhetlig og sammenhengende kunnskap om politiske prosesser knyttet til tilbud, distribusjon og etterspørsel av energi NVE bedt om å gi svarene i et innspill til OED den 20. januar 2010! Tror likevel vi trenger SusGrid! SINTEF Energiforskning AS 7
Hva påvirker energisystemet? Teknologi og Produksjon Politikk og styring Markeder og Samfunn Finansielle aktører Men hva er politikk? SINTEF Energiforskning AS 8
Politikk er interessekamp og den kan reguleres på ulike måter: - hierarkisk eller byråkratisk styring (ovenfra) - demokratisk eller markedsbasert styring (nedenfra) - ulike former for forhandlinger (nettverk) Men i realiteten velger man ofte ulike tiltak samtidig, med stadig klarere markedsreferanser! Politisk styring er mer enn staten, men regjeringer og offentlig politikk står fortsatt sentralt! I de siste tiår har myndighetene i økende grad fremmet målstyring og virksomhetsplanlegging. Det gis rammebevilgninger der politiske reguleringer ofte begrenses til resultatkontroll og revisjon! I hvilken grad er det da mulig å fremme de mål som EU sitt fornybardirektiv vil kreve av Norge? SINTEF Energiforskning AS 9
Hvordan fungerer det energipolitiske system: Grad av horisontal koordinering mellom ulike sektorer Vertikale mekanismer iverksatt av de enkelte sektormyndigheter: Olje- og Energidepartmentet Vertikale mekanismer iverksatt av de enkelte sektormyndigheter: Miljødepartementet Vertikale mekanismer iverksatt av de enkelte sektormyndigheter: Finansdepartementet Hva slags nettvikling får vi da? Demokratisk og/eller markedsbasert styring med varierende involvering fra ulike samfunnsinteresser SINTEF Energiforskning AS 10
Lafferty & Ruud. PROMOTING SUSTAINABLE ELECTRICITY IN EUROPE: Challenging the Path Dependence of Dominant Energy Systems, utgitt på Edward Elgar 2008 hadde følgende analytiske ramme: Variabler som påvirker grad av motstand mot endring i dominante energiog produksjonssystem skaper: Sti- avhengighet Variabler som påvirker utvikling og spredning av: Teknologier for fornybar energi Variabler som påvirker konkurransen i: Markeder for ulike løsninger Variabler som påvirker integrasjon av fornybare løsninger i lokale energisystem Ny innovasjon (path-dependence) (path- creation) Dominerende tekno-markedsbaserte tiltak for å fremme fornybar energi + Sentrale kontekstuelle variabler som påvirker effekten av tekno-markedsbaserte tiltak Et mer fullstendig kunnskapsgrunnlag for å fremme fornybar energi SINTEF Energiforskning AS 11
Hva trenger vi av ny kunnskap? Hva er status for dagens nettregulering Norge sammenlignet med et utvalg av land vi bør sammenligne oss med Hva er rådende drivere/barrierer som har påvirket nettreguleringen? Dette kan knyttes både til tekniske, politiske og økonomiske forhold rundt inntektsrammeregulering, konsesjonspraksis og offentlig aksept av enkelte prosjekt. Hva kan forbedres? Ligger løsningen i ny teknologi, i ny politisk styring, i nye økonomiske rammer eller noe annet? Hva bør være referanserammen for nettpolitisk praksis? Skal vi fokusere på kostnads- eller styringseffektivitet? Hvordan styrke og stabilisere politisk vilje? Konkrete case studier med erfaringer fra de land som inkluderes i prosjektet Fortrinnsvis Norge, Sverige, England og kanskje Danmark, Tyskland og Nederland Hva finnes av konkrete løsningsrom på kort-, mellom- og langsikt? Politiske anbefalinger for å realisere energi- og klimapolitiske mål mot 2020 og videre. Slik ser SusGrid skissen ut pr. i dag, men dette kan diskuteres! SINTEF Energiforskning AS 12
Centre for environmental design of renewable energy CEDREN SINTEF Energiforskning AS 13
14 GOVREP GOVernance for Renewable Electricity Production - et forskningsprosjekt i CEDREN med fokus på politisk styring prosjektleder Audun Ruud, SINTEF Energiforskning
Overordnet problemstilling i GOVREP: Hvordan forene miljø- og energipolitiske hensyn? 15 Case-studier av konkrete fornybare elektrisitetsprosjekter. Prosjektet har så langt forskningsaktiviteter som fokuserer på: To vannkraftprosjekter eid av Agder Energi (Laudal and Iveland) Fornybar energiproduksjon i Helgelandsregionen i nær dialog med Statkraft Nye studier av vann- og vindkraft i Norge og Sverige
Kan ikke fortsette å drøfte økonomiske, tekniske og miljømessige utfordringer i separate fora! Nettpolitisk praksis er ingen spesialøvelse, men snarere ti-kamp! Velkommen til SusGrid søkekonferanse våren 2010 Kontakt: Audun Ruud på audun.ruud@sintef.no eller 99233969 Alle er her velkomne til å drøfte hvordan vi kan unngå at nettet blir akilleshælen for norsk energi- og klimapolitikk Det startet med Grønn Boks, nå blir det søkekonferanse og SusGrid søknad sendes Forskningsrådets RENERGI program innen 1/9 2010 SINTEF Energiforskning AS 16