Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?

Like dokumenter
Medvirkning i Bedre Tverrfaglig Innsats

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Barn som pårørende fra lov til praksis

Skape et samarbeid med foreldrene, for å sikre barnets utvikling og trivsel. Avklare om det er behov for ytterligere støtte fra andre instanser

Når barn er pårørende

BARNEVERNET. Til barnets beste

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

HANDLINGSPLAN MOT BITING I BARNEHAGEN

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Samarbeid i grenseland. Kropp, seksualitet, grenser, vold og overgrep

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Handlingsplan mot mobbing

LFB DRØMMEBARNEVERNET

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

Foreldreundersøkelsen

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Seniorrådgiver, Barneombudet ELIN SAGA KJØRHOLT. BTI samling, 6. november 2018

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Foreldreundersøkelsen

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

Fra bekymring til handling

Veiledning til Fonologisk Vendespill

Mannstelefonen 2000-tallet

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Thomas Nordahl om tester i skolen:

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Foreldreundersøkelsen

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

God psykisk og fysisk helse i barnehagen. Barnehagen som forebyggings arena

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

PERIODEPLAN FOR LUNTA

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Gode råd om ungdom og alkohol til deg som er tenåringsforelder

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge

Pia Paulsrud Stab for barnehage

Jeg kan dele med andre, og spørre om å få låne av andre. SOSIALE MÅL

Den viktige samtalen. Å spørre barn om vold og seksuelle overgrep. Reidun Dybsland Linda Kvalvik Inge Nordhaug

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Barneverntjenesten i Bærum

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

HelART i Varden barnehage

Månedsbrevet for April

SPAR TID OG PENGER. med en bedre og mer effektiv KUNDEBEHANDLING.

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

som har søsken med ADHD

«Æ E MÆ» Sture Jacobsen, kommunalsjef Helse og Omsorg Sortland. Fylkesmannen

Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20)

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

Handlingsplan mot mobbing i Gyldenpris barnehage

Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit

BEREDSKAPSPLAN. Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge

Foreldreundersøkelsen

MITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

Foreldreundersøkelsen

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

HVORDAN SNAKKE MED FORELDRENE?

Foreldreundersøkelsen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Seksuelle overgrep Dialogmøte Risør. 13.mars 2019

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen

Tillitsbyggere i Risør. Vi skal bygge tillit med Barn og unge Foreldre Kollegaer Samarbeidspartnere

Møte med foreldre som bruker oppdragervold erfaringer fra arbeid med minoritetsfamilier

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Foreldresamarbeid Sissel Semshaug

STOPP! MIN KROPP! En håndbok for voksne om hvordan kroppsregler kan brukes for å prate med barn om kroppen, grenser og private deler.

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

Velkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage!

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

KONFLIKTARBEID MED BARN

HVEM KAN HJELPE JESPER?

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE

Samvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse

Den nødvendige (og vanskelige) samtalen - med foreldre Med barnet i mente

Foreldreundersøkelsen

Transkript:

Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Tips fra innbyggere Helge Gravdahl-Egeland

Bakteppe: Bydel Nordre Akers historie Psykososiale problemer oppleves ullent og er vanskelige å snakke om med foreldre. Foreldre kan være benektende eller sinte. Lettere å snakke om vansker med språk og motorikk. Man vil være veldig sikker før man tar opp bekymring knyttet til psykososiale problemer eller sender bekymringsmelding til barnevern. Drøfter mye og lenge internt. Ser det an over tid. Bydel Nordre Aker hadde lavest andel undersøkelsessaker (barnevern) sammenliknet med alle bydeler (sett opp mot barnebefolkning) Barnehagene i bydelen sendte liten andel av total mengde (lav) bekymringsmeldinger Vi må bli bedre!

Hvorfor unngår vi å snakke om visse temaer? Hypoteser: Redd for relasjonsbrudd ikke være på lag med familien lenger Vil være sikrere før det blir tatt opp Ikke mitt bord Tror ikke det forekommer ser det derfor ikke Mangel på kompetanse kan jeg hjelpe familien? Ikke tillit til barneverntjenesten eller andre aktører som skal hjelpe familier

Bare gjør det! «Bryt barrieren still spørsmålet. Stup ut i det!» Kryss av i sjekklista og vær fornøyd med at du våger. Eller? Vi må se dette fra to perspektiv tjenesteutøver og familie. Hvordan ser det ut fra familiens perspektiv? Kan vi snakke om krevende temaer på en måte som hindrer god prosess videre? Synes foreldre det er vanskelig å snakke om at man ikke lykkes i å gi god omsorg? JA! Hvorfor? Frykt Skam Identitet Mistillit

Hvilket oppdrag har vi? Hvilke antakelser ligger til grunn? Avdekke eller hjelpe? Enten/eller eller kontinuum? De eller oss? Hvilken historie forteller vi: Er foreldrene antagonisten i barnets fortelling? Hvordan ser vi på foreldre som ikke gir god nok omsorg - foreldre som ikke ønsker det beste for barna eller foreldre med gode intensjoner som av ulike grunner ikke lykkes? Beskytte barn fra dårlige foreldre eller hjelpe foreldre til å mestre? «Dette spiller ingen rolle! Barn må uansett ikke utsettes for skadelige oppvekstbetingelser!» Riktig, men: I de fleste tilfeller skal barna fortsette å være under omsorg fra sine foreldre. Foreldre er ikke pakker som kan sendes til reparasjon hos barneverntjenesten. Hvordan skape et samarbeidsklima fra starten som øker sannsynligheten for endring? Hvis vi klarer å bygge tillit, trygghet og åpenhet vil vi klare å komme tidligere inn og gi bedre hjelp.

Tilbake til Bydel Nordre Aker: Vi ønsket å bli bedre Hjelpe Håndtere det som oppdages Snakke sammen og oppdage tidlig Komme i kontakt med familiene Vi skal være sikre på at alle barn og foreldre blir snakket med, også om de vanskelige temaene. Kommunikasjonen skal være preget av, og gi en klar opplevelse av respekt, tillit, lydhørhet og likeverd.

Komme i posisjon overfor barn og familier som har det vanskelig

Hvordan kan vi bli bedre? Lære! Vi skal være sikre på at alle barn og foreldre blir snakket med, også om de vanskelige temaene. Kommunikasjonen skal være preget av, og gi en klar opplevelse av respekt, tillit, lydhørhet og likeverd.

https://vimeo.com/255020607

Vær åpen og bli kjent!

Fortell litt om deg selv først. Fremstår som en person, ikke bare en instans. Da blir det lettere for meg å åpne opp. For å få min tillit trenger jeg at den ansatte byr på seg selv og er åpen om hvem man er Vis at dere bryr dere om meg, ikke bare saken og jobben dere skal gjøre De voksne må være åpne om hvem de er, slik at jeg blir kjent med dem. Vis gjerne følelser. I starten bør vi snakke om ting som ikke handler om meg, slik at jeg blir trygg først Ikke still så mange spørsmål i starten. Jeg ønsker at vi kan ha en vanlig samtale først. Den ansatte må bli kjent med meg

Tematisk åpenhet

Fortell meg at jeg kan spørre om hva som helst, og at ingen spørsmål er dumme Jeg er redd du skal tenke at problemene mine er for små Du må skape et bredt mandat for hva vi kan snakke om når vi møtes første gang.

Ta utgangspunkt i familiens behov

Start samtalen med å spørre om hva som er viktig for meg å snakke om, og hvordan du kan hjelpe. Agendaen for samtalen bør ikke være satt. Helt fra starten bør du spørre hvordan du kan hjelpe meg på en best mulig måte Legg møtene til tidspunkt som passer for meg La oss gå tur i stedet for å møtes på kontoret ditt. Gjennomfør møtene på mine premisser.

Allmenngjøring

Hvis jeg skal snakke ærlig om voldsbruk må vi starte å snakke om noe som er allment Jeg ønsker at vi snakker om krevende temaer uten å bruke kategorier og stempler Fortell meg at det er lov å være frustrert som småbarnsforeldre, og at sosiale medier gir et urealistisk glansbilde. Utvid min forståelse av hva som er «normalt». Når andre foreldre e forteller om vanskelige opplevelser reduserer det min egen skam Hvis vi skal snakke om vold trenger jeg at du introduserer temaet på en allmenngyldig måte. Ikke spør om jeg slår barnet mitt. Beskriv heller situasjoner som alle foreldre vil kjenne seg igjen i og spør hvordan jeg håndterer dette. e. Jeg trenger at du forteller hva som er vanlig og hva som kan være vanskelig for familier. Dette åpner for dialog om krevende temaer og normaliserer at ikke alle mestrer alt. Jeg blir mindre lei meg hvis jeg skjønner at andre også har opplevd vanskelige ting Jeg ønsker at voksne forteller om at de også har hatt det vanskelig da de var barn. Da blir jeg mindre lei meg.

Timing

Fortell om din bekymring tidlig. Åpenhet tidlig skaper trygghet. Snakk med meg med en gang hvis dere er bekymret Så små korn om din bekymring underveis i stedet for å komme med alt på en gang. Hjelp meg til å reflektere over det du er bekymret for, fremfor at du skal fortelle meg det. Få foreldre til å innse selv.

Reflektere sammen

Faglighet er ikke skråsikkerhet. At du er usikker er et godt startpunkt for samtalen. Jeg ønsker at vi kan undre oss sammen om barnet mitt, i stedet for at du har konkludert på forhånd Målet med samtalen bør være at vi skal reflektere om barnet mitt og finne utav dette sammen Jeg trenger at dere ikke har konkludert på forhånd Ikke ta avgjørelser over mitt hode Hvis jeg tar opp noe som er vanskelig ønsker jeg støtte og at vi sammen kan diskutere hvilke muligheter som finnes. Jeg ønsker ikke at du skal handle på egen hånd.

Unngå fordømmelse

Se mine gode intensjoner, selv om jeg tar dårlige valg Dere må jobbe for å skape stor takhøyde for hva som er en god nok familie, slik at skammen over å ikke lykkes kan bli mindre Jeg trenger at du forstår at det kan ligge vanskelige opplevelser bak krevende oppførsel. Også når jeg ikke forstår det selv. Jeg tror gjerne at det er min feil at det er vanskelig hjemme Hvis din bekymring oppleves som et angrep går jeg i forsvar Det er vanskelig å være åpen hvis jeg føler at du egentlig spør om jeg er god nok forelder Hvis jeg skal fortelle må skammen brytes først Jeg trenger å bli sett som et menneske, ikke et «voldelig svin» Jeg ønsker at dere skal forstå meg og vise meg medfølelse Fortell at hensikten er å hjelpe, ikke fordømme

Gi håp

Dere må gi håp når vi snakker om vanskelige temaer som vold. Jeg strekker meg langt hvis dere formidler håp. Vi må snakke om positive aspekter ved barnet og familien min, også når vi har det vanskelig Jeg trenger å vite at ting kommer til å bli bra igjen. Jeg trenger håp.