Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Tips fra innbyggere Helge Gravdahl-Egeland
Bakteppe: Bydel Nordre Akers historie Psykososiale problemer oppleves ullent og er vanskelige å snakke om med foreldre. Foreldre kan være benektende eller sinte. Lettere å snakke om vansker med språk og motorikk. Man vil være veldig sikker før man tar opp bekymring knyttet til psykososiale problemer eller sender bekymringsmelding til barnevern. Drøfter mye og lenge internt. Ser det an over tid. Bydel Nordre Aker hadde lavest andel undersøkelsessaker (barnevern) sammenliknet med alle bydeler (sett opp mot barnebefolkning) Barnehagene i bydelen sendte liten andel av total mengde (lav) bekymringsmeldinger Vi må bli bedre!
Hvorfor unngår vi å snakke om visse temaer? Hypoteser: Redd for relasjonsbrudd ikke være på lag med familien lenger Vil være sikrere før det blir tatt opp Ikke mitt bord Tror ikke det forekommer ser det derfor ikke Mangel på kompetanse kan jeg hjelpe familien? Ikke tillit til barneverntjenesten eller andre aktører som skal hjelpe familier
Bare gjør det! «Bryt barrieren still spørsmålet. Stup ut i det!» Kryss av i sjekklista og vær fornøyd med at du våger. Eller? Vi må se dette fra to perspektiv tjenesteutøver og familie. Hvordan ser det ut fra familiens perspektiv? Kan vi snakke om krevende temaer på en måte som hindrer god prosess videre? Synes foreldre det er vanskelig å snakke om at man ikke lykkes i å gi god omsorg? JA! Hvorfor? Frykt Skam Identitet Mistillit
Hvilket oppdrag har vi? Hvilke antakelser ligger til grunn? Avdekke eller hjelpe? Enten/eller eller kontinuum? De eller oss? Hvilken historie forteller vi: Er foreldrene antagonisten i barnets fortelling? Hvordan ser vi på foreldre som ikke gir god nok omsorg - foreldre som ikke ønsker det beste for barna eller foreldre med gode intensjoner som av ulike grunner ikke lykkes? Beskytte barn fra dårlige foreldre eller hjelpe foreldre til å mestre? «Dette spiller ingen rolle! Barn må uansett ikke utsettes for skadelige oppvekstbetingelser!» Riktig, men: I de fleste tilfeller skal barna fortsette å være under omsorg fra sine foreldre. Foreldre er ikke pakker som kan sendes til reparasjon hos barneverntjenesten. Hvordan skape et samarbeidsklima fra starten som øker sannsynligheten for endring? Hvis vi klarer å bygge tillit, trygghet og åpenhet vil vi klare å komme tidligere inn og gi bedre hjelp.
Tilbake til Bydel Nordre Aker: Vi ønsket å bli bedre Hjelpe Håndtere det som oppdages Snakke sammen og oppdage tidlig Komme i kontakt med familiene Vi skal være sikre på at alle barn og foreldre blir snakket med, også om de vanskelige temaene. Kommunikasjonen skal være preget av, og gi en klar opplevelse av respekt, tillit, lydhørhet og likeverd.
Komme i posisjon overfor barn og familier som har det vanskelig
Hvordan kan vi bli bedre? Lære! Vi skal være sikre på at alle barn og foreldre blir snakket med, også om de vanskelige temaene. Kommunikasjonen skal være preget av, og gi en klar opplevelse av respekt, tillit, lydhørhet og likeverd.
https://vimeo.com/255020607
Vær åpen og bli kjent!
Fortell litt om deg selv først. Fremstår som en person, ikke bare en instans. Da blir det lettere for meg å åpne opp. For å få min tillit trenger jeg at den ansatte byr på seg selv og er åpen om hvem man er Vis at dere bryr dere om meg, ikke bare saken og jobben dere skal gjøre De voksne må være åpne om hvem de er, slik at jeg blir kjent med dem. Vis gjerne følelser. I starten bør vi snakke om ting som ikke handler om meg, slik at jeg blir trygg først Ikke still så mange spørsmål i starten. Jeg ønsker at vi kan ha en vanlig samtale først. Den ansatte må bli kjent med meg
Tematisk åpenhet
Fortell meg at jeg kan spørre om hva som helst, og at ingen spørsmål er dumme Jeg er redd du skal tenke at problemene mine er for små Du må skape et bredt mandat for hva vi kan snakke om når vi møtes første gang.
Ta utgangspunkt i familiens behov
Start samtalen med å spørre om hva som er viktig for meg å snakke om, og hvordan du kan hjelpe. Agendaen for samtalen bør ikke være satt. Helt fra starten bør du spørre hvordan du kan hjelpe meg på en best mulig måte Legg møtene til tidspunkt som passer for meg La oss gå tur i stedet for å møtes på kontoret ditt. Gjennomfør møtene på mine premisser.
Allmenngjøring
Hvis jeg skal snakke ærlig om voldsbruk må vi starte å snakke om noe som er allment Jeg ønsker at vi snakker om krevende temaer uten å bruke kategorier og stempler Fortell meg at det er lov å være frustrert som småbarnsforeldre, og at sosiale medier gir et urealistisk glansbilde. Utvid min forståelse av hva som er «normalt». Når andre foreldre e forteller om vanskelige opplevelser reduserer det min egen skam Hvis vi skal snakke om vold trenger jeg at du introduserer temaet på en allmenngyldig måte. Ikke spør om jeg slår barnet mitt. Beskriv heller situasjoner som alle foreldre vil kjenne seg igjen i og spør hvordan jeg håndterer dette. e. Jeg trenger at du forteller hva som er vanlig og hva som kan være vanskelig for familier. Dette åpner for dialog om krevende temaer og normaliserer at ikke alle mestrer alt. Jeg blir mindre lei meg hvis jeg skjønner at andre også har opplevd vanskelige ting Jeg ønsker at voksne forteller om at de også har hatt det vanskelig da de var barn. Da blir jeg mindre lei meg.
Timing
Fortell om din bekymring tidlig. Åpenhet tidlig skaper trygghet. Snakk med meg med en gang hvis dere er bekymret Så små korn om din bekymring underveis i stedet for å komme med alt på en gang. Hjelp meg til å reflektere over det du er bekymret for, fremfor at du skal fortelle meg det. Få foreldre til å innse selv.
Reflektere sammen
Faglighet er ikke skråsikkerhet. At du er usikker er et godt startpunkt for samtalen. Jeg ønsker at vi kan undre oss sammen om barnet mitt, i stedet for at du har konkludert på forhånd Målet med samtalen bør være at vi skal reflektere om barnet mitt og finne utav dette sammen Jeg trenger at dere ikke har konkludert på forhånd Ikke ta avgjørelser over mitt hode Hvis jeg tar opp noe som er vanskelig ønsker jeg støtte og at vi sammen kan diskutere hvilke muligheter som finnes. Jeg ønsker ikke at du skal handle på egen hånd.
Unngå fordømmelse
Se mine gode intensjoner, selv om jeg tar dårlige valg Dere må jobbe for å skape stor takhøyde for hva som er en god nok familie, slik at skammen over å ikke lykkes kan bli mindre Jeg trenger at du forstår at det kan ligge vanskelige opplevelser bak krevende oppførsel. Også når jeg ikke forstår det selv. Jeg tror gjerne at det er min feil at det er vanskelig hjemme Hvis din bekymring oppleves som et angrep går jeg i forsvar Det er vanskelig å være åpen hvis jeg føler at du egentlig spør om jeg er god nok forelder Hvis jeg skal fortelle må skammen brytes først Jeg trenger å bli sett som et menneske, ikke et «voldelig svin» Jeg ønsker at dere skal forstå meg og vise meg medfølelse Fortell at hensikten er å hjelpe, ikke fordømme
Gi håp
Dere må gi håp når vi snakker om vanskelige temaer som vold. Jeg strekker meg langt hvis dere formidler håp. Vi må snakke om positive aspekter ved barnet og familien min, også når vi har det vanskelig Jeg trenger å vite at ting kommer til å bli bra igjen. Jeg trenger håp.