Medvirkning i Bedre Tverrfaglig Innsats

Transkript

1 Medvirkning i Bedre Tverrfaglig Innsats Margareth Olin: Barndom Prosjektleder BTI Bydel Nordre Aker - Petronelle Gaarder Herbern

2 Målsetning bydel Nordre Aker Trygg, meningsfull og utviklende oppvekst BTI: tidlig intervensjon bedre samordning - medvirkning

3 Tradisjonelle problemer Wicked problems Suksesskriterie & utfordring: Helhet

4 Kunnskapsbasert praksis

5 Hva er brukermedvirkning? «Aktiv deltakelse fra pasienter/brukere/innbyggere i planlegging, overvåkning og utvikling av tjenestetilbud Ulike definisjoner. Fellesnevner: Innholdskomponent Metodekomponent

6 Hva er brukermedvirkning? 1. Individnivå 2. Tjeneste-/systemnivå 3. System-/politisk nivå

7 Hva er medvirkning? Delegering av beslutninger Medbestemmelse Deltakelse/partner Dialog M E D V I R K N I N G Informasjon Offentlighet Medvirkningsstigen FORUTSETNINGER FOR MEDVIRKNING

8 Hvordan gjør vi medbestemmelse? på systemnivå Styringsgruppe Oppvekstdirektør Trine Urholt Seksjonssjefer.Ungdomspolitiker. Områdedirektør skole. Rektorer pilot Prosjektkoordinator Petronelle Herbern Prosjektgruppe BTI Bydelspsykolog, Brukerrepresentant, Bruker/pårørendrepresentant, Salto, Helsestasjon/skolehelsetjenesten, Barnevern/Fritid, Tverrfaglig ressursteam, Barnehage, Søknadskontoret, pilot barneskole, pilot ungdomsskole, BTI Prosjektkoordinator.

9 Hvordan gjør vi medbestemmelse? på systemnivå

10 Erfaringskonsulent - brukerrepresentant

11 Erfaringskonsulent - brukerrepresentant

12 Forutsetninger for medbestemmelse på systemnivå Klart mandat og felles målforståelse Rolleavklaring Brita video - Respekt

13 Forutsetninger for medbestemmelse på systemnivå Likeverdighet Kompetente brukere Fasilitator for brukermedvirkning Kunnskaper utfyller hverandre

14 Forutsetninger for medbestemmelse på systemnivå

15 Forutsetninger for medbestemmelse på systemnivå Dialog med nabo; Hvilken nytte har dere hatt eller kan dere se for dere å ha, av brukermedvirkning på systemnivå?

16 Forutsetninger for medbestemmelse på systemnivå Klart mandat og felles målforståelse Likeverdighet Rolleavklaring Kompetente brukere Fasilitator for brukermedvirkning Kunnskaper utfyller hverandre Brita video - Respekt

17 BTI og Barnehjernevernet

18 Barnehjernevernet Innbyggerinnsikt Best Practice Vi skal være sikre på at alle barn og foreldre blir snakket med, også om de krevende temaene. Kommunikasjonen skal være preget av, og gi en klar opplevelse av respekt, tillit, lydhørhet og likeverd Læringsmøter med eksperter

19 .. Best practice Innbyggerinnsikt Læringsmøter 8 personaer Behov Forslag til endring

20 Pict0042.jpg by Paul/flickr.com/CC BY Jeg blir mindre lei meg hvis jeg skjønner at andre også har opplevd vanskelige ting Designprinsipp: Det er lurt å si fra når jeg har det vanskelig, for da kan voksne snakke om det. Også kan jeg få det godt igjen. Jeg tror gjerne at det er min feil at det er vanskelig hjemme Trym, 5 år Bor på Grefsen Førskolebarn Bor sammen med foreldre To søsken. Ella er 2 år. Mathias er 8 år. Det er lettere å snakke sammen med en voksen når vi er utenfor barnehagen. Da er det ingen andre barn som lytter. Det er lettere for meg å reflektere med deg hvis vi kan ta utgangspunkt i noe som er konkret, håndfast og i form av en historie Hvis du ønsker min mening om hvordan barnehagen bør være kan du spille ut en scene og be meg om å kommentere Behov: Jeg trenger at du forstår at det kan ligge vanskelige opplevelser bak krevende oppførsel. Også når jeg ikke forstår det selv. Hvis jeg har det vanskelig kan voksne hjelpe meg å puste inn og ut. Da blir det lettere å snakke sammen. Hvis jeg har det vanskelig er det lettere for meg å fortelle hvordan jeg har det hvis du tuller og tøyser litt først og hjelper meg til å bli litt glad Jeg trenger at vi har korte samtaler om krevende temaer. Det er vanskelig for meg å snakke om dette. Jeg trenger å bli tryggere på at den voksne vil tro meg hvis jeg forteller om vanskelige ting som skjer hjemme Hvis den voksne snakker med foreldrene mine om det vanskelige som har skjedd hjemme, tror jeg foreldrene mine vil nekte for at det har skjedd. Jeg tror også at foreldrene mine vil bli litt sinte. Den voksne kan fortelle til foreldrene om det barnet har sagt, selv om barnet ikke vil det. Man skal ikke holde på alle hemmeligheter. Jeg ønsker at voksne forteller om at de også har hatt det vanskelig da de var barn. Da blir jeg mindre lei meg. Hvis jeg har det vanskelig er det godt å glemme det når jeg kommer til barnehagen Det hjelper å leke hvis jeg har det vanskelig Jeg trenger å vite at ting kommer til å bli bra igjen. Jeg trenger håp.

21 Jeg har vært livredd for å si noe i frykt for konsekvensene det ville få Hvis din bekymring oppleves som et angrep går jeg i forsvar Steph by Lachlan Hardy/flickr.com/CC BY Designprinsipp: Hvis jeg skal fortelle må skammen brytes først Anerkjenn at jeg har gode intensjoner Ikke grav. La meg fortelle. Linda, 27 år Bor på Storo Student Samboer, 1 barn. Leo er 2 år. Jeg ønsker at mitt behov skal styre når vi har avtaler Jeg ønsker hyppigere kontakt med helsestasjon slik at vi kan bygge bedre tillit og dere kan følge barnet tettere Jeg ønsker direkte kontaktinformasjon til helsesøster Gi meg så mye informasjon som mulig om de ulike instansene, deres hjelpetiltak og hvor man kan henvende seg Jeg ønsker å kunne ringe anonymt et sted for å drøfte bekymring og få tips om hvem jeg kan kontakte. Jeg kan gjerne ringe barnevernet, men jeg vil ikke bli mistenkeliggjort. Å få brosjyre om barnevernets tilbud vil redusere frykten. Fortell hva barnevernet er og hva de kan hjelpe med. Barnevernet bør være tilgjengelige digitalt. Det er lettere å skrive ting enn å prate. Behov: Fortell litt om deg selv først. Fremstår som en person, ikke bare en instans. Da blir det lettere for meg å åpne opp. Start samtalen med å spørre om hva som er viktig for meg å snakke om, og hvordan du kan hjelpe. Agendaen for samtalen bør ikke være satt. Jeg er redd du skal tenke at problemene mine er for små Fortell meg at jeg kan spørre om hva som helst, og at ingen spørsmål er dumme Fortell meg at det er lov å være frustrert som småbarnsforeldre, og at sosiale medier gir et urealistisk glansbilde. Utvid min forståelse av hva som er «normalt». Hvis vi skal snakke om vold trenger jeg at du introduserer temaet på en allmenngyldig måte. Ikke spør om jeg slår barnet mitt. Beskriv heller situasjoner som alle foreldre vil kjenne seg igjen i og spør hvordan jeg håndterer dette. Møt meg med empati, ikke som et avhør med mange spørsmål. Bruk tid sammen med meg. Vis at du vil meg vel og at du er på mitt lag. Så små korn om din bekymring underveis i stedet for å komme med alt på en gang. Hjelp meg til å reflektere over det du er bekymret for, fremfor at du skal fortelle meg det. Få foreldre til å innse selv. Hvis jeg tar opp noe som er vanskelig ønsker jeg støtte og at vi sammen kan diskutere hvilke muligheter som finnes. Jeg ønsker ikke at du skal handle på egen hånd. Vis meg forståelse for at ting kan være vanskelig. Ikke bare fortell meg hva jeg skal gjøre. Når andre foreldre forteller om vanskelige opplevelser reduserer det min egen skam Barnevernet bør møte meg på generelt grunnlag først og snakke om det som er allmenngyldig. Da blir det lettere å få kontakt senere dersom min familie har behov for det. Barnevernet kan for eksempel møte barselgruppen. Dette vil bidra til å ufarliggjøre barnevernet. Det er vanskelig å gi tilbakemelding til deg om hjelpen jeg får. Det er viktig at tjenestene klarer å ta imot kritikk på en god måte.

22 - fra behov til produkt Verdiplakat Barneverntjenesten møter barnehagebarn Øke trygghet for familier som mottar tjenester fra barnevernet Bedre informasjon til foresatte om hjelpetilbud i bydelen Personliggjøring av kontaktinformasjon til ansatte Skjema for brukeropplevelse (x:fit) Materiell til bruk i førstegangssamtale i barnehage og helsestasjon Materiell til bruk i førstegangssamtale i barneverntjenesten

23 BTI og BhjV: brukerorientert kultur Barnehjernevernet Se mine gode intensjoner, selv om jeg tar dårlige valg Brukerorientering Verdier Undring Jeg trenger et ansikt for å bli trygg BTI Målet med samtalen bør være at vi skal reflektere om barnet mitt og finne utav dette sammen Jeg trenger at dere ikke har konkludert på forhånd

24 BTI Sjekkliste på individnivå FORELDRE Samtale med foreldre Handlingsveileder Nivå 0 - første uformelle samtale : forberede foreldre på at samarbeid med andre kan være hensiktsmessig. Handlingsveileder Nivå 0: Hvem har ansvar for å ta opp undring med foreldre? Innhenting av samtykke Finnes det rutine for hvordan foreldre kan ta opp behov for samarbeid eller melde misnøye? Mediadekning: Hvordan sikres foreldres rett til medvirkning i saker som pressen viser interesse for? BARN OG UNGE Hvordan innarbeide rutine for hvordan barn og unges mening skal bli hørt og vektlagt. Er det spesifisert hvem som har ansvar for å ta opp saken med barnet eller den unge, evnt tidsfrist. Innhenting av samtykke. Er det rutiner for dette, jfr behov for unges samtykke ved fylte 16 år. Ved oppnevning av koordinator/stafettholder, rutiner for å finne person som er nær barnet. Spesifisering av denne personens rolle overfor barnet mellom møter

25 BTI Sjekkliste på individnivå: møter og prosesser FORELDRE Foreldre opplever det som belastende å stå i lange prosesser i forbindelse med klager og avslag på søknader om stønader og tjenester (Kittelsaa & Tøssebro 2014). Hvordan ivaretas dette i kommunen? Unge og foreldres medvirkning dreier seg om å muliggjøre medvirkning i deres hverdagsstruktur. Om de ønsker det, kan antall møter reduseres og koordineres? Kan samtykke sendes elektronisk? BARN OG UNGE Hvordan tilrettelegge for barn og unges deltakelse i møter Familier kan oppleve det belastende å stå i prosesser i forbindelse med klager over avslag søknader. Hvordan ivaretas familien og barnets medvirkning i slike sammenheng. Medvirkning i møtefora: Erfaring viser at foreldre kan oppleve koordineringsmøter som belastende. Hvordan ivaretas foreldrenes ønsker og behov i slike fora? Kan møtet brytes ned til mindre forum?

26 - Man må bry seg, rett og slett Brita Bølgen, erfaringskonsulent Bydel Nordre Aker