- Mykologiske undersøkelser i Os og Tolga kommuner, Hedmark fylke 2010 -

KARTLEGGING AV STORSOPPER I NORGE Et samarbeid mellom Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo og Norges sopp- og nyttevekstforbund med lokallag http://www.nhm.uio.no/botanisk/sopp/kartlegging - Mykologiske undersøkelser i Os og Tolga kommuner, Hedmark fylke 2010 - Foto: Per Marstad Rapport fra fagkurs for kartleggingsprosjektets regionsansvarlige 2010 på Tolga, Tolga og Os kommuner, Hedmark 19.08. - 22.08. 2010 av Even W. Hanssen Rapport 1-2011

Innhold 0 SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING... 3 2 DELTAKERNE... 5 3 LOKALITETENE/OMRÅDEBESKRIVELSE... 6 3.1 Bjøreggene (Bjøreggan) naturreservat, Tolga og Os kommuner... 7 3.2 Dalengvollen og Ustumovollen, Vangrøftdalen, Os kommune... 9 3.3 Flatvollen, Vangrøftdalen, Os kommune... 9 3.4 Kløftåsen, Vangrøftdalen, Os kommune... 10 3.5 Kvannbergvollan, Londalen, Tolga kommune... 11 3.6 Movollen, Londalen, Tolga kommune... 12 3.7 Nygårdsvollen, Fremstuvollen og Ytteraustuvollen, Vangrøftdalen, Os kommune... 13 3.8 Rygjeltvollen, Vangrøftdalen, Os kommune... 14 3.9 Ryvollen, Vangrøftdalen, Os kommune... 15 3.10 Spellmovollen, Vangrøftdalen, Os kommune... 16 3.11 Storfloen naturreservat, Os kommune... 17 3.12 Storøyvollan, Londalen, Tolga kommune... 19 3.13 Såttåhaugen, Vangrøftdalen, Os kommune... 20 3.14 Åslia (voller ovenfor Nygårdsvollen), Vangrøftdalen, Os kommune... 20 3.15 voll mellom Rygjeltenget og veien... 21 4 GENERELT OM SOPPFUNNENE... 22 5 FUNN AV SJELDNE ARTER (RØDLISTA OG ANDRE)... 23 5.1 Rødlistearter... 23 5.2 Omtale av de enkelte rødlisteartene og andre sjeldenheter... 23 5.2.1 Direkte trua art... 23 5.2.2 Sårbare arter... 24 5.2.3 Nær trua arter... 26 5.2.4 Rødlistearter med datamangel (kategori DD)... 28 5.2.5 Noen nye arter for Hedmark og andre sjeldenheter (ikke rødlistevurderte)... 29 Litteratur... 30 ISBN 978-82-92857-04-5 2

0 SAMMENDRAG I løpet av soppfagkurset som ble avholdt i Tolga i Hedmark, ble det undersøkt i alt 15 større lokaliteter i Os og Tolga kommuner. Sopphøsten var brukbar på dette tidspunktet. Det ble funnet en lang rekke beitemarkssopper siden mye av undersøkelsene var lagt til seterområder. Det var også brukbart med mykorrhizasopper i slektene kremler, slørsopper og risker. Under kurset ble det gjort 935 soppregistreringer fordelt på 303 sopptaksa, hvorav 16 står på rødlista. Nesten alle rødlisteartene var knyttet til naturbeiteområder, spesielt setervoller. En lang rekke sopparter ble funnet nye for Hedmark og nye for Nord-Østerdal. Rødlistearter og andre interessante arter er omtalt særskilt. Viktige lokaliteter er avgrenset på kart. Alle soppfunn er registrert på www.artsobservasjoner.no under formål Karlegging av storsopper i Norge. Det deltok 23 personer på kurset. 1 INNLEDNING Årets fagkurs ble avholdt 19.8.-22.8.2010 i Tolga i Hedmark fylke, med base på Malmplassen like ved Glåma i Tolga sentrum. Det var åpent for soppkartleggingsprosjektets regionsansvarlige. Det var totalt 23 deltagere på kurset. Regionsansvarlig for Hedmarken Hans Myhre tok initiativet til å få registreringer i Nord-Østerdal, et område som har store hvite flekker på det mykologiske kartet. Etter hvert pekte de to nordligste kommunene i Østerdalen seg ut. Av diverse hensyn måtte kurset legges relativt tidlig, men det var brukbart med sopp å finne. Kurset hadde fokus på kartlegging og kartleggingsmetodikk, herunder bruk av gps, samt bruk av www.artsobservasjoner.no til registrering. Det ble også gjennomført en kort forelesning i ulike typer substrat som sopp vokser på. Etter avtale med Fylkesmannen i Hedmark v. Hans Chr. Gjerlaug, ble det lagt vekt på å inventere i seterdalene på vestsida av hoveddalføret, spesielt Vangrøftdalen (Os). Videre ble naturreservatene Bjøreggan (Tolga og Os) og Storfloen (Os) inventert. 3

Områder som ble besøkt under kurset Base for kurset. Malmplassen Tolga Oversiktskart over Nord-Østerdal som viser basen for fagkurset 2010 på Tolga og de besøkte områdene i Tolga og Os kommuner. Kartgrunnlag: www.nord-osterdal.no Hver lokalitet ble besøkt av en gruppe på fire-fem kursdeltakere. Det ble gjort best mulige totalinventeringer av områdene, dvs. at alle observerte og bestembare sopparter ble registrert. Funnsted for arter som ble belagt ble angitt med GPS med minst 10 x 10 m nøyaktighet så langt som mulig. Dette ble også gjort for rødlistearter og andre uvanlige arter som ikke ble belagt. Vanlige, lett bestembare arter ble notert på en kryssliste i felt, mens materiale av sjeldne eller vanskelig bestembare arter ble tatt med tilbake til kursstedet for videre undersøkelser (bl. a. mikroskopering) etter turene. Innsamlet materiale ble hver kveld satt ut på utstilling slik at kursdeltakerne både kunne øke sine artskunnskaper samt be- eller avkrefte tvilsomme bestemmelser. Benyttet bestemmelseslitteratur var i første rekke Breitenbach & Kränzlin (1992-2005), Hansen & Knudsen red. (1997, 2000), Nylen (2001), Ryman & Holmåsen (1986) og Knudsen &Vesterholt. red. 2008) selv om også en rekke andre spesialbøker var tilgjengelige. Et utvalg av det innsamla materialet (71 kollekter, for det meste rødlista arter og andre sjeldenheter) ble tørka og tatt med som belegg til herbariet ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo (NHM), hvor det innlemmes i de mykologiske samlingene. Det ble i tillegg gjort 864 artsregistreringer uten belegg, slik at det samlede antallet registreringer løper opp i 935. 303 forskjellige taksa (hovedsakelig arter) ble funnet og bestemt (se kap.4), hvilket er et middels antall. Hovedmengden av de registrerte artene var mykorrhizasopper knyttet til rikere bjørkeskoger og beitemarkssopper knyttet til ugjødsla grasmark. Når det gjelder rødlistearter ble det registrert 27 funn av 14 ulike arter (se kap. 5) som er oppført i nasjonal rødliste (Kålås & al. 2010). Vi takker Fylkesmannen i Hedmark, landbruks- og miljøvernavdelingene for økonomisk støtte som sammen med kartleggingsmidler fra SABIMA, har gjort det mulig å gjennomføre kurset og kartleggingen. 4

Landbrukssjef Per M. Langøien i Os/Røros takkes for veiledning og tips om lokaliteter som kunne undersøkes. Hans Myhre fortjener stor takk for all hjelp med planlegging av kurset. Reidun Braathen, Turid N. Kristiansen, Inger Kristoffersen, Per Marstad og Hans Myhre takkes for å ha stilt bilder til disposisjon. 2 DELTAKERNE Tabellen nedenfor viser en liste over deltagerne på fagkurset. Det er først og fremst de regionsansvarlige (RA) i Kartlegging av storsopper i Norge (KSN) som deltar på et slikt fagkurs. Liste over deltagere på fagkurs i Tolga i Hedmark 2010. Bollingmo Gunvor Hole Ringerike Soppforening Braathen Reidun Rygge RA-Østfold nord Enzensberger Tanaquil Vang i Valdres RA-Oppland Gabrielsen Ingvild Bodø Salten Naturlag Gjestland Marthe Trondheim Trondheim sopp- og nyttevekstforening Hansen Sieglinde Larvik Larvik Soppforening Hanssen Even W. Oslo Dagl.Leder Johannesen Eddi Oslo Styret Johansen Wenche Eli Molde RA- Romsdal Jordal John Bjarne Sunndal Styret/RA-Nordmøre Karlsen Hermod Fredrikstad RA- Østfold sørvest Kostøl Ole Konrad Moss Moss sopp- og nyttvekstforening Kristiansen Turid Nakling Nøtterøy Tønsberg soppforening Kristoffersen Inger Sandefjord RA- Vestfold midt Kaas Jytte Birk Kristiansand RA- Vest Agder Larsen Perry Skodje RA- Sunnmøre Marstad Per Tønsberg RA- Vestfold nord Moen Siv Hagan Nittedal sopp- og nyttevekstforening Myhre Hans Nes på Hedmarken RA-Hedmark/Hedmarken Nilsen Terje Spolén Tyristrand RA-Buskerud nord Røkke Beate Venaas Bodø Salten Naturlag Solem Thyra Trondheim RA- Sør Trøndelag Strømsøe Grete Kolbotn RA-Follo 5

Seksten av kursdeltagerne ved Storøyvollan i Londalen, Tolga ved avslutningen av kurset. Fra venstre: Ingvild Gabrielsen, Siv Moen, Marthe Gjestland, Beate Røkke, Sieglinde Hansen, Thyra Solem, Jytte Kaas, Grete Strømsøe, Per Marstad, Turid Kristiansen, Hans Myhre, Inger Kristoffersen, Reidun Braathen, Even W. Hanssen, Ole K. Kostøl og Terje Spolén Nilsen. Foto: Per Marstad 3 LOKALITETENE/OMRÅDEBESKRIVELSE Det var hovedsakelig områder i Vangrøftdalen i Os kommune som ble undersøkt. I tillegg inventerte ei gruppe i Storfloen naturreservat i Os kommune og to grupper i Bjøreggan naturreservat i Os og Tolga kommuner. På søndagen var det en felles tur til området ved Storøyvollan i Londalen, Tolga kommune, hvor det ble inventert både på vollene og i skogen rundt. Det ble totalt inventert på 15 større lokaliteter. I tilegg kommer enkelte mindre registreringer på vei til og fra osv. 6

Tabell 2. De undersøkte hovedlokalitetene under kartlegginga i Tolga og Os 19.-22.8.2010 Bjøreggene (Bjøreggan) Tolga kommune Naturreservat. Skog med furu og bjørk Os kommune Dalengvollen Os kommune Hagemarksskog (bjørk) Flatvollen Os kommune Beitemark, lågurtfjellbjørkeskog Kløftåsen Os kommune Setervoller, beitemark, ekstremrike bakkemyrer, hagemarksskog, høgstaudefjellbjørkeskog Kvannbergvollan Tolga kommune Setervoll/beitemark, ekstremrike bakkemyrer, Movollen, Vingelen Tolga Beitemark, kommune Nygårdsvollen/Fremstuvollen/Ytteraustuvollen Os kommune hagemarksskog, rikmyr Hagemarksskog (bjørk), beitemark Ryvollen Os kommune Hagemarksskog (bjørk), beitemark Spellmovollen Os kommune Beitemark, hagemarksskog Storfloen Os kommune Naturreservat. Flatmyr og bakkemyrer. Svært rik høgstaudebjørkeskog. Fuktig furuskog Storøyvollan Tolga Setervoll (beite), kommune Såttåhaugen Os kommune Beitemark, fjellbjørkeskog, myrkant Ustumovollen Os kommune Hagemarksskog (bjørk), beitemark Åslia (voller ovenfor Nygårdsvollen) Os kommune Setervoller (beitemark), høgstaudefjellbjørkeskog voll mellom Rygjeltenget og veien Os kommune Gammel utslått 3.1 Bjøreggene (Bjøreggan) naturreservat, Tolga og Os kommuner Området ble fredet som naturreservat i 1989 for å bevare et særpreget landskap og et naturhistorisk interessant område med viktige kvartærgeologiske formelementer, blant annet terrasser, eskere og dødisgroper. Verneområdet strekker seg fra Bjøras utløp i Glåma og ca. 3 km. sørover. Området som helhet er småkupert med flate terrasser på begge sider av Bjøra. Furuskog dekker mesteparten av 7

området. En rekke store eskere og dødisgroper finnes i området. Like nord for disse ligger glasifluviale terrasser med en høyde som tilsvarer Nedre Glåmsjøs nivå. Ved Bjøras utløp er det imidlertid også meget velformede og godt bevarte terrasser som tilsvarer høyden på Øvre Glåmsjø. De avsatte massene her kommer for en stor del fra Hodalen. Av totalarealet på 4400 daa ligger ca. 3900 daa i Tolga, resten i Os kommune. Høyden over havet er 580-740 m. Kart over Bjøreggene naturreservat, Tolga og Os kommuner. Registreringene foregikk i de sørlige og midtre delene av reservatet (Kart fra DNs Naturbase). Selv om området er dominert av furuskog, var det et forbausende høyt innslag av bjørk. Dette ga også utslag på fungaen som ble observert. Det ble gjort 165 soppregistreringer i Bjøreggene, som ble besøkt av to grupper over to feltdager. Det ble bare kartlagt på Tolga-siden. Lappriske Lactarius lapponicus var et interessant funn i bærlyngrik bjørkeskog. Den er ny for Tolga kommune, men er tidligere kjent fra Folldal og Engerdal. Fururiske Lactarius musteus ble funnet under furu. Den var tidligere rødlista, men viser seg nå å være vanligere. Dette var første funn i Nord-Østerdal, men den er tidligere kjent fra Engerdal kommune lenger øst. For kart over registreringene i Bjøreggene, se på denne linken i Artsobservasjoner http://artsobservasjoner.no/vekster/siteinfo.aspx?lokalid=214088 8

3.2 Dalengvollen og Ustumovollen, Vangrøftdalen, Os kommune I dette området ble det gjort 37 registreringer. Selve vollene bærer noe preg av gjødsling og overflatedyrking. I kantene er det funnet tre arter av fagervokssopper Hygrocybe, men ingen rødlista arter. En del av registreringene er gjort i beitet fjellbjørkeskog, men heller ikke her ble det gjort spesielle funn. Området som ble registrert finnes avmerket på kart (1) og omtalen av Rygjeltvollen nedenfor. For kart over registreringene på Dalengvollen og Ustumovollen, se på denne linken i Artsobservasjoner http://artsobservasjoner.no/vekster/siteinfo.aspx?lokalid=214544 3.3 Flatvollen, Vangrøftdalen, Os kommune I området rundt selve Flatvollen ble det stort sett registrert vanligere arter knyttet til lågurtbjørkeskog. Det viser at området er for gjengrodd til å huse interessante og sjeldnere beitemarkssopper. I fjellbjørkeskogen nedenfor er det beita og delvis kalkrike sig og tendens til bakkemyrer. Her ble det gjort 14 funn, deriblant rødlisteartene praktrødskivesopp Entoloma bloxamii VU, rombesporet rødskivesopp Entoloma rhombisporum VU og røykkøllesopp Clavaria fumosa NT. Disse artene er omtalt mer i kapittel 5. Dette området er avmerket på kart nedenfor. For kart over registreringene på Flatevollen, se på denne linken i Artsobservasjoner http://artsobservasjoner.no/vekster/siteinfo.aspx?lokalid=214574 Rød stiplet avgrensning viser undersøkt område rundt Flatvollen, Vangrøftdalen, Os kommune. Rød heltrukken avgrensning viser verdifullt soppområde med rødlistearter nedenfor Flatvollen 9

3.4 Kløftåsen, Vangrøftdalen, Os kommune Kløftåsen er et aktivt seterområde med flere voller som Klokkarvollen, Trøvollen, Utheimvollen og Østugjeltvollen. Det ble gjort hele 149 funn i dette området, som ble besøkt av to grupper. Området er rikt på beitemarkssopper. Innen slekta fagervokssopp Hygrocybe ble det funnet 11 arter, hvorav de rødlista rødskivevokssopp H. quieta (VU) og lutvokssopp H. nitrata (NT). Det ble gjort hele fire forskjellige funn av grå narremusserong Porpoloma metapodium som er direkte trua (EN). Trøvollen i Kløftåsen, Os kommune. Her beiter bl.a. kalver. Foto: Reidun Braathen I bjørkeskogen ble gyllenkremle Russula font-queri funnet. Denne er rødlista som DD (se nedenfor). De mest interessante soppområdene i Kløftåsen er markert på kart nedenfor. For kart over registreringene på Kløftåsen, se på denne linken i Artsobservasjoner http://artsobservasjoner.no/vekster/siteinfo.aspx?lokalid=214199 10

Rød avgrensning viser interessante soppområder i Kløftåsen, Vangrøftdalen, Os kommune 3.5 Kvannbergvollan, Londalen, Tolga kommune Det ble gjort 31 registreringer på Kvannbergvollan. Fagerriske Lactarius hysginus vokste i sørøst for vollen, den er ny for Nord-Østerdal og ble også funnet på Movollen litt lenger vest. Området er preget av flere rike bakkemyrer som bærer preg av at det må ha vært myrslått her tidligere. Disse myrene er avgrenset på kart nedenfor. Fagerriske Lactarius hysginus er en krevende art som ble funnet som ny for Nord-Østerdal, både ved Kvannbergvollan og Movollen i Tolga kommune. Foto: Reidun Braathen 11

For kart over registreringene ved Kvannbergvollan, se på denne linken i Artsobservasjoner http://artsobservasjoner.no/vekster/siteinfo.aspx?lokalid=219807 Rød avgrensning viser verdifulle bakkemyrer med slåttemyrpreg ved Kvannbergvollan, Londalen, Tolga kommune 3.6 Movollen, Londalen, Tolga kommune Det ble gjort 23 registreringer ved Movollen. Den rødlista lutvokssoppen Hygrocybe nitrata NT, ble funnet like på nordsida av veien på et lite område med ugjødsla beite. Fagerriske vokste i skogkanten på sørsida av vollen, den er ny for Nord-Østerdal og ble også funnet på Kvannbergvollan (se ovenfor). Området på nordsida av veien markert som 2 på kart nedenfor, bør holdes åpent og ugjødsla. For kart over registreringene ved Movollen, se på denne linken i Artsobservasjoner http://artsobservasjoner.no/vekster/siteinfo.aspx?lokalid=219875 12

2 3 5 4 1 Kart over undersøkte områder ved Movollen, Londalen, Tolga kommune. Området som er markert med 2 er særlig verdifull beitemark med lutvokssopp Hygrocybe nitrata. Området markert med 5 er verdifull rikmyr. Selve setervollen er markert med 1 og består av dyrka eng. Områdene 3 og 4 er skogkledte. 3.7 Nygårdsvollen, Fremstuvollen og Ytteraustuvollen, Vangrøftdalen, Os kommune Det er gjort 70 registreringer her. Det dreier seg hovedsakelig om et område nedenfor Fremstuvollen (se kart). Her ble de to sårbare beitemarksartene fiolett greinkøllesopp Clavaria zollingeri VU og rombesporet rødskivesopp VU funnet, videre den nær trua russelærvokssoppen Hygrocybe russocoriacea NT. Her ble også den lille lutvranghetta Hemimycena delectabilis funnet og det er første funn i Hedmark. Det er imidlertid en temmelig vanlig art som er kjent fra store deler av landet. Atskillig sjeldnere er rødskivesoppen Entoloma sordidulum. Det ble funnet en samling fruktlegemer som kan være denne arten. Det er i så fall første funn i Hedmark og det femte i Norge. Svært interessant er også funnet av en annen rødskivesopp Entoloma minutum, da dette er første funn både på Østlandet og Hedmark. Dette er en sopp som er knytta til viktige naturbeitemarker. Totalt framstår dette området som et verdifullt beitemarksområde på bakgrunn av soppfunnene. Det er viktig at områdene holdes åpne og at de ikke gjødsles. Området er avgrenset på kart nedenfor. For kart over registreringene ved Nygårdsvollen, se på denne linken i Artsobservasjoner http://artsobservasjoner.no/vekster/siteinfo.aspx?lokalid=214755 13

Rød avgrensning viser viktig soppområde ved Nygårdsvollen/Ytteraustuvollen/Fremstuvollen i Vangrøftdalen, Os kommune 3.8 Rygjeltvollen, Vangrøftdalen, Os kommune I områdene vest for Rygjeltvollen og over mot Gamle Vangsvollen ble det gjort rundt 15 registreringer. Det var mest vanligere arter knyttet til bjørk. I kanten av rikmyrdraget vest for vollen ble imidlertid fiolett greinkøllesopp funnet. Den er rødlista som nær truet (NT) og er spektakulær i sin farge (se foto). Den er en god indikator på rikere skog og ugjødsla beitemark. Fiolettgreinkøllesopp Clavaria zollingerii NT, er en spektakulær beitemarkssopp som ble funnet på vest for Rygjeltvollen i Os kommune. Foto: Turid Nakling Kristiansen 14

Det undersøkte området er avmerket på kart (3) nedenfor. Området bør holdes i aktiv skjøtsel med beite. 1 2 3 Kartet viser avmerket viktige soppområder ved Dalengvollen Ryvollen, Vangrøftdalen, Os kommune. Merket 1: Områder ved Dalengvollen/Ustumovollen. Merket 2: Område nordvest for Ryvollen, Merket 3: Område vest for Rygjeltvollen. 3.9 Ryvollen, Vangrøftdalen, Os kommune Det ble ikke gjort noen registreringer på selve Ryvollen. Men nordøst for denne, på østsiden av veien ble det gjort 25 funn i beitet rik bjørkeskog. Gyllen vokssopp Hygrocybe aurantiosplendens NT ved Ryvollen, Os kommune. Foto: Hans Myhre 15

Rødlisteartene grå narremusserong Porpoloma metapodium EN, melrødskivesopp Entoloma prunuloides VU og gyllen vokssopp Hygrocybe aurantiosplendens NT ble funnet her. Området bør fortsatt beites forsiktig. Avgrensning av området (2) finnes på kart ovenfor. For kart over registreringene ved Ryvollen, se på denne linken i Artsobservasjoner http://artsobservasjoner.no/vekster/siteinfo.aspx?lokalid=214509 3.10 Spellmovollen, Vangrøftdalen, Os kommune I områdene ved Spellmovollen ble det gjort 38 registreringer av sopp. Det ble registrert en relativt ordinær funga av beitemarkssopper med arter som beiterødskivesopp Entoloma sericeum, tuet køllesopp Clavaria fragilis, kjeglevokssopp Hygrocybe conica og liten eggrøyksopp Bovista plumbea. Brunfnokket vokssopp Hygrocybe helobia (se foto) var det mest interessante funnet. Den har bare et par registreringer tidligere fra Hedmark fylke (Kongsvinger og Ringsaker) og ble for første gang påvist i Nord-Østerdal. Det er imidlertid flere funn av denne i Midtre Gauldal kommune i Sør-Trøndelag, og funnet på Spellmovollen må ses i sammenheng med disse. Brunfnokket vokssopp Hygrocybe helobia er en interessant beitemarkssopp som ble funnet på Spellmovollen, Vangrøftdalen, Os kommune, men den er ikke rødlista da den også forekommer i skog. Kjennes bl.a. på at den lukter hvitløk. Foto: Inger Kristoffersen For kart over registreringene på Spellmovollen, se på denne linken i Artsobservasjoner http://artsobservasjoner.no/vekster/siteinfo.aspx?lokalid=214317 16

3.11 Storfloen naturreservat, Os kommune Storfloen er et stort myrkompleks sammensatt av ulike myrtyper. Berggrunnen i området består av rike bergarter, hovedsakelig skifre som ble sterkt omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldningen for ca. 400 millioner år siden. Den næringsrike berggrunnen gir grunnlag for artsrik vegetasjon. Det er store myrområder i distriktet, men få som har tilsvarende variasjon. Kart over Storfloen naturreservat, Os kommune. Registreringene foregikk i de nordlige og østre delene av reservatet (Kart fra DNs Naturbase) Området har derfor spesielt høy verneverdi. De rike bakkemyrene er alene verneverdige p.g.a. forekomst av orkideen svartkurle. Storfloen utgjør en unik samling av ulike myrtyper. Dessverre er enkelte verdifulle områder allerede gått tapt ved grøfting og oppdyrking. Tatt i betraktning at ender ikke er påvist hekkende, er 13 hekkende våtmarksarter et ganske høyt antall. Ingen spesielt sjeldne eller uventede arter er påvist. Høyden over havet er ca. 670-700 m. 17

Storfloen naturreservat, Os kommune sett fra nord mot sør. Foto: Even W. Hanssen Det ble gjort 102 funn på Storfloen. For kart over registreringene på og ved Storfloen, se på denne linken i Artsobservasjoner http://artsobservasjoner.no/vekster/siteinfo.aspx?lokalid=214830 Spesielt interessant var de rikere områdene med bjørkeskog i nordvest. Her vokste lappriske som får sterkt gul melkesaft (se foto nedenfor). Den er ny for Os kommune, men er tidligere kjent fra Folldal og Engerdal. Lappriske Lactarius lapponicus fra Storfloen, Os kommune. Foto: Reidun Braathen 18

3.12 Storøyvollan, Londalen, Tolga kommune Det ble gjort registreringer både på selve setervollen og kantene av denne, samt i fjellbjørkeskogen øst for elva. Totalt 99 registreringer ble gjort. Setervollen har et verdifullt biologisk mangfold og det ble funnet en rekke beitmarkssopper. Ni arter av fagervokssoppslekta Hygrocybe ble registrert, deriblant de rødlista mørkskjellet vokssopp H. turunda VU og lutvokssopp NT. Tre arter kølle-/småkøllesopper ble også funnet deriblant mange mycel av røykkøllesopp NT. Den rødlista bregna håndmarinøkkel Botrychium lanceolatum NT og engbakkesøte Gentianella campestris ssp. campestris ble også funnet på vollen. Det er viktig at vollen holdes åpen og beitet, men gjødsling må ikke forekomme. Avgrensning av den verdifulle vollen er vist på kart nedenfor. Flere interessante kremler forekom i bjørkeskogene på østsiden av elva, bl.a. viersildekremle Russula subrubens og sitronkremle R. citrinochlora (se foto). Førstnevnte ble funnet her og på Spellmovollen og Nygårdsvollen i Vangrøftdalen. Sitronkremle Russula citrinochlora forekom i gras ved fjellbjørk nær Storøyvollan, Tolga kommune. Foto: Per Marstad Sitronkremle er meget dårlig kjent fra Norge og funnet er det første i Hedmark (se omtale kap. 5). For kart over registreringene på Storøyvollan, se på denne linken i Artsobservasjoner http://artsobservasjoner.no/vekster/siteinfo.aspx?lokalid=215851 19

Rød avgrensning viser verdifull setervoll med rødlistearter på Storøyvollan, Londalen (Måsadalen), Tolga kommune. Kartgrunnlag www.nord-osterdal.no 3.13 Såttåhaugen, Vangrøftdalen, Os kommune Totalt 56 funn ble gjort i området ved Såttåhaugen. Mange av artene var fjellarter knyttet til vier og bjørk utenfor selve vollen. På vollene ble det funnet en relativt ordinær funga med arter som hvit kragesopp Stropharia albonitens, engvokssopp Hygrocybe pratensis og liten eggrøyksopp. For kart over registreringene på Såttåhaugen, se på denne linken i Artsobservasjoner http://artsobservasjoner.no/vekster/siteinfo.aspx?lokalid=214291 3.14 Åslia (voller ovenfor Nygårdsvollen), Vangrøftdalen, Os kommune Det ble gjort 24 registreringer i dette området som omfatter de to øverste vollene og litt av fjellbjørkeskogen. Det ble ikke funnet rødlistearter, men tre arter av fagervokssopper Hygrocybe, viser en viss verdi som naturbeitemark. I fjellbjørkeskogen ble vrangstibeger Lamprospora crechqueraultii funnet. Dette er en liten begersopp som viste seg å være ny for Hedmark fylke. For kart over registreringene på de øverste vollene i Åslia, se på denne linken i Artsobservasjoner http://artsobservasjoner.no/vekster/siteinfo.aspx?lokalid=214543 20

3.15 voll mellom Rygjeltenget og veien På og rundt denne vollen ble det gjort 25 registreringer. Selve vollen ble av kartleggerne karakterisert som en gammel utslått. Her vokste rødlisteartene grå narremusserong EN, melrødskivesopp VU og rødnende lutvokssopp Hygrocybe ingrata VU. Det ble i alt funnet fire arter av fagervokssopper Hygrocybe som er gode indikatorer på verdifull grasmark. Dette området bør bevares som et verdifullt areal for sopp. Området bør slås, men ikke gjødsles. Avgrensning av området er vist på kart nedenfor. For kart over registreringene på denne vollen se: http://artsobservasjoner.no/vekster/siteinfo.aspx?lokalid=214735 Rød avgrensing viser verdifull utslått med flere rødlistearter nord for Rygjeltenget, Vangrøftdalen, Os kommune. 21

4 GENERELT OM SOPPFUNNENE En fullstendig artsliste er ikke lagt ved rapporten. Både arts- og totalfunnliste kan søkes ut på www.artsobservasjoner.no/vekster Søket bør defineres som: Artsgruppe sopp, region Hedmark fylke og formål Kartlegging av storsopper i Norge. Da kan man få ut lister som f.eks. kan lastes ut som excel-regneark. Artslisten viser 303 taksa, noe som må sies å være et middels antall. Det forteller at det var noe tørt og at vi var litt tidlig ute for den beste beitemarkssopp-sesongen. Likevel gir en ganske intensiv kartlegging et bra antall arter innen grupper som kjennetegner ugjødsla beitemarker. Men som vanlig er det grupper av mykorrhiza-arter som dominerer bildet. I de kartlagte områdene er det arter knyttet til bjørk (fjellbjørk) og furu som dominerer, men også en del arter knyttet til Salix (vier, selje). Det er naturligvis tidlige høstarter som dominerer. Den største slekta i artslista er kremler Russula med 38 arter. Dette var kanskje forventa ut fra tidspunkt i sesongen, og det at mange kremler er knytta til bjørk. Vi må også ta med at mange kremlearter trives på rikere grunn (baserikt), noe som ga et variert innslag i bjørkeskogene i Vangrøftdalen. Slørsopper Cortinarius opptrer med 34 arter, ikke noe spesielt høyt tall for denne store slekta, men her var det nok for tidlig for enkelte arter. Av risker Lactarius var det 23 arter, noe som er i underkant av hva en kunne forvente, men dette skyldes nok både tidlig sesong og mye rik grunn (mange risker vokser surt). Av beitemarkssoppene er slekta fagervokssopper Hygrocybe den mest tallrike med 22 arter. Rødskivesoppene Entoloma er representert med 15 arter og av køllesopp/småkøllesopp Clavaria/Clavulinopsis er det 7 arter. Litt overraskende er fluesoppene representert med 9 arter, noe som kan skyldes at de er overveiende tidlige. 22

5 FUNN AV SJELDNE ARTER (RØDLISTA OG ANDRE) Vi gjør oppmerksom på at de kommenterte funnene hovedsakelig er vurdert ut fra hva som ligger tilgjengelig i databasene på nettet (NSD 2011, Artsdatabanken 2011), dvs. registreringer fra herbariene i Oslo, Bergen og Trondheim, prosjektregistreringer, krysslister, og noen litteraturhenvisninger som er lagt inn i NSD, samt registreringer i www.artsobservasjoner.no Det er også tatt hensyn til omtale i Funga Nordica (Knudsen & Vesterholt 2008). 5.1 Rødlistearter Det ble registrert totalt 33 rødlistefunn som fordeler seg på 16 arter. Nesten alle artene er såkalte beitemarkssopper som er knytta til ugjødsla naturbeitemark og slåttemark. De fordeler seg slik i forhold til rødlistekategorier (Kålås & al. 2010): Direkte trua (EN) 1 art med 6 funn, Sårbar (VU) 6 arter med 11 funn og nær trua (NT) 8 arter med 15 funn. I tillegg kommer en art med datamangel (DD) som har ett funn. 5.2 Omtale av de enkelte rødlisteartene og andre sjeldenheter De enkelte rødlista artene er vist i tabellen nedenfor, deretter følger en omtale av hver enkelt art. Tabell. Oversikt over rødlista sopparter funnet på fagkurset i Nord-Østerdal 2010. Norsk navn Vitenskapelig navn Rødlistekategori 2010 Narremusserong Porpoloma metapodium EN Fiolett greinkøllesopp Clavaria zollingeri VU Praktrødskivesopp Entoloma bloxamii VU Melrødskivesopp Entoloma prunuloides VU Rombesporet rødskivesopp Entoloma rhombisporum VU Rødnende lutvokssopp Hygrocybe ingrata VU Mørkskjellet vokssopp Hygrocybe turunda VU Gulbrun narrevokssopp Camarophyllopsis schulzerii NT Røykkøllesopp Clavaria fumosa NT Oliven slimslørsopp Cortinarius transiens NT Fiolett rødskivesopp Entoloma mougeotii var. NT mougeotii Gyllen vokssopp Hygrocybe aurantiosplendens NT Lutvokssopp Hygrocybe nitrata NT Rødskivevokssopp Hygrocybe quieta NT Russelærvokssopp Hygrocybe russocoriacea NT Gyllenkremle Russula font-queri DD 5.2.1 Direkte trua art PORPOLOMA METAPODIUM grå narremusserong (EN) Dette er en art som er eksklusivt knyttet til ugjødsla beitemark. De seks funnene våre i Vangrøftdalen er de første av denne arten i Hedmark fylke. Denne relativt kraftige soppen så ut til å ha en relativt god sesong i Vangrøftdalen. Den ble funnet på fire steder i Kløftåsen, et funn ved Ryvollen og et funn på utslått ovenfor Rygjeltenget. 23

I rødlistevurderinga av denne arten sies det at den har rundt 60 norske lokaliteter hvor den er sett etter 1990, men at det skjer en tilbakegang på grunn av driftsomlegginger i jordbruket. Det er kjent flest norske forekomster i Møre og Romsdal, men grå narremusserong er kjent fra Østfold til Nord-Trøndelag. Funnene i Os kan nok knyttes nærmest til flere kjente funn i Midtre-Gauldal kommune i Sør-Trøndelag. Det viktig å opprettholde beitetrykket, samtidig som man unngår gjødsling på forekomstene. Grå narremusserong Porpoloma metapodium EN fra Kløftåsen, Vangrøftdalen, Os kommune. Foto: Reidun Braathen 5.2.2 Sårbare arter CLAVARIA ZOLLINGERI fiolett greinkøllesopp (VU) Dette er en spektakulær fingersopp på grunn av sin fiolette farge (se foto i kap. 3). Den ble funnet på Rygjeltvollen og to steder ved Nygårdvollen/Fremstuvollen i Vangrøftdalen. Den er tidligere funnet to steder i Hedmark fylke, nemlig Øvre Rålia i Kongsvinger (1995) og på Søndre Tomter i Hamar i 2003. Denne arten er eksklusivt knytta til ugjødsla beitemark i indre og nordlige strøk, men kan i steder med bedre klima også forekomme i rik edellauvskog. Arten finnes fra Østfold og Aust- Agder nord til Rana i Nordland. Funnene i Os kan nok knyttes nærmest til flere kjente funn i Midtre-Gauldal kommune i Sør-Trøndelag. Det viktig å opprettholde beitetrykket, samtidig som man unngår gjødsling på forekomstene. Funnet ved Rygjeltvollen er faktisk i rikere skog, noe som beviser det frodige og de eksepsjonelt rike forholdene i Vangrøftdalen. 24

ENTOLOMA BLOXAMII praktrødskivesopp (VU) Praktrødskivesopp ble funnet nedenfor Flatvollen i Vangrøftdalen, og er ny for Hedmark fylke. Dette er en sjelden sopp som er knyttet til kalkrik skog, og til kalkrike beiter og slåtteenger. Den er utbredt fra Vestfold til Bodø i Nordland. Funnet i Os har nærmest forbindelse til to funn i Midtre Gauldal og Rennebu i Sør-Trøndelag. ENTOLOMA PRUNULOIDES melrødskivesopp (VU) Melrødskivesopp ble funnet i Kløftåsen, ved Ryvollen og i utslått ovenfor Rygjeltenget i Vangrøftdalen. Den er ny for Hedmark fylke. Den er knyttet til ugjødsla naturbeitemark og slåtteeng på kalkrik grunn Funnene i Os har nærmest forbindelse til to funn i Midtre Gauldal i Sør-Trøndelag. ENTOLOMA RHOMBISPORUM rombesporet rødskivesopp (VU) Denne rødskivesoppen ble funnet på sin tredje og fjerde lokalitet i Hedmark da den ble funnet nedenfor Flatevollen og ved Nygrådsvollen/Fremstuvollen i Vangrøftdalen. Tidligere er den kjent fra to setervoller i Stange kommune. Den vokser først og fremst i kalkrike naturbeitemarker og enger, og viser klar tilbakegang på grunn av gjengroing. HYGROCYBE INGRATA rødnende lutvokssopp (VU) Rødnende lutvokssopp ble funnet på en utslått ovenfor Rygjeltenget i Vangrøftdalen. Dette er andre kjente funn i Hedmark. Den er tidligere kjent fra Kolsvea ved Moelv, Ringsaker kommune. Den har klare krav til ugjødsla naturbeitemark og indikerer et miljø hvor det ofte finnes andre sjeldne og rødlista arter. Arten er kjent fra Telemark og Akershus nord til Vevelstad i Nordland. Klart flest funn er det i Møre og Romsdal. Funnet i Os er verdifullt, og kan ses i sammenheng med kjente funn fra Midtre-Gauldal kommune i Sør-Trøndelag. HYGROCYBE TURUNDA mørkskjellet vokssopp (VU) Den ble funnet på Storøyvollan i Londalen (Tolga). Dette er en art som er kjent fra flere lokaliteter i Hedmark tidligere, fra kommuner som Folldal, Ringsaker, Stange og Trysil. Den indikerer alltid svært viktige naturbeitemarker og slike arealer viser ofte tilbakegang på grunn av gjengroing, oppgjødsling eller oppdyrking. 25

5.2.3 Nær trua arter CAMAROPHYLLOPSIS SCHULZERII gulbrun narrevokssopp (NT) Den ble funnet på Ryvollen i Vangrøftdalen. Funnet er det første nord i Hedmark, men det er tidligere flere funn fra Stange og Ringsaker sør i fylket. Arten er karakteristisk for ugjødsla naturbeitemarker og enger, men kan også gå inn i rikere skog på klimatisk gunstige lokaliteter. Nærmeste funn er i Rennebu i Sør-Trøndelag. CLAVARIA FUMOSA røykkøllesopp (NT) Den ble funnet nedenfor Flatevollen i Vangrøftdalen og to steder på Storøyvollan i Londalen (Tolga). I Hedmark er den tidligere kun funnet sør i fylket i Ringsaker og Stange. Funnene i Tolga og Os har nok nærmest forbindelse med kjente funn i Midtre Gauldal kommune i Sør- Trøndelag. Dette er en art som er karakteristisk på magre, ugjødsla naturbeitemarker, gjerne kalkrikt. Røykkøllesopp Clavaria fumosa NT fra Storøyvollan, Tolga kommune. Foto: Reidun Braathen CORTINARIUS TRANSIENS oliven slimslørsopp (NT) Denne slørsoppen i underslekta Myxacium (med slimet hatt og stilk) ble funnet på Kløftåsen i Vangrøftdalen og vokste her sammen med fjellbjørk. Arten har tidligere to funn fra Hedmark (Kongsvinger og Stor-Elvdal). Dette var den eneste reine skogarten blant rødlisteartene som ble funnet under kurset. 26

ENTOLOMA MOUGEOTII var. MOUGEOTII fiolett rødskivesopp (NT) Den ble funnet i kanten av ekstremrik bakkemyr i Kløftåsen i Vangrøftdalen. Funnet er det andre i Hedmark, da den tidligere kun er kjent fra Gransjøvangen i Stange kommune. Fiolett rødskivesopp er knyttet til kalkrike voksesteder både naturbeitemark og skrinne enger, samt rikmyrer. Den er svært ømfintlig for gjødsling med fosfor og nitrogen. HYGROCYBE AURANTIOSPLENDENS gyllen vokssopp (NT) Gyllen vokssopp er en kalkkrevende sopp som vokser i rikere lauvskog og naturbeitemark. Den ble funnet ved Ryvollen i Vangrøftdalen, og det er tredje kjente lokalitet i Hedmark fylke. Den er tidligere funnet i to kalkrike enger i Ringsaker kommune. Den tåler svak gjengroing, men er likevel en karakterart i kulturlandskapet. Foto av soppen i kap. 3 ovenfor. HYGROCYBE NITRATA lutvokssopp (NT) Lutvokssopp ble funnet ved Nygårdsvollen og Kløftåsen i Vangrøftdalen, samt på to steder på Storøyvollan og på Movollen i Londalen (Tolga). Det kjennetegnes bl.a. på sin nitrøse lukt. Det er kjent minst tre funn fra Hedmark tidligere, det nærmeste fra Tvibotntjønna i Tynset kommune. Denne beitemarkssoppen er utbredt over det meste av landet, men viser tilbakegang fordi arealet av ugjødsla beitemark krymper. HYGROCYBE QUIETA rødskivevokssopp (NT) Den ble funnet i beitemark på Kløftåsen i Vangrøftdalen. Fra Hedmark er den bare tidligere kjent fra en lokalitet på Nes, Ringsaker. Rødskivevokssopp er kjent fra det meste av landet nord til Lofoten, men er klart vanligst på Vestlandet. Funnet i Os kan ses i sammenheng med en rekke funn fra seterområder i Midtre Gauldal kommune i Sør-Trøndelag HYGROCYBE RUSSOCORIACEA russelærvokssopp (NT) Arten kjennes på sin spesielle terpetinaktige lukt. Den ble funnet på Nygårdsvollen/Fremstuvollen i Vangrøftdalen, og det er det første funnet i Hedmark fylke. Russelærvokssopp er kjent fra store deler av landet, men vokser som regel ganske nær sjøen. Den er knyttet til naturbeitemark og rikere skog. Funnet i Vangrøftdalen i Os er ganske isolert, og de nærmeste funnstedene ligger mot vest i Oppdal og Rennebu i Sør-Trøndelag. 27

Russelærvokssopp Hygrocybe russocoriacea fra Fremstuvollen, Vangrøftdalen, Os kommune. Foto: Inger Kristoffersen 5.2.4 Rødlistearter med datamangel (kategori DD) RUSSULA FONT-QUERI gyllenkremle (DD) Gyllenkremle er en art med rosaoransje til rødoransje hattfarge som vokser med bjørk. Den ble funnet ved Kløftåsen i Vangrøftdalen hvor den vokste i rik, beitet bjørkeskog. Funnet er det første av denne arten i Hedmark fylke. Den har bare 5 sikre funn fra Norge fra før (Aust-Agder, Vest-Agder, Vestfold, Møre og Romsdal og Nordland). 28

5.2.5 Noen nye arter for Hedmark og andre sjeldenheter (ikke rødlistevurderte). COPRINOPSIS SEMITALIS Denne blekksoppen ble funnet ved Nygårdsvollen/Fremstuvollen i grasmark. Funnet er det første i Hedmark fylke og det åttende i Norge. Arten regnes som sjelden over hele Norden (Knudesen & Vesterholt 2008). CYSTODERMA CARCHARIAS VAR. FALLAX vranggrynhatt Denne ble funnet i Kløftåsen og er en brun varietet av den blekrosa grynhatten. Den viser seg å være ny for Hedmark fylke og funnet er det sjette i Norge. RUSSULA AURANTIOFLAMMANS ildkremle Denne arten sies å være kalkkrevende og vokser med bjørk. Det passet derfor godt at den ble funnet i den kalkrike hagemarksskogen på Kløftåsen i Vangrøftdalen. Denne arten er relativt nylig beskrevet og dette er første gang den blir påvist i Hedmark fylke. Det er også rundt tiende gang den blir funnet i Norge. RUSSLA CITRINOCHLORA sitronkremle Dette er en temmelig nybeskrevet art som er dårlig kjent fra Norge. Per Marstad fant den ved Storøyvollan i Tolga kommune (se ovenfor). Det er tidligere kjent rundt 16 norske funn hvorav et usikkert fra Hedmark tidligere (Kongsvinger). RUSSULA VINOSOSORDIDA - narrevinkremle Dette er en temmelig nybeskrevet art fra Finland som ligner vinrød kremle og vokser med bjørk. Den ble funnet i fjellbjørkeskog ved Storfloen, og er ny for Hedmark fylke. Det er tidligere kjent rundt 17 norske funn. 29

Litteratur Artsdatabanken 2011 http://artskart.artsdatabanken.no/ Breitenbach, J & Kränzlin, F 1992-2005 Fungi of Switzerland. Bd. 1-6. Edition Mykologia, Luzern Hansen, L & Knudsen, H (red.) 1997 Nordic Macromycetes (vol.3 Aphylloporales, Boletales). Nordsvamp. Helsinki University Printing House Hansen, L & Knudsen, H (red.) 2000 Nordic Macromycetes (vol.1 Ascomycetes). Nordsvamp. Helsinki University Printing House Knudsen, H & Vesterholt, J ( red.) 2008 Funga Nordica. Agaricoid, boletoid and cyphelloid genera. Nordsvamp, København. 970s. + Mycokey Dvd Kålås, JA; Viken, Å; Henriksen, S & Skjelseth, S (red.) 2010 Norsk Rødliste 2010 The 2010 Norwegian Red List for species. Artsdatabanken, Norway. 480 s. NSD 2011 Norsk Soppdatabase www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm (søkbar database på internett). Naturhistorisk Museum/Kartlegging av Storsopper i Norge Nylén, B 2001 Sopp i Norden og Europa. Landbruksforlaget, Oslo. 702s. Ryman, S & Holmåsen, I 1986 Svamapar. Interpublishing, Stockholm. 718s. 30