Bruker falske pass til nye forbrytelser

150 år Salget starter! Idag åpent fra 9.00 19.00 30-50% MANDAG 18. januar 2010 Uke 3 Nr. 23 151. årgang Kr. 25 Tror på kulturen Amin Maalouf KULTUR side 6 og 7 STORTINGSGT. 14 0161 OSLO Store Norske ber om krisehjelp KULTUR side 8 LÆRERJOBB SKAL BLI STATUSYRKE Til høsten starter utdannelsen av det som skal bli fremtidens lærere. Den nye utdannelsen blir femårig og skreddersys. De nye lærerne blir fageksperter, og får høyere status og bedre lønn. DEL 1 side 2 Bruker falske pass til nye forbrytelser FOTO: KNUT SNARE Bedrageri. Oslo-politiet tar hver dag to tre personer med falsk legitimasjon. Nylig ble en albansk bande med 60 falske pass avslørt. Banden har trolig brukt sin nye ID til å begå annen kriminalitet. Terrorisme. Foreløpig blir falsk ID mest brukt til økonomisk svindel. En person med onde hensikter, som en terrorist, kan bruke samme metode, sier politiinspektør Bjørn Vandvik. DEL 1 side 4 og 5 JORDSKJELVKATASTROFEN I HAITI MED BARNEBOK OM SUPER-GRO Kulturminister Anniken Huitfeldt (bildet) har skrevet en bok for barn om tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland. Der får barn vite hvor stor og god Gro var for Norge. DEL 1 side 8 GIGANTFUNN AV SKIFERGASS Skifergass er fremtidens energikilde og utgjør allerede 14 prosent av USAs gassproduksjon. Og de små selskapene som har funnet skifergass, opplever gode dager på børsen. ØKONOMI side 2 og 3 BRUKER SKIP SOM OLJELAGRE Rederne vil ikke ha sine tankskip i opplag og har funnet metoden for å unngå dette: Skipene benyttes til å lagre olje. De flytende oljelagrene har reddet mange skip fra å gå i bøyene. ØKONOMI side 4 FOTO: MORTEN UGLUM KØ FOR LIV ELLER DØD I Haitis hovedstad Port-au-Prince er det kamp for å overleve. Folk står timevis for å sikre seg litt kjeks eller noen liter vann fra brannvesenets tankbil. Å få gevinst i dette lotteriet kan bety forskjell på liv og død for mange familier. DEL 1 side 15, 16 og 17

2 NYHETER TIPSTELEFON 02286 nyhet@aftenposten.no Mandag 18.januar 2010 God morgen! Fra marsipan til pepper Den libanesiske forfatteren Amin Maalouf deler litt nøttemarsipan før han drøfter verdens ubalanse i sitt hjem i Paris. Men samtalen forlot raskt det søte og tok opp mange problemstillinger før han betrodde oss sin største skuffelse: Obama. Det blir bare tomme ord, mener Maalouf. Norge får ros, fordi vi tenker på kommende generasjoner, som ellers vil lide av våre feil. KULTUR side 6 og 7 Vibeke Knoop Rachline, journalist i Paris Dagens nettprat Universitetet i Tromsø starter til høsten en ny femårig lærerutdannelse, spesiallaget for de utfordringer lærere vil møte i grunnskolen. Fra venstre student Lars Bjørke, rektor Jarle Aarbakke og prosjektleder Wenche Jakobsen. FOTO: OLE MAGNUS RAPP Skal skreddersy lærere C Fem år på skolebenken C Mer status til læreryrket Personlig trener Anne Marte Sneve. C Dårlig samvittighet for brutte nyttårsforsetter? Personlig trener Anne Marte Sneve stiller til nettmøte kl. 12 for å hjelpe. C Journalister bedre enn sitt rykte? Aftenpostens etikkredaktør Morten Abel stiller til nettmøte kl. 15. C Beatlesfilmen Yellow Submarine skal lages i ny versjon i 3D. C Frustrasjonen stiger blant de overlevende på Haiti. Følg utviklingen på våre nettsider. LES I KULTUR «Store Norske er en så viktig kunnskapsbase at det bør være myndighetenes ansvar at den holdes levende» Side 8 Til høsten starter opplæringen av første kull med fremtidens nye lærere. De skal skreddersys til oppgaven, bli fageksperter og hente kunnskap fra hele universitetet. OLE MAGNUS RAPP Tromsø Den nye lærerutdannelsen Dagens fireårige lærerutdannelse er i endring, og Universitetet i Tromsø er først ute med å tilby et femårig studium, der man ender opp med mastergrad og lektorkompetanse. Lærerstudentene kan velge å utdanne seg mot 1-7 klassetrinn, eller 5-10. Deførste trinnene inneholder mer pedagogikk, de siste mer fordypning i fag. Utdannelsen er forskningsbasert, der de ferskeste forskningsfunn blir integrert i undervisningen. fakta Muligheten til en helt ny femårig lærerutdannelse åpnet seg da Høgskolen og Universitetet i Tromsø nylig ble fusjonert. Her kom lærerutdannelse og estetiske fag inn i universitetets mange profesjoner. De nye lærerne skal ta mastergrad, bli «Master of education», og få lektor status som lærere i grunnskolen. Lærerne skal få økt status og lønn, og lærerstudentene må selv velge hvilke fag de ønsker å bli ekspert i. Innholdet i utdannelsen er godkjent av universitetsstyret. Vi stiller hele universitetets kunnskap til disposisjon. De nye lærerne får «shoppe» nødvendige biter til sin utdannelse fra våre helsefag, realfag, kunst, filosofi, jus og mye, mye annet, sier rektor Jarle Aarbakke. Han lover at grunnskoleelever fra høsten 2015 vil få lærere som er faglig sterke, som er eksperter i å lære fra seg, som gir elevene mer individuell undervisning, motiverte og vet hvordan elevenes egne talenter best skal utvikles. Lærerjobben blir mer interessant og utfordrende. Det skal bli mer enn attraktivt å ta femårig masterlærerutdannelse i Tromsø, sier Aarbakke. Praksis. Prosjektleder Wenche Jakobsen har ledet arbeidet med innholdet i det nye masterstudiet. Statsministeren sa i sin nyttårstale at Norge er avhengig av kunnskap for å være på topp. Det er nettopp det vi nå gjør noe med, sier hun. Studiet kombinerer fag, pedagogikk og praksis på en ny måte. Vi har lyttet nøye til de mange utfordringene dagens grunnskole har, og vi har tatt med oss de beste og sterkeste delene fra dagens lærerutdannelse, sier Wenche Jakobsen. Studiet vil kvalifisere lærere til å bli systematiske, mer reflekterende og utforskende. Norsk grunnskole vil få lærere som i større grad enn i dag er med på å utvikle skolen, sier Jakobsen. Universitetsutdannede lærere vil også være med på å stimulere elevene helt fra barneskoletrinnet til å ta høyere utdannelse, og hente frem det beste i seg selv. Status og lønn. Lærerstudent Lars Bjørke har gjennom utdanningsutvalget vært med på å påvirke innholdet i det nye studiet. Det er viktig at det blir mer attraktivt å bli lærer, og at lærerjobben får høyere status og lønn, sier han. Bjørke mener flere vil trives i lærerrollen om de selv kan velge de fagene de liker og er best i. En rekke lærere, forskere, byråkrater og universitetsansatte har vært med på å sette sammen innholdet. Man har også lyttet til de politiske signaler som ønsker en styrking av realfaget, språk, praksis og en mer individuell tilpasset undervisning i grunnskolen. Utdanningsforbundet har også vært samarbeidspartnere. De er fornøyd med det faglige innholdet, og at man tar spranget rett til mastergrad. Dette vil bli en lærerutdannelse morgendagens skole og elever trenger. Utdannelsen er så moderne som mulig, sier seksjonsleder for grunnskole Thomas Nordgård. Han sier forbundet vil følge utviklingen nøye. AUTOMATISK SERVICETELEFON 22 86 44 80 ved forsinket eller uteblitt avis. Følg anvisningene og få øyeblikkelig svar om det er problemer i dagens distribusjon. KUNDESENTERET ABONNEMENT 05040 Telefax: 22 86 40 39 Selvbetjening: www.aftenposten.no/kundesenter abonnement@aftenposten.no Mandager kl. 07-17 Tirs-, ons- og torsdager kl. 07-19 Fredager kl. 07-16 Lørdag kl. 08-12, søndag kl. 09-12 ANNONSER 815 000 15 Man.-fre. Kl. 08.00-16.00 Telefax: 22 86 40 98 Privatannonser: annonse@aftenposten.no Bestilling av dødsfallannonser: Mandag-fredag før kl. 12.00 Tlf.: 22863390. Fax 22 33 27 78 dodsfall@aftenposten.no TELEFONLISTE ANNONSER Bil og båt: Fax 22426413 Eiendom: Tlf. 22 86 41 40 eiendom@aftenposten.no Detaljist: Tlf. 22 86 43 71 Helse: Tlf. 22 86 43 73 Kjeder/kjøpesentra: Tlf. 22 86 43 67 Merkevare: Tlf. 22 86 43 68 Reiseliv: Tlf. 22 86 43 72 Underholdning: Tlf. 22 86 43 69 Undervisning: Tlf. 22 86 43 70 Jobb/forretningskunngjøringer: Tlf. 92 09 80 60 Fax 22864092 stilling@aftenposten.no TIPSTELEFON REDAKSJONEN 02286 Telefax redaksjon: 22 86 43 60 2286@aftenposten.no SENTRALBORD 22 86 30 00 Besøksadr.: Biskop Gunnerus gt. 14. Postadr.:Boks 1, 0051 Oslo aftenposten@aftenposten.no KORRESPONDENTER Berlin: Håkon Letvik, tlf. 0049 160 2909 699, hakon.letvik@aftenposten.no Brussel:Per Kristian Aale, tlf. 0032 223 522 29, per.kristian.aale@aftenposten.no London: Eirin Hurum, tlf. 0044 207 820 7488, eirin.hurum@aftenposten.no Moskva: Geir Seljeseth, tlf. 0074 99 2322 026, mob. 007 910 488 59 70, geirseljeseth@hotmail.com New York: Alf Ole Ask, tlf. 001646 520 8422, alf.ole.ask@aftenposten.no Amman: Jørgen Lohne tlf. 00962 6585 3130, jorgen.lohne@aftenposten.no Tromsø: Ole Magnus Rapp, tlf. 91 79 39 13, ole.magnus.rapp@aftenposten.no Ålesund: Arnfinn Mauren, tlf. 70 12 65 58, fax. 70 12 65 59, arnfinn.mauren@aftenposten.no DAGENS RUBRIKK- ANNONSER NYHETER BOLIG FORTS...22 BIL...31 KULTUR DØDSFALL...14 MOTORSYKLER...15 BIL FORTS...15 VARER OG TJENESTER..15 UNDERHOLDNING...16 HELSE OG VELVÆRE...19 UTDANNELSE...19 BÅT...19 HUS-HJEM FRITID...19 ØKONOMI NÆRINGSEIENDOM.10 KUNNGJØRINGER... 10 JOBB... 11 BOLIG... 12

Klima- og forurensningsdirektoratet er det nye navnet påstatens forurensningstilsyn (SFT). Menneskeskapte utslipp avklimagasser er vår tids største miljøutfordring. Spredning av miljøgifter og andre farlige kjemikalier er en annen betydelig miljøtrussel. Vi har oppgaver innenfor disse prioriterte miljøutfordringene -ogdet nye navnet beskriver tydeligere vårt viktige samfunnsoppdrag. Itillegg har vi viktige oppgaver innenfor områdene hav- ogvannforvaltning, avfall, luftkvalitet ogstøy. Jobb forenforurensningsfriframtid Vi er veiviser, vokter ogforvalter for et bedre miljø og har blikket rettet mot enforurensningsfri framtid. Vi rekrutterer nådyktige medarbeidere til stillinger påenmeningsfull arbeidsplass. Dufår faglige utfordringer, muligheter for individuell utvikling, et tverrfaglig miljø med høy kompetanse og ikke minst et godt arbeidsmiljø. Vi har 325 medarbeidere ved kollektivknutepunktet Helsfyr ioslo. Leder til nyopprettet lokalmiljøseksjon Lokalmiljøseksjonenerdirektoratets enhet forkoordinering og styringav fylkesmannensmiljøvernavdelingerpåforurensningsområdet.seksjonen skal også følge opp kommunenesarbeid på miljøområdet. Seksjonenhar fagansvaret forområdeneakvakultur, avløpogindustribransjenesom ligger hos fylkesmannen. Ref. nr 02/10 Oppfølging av kommunalt miljøvern Hovedansvarsområdet vil være åutvikle vårt arbeid med åfølge opp miljøarbeidet ikommunene.vistyrker innsatsen med en ny,faststilling. Ref. nr 03/10 Helhetlige forvaltningsplaner for havområdene og oppfølging av vannforskriften Vi styrker arbeidet med helhetlige forvaltningsplaner forhavområdene og tilsetter itofaste stillinger.itillegg har vi ledig et årsvikariat hvor hovedoppgaven er oppfølging av vannforskriften. Ref. nr 04/10 Tilsyn med industri og kjemikalieimportører Vi utfører et risikobasert og offensivt tilsyn med landbasert industri og kjemikalieimportører.innsatsen skal økes med en ny,faststilling. Ref. nr 05/10 EUs kjemikalieregelverk REACH Vi prioriterer arbeidet med åforebygge skader frahelse- og miljøfarlige kjemikalier.vistyrker innsatsen med to faste stillinger til arbeidet med EUskjemikalieregelverk REACH. Ref. nr 06/10 Klimainformasjon Foråstyrkearbeidet med formidling av ulikeklimautfordringer,søker vi etter en erfaren kommunikasjonsrådgiver eller journalisttil fast stilling. Ref. nr 07/10 Samfunnsøkonomi Øktinnsatspåklimaområdet gjør at vi styrker miljøøkonomiseksjonen med en fast stilling. Seksjonen jobber etatsovergripende med rådgivning innen konsekvensvurderinger,tiltaksanalyser og virkemiddelvurderinger. Ref. nr 08/10 IT-drift En effektiv organisasjon krever tilgang til stabile IT-verktøy.Ivår sentrale IT-seksjon skal vi tilsetteenfaststilling til drift av ulikesystemløsninger. Ref. nr 09/10 Utvikling av IT-system for Produktregisteret Produktregisteret, statens sentrale registerfor kjemiskestoffer og produktersom omsettes inorge,eriferdmed åutvikle sitt IT-system. Vi tilsetter en IT-utvikler ifaststilling. Ref. nr 10/10 Utvikling og drift av Forurensningsdatabasen Databasen mottar data fraaltinn, viser data på www.norskeutslipp.no og rapporterer data til EU. Vi skal ansetteensystemforvalter imidlertidig stilling fortoår. Ref. nr 11/10 Du kan lese mer omden enkelte stilling via fulltekstannonser påwww.klif.no/stillinger.

4 NYHETER Mandag 18.januar 2010 Spør etter norske matløsninger C Landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) mener stadig flere land innser sammenhengen mellom matsikkerhet og klimatiltak. På en stor konferanse i Berlin lørdag var temaet landbruk og klima i kjølvannet av FNs klimakonferanse i København før jul. Brekk finner det svært oppmuntrende at flere land, blant dem Storbritannia og Frankrike, har bedt om kopier av klimameldingen for landbruket som Stortinget vedtok i midten av desember. (NTB) Kvinne savnet etter brann C En eldre kvinne er savnet etter en kraftig husbrann i Kristianiasvingen i Holmenkollen i Oslo i går kveld. På grunn av brannens intensitet, ble 14 personer evakuert fra de nærmeste boligene. Ingen andre er fysisk skadet, men noen måtte behandles for sjokk på stedet. Høyre vil modernisere utdanning PER CHRISTENSEN/NTB Høyre vil skreddersy læreplanene for yrkesfag i den videregående skolen. En ungdom som vil bli snekker, trenger ikke lese 1700- tallsdikt, sier partileder Erna Solberg. Høyrelederen mener det norske samfunnet vil få et skrikende behov etter kompetent arbeidskraft i årene fremover, og svaret på det er ikke høyere teoretisk utdanning. Vi trenger omsorgspersoner, bilmekanikere, snekkere og rørleggere. Uten disse vil ikke samfunnet vårt fungere. Og vi kan ikke i lengden basere oss på import av arbeidskraft. Høyre vil derfor heve statusen til yrkesfagene. Dannelse er fint, men den kommer ikke alltid gjennom diktanalyse, sier Solberg. Ikke relevant. Yrkesfagløftet var hovedtema da hun i går innledet Høyres felleskonferanse, der sentralstyret, stortingsgruppen, fylkessekretærer og ansatte i partiapparatet skal tenke politikk med sikte på valget i 2011. Mange ungdommer dropper ut av skolen. De ønsker en yrkesutdannelse, men erfarer at opplegget ikke er relevant. Altfor mange gir opp og ender i gruppen ufaglærte, en gruppe som er overrepresentert på trygdestatistikken, sa Solberg. Privatetterforsker Terje Bjørlo ilindorffavslørte svindelen. Her er det falske passet som skaffet innehaverenopphold. «Denne saken viser jo at du kan få til det meste med et falskt pass» Terje Bjørlo, privatetterforsker Bilen, som ble funnet i Ungarn, førte til avsløringen av den falske identiteten. Mannen på bildet fant bilen. Ordnet seg bankkonto C Tar stadig flere falske pass i Norge Med et falskt italiensk pass fikk en mann oppholdstillatelse av politiet og konto i banken. Han ordnet seg med firma og bil. Svindelen ble oppklart ved en tilfeldighet. EINAR HAAKAAS DnB NOR avslørte i fjor omfattende bruk av falske pass. Oslopolitiet tar daglig to tre personer med falske ID-papirer, og har tatt en albansk bande med nærmere 60 falske pass «utstedt» i Schengen-landene Hellas og Italia. Banden har trolig bevisst brukt falsk ID for å drive kriminalitet i Norge. Historien om den falske «Gianni Casstela» forteller alt om hvor mye du kan fikse med et falskt pass i Norge. I fjor vår blir et norsk finansieringsselskap for biler, ringt opp av en mann i Ungarn. En utreder i Ungarn, som jobber med forsvunnede biler, har noe å tilby: Han er kommet over en ganske ny Volkswagen Golf, registrert i Norge. Firmaet som finansierte bilen har ikke fått pengene sine. Etter nærmere undersøkelser viser det seg at passet som ble vist frem da bilen ble finansiert og kjøpt i Norge, er falskt. Mannen på passet, «Gianni Casstela», er et spøkelse. Kosovo. Privatetterforsker i Lindorff, Terje Bjørlo, fikk inkassosaken på vegne av finansieringsselskapet. Med erfaring fra politiet så han med én gang at noe var feil med passet. Passet var utstedt av noe som kalte seg det italienske generalkonsulatet i Teramo. Det stedet ligger i Italia, og det er jo ganske ulogisk at et konsulat for Italia skal ligge i Italia, sier Bjørlo. I bilen var det også etterlatt en rekke spor. Der lå det en detaljert kjørerute som endte opp i Kosovo. Ungarske myndigheter kontrollerte ID på mannen og fant ut at han ikke eksisterte. Dermed tok de beslag i bilen og varslet panthaver i Norge via den ungarske utrederen vi samarbeider med, sier Bjørlo. Etter nærmere undersøkelser viser det seg at den falske «Gianni Casstela» også har fått oppholdstillatelse i fem år, stemplet «godkjent» ved Ro- «Der lå det en detaljert kjørerute som endte opp i Kosovo. Ungarske myndigheter kontrollerte ID på mannen og fant ut at han ikke eksisterte.» Terje Bjørlo, privatetterforsker Terrorister kan kopiere metoden Det sier seg selv at en person med onde hensikter, som en terrorist, kan bruke samme metode, sier politiinspektør Bjørn Vandvik, leder av utlendings- og forvaltningsseksjonen ved Oslo politidistrikt. Han kjenner godt igjen mønsteret med falske pass «utstedt» innenfor Schengenområdet. Kriminelle kommer inn i landet som EU-borgere, og får opphold. Vi har sett kriminelle miljøer som bruker falske pass. De har gjennomført planlagte bedragerier i stort omfang. Dette er systematisk og profesjonelt utført. Som vi har sett i en sak som involverer nærmere 60 albanere er falske pass nøkkelen som gjør det mulig å opprette firmaer og kontoer. Saken ble avslørt i samarbeid med bankene. Vi har hatt en voldsom økning i slike saker. Noen forfalskninger av pass er svært gode, sier Vandvik. Hvordan kan politiet stemple en oppholdstillatelse basert på et falskt pass? Det skjer når vi ikke kan avsløre falske dokumenter. Det er 130 000 personer innom vår ekspedisjon i løpet av et år, sier Vandvik. Men på gateplan beslaglegger politiet mye. Hver eneste dag finner vi to tre personer som oppholder seg i Norge med falske dokumenter. Disse blir utvist, sier Vandvik. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er fullt klar over problemet med falske pass og potensielle terrorister. Usikker identitet er en utfordring for oss, sier informasjonssjef Martin Bernsen. «Det sier seg selv at en person med onde hensikter, som en terrorist, kan bruke samme metode» Bjørn Vandvik, politiinspektør

Mandag 18.januar 2010 NYHETER 5 i yrkesfag Høyre vil at fellesfagene skal tilpasses og skreddersys. Innretningen på teorien i basisfagene må være relevant for yrkesveien til den enkelte. Selvsagt skal en ungdom lære engelsk, men skal han bli bilmekaniker, må han lære de ordene og uttrykkene han finner i instruksjonsbøkene, ikke livsfjern tekstanalyse, sier Solberg. Det skal derfor utarbeides separate læreplaner og eksamener i fellesfag som norsk, matematikk, engelsk og naturfag. De som velger yrkesfaglig retning, skal ikke ha færre timer enn de som skal videre til høyere utdanning, men innholdet skal knyttes mer til det valgte yrket. Moduler. Høyre vil ha slutt på oppfatningen om at yrkesfaglig retning er en blindgate. Det skal være mulig for en snekker å utdanne seg videre til bygningsingeniør, uten at den tilpassede teorien som ligger i snekkeryrket, skal hindre senere kvalifikasjon til høyere utdannelse. Forskjellige moduler skal kunne legges på toppen av den opprinnelige yrkesfaglige utdannelsen, uten øvre aldersgrense. Hun understreker at en reformert yrkesutdannelse ikke på noen måte senker ambisjonene for teoretisk kunnskap, men løfterdenfagrelaterte delen av teorien. Dette vil ifølge Høyre gi dyktigere, tryggere og mer motiverte elever i yrkesfagene. Omkom på bursdagsfest C En 23 år gammel norsk kvinne falt 10 meter og omkom på sin egen bursdagsfest i København natt til i går. Hun fikk trolig panikk da hun ble innelåst på toalettet fordi en nøkkel brakk. Hun bestemte seg for å krype ut av vinduet, sier Henning Pedersen, i København-politiet til VG Nett. (NTB) Ny overfallsvoldtekt iålesund C En kvinne i begynnelsen av 20- årene kontaktet politiet om at hun natt til i går var blitt overfalt og voldtatt på Aspøya i Ålesund. Politiet i byen har det siste halvåret fått en rekke meldinger om grov vold og voldtektsforsøk mot flere kvinner. Alle episodene skal ha skjedd på Aspøya, og ingen av dem er oppklart, melder NRK. Politiadvokat Inger Myklebust Ferstad sier til Sunnmørspostens nettutgave at politiet ser overfallet i sammenheng med de tidligere sakene. (NTB) Over 400 000 kroner ble tatt ut kontant ingen summer var over grensen for hvitvaskingsmelding. Falske pass produseres over hele Europa. Her er et passtrykkeri som ble avslørt i London. med falskt pass C Politiet: Åpner opp for terrorister merike politidistrikt. Alt er etter reglene i Schengen-avtalen, ettersom mannen tilsynelatende er italiensk statsborger. Det er helt utrolig at politiet gir oppholdstillatelse på grunnlag av falske dokumenter. Jeg har selv lang erfaring med dokumentforfalskninger, og vet at politiet bør være svært nøye i slike saker, selv om arbeidsmengden er stor. Det er neppe tilfeldig at man velger et vanlig Schengen-land som Italia for falske pass. Da er du innenfor. Ett forhold er at økonomiske flyktninger bruker metoden for å få opphold, men det åpner jo også Norge for terrorister og økonomisk kriminelle som kan drive virksomhet under falskt navn for blant annet å hvitvaske penger, sier Bjørlo. Brukte banken. «Gianni Casstela» har opprettet enkeltmannsforetak i Brønnøysund som murer med falskt pass og oppholdstillatelse. Han har også fått seg en bankkonto. Kontoutskriftene som ble etterlatt i bilen, gir flere tegn på en virksomhet som ligner hvitvasking. I midten av januar i fjor gikk det inn over en halv million kroner på kontoen. Før 1. februar var kontoen tømt. Over 400 000 kroner var tatt Mer trøbbel for bankene Vi bruker mye ressurser på å avsløre falske identiteter, også bruk av falske pass. Dette er et bransjeproblem som øker kraftig, sier informasjonssjef i DnB NOR, Aud-Helen Rasmussen. Hvor mange jobber med dette hos dere? Vi har en avdeling for økonomisk kriminalitet hvor det i dag jobber 17 personer på heltid med å identifisere risikobildet og med forebyggende sikkerhetsarbeid, noe som er den største avdelingen som jobber mot økonomisk kriminalitet i Norge utenom politiet, sier Rasmussen. Ifølge Norsk senter for informasjonssikring (NORSIS) avslørte DnB NOR 355 saker med ID-juks de tre første kvartalene i fjor. Sparebank1 SR bank har 151 saker. En stor del av disse sakene dreier seg om bruk av falske pass, ifølge prosjektleder Christian Meyer ved NORSIS. Av de 355 sakene som NORSIS refererer til, så er det et stort antall som dreier seg om ut i kontanter, og «Gianni Casstela» har vært nøye med ikke å overstige 25 000 kroner for enkeltuttak. Alle summer over dette nivået utløser en hvitvaskingsmelding. Denne saken viser jo at du kan få til det meste med et falskt pass. Absolutt alle er lurt trill rundt i denne saken, sier Bjørlo i Lindorff. einar.haakaas@aftenposten.no falske pass. Sjekk av legitimasjon er kraftig skjerpet, sier Rasmussen i DnB NOR. Nye EU-regler om sjekk av identitet som blir brukt i bankene, har også bidratt til økt kontroll. «Av de 355 sakene som NORSIS refererer til, så er det et stort antall som dreier seg om falske pass. Sjekk av legitimasjon er kraftig skjerpet.» Aud-Helen Rasmussen, DnB NOR Vil ha totalforbud mot røyking Leder ved Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag, Steinar Krokstad, vil ha totalforbud mot røyking. LEVIN NESTVOLD jr. Vi kan begynne med 16-åringene, sier han. Lederen for det som blir kalt verdens største helseundersøkelse kaster en brannfakkel inn i den norske røykedebatten, og mener det er realistisk å forby røyking i Norge over tid. Tror på nullvisjon. Krokstad mener vi må ha nullvisjon når det gjelder røyk. Det var også få som trodde at den forrige røykeloven skulle bli en suksess. Men sinnene la seg etter hvert og de aller fleste ble veldig fornøyde. Slik vil det også være med et totalforbud, mener Krokstad som vil ha en nullvisjon på både røyking og snusbruk. Vi kan lage en ny lov som forbyr røyk og starte i det små. Det kan skje ved at vi i 2010 lovforbyr røyking for de under 16 år, i 2011 gjelder det de under 17 og i 2012 de under 18. Slik fortsetter vi helt til alle er omfattet av loven. Dette ville ha ført til at man hadde utradert røyken uten at man hakket på dem som allerede røyker og prøver å slutte. Noe av det mest deprimerende rent helsefaglig er at vi tillater at nye generasjoner begynner å røyke og snuse. Vi vet dessuten at mange vil slutte. Høybråten skeptisk. Røykelovens far, Dagfinn Høybråten, tror ikke på noe generelt forbud mot røyk og snus, men støtter forslaget om nullvisjon. Røyk er på vei ut, og de siste 15 årene har vi sett en markert nedgang blant dem som røyker daglig. levin.nestvold@adresseavisen.no

6 NYHETER Mandag 18.januar 2010 Den siste pianostemmer C Landets eneste utdanningslinje legges ned 250 000 norske pianoer og flygler står overfor en ustemt fremtid. LIV BERIT TESSEM STEIN J. BJØRGE (foto) Øystein Røysi er i dag den eneste eleven på pianostemmerlinjen ved Rud videregående skole i Bærum. Det har vært dyster stemning i verkstedet siden jul. Dagen før juleferien, 17. desember, fattet Kunnskapsdepartementet et budsjetteknisk vedtak om ikke lenger å støtte det eneste tilbudet i landet i pianostemming og pianoteknikk. Den blir nedlagt til sommeren. Det betyr at vi må stenge dørene til sommeren. Øystein Røysi blir den siste eleven som fullfører den toårige utdannelsen, sier lærer Jan Ellefsen, som selv ble utdannet pianostemmer ved Rud på midten av 1970-tallet. Krisestemning. Til sommeren forsvinner tusenvis av dippedutter og spesialverktøy som er nødvendige for å justere et av de mest utbredte instrumentene i norske hjem. I tillegg må et titall flygler og tyvetalls pianoer stues bort. Nedleggelse av tilsvarende utdanningstilbud i Danmark og Sverige har ført til krisestemning hos alt fra stjernepianister til hobbyklunkere. Nå blir det kun en blindeskole i Finland som utdanner pianostemmere i Norden. Øystein Røysi, som er fra Sogn og Fjordane, er blind. Først i slutten av 20-års alderen bestemte han seg for å satse på en karrière som pianostemmer. Jeg angrer ikke. Det krever stor tålmodighet å øve opp gehøret, og den fine reguleringen av instrumentet krever nøyaktig fingerferdighet. Det er synd om jeg blir den siste som får anledning til å ta denne utdannelsen. Landslinje. Med støtte fra Akershus fylkeskommune søkte Rud Videregående skole i vår om å få status som landslinje slik som blant annet sportsfiske, alpint, hopp og lagrenn, folkemusikk, flytekniske fag og yrkessjåfør har. Staten tar det økonomiske ansvaret for disse små linjefagene fordi de har få elever og tilbudet skal gjelde hele landet. Jeg forstår ikke at Kunnskapsdepartementet ikke ser nødvendigheten av å bevare dette helt spesielle faget, sier assisterende rektor ved Rud, Øivind Engh. Det er kun plass til små håndverksfag i festtaler, ikke på budsjettene. Hvorfor er det ikke viktig å ta vare på denne kunnskapen? I dag er ikke dette et problem i sentrale strøk, men det er allerede stor mangel på pianostemmere i de nordligste fylkene. Surt. Alle som har spilt piano, vet at den mest effektive metoden å drepe spillegleden er å øve på et ustemt piano. Bare i Oslo er det over 700 elever som tar pianotimer ved Kulturskolen. Det vil være fryktelig for landets kulturskoler dersom det blir enda vanskeligere å få fatt i gode pianostemmere enn det er i dag, sier Anne Bråten ved Oslo Musikk- og kulturskole Stort behov. To av Norges fremste pianister, Einar Steen- Nøkleberg og Håvard Gimse, er Pianolinjen Rud videregående skole i Bærum har hatt opplæringstilbudet «pianostemming og pianoteknikk» siden av 1975. Linjen har vært landsdekkende, men det er Akershus fylkeskommune som har båret de økonomiske kostnadene. Det er kapasitet til fire elever på hvert årstrinn. Siden 1999 har linjen utdannet 23 pianostemmere. fakta begge professorer ved Norges musikkhøgskole og internasjonalt ettertraktede klaverpedagoger for kommende pianister i elitedivisjonen. De er overrasket. Dette er ille, det er et stort behov for pianostemmere i Norge. De få som er virkelig gode, jobber svært mye, og antall pianister som utdannes er økende. Disse vet likevel ofte lite om instrumentet sitt. På Musikkhøgskolen jobber vi med å bedre dette, og en nedleggelse av pianostemmerlinjen å Rud er ikke bra, sier Håvard Gimse på vei til konsert i Amsterdam. Fra en master-class i Berlin svarer Einar Steen-Nøkleberg: Dette er noe av verste jeg har hørt på lenge. Pianostemmeryrket går hånd i hånd med den utøvende musikeren. Vi er parhester som må være samstemte for å få mest mulig ut av instrumentet. Dersom vi ikke lenger skal utdanne dyktige pianostemmere i Norge, kan vi like godt slutte å spille. liv.berit.tessem@aftenposten.no Hvis linjen må stenges, mister vi alt som er bygget opp, sier lærer og pianostemmer Jan Ellefsen, viserektor Øivind Engh og eneste elev, Øystein Røysi. 35 års erfaring er bygget opp på pianostemmerlinjen ved Rud videregående skole i Bærum. Til sommeren kan alt gå tapt i en nedleggelse. Øystein Røysi følger i en lang tradisjon av dyktige, blinde pianostemmere. Det vil være svært synd om jeg blir den siste i Norge som får videregående opplæring som pianostemmer, sier han. Nytt program skal hindre fanger på nettet Et program som blokkerer tilgang til Internett, kan bli installert i alle PC-er som brukes av norske fanger. ØRJAN TORHEIM Bergen Vi må teste ut programvaren. Fungerer programvaren som forventet, kan det komme krav om at den skal inn i alle fangers datamaskiner, sier Suzanne E. Five ved Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet. Fri tilgang. Anskaffelsen av den nye programvaren ble bestemt etter PC-skandalen ved Ila fengsel i november i fjor. Der ble det avslørt at fem av landets farligste fanger over lengre tid hadde hatt fri tilgang til Internett fra cellen. Tilgangen fikk de gjennom modem som ble smuglet inn i fengselet. Fangene installerte også sletteprogrammer for å skjule alle spor. Avsløringen fikk Justisdepartementet til å innkalle til krisemøte. Departementet besluttet å undersøke databruken i alle norske fengsler. Nå har Kriminalomsorgens sentrale forvaltning gitt sin egen IT-tjeneste i oppgave å skaffe programvare som kun vil godta en forhåndsgodkjent minnebrikke. Kravet til programvaren er at den skal blokkere minnebrikker som gir innsatte mulighet til å kommunisere ukontrollert ut på Internett. Pprogrammet må også hindre bruk av eventuelle innsmuglede modem eller nettverkskort, sier Five. Også private PC-er. Ifølge Five har Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) i dag ingen samlet oversikt over hvor mange PC-er som finnes på norske fengselsceller. Det er delegert til det enkelte fengsel å ha oversikt, sier Five. orjan.torheim@bt.no Internett i fengsel Bare innsatte i frigangsavdelinger/overgangsboliger har mot slutten av soningen fri tilgang til internett. Andre innsatte kan ha begrenset adgang når de deltar i et undervisningsopplegg. Innsatte med dataundervisning har ikke rett til PC på cellen. Tilbudet gjelder fanger med ekstraordinære behov, for eksempel skrive-/lesevansker. fakta

Mandag 18.januar 2010 NYHETER 7 Ønsker nordisk løsning En løsning kan være å samarbeide med de andre nordiske landene, håper departementet. Statssekretæren Lisbeth Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet forsikrer at hun ikke ønsker å forsure elevers pianotimer eller arbeidsdagen til allerede travle pianostemmere. SV-politikeren har ingen politisk begrunnelse for å avslå søknaden fra Rud videregående skole om å gjøre linjen til en landslinje, det er budsjetthensyn som veier tyngst. To norske kvinner alvorlig skadet C Tilstanden var i går fortsatt alvorlig for to norske kvinner på 18 og 19 år som ble skadet i en ulykke der fire biler var involvert på E14 ved Duved i Sverige lørdag kveld. Totalt ble ti personer skadet i ulykken der fire biler, to svenske og to norske, var involvert. Seks av syv nordmenn som var involvert, ble sendt til sykehus i Norge, og en ble behandlet på sykehuset i Åre. (NTB) 20% påleppeforstørrelse ogalle behandlinger mot rynker ijanuar Helsedirektoratet tillater ingen sykepleiereågibotox tilkunderutenatdehar blittundersøktavlege. Hud og Hår Klinikkens anerkjente lege, dr.michael Prager etterkommerdette kravet. HH Klinikkenfor HanogHenne. Dronning Maudsgt. 1-3-0250Oslo. Tlf.22833338. www.hudoghar.no Flyttes? Denne utdannelsen har så få søkere at vi må spørre om den hører hjemme i videregående opplæring. Kanskje bør et slikt tilbud ligge et annet sted til utdanningssystemet? Det bør også diskuteres om de nordiske landene bør samarbeide, sier hun og ber norsk musikkliv komme med innspill til hvordan utdanningen kan gjøres mer attraktiv. Vi vet at Norge har behov for mennesker som kan stemme pianoer, men når Akershus fylkeskommune ikke lenger ønsker å gi tilbudet, ser vi ikke noen grunn til at Staten alene skal overta opplæringen. Hos NAF tar ikke EU-kontrollen noe særlig mer tid enn en kopp kaffe.velkommen innom,ogfortutigjen! Bestill time på www.naf.no Vår nøytralitet din trygghet Unikt. Norges pianostemmer og -teknikerforening er bekymret fordi miljøet ved Rud videregående er unikt i Norden. For å komme opp på nivået som kreves for å stemme konsertflygler, trengs ti års erfaring, sier leder av foreningen Kjell Sverre Fardal. Pianofabrikker. Tidligere ble fagkunnskapen til pianostemmerne- og teknikerne utviklet ved de store pianofabrikkene. Hellstrøm pianofabrikk var den siste i Norge. I Europa er det kun et fåtall igjen. Kina har overtatt produksjonen, men gehøret og spilleferdighetene er fortsatt i Europa. Uten kompetente pianostemmere og teknikere blir det umulig å opprettholde det musikalske nivået vi i mange år har arbeidet for å få til på musikkskoler, konservatoriene og Musikkhøgskolen, sier Nils Henrik Jansen, president i Europiano.

8 NYHETER Mandag 18.januar 2010 Vil lære norske barn om Gro C Kulturministeren skriver bok om Gro Harlem Brundtland De aller fleste blir små i forhold til det bildet Anniken Huitfeldt (Ap) tegner av vår tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland. GUNNAR MAGNUS KNUT SNARE (foto) Kulturministeren utgir en barnebok om en av Norges mest markante politikere i nyere tid: Gro Harlem Brundtland. Boken er del av en serie på flere korte biografier som publiseres av Kagge forlag. Har statsrådene så lite å gjøre at de kan skrive bøker på si? Jeg skrev det meste i høstferien. Jeg skrev for ungene, som hørte på, forteller Huitfeldt. Hun syntes det var en utfordring å treffe balansen mellom å gjøre fremstillingen altfor enkel, og å skrive for vanskelig. Hvem er målgruppen? Åtte-trettenåringer. Men også folk som nylig er kommet til Norge utenfra, og som vil lære om det norske samfunn. Hva vil du særlig ha frem? Gros liv er knyttet til norsk historie til krigen, til klasseforskjeller og kvinnefrigjøring. Jeg er historiker og opptatt av å lære barn historie. Når jeg sammenligner, blir hennes liv helt annerledes enn mitt: Det var kortere fødselspermisjon, vanskelig å få barnehage, ingen SFO. Det var andre krav til kvinnelige statsråder. Vi har menn som tar fødselspermisjon. Huitfeldt minner også om at Brundtland viste frem hjemmet sitt: Familien sto frem som familie. Det var viktig for meg som barn. Vi kunne identifisere oss med dem. Vi som er statsråder i dag, stiller mye mindre opp med barna. Har du gjort det i det hele tatt? Nei. Slik du fremstiller Brundtland ble hun ikke sliten, gjorde mye i hjemmet, jobbet sent men var likevel mye sammen med barna. Gjør du henne til en slags superkvinne? Jeg synes ikke det. Jeg er opptatt av å vise at også voksne kan ta feil. Om politiske initiativ fra Ap, skriver du ofte at «Gro ville» ha det slik. Historien blir veldig personfiksert? Det mener jeg ikke. Men det er en historie om henne, og om hennes rolle i de viktigste sakene. Blir det ikke litt Kim Il Sung-preg over boken? Det er ikke noen persondyrkelse. Men du er jo høyremann og har kanskje et annet syn på henne også, kontrer statsråden. Gro regjerte mens jeg var barn. Hun betydde mye for min mor, som identifiserte seg med henne i mange sammenhenger. Gro representerte hennes generasjon. Du skriver om betydningen av utvidet fødselspermisjon. Så tilføyer du at det fødes flere barn i dag enn før Brundtland ble statsminister. Det er vel litt upresist? Det fødes nå flere enn i årene 1974-1989, men vi er ikke oppe på nivået fra før 1974. Du må se på antall barn for hver kvinne. Det var oppe på 1,96 i 2008 og 2,0 i første kvartal i fjor, svarer Huitfeldt. Hun fremholder at fødselstallene sank da norske kvinner gikk ut i arbeidslivet. Antall barn pr. kvinne lå på godt over 2 frem til tidlig 1970- tall. Du fastslår at da Brundtland var miljøvernminister, gjorde hun mer hjemme enn de andre ministrene. Er det så sikkert? Det satt f.eks. en del andre kvinner som statsråder. Da hun kom inn i regjeringen Bratteli, ble det sagt at de mannlige statsrådene ikke hadde ansvar for husarbeidet hjemme, på samme måte som Gro. Du skriver at hun endret Aps motstand mot flere radio- og TV-kanaler og utvidede åpningstider. Det gjorde hun, menetter at endringene var gjennomført. Først var hun imot. Blir ikke dette bare halve historien? Dette er ikke en uttømmende fagkritisk gjennomgang av historien. Det jeg synes er viktig, er å fortelle hva bestemødrene har som sin historie. Jeg forteller om hvordan det var for jenter før. Det er blitt et helt annet samfunn i Norge, og helt annet enn i veldig mange land. Norge er en stormakt på likestilling. Det har vært veldig store endringer i mannsrollen de siste år. Norske menn er på verdenstoppen i likestilling. gunnar.magnus@aftenposten.no Ved å utgi bok om tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, vil kulturminister Anniken Huitfeldt lære barn hvordan det norske samfunnet har endret seg. «Alle ble imponert over at hun ikke ble sur, selv om hun tapte en sak hun selv syntes var veldig viktig.» Om EU-avstemningen i 1994 Mann funnet med skuddskader Familie reddet fra brann Minst 50 kurdere imasseslagsmål Valgte nye ledere i FFO Avviser å ha lurt flere banker C En mann i 20-årene ble natt til i går funnet i Ruseløkkveien i Oslo med skuddskader i brystet. Mannen ble kjørt til Ullevål sykehus og operert. Skadene skal imidlertid ikke være livstruende. Politiet forberedte et avhør etter operasjonen. Han var ved bevissthet og oppegående da politiet kom til stedet, forteller vaktleder Ole-Petter Jacobsen ved kriminalvakten. (NTB) C Tre personer ble fraktet til legevakt for sjekk etter at et bolighus begynte å brenne i Stjørdal natt til i går. I huset bor en familie og en leieboer. Tre personer var hjemme og fikk reddet seg ut fra flammene. Ifølge VG Nett var det et par og deres to år gamle sønn som kom seg ut av det brennende huset. (NTB) C Over 50 personer deltok i et masseslagsmål utenfor en bar i Larvik natt til i går. Politiet måtte gi opp å skille skyldige fra uskyldige da to grupper, begge av kurdisk opprinnelse, barket sammen ved utestedet «Stikkans Bar». Tidligere på natten hadde politiet oppløst en krangel utenfor et annet utested i byen, men i løpet av en halv time hadde begge partene samlet sammen familiemedlemmer. Det er ikke meldt om alvorlige skader etter slåsskampen. (NTB) C I går ble Knut Magne Ellingsen valg til leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), som representerer tilsammen 325 000 medlemmer. FFO består av 70 pasient- og brukerorganisasjoner. Med seg i ledergruppen i landsforbundet får han Ingjerd Haukeland fra Afasiforbundet i Norge og Henning Bjurstrøm fra Landsforeningen for trafikkskadde. (NTB) C En 43 år gammel mann som er tiltalt for grovt bedrageri av over 21 millioner kroner, mener tiltalen er ute av alle proporsjoner. Tiltalen omfatter en rekke tilfeller av grovt bedrageri, grov økonomisk utroskap, brudd på regnskapsloven og korrupsjon. Han skal ha vært særlig aktiv i perioden 2005 2007, da han ved hjelp av uriktige verditakster på eiendommer skal ha fått utbetalt store lån fra banker og finansieringsinstitusjoner. (NTB)

Du hardagenefulle medjobb og privatliv. Men harbanken dintid tilåsnakkeomfremtiden nårduhar tid? scanpartner.no Behovutoverdet vanlige? Test om du kan bliprivate Banking-kunde på fokusprivatebanking.no Fokus Private Banking er for deg som har solid økonomi. Med vår Formueprognose fårduetoverblikk over hvordandin formue vilkunne utvikleseg ikkebareimorgen eller om ett år,men gjennom resten av livet.formueprognosen peker på sammenhengerogviser deg muligheter du kanskje ikke visste du hadde. Tid og sted for møter med din personlige rådgiver, en Private Banker, bestemmer du også om det passer best utenfor bankens åpningstider. Din Private Banker støttes av et team med spesialister som samlet tilbyr deg sterk kompetanse på de fleste privatøkonomiskeområder. Private Banking. Løsningerutover detvanlige.

10 NYHETER Mandag 18.januar 2010 Tvangsgifte skaper kontroll C Dialogmøte om sosial kontroll i dag Ukulturen med å hente ektefelle fra forelderens hjemland skaper sosial kontroll. Bygdedyret fra landsbyen blir med til Norge. Det sier filmregissør Ulrik Imtiaz Rolfsen. HILDE LUNDGAARD OLGA STOKKE MAGNUS KNUTSEN BJØRKE (foto) Den usynlige kontrollen er ødeleggende fordi unge med minoritetsbakgrunn blir engstelige for at deres adferd og klesstil kan sette familien i vanære, sier filmregissør Ulrik Imtiaz Rolfsen som blant annet har laget filmen «Izzat». Han har etnisk norsk mor og pakistansk far som bor i Pakistan. Han sier at den sosiale kontrollen kommer fra ideen om at de eldre skal kontrollere de yngre. Foreldre har rett, eldre har rett. Han mener dette ikke handler om religion, men om arkaiske tradisjoner som blir vedlikeholdt ved at unge blir manipulert til å gifte seg med en slektning fra foreldrenes hjemland. Derfor må de passes på, slik at de ikke blir for norske. Når kulturen er å leve etter religionen bruker de eldre religion for å kontrollere hvordan de yngre skal leve. Slik bidrar sosial kontroll til å opprettholde tvangsekteskap. Den arkaiske landsbykulturen opprettholdes i generasjon etter generasjon, sier Rolfsen, og viser til at han selv har dusinvis av unge slektninger i Norge som er blitt tvangsgiftet. Bygdedyret. Han mener at tvangsekteskap, eller det han kaller manipulerte ekteskap med slektninger fra Pakistan, sørger for at bygdedyret blir med fra landsbyen i Pakistan. Han minner om at det ikke er så ulikt hvordan det var i Norge for mange år siden. Oslos taxisentraler og Oslo Sporveier er byens største etterretningstjeneste. De har øyne og ører over alt. Det pakistanske miljøet er lite, «alle» kjenner hverandre. Det er enkelt for taxisjåfører med pakistansk bakgrunn å «overvåke» unge i miljøet. En med pakistansk bakgrunn vet aldri hvem som er sjåfør i taxien som kjører forbi, hvem som er trikkefører. Hvis man ikke vil bli «overvåket», bør man ikke ta taxi eller trikk, eller man bør ikke skille seg ut. Sladder er kontrollmekanismen som kontrollerer det pakistanske miljøet, som fører til at jenter går hjemmefra med hijab på hodet, men tar det av så fort foreldrene er utenfor rekkevidde. Eller jenter som har hijaben i sekken for å ta den på når de skal på Grønland, de er redde for at noen i familien skal se dem. TV-serie. Denne «etterretningen» har inspirert ham til å lage en ny TV-serie for NRK som handler om en ung jurist med pakistansk bakgrunn som blir forfulgt og kontrollert fordi han avdekker juks i taxinæringen, og korrupsjon med etnisk norske i forvaltningen. Hvordan få slutt på denne kontrollen? Filmregissør Ulrik Imtiaz Rolfsen ble inspirert av «etterretningstjenesten» i Oslos taxisentraler og Oslo Sporveier til å lage en ny TV-serie for NRK. Hvis unge slipper å bli manipulert til ekteskap med slekt i Pakistan, vil behovet for kontroll avta. Det er viktig å si fra om at slik gjør vi det ikke. Det gir styrke til ungdommer som ønsker å assimilere seg mer, men som ikke tør på grunn av den sosiale kontrollen. Han viser også til at også den norske kulturen og levemåten har svakheter hvordan vi fremmedgjør slektninger, ikke tar vare på eldre og vi ligger på verdenstoppen i selvmord. Rolfsen er glad for at «moralpolitiet» er satt på dagsorden nå. Selv har han fått ros fra mange med pakistansk bakgrunn som støtter hans kritiske utspill om ukultur i det pakistanske miljøet. Andre profilerte kommentatorer med pakistansk bakgrunn er enige med ham, men de vil ikke at han skal snakke om det offentlig. De mener det skaper mer rasisme. Men det er viktig å få bukt med dette. hilde.lundgaard@aftenposten.no olga.stokke@aftenposten.no Dialogmøte om moralsk kontroll Oslo Museum avdeling Interkulturelt Museum inviterer til dialogmøte i dag Er Grønlands mangfold truet av moralsk kontroll? Den siste uken har media fokusert på moralsk og sosial kontroll på Grønland. Kvinner opplever å bli trakassert for å ikke gå med Hijab. Homofile blir sparket etter og flere føler seg overvåket på gaten. Hvordan skal vi forstå dette? Har bygdedyret kommet til byen? Lokalpolitiker antas omkommet etter å ha gått gjennom isen C Venstrepolitiker Inge Børslien (48) antas å ha omkommet etter å ha gått gjennom isen på Sandvinvatnet i Odda lørdag. Børslien representerte sitt parti Venstre både i kommunestyret i Odda kommune og i Hordaland fylkesting. Et søk med dykkere i går var resultatløst, og lensmann Øyvind Rosseland sier at det ikke vil bli gjort nye søk før en miniubåt er på plass onsdag. Vitner varslet lørdag ettermiddag at de hadde hørt rop om hjelp fra vannet i Odda. Det ble raskt konstatert en råk i isen, men ingen person. Senere, om kvelden, ble politiet ganske sikre på at en mann var gått gjennom isen. Det skal ha blitt funnet skøytespor helt frem til råken. (NTB) 150 år Gi bort Aftenposten i 3 uker til så mange du vil. Vi spanderer. Ingen kjenner morgendagens nyheter. Derfor er nyheter en spennende gave både ågiogfå. Du som er abonnent kangibort Aftenposten i 3 uker, på vår regning. Mottaker må bo i Norge, og ikke være abonnent fra før. Ring 800 80 484, send SMS med <GAVE> til 1905 eller gå inn på aftenposten.no/gave i dag.

Mandag 18.januar 2010 NYHETER 11 - Ordningen ikke god nok C Navarsete vil ha endring Mer forutsigbarhet. Mer lik praksis. Kommunalog regionalminister Liv Signe Navarsete (Sp) mener det må bli lettere å pleie sine nærmeste. FOTO: AFP Nye protester mot Aftenposten C Rundt 1000 mennesker deltok i en demonstrasjon utenfor Lahore presseklubb i Pakistan i går i protest mot Aftenpostens publisering av Kurt Westergaards Muhammed-karikaturer. Demonstrasjonen var organisert av den muslimske organisasjonen Jmaar ul dawat. Bannere som ble brukt ga uttrykk for at man forlanger en offisiell norsk unnskyldning. Det ble også stilt krav om utvisning av den norske ambassadøren. Faksimile fra Aftenposten i går. OLGA STOKKE Navarsete er enig i at ordningen med omsorgslønn for pårørende til å pleie sine nærmeste, ikke fungerer godt nok i dag. Hun ble ydmyk og imponert da hun i går leste i Aftenposten om Natasha Pedersen som har brukt 17 år av sitt liv på å kjempe for bedre omsorgslønn for å kunne pleie sin multihandikappede datter. Det tok fem år med søknader, brev, møter og klager, før hun fikk en krone. Statens helsetilsyn mener kommunene avslår for mange søknader om omsorgslønn. Nå vil hun ta opp saken med sin statsrådskollega i helsedepartementet for å få en fortgang i en gjennomgang av ordningen. De som ønsker omsorgslønn skal ha en forutsigbar ordning, uansett hvor de bor. Det er viktig å få en mer lik praksis enn i dag. Det skal være valgfrihet for den enkelte, man skal kunne ta vare på sine nærmeste uten å få problemer med økonomien. Hva synes du om at Natasha Pedersen har brukt 17 år på å få bedre omsorgslønn? - Jeg skjønner frustrasjonen over at hun i tillegg til å ta vare på datteren må bruke så mye krefter på systemet. Det er viktig å lytte til hvordan pårørende opplever hverdagen. Jeg er imponert over henne. VI BYRPÅTV-KANALENE OG FILMENE! POPCORNPOPPERDUSELV 4MND FOR0,- +10FILMER INKLUDERT! ARTIC5548 Rettighet. Jarl Ovesen, assisterende generalsekretær i FFO (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon), mener omsorgslønn må bli en rettighet. Han vil derfor be Regjeringen og Stortinget om å løfte hele ordningen ut av sosialtjenesteloven og inn i folketrygdloven. Ved å gjøre det til en individuell rett i folketrygdloven, vil man styrke brukernes rettssikkerhet. De som fyller visse kriterier vil da automatisk få rettigheten, sier Ovesen som minner om at tusenvis av mennesker i Norge legger ned et betydelig arbeide og avlaster det offentlige ved selv å ta omsorg for familiemedlemmer. olga.stokke@aftenposten.no Du trenger ikke parabol, kabel-tv eller Riks-TV. NextTV fra NextGenTel gir deg alle de kjente kanalene i digital kvalitet, retttil dintv. Du kanseprogrammernår du vil, og leie tusenvisavfilmer medfjernkontrollen. Plenty 259,- pr. mnd* etter første firemnd ForåfåNextTV, trenger du bredbånd fra NextGenTel. Hvis ikke du hardet hardet frafør,kan du jo bestilledet samtidig.tvogbredbåndpåsamme sted.enkeltoggreit. Viasat Start 199,- pr. mnd** etter første firemnd Fri +TV2-pakken 49,- pr. mnd*** etter første firemnd Meninger «I en rekke lignende saker gjennom årene kan det synes som om pårørende blir betraktet som fiender i stedet for som allierte.» Se dagens leder *259,- +dekoderleie 39,- pr.mnd. Totaltførste år 2582,- www.nextgentel.no 07979 **199,- +dekoderleie 39,- pr.mnd. Totaltførste år 2003,- ***49,- +dekoderleie 39,- pr.mnd. Totaltførste år 803,- KULTUR side 2

12 INNSIKT innsikt@aftenposten.no Mandag 18.januar 2010 Egg og bacon bra for gravide C Hvis du er gravid og leter etter en unnskyldning for å spise en god porsjon egg og bacon, er det nå hjelp å finne i vitenskapens verden, skriver Videnskab.dk. Ved siden av å smake godt sammen inneholder disse matvarene også stoffet kolin, som ifølge ny forskning spiller en viktig rolle i utviklingen av de områder i fostrets hjerne som har betydning for hukommelsen. Forsøket er utført av forskere ved University of North Carolina i USA, som har oppdaget sammenhengen ved å studere utviklingen av musefostres hjerner. Resultatene er nettopp offentliggjort i januarutgaven av det anerkjente tidsskriftet FASEB Journal. Kolin er et basisk nøkkelmolekyl i plante- og dyreorganismen med vitaminlignende effekt. Ord for dagen KULDEPOLER. Jordoverflatens kaldeste områder. Det finnes to i Øst-Sibir (omkring Verkhojansk og Ojmjakon), der gjennomsnittlige vintertemperaturer ligger på ca. 45 C til 50 C. De øvrige finnes i ubebodde strøk, omkringnordpolenogsydpolen og på Grønlands innlandsis. Kilde: Caplex Mange planeter i solsystemet? C For noen år siden var det opplest og vedtatt at vårt solsystem besto av ni planeter, hvorav Jorden er nummer tre fra Solen og Pluto var den aller ytterste. Nå er Pluto degradert og vi står igjen med åtte planeter. Eller ikke? Planetforskeren Alan Stern ved Southwest Research Institute i Boulder i Colorado, sier til space-.com at han tror det kan være mange flere islagte planeter mye lenger ut i solsystemet, i den såkalte Oort-skyen 50 000 til 100 000 ganger lenger fra Solen Vitenskapelige fakta enn Jorden ligger. Her tror Stern det kan ligge flere planeter av Jordens størrelse, og enda flere på størrelse med Pluto. Problemet er at med dagens teleskoper er det nesten umulig å finne dem, blant annet fordi området er enormt stort og at teleskopene leter etter i sammenligning ørsmå deler av himmelrommet. Oort-skyen er en levning etter den opprinnelige tåken som kollapset og skapte solen og planetene for 5 milliarder år siden. Det er vann på månen Oppdagelsen av betydelige mengder vann på månen har dramatisk forbedret muligheten for at mennesker kan bo der. Lunar Crater Observation and Sensing Satellite (LCROSS) LCROSS sendte sin 2,4 tonn tunge, oppbrukte hjelperakett mot månens overflate Støv som ble kastet opp viste tydelige tegn på frosset vann De små flekkene på bildet er en galakse med mange milliarder stjerner. De fjerneste objektene, innringet, befinner seg ca. 13 milliarder lysår unna. FOTO: NASA Astronomi. Krasjstedet Krateret på månens sørpol er alltid i skygge for solen, og temperaturen -200 C Hva oppdagelsen betyr Ved fremtidige landinger kan vannet brukes til å drikke eller brytes ned til hydrogen og oksygen for bruk som rakettdrivstoff og luft som kan pustes. Solpaneler eller atomreaktor kan brukes til å spalte vann KILDE: NASA Cabeus-krateret MCT/Bulls Fra nærsynt fiasko til kjempesuksess. Gjennom 20 år har Hubble-romteleskopet åpnet himmelrommet for spesialisten og hvermannsen. TERJE AVNER Tenk deg at du stiller til start i en olympisk 50 kilometer. Etter 49 900 meter leder du. Gullmedaljen er så å si rundt halsen. Så brekker du skia, og ditt livs drøm blir plutselig et mareritt. Eller for å bruke en astronoms perspektiv: Gjennom millioner av år er det krystallklare lyset fra stjerners fødsel, liv og død på vei gjennom rommet i din retning. Men i den siste brøkdelen av et sekund før du skal fange det i objektivet forvrenges det av Jordens atmosfære og alt du får er et flakkende, uklart lyspunkt. Ergerlig! Utenfor atmosfæren. Løsningen, innså ekspertene, var å plassere et teleskop utenfor den Astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard. forstyrrende atmosfæren. Ideen ble lansert av rompioner Hermann Julius Oberth allerede i 1923, lenge før menneskene i det hele tatt hadde gjort forsøk på å plassere noe som helst i bane rundt Jorden. Tanken ble imidlertid holdt levende, og plutselig etter at sovjetrusserne overraskende sendte Sputnik ut i bane i 1957 var ideen ikke bare en astronoms drøm. Det kunne virkelig la seg gjøre. Det skulle likevel gå ennå noen tiår før den amerikanske romorganisasjonen NASA i samarbeid med ESA var klare. Først skulle Månen erobres. Og nettopp der, på den atmosfæreløse Månen, kunne Neil Armstrong og hans kollegaer oppleve en stjernehimmel slik vi jordbundne aldri vil oppleve.

Mandag 18.januar 2010 I MORGEN. Er kvinner som bevisst utpeker INNSIKT 13 uriktig barnefar, bedragere? Feildømte fedre vil ha oppreisning og erstatning. Vitenskapelige fakta Hubbles ørneblikk Romteleskopet Hubble har vært et av de viktigste vitenskapelige instrumentene i historien der det svever over jordens lysforvrengende atmosfære. Radioantenne Sendt opp i 1990 Går rundt jorden hvert 97. minutt, 610 km over overflaten Dør 240 cm primærspeil Instrumenter, digitale kameraer Solpanel genererer elektrisk kraft Sekundærspeil Styringssensorer Radioantenne sender data til jorden og mottar instrukser Slik fungerer det Mens Hubble kretser rundt jorden, fanger speilene hele tiden inn lys fra rommet og samler det i diverse instrumenter LYS Speil Speil Instrumenter Hubble ble utformet for å kunne repareres og forbedres i rommet. Astronauter brukte elektrisk verktøy som dette for å installere nytt utstyr Ørnetåken en fødestue for nye stjerner og planeter. FOTO: NASA MCT/Bulls KILDE: NASA Teleskopet som åpnet rommet Å sende et teleskop ut i rommet er selvfølgelig ikke gjort i en håndvending. Hundretusener av detaljer skal planlegges, konstrueres og gjennomføres. Teleskopet, som i mellomtiden hadde fått navn etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble, måtte bygges fra grunnen. Det skulle ikke bare gi de beste bildene vi noen gang har fått fra verdensrommet. Det skulle også kunne styres og finjusteres fra et kontrollsenter på bakken. Heldigvis fant kloke ingeniører på at mange av teleskopets deler måtte være utbyttbare. Uheldigvis gjorde ekspertene som slipte optikken en feil på primærspeilet, en del som nettopp ikke kunne byttes ut. Etter at Hubble-teleskopet endelig var skutt ut med romfergen Discovery i 1990 og satt i bane 600 kilometer over bakken, fikk forhåpningsfulle astronomer en enorm nedtur. Bildene de gledet seg til var slett ikke skarpe. Brillefint. Hva gjør man med «Hubbleteleskopet har revolusjonert vår kunnskap om verdensrommet» Astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard og solfysiker Pål Brekke en mann som ser dårlig? Jo, man sender ham til en optiker og utstyrer ham med briller eller linser. Dette ble løsningen også for Hubble-teleskopet. Det høres enkelt ut, men også denne operasjonen var unik og epokegjørende. Astronauter monterte en korrigerende linse på teleskopet og resultatet ble fabelaktig. Plutselig mottok astronomene bilder fra rommet de tidligere bare hadde kunnet drømme om. Den nærsynte fiaskoen var snart en suksess, ikke bare for astronomene, men for alle oss andre som undrer oss over rommets mysterier. Det er neppe tilfeldig at to av Norges for tiden mest profilerte eksperter bruker akkurat den samme frasen når Aftenposten ber dem karakterisere Hubbles betydning: Hubble-teleskopet har revolusjonert vår kunnskap om verdensrommet, sier astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard og solfysiker Pål Brekke. Hubble-teleskopet har tatt tusener av enestående bilder fra verdensrommet. De beste av bildene ligger tilgjengelig for oss alle på nettet, for eksempel på denne adressen: http://hubblesite.org. Er det mulig å velge seg ett favorittbilde? Vi stilte spørsmålet til Røed Ødegaard og Brekke. Det er ekstremt vanskelig å plukke ut et enkelt bilde fra alle blinkskuddene, men jeg lurer likevel på om jeg skal velge meg de såkalte HUDF-bildene, sier Røed Ødegaard. HUDF står for Hubble Ultra Deep Field og er egentlig et sett med bilder tatt ved flere anledninger. Disse bildene er slett ikke blant de vakreste til Hubble, men de viser Universets ufattelige dimensjoner. Vi ser nesten tilbake til starten, og hver eneste av de små flekkene på bildet er en galakse, en melkevei, med mange milliarder stjerner. De fjerneste objektene befinner seg 12,9 13,1 milliarder lysår unna, og vi ser like mange milliarder år tilbake i tid. Objektene er urgalaksene og til Solfysiker Pål Brekke. dels byggeblokkene til disse, og bildene er uvurderlige for å forstå Universets historie. Bildene tar oss gjennom store deler av Universet både i tid og rom! Stjernenes krybbe. Pål Brekke velger seg bilder av en del av Ørnetåken, en fødestue for nye stjerner. Bildene viser eksempler på slike tåker som kan kalles «stjernekrybber». Det er vanskelig å fatte dimensjonene på bilder som dette. På bildet nevnt over er søylen av gass nesten 10 lysår lang, altså over det dobbelte av avstanden mellom Sola og dens nærmeste nabostjerne. Her er nærbilder av noen av disse stjernekuvøsene der stjernefostre er i utvikling. På enkelte kan en se at det fremdeles ligger en skive av gass rundt disse stjernefostrene, og denne gassen vil senere sannsynligvis danne planeter. Dette er altså slik vårt eget solsystem ble til for 4,5 milliarder år siden. Helt fantastisk!

KICKOFF MITSUBISHI 2010 LANGÅPENT TIRSDAG 19.1 OG TORSDAG 21.1 TIL KL 20:00 NYHET 4WD DIESEL OG AUTOMATISK GIR NORGESPREMIERE NYE MITSUBISHI OUTLANDER Nyttdesignogoppgradertinteriør Stor familiebil med plass til alt Nye motoralternativer: 2,2 l diesel med TC-SST automatisk gir, 2,4 l CVT ClearTec (flexifuel) og 2,0 l bensin 2WD 5 seter bl.a. med CVT automatisk gir 2WD fra kr. 320.800,- 4WD fra kr. 400.800,- Varebil fra kr. 208.535,-ekskl. mva. NYE MITSUBISHI LANCER NYE MITSUBISHI CO 2 LT TEST 2009 Stor bil til enda lavere pris! Lavere forbruk/utslipp Velg mellom Sportback og Sports Sedan til samme pris Nå frakun kr. 230.800,- Laveste utslipp av alle bensinbiler i sin klasse Lavtstøynivå Rommelig kupé og fleksibleseteløsninger Frakr. 142.800,- Velkommen til prøvekjøring! ØSTRE AKERVEI 62, 0581 OSLO -TLF. 23053600 www.motorforum.no Pris er inkl. frakt og andre lev. omk. Utstyrsdetaljer kan avvike fra standard. Forbruk Outlander: 6,7-9,3 l/100 km variert kjøring. CO2-utslipp: 177-213 g/km. Forbruk Lancer: 6,1-8,0 l/100 km variert kjøring. CO2-utslipp: 144-175 g/km. Forbruk Colt: 4,9-6,2 l/100 km variert kjøring. CO2 utslipp: 115-148g/km Sandnes -Stavanger

Madrid Hundretusener demonstrerer mot liberal abortlov side 21 Sør-Korea Fiktive begravelser avverger selvmord side19 Tyskland Våpenhandler som bestakk CDU for retten side 18 VERDEN Børge Brende: Det verste jeg har sett side 16 og 17 Sultne. Det å dekke en katastrofe som jordskjelvet i Port-au-Prince gir deg mange overraskelser. Som at du får seks gjester til frokost på hotellet. Aftenpostens korrespondent ALF OLE ASK Port-au-Prince Akkurat nå På solsiden i helvete I en by som Port-au-Prince er du helt avhengig av din sjåfør og fikser. Disse er viktige. Du skal tilbringe timer sammen med dem og deres kreativitet kan avgjøre om du er en suksess i felten eller ikke. Min fikser og sjåfør heter James. Første morgenen han kom, var han litt tidlig ute. Jeg inviterte ham på frokost. Dagen etter kom han også tidlig. Jeg gjentok tilbudet. Men jeg har med meg en venn, sa han. Ta ham med, sa jeg. Jeg har med noen fra familien, også, la han til. Vel, det ble seks frokostgjester denne fredagsmorgenen. Det var en haitisk familie med mor og søstre og brødre som åpenbart satte pris på hotellfrokosten som ikke var av høy standard. Men tross alt, det var både brød, frukt og kaffe. Stjerneklasse for folk som ikke lenger har kjøkken eller butikker de kan handle i. Familien til James bor i et av de mest jordskjelvherjede områdene. De fleste av dem sover utendørs av frykt for nye skjelv. Frem til fredag kveld var hotellet vårt ganske fredelig. Her var det folk som ventet på fly ut av Port-au-Prince og en og annen journalistkollega. Han hadde de samme bekymringer som oss: Hvordan få stoffet hjem når det ikke er internett og du ikke har satellitt-telefon. Samtidig som vi samme ettermiddag fikk mobilforbindelse og internett, kom charterflyene med hjelpeorganisasjoner. På slep hadde de storinnrykket av mediefolk. Det forandret hotellet til noe som ligner et slags asylmottak. Det er ikke rom nok til alle. Noen må sove ute, slik de fleste haitier gjør nå. Andre har laget sovesal av konferanserommet. Baren har fortsatt øl og kald cola. Og om du ber pent får du også et rent håndkle. Nå er det rasjonering på hotellet. Middagsporsjonen blir mindre. Frokostbuffeen er avskaffet. Lørdag kveld var spaghetti med ost det eneste på menyen. Frokosten består stort sett av frukt og kaffe. Port-au-Prince er akkurat nå et helvete på jord med likstank, støv og varme. Da føles det godt å få en hel familie på uventet frokostbesøk som minner deg om at du tross alt befinner deg på solsiden i dette helvete. I tillegg har jeg returbillett. alf.ole.ask@aftenposten.no Julia Timosjenko og Viktor Janukovitsj fortsetter kappløpet om posisjonen som president om tre uker. Går videre til annen runde Kandidater. Julia Timosjenko kan smile lurt etter gårsdagens første runde i presidentvalget i Ukraina. Riktig nok fikk hun ifølge valgdagsmålingen færre stemmer enn konkurrenten Viktor Janukovitsj, er avstanden svært liten. Nå fortsetter valgkampen. Om tre uker blir det ny valgrunde. Taper. For sittende president Viktor Jusjtsjenko betyr valget slutten på hans presidenttid. Han går heller ikke videre til neste valgrunde. Side 20

16 VERDEN Mandag 18.januar 2010 I kø for en kjeks Folk står i timevis i kø for fem pakker med kjeks eller litt vann. Å vinne i dette lotteriet kan bety forskjell på liv og død for mange familier. tekst ALF OLE ASK foto MORTEN UGLUM Port-au-Prince, Haiti Dette vannet skal vi klare oss på til i morgen. Det er to gallon (ca. 7,6 liter), som skal holde til 11 personer, forteller 16 år gamle Cam Ramère. Med to plastkanner i hendene har hun stått i kø foran brannvesenets tankbil. Nå har hun et par kilometer å gå før hun kommer til teltleiren der familien bor. Mangler mat. Mat og vann er det store problemet for den jordskjelvrammede befolkningen i Haiti. Lørdag fikk Verdens matvareprogram (WFP) inn 40 000 pakker med energirik kjeks. Da de skulle deles ut samlet det seg enorme køer. FN-soldater brukte pansrede kjøretøyer for å hindre folk i å presse seg gjennom gjerdet der kjeksene ble delt ut. Etter å ha ventet i timevis kom mange frem til tomme bokser. Skuffelsen var kolossal. Tårene strømmet. Kommer mer. Verdens matvareprogram opplyste at de regnet med å kunne levere 60 000 pakker i løpet av gårsdagen. Det store problemet er transporten inn i landet og distribusjonen. Kapasiteten på flyplassen er allerede sprengt. Vi kommer til å sende inn konvoier med ferdigmat av ulike typer, melder WFP. Soldater leverer. Amerikanske soldater leverte lørdag 130 000 dagsrasjoner med mat og 70 000 flasker med vann. De ble fløyet inn med helikopter og droppet i Port-au-Prince. Men selv om det nå kommer inn mat, er det langt fra nok til å dekke det enorme behovet. Port-au-Prince hadde 2 millioner innbyggere. Ødeleggelsene er omfattende. De fleste forretningene er fortsatt stengt og folk mangler strøm til å kunne lage mat. Drikkbart. Brannvesenet som delte ut vann fra tankbilen forteller at de gjør det hver dag. Er det trygt å drikke vannet? Det er ikke akkurat flaskevann, men det kan drikkes, sier en brannmann til oss før han bryskt avviser et par jenter som prøver å snike i køen. De vet at de etter å ha stått i vannkø kan risikere at det er tomt. alf.ole.ask@aftenposten.no På nett Følg redningsarbeidet i Haiti på Dette er køen for å få fem pakker kjeks som er rasjonen pr. familie fra Verdens matvareprogram. De første 40 000 pakkene forsvant raskt. I går kom 60 000 til, men det er som en dråpe i havet i forhold til behovet. Døende pasienter møtte C Feltsykehus og poliklinikk klare i dag Det norske Røde Korsteamet kom til døende pasienter da de i går startet arbeidet i Portau-Prince. Men elendig infrastruktur gjør at alt utstyret ennå ikke er kommet frem. Det er folk her som det er klar fare for vil dø om kort tid, forteller Røde Kors-lege Trygve Søvik. Til daglig kirurg og ortoped i Stavanger. Nå står han og tripper på den plassen som skal bli en poliklinisk skadestue for det norsk-kanadiske sykehuset som etableres innenfor murene på Hopital Generales. I parken rundt sykehuset, som ble hardt skadet av skjelvet, ligger folk med betydelige sår og bruddskader. Like bak ligger presidentpalasset som er nesten helt sammenrast. Søvik vil melde seg for andre hjelpeorganisasjoner som kan trenge en hånd mens det norske utstyret gjøres klart. Det er et skrikende behov for leger med hans kompetanse. Klart i morgen. Det norske feltsykehuset og poliklinikken vil være oppe og stå senest i morgen. Det skal bemannes med norske og kanadiske leger og sykepleiere, 18 i alt. Selve sykehuset får plass foran en kirke på sykehusområdet. Generalsekretær Børge Brende i Norges Røde Kors er lettere irritert over at det ikke har vært mulig å få inn mer enn to av de fire flylastene med medisinsk utstyr. Han og hans medarbeidere kunne vært på plass og i gang allerede, om de hadde fått landingstillatelse fredag morgen. Et utslag av det kaos som rådet her før USA overtok ansvaret for og driften av flyplassen. I stedet måtte den norske hjelpesendingen fly til Santo Domingo i Den dominikanske republikk og kjøre utstyret derfra. Dette tapte de mye verdifull tid på. Først sent lørdag var de fremme i Port au- Prince. Men det norske og canadiske teamet ble tatt meget vennlig imot på sykehuset. Det nasjonale Røde Kors og til og med presidentfruen engasjerte seg for å få det norske teamet på plass. Det sykehuset som de nå avlaster er blant dem som ble hardest rammet under skjelvet. Pasienter som den norske Røde Kors-generalen hilser på ute i parken var allerede pasienter da skjelvet kom. De er nå lagt ute i parken. Behovet er enormt. De legene som har stått på siden skjelvet ved 17-tiden sist tirsdag, vakler rundt i korridorene av tretthet. Aftenposten møtte et slitent cubansk legeteam på et annet sentrumssykehus lørdag. Haiti har i mange år hatt en katastrofal legemangel og derfor er det ikke minst en rekke cubanske leger på sykehusene deres. Vi er i ferd med å gå tom for helt nødvendige medisiner, sier lederen for det cubanske legeteamet doktor Rodriguez til Aftenposten i en kort pause i arbeidet på sykehuset. Han ramser opp antibiotika og smertestillende som noe av det viktigste de mangler. Dersom de ikke får medisiner i løpet av dager, frykter de epidemier. Vi håper hjelpen kommer snart, sier de. Norges Røde Kors er svaret på de cubanske og mange andre legers bønn. Ekstra medisiner. Kriseteam koordinator i Norges Røde Kors, Hassam E. Elsharkawi, forteller at de har med ekstra medisiner og utstyr for å dele med seg, når bare flyene får lande. Brende sier at det han har sett her er det verste han har sett noen gang. Ødeleggelsene er så enorme. Han mener Haiti opplagt kommer til å bli et langsiktig prosjekt for Norges Røde Kors og andre hjelpeorganisasjoner. Han viser til erfaringene fra Ache etter tsunamien. Nå, fem år etter, er forholdene for folk der betydelig bedre enn det var før flodbølgen rammet. Men det føles selvsagt litt merkelig å minne om det nå, sier han.

Mandag 18.januar 2010 VERDEN 17 Krever gjeldssletting C Haiti tilbys flere hundre millioner kroner i lån etter jordskjelvkatastrofen. Meningsløst, tordner Kirkens Nødhjelp: Det landet trenger nå, er gaver. Det internasjonale valutafondet (IMF) kunngjorde torsdag at det kunne stille med 100 millioner dollar (570 millioner kroner) i lån til Haiti etter jordskjelvet som rammet landets hovedstad Portau-Prince. Haiti er fra før svært gjeldstynget. (NTB) WHO: 50.000 har omkommet i Haiti C Genève (NTB-AFP): Verdens helseorganisasjon anslår at opp mot 50.000 mennesker kan ha mistet livet i jordskjelvkatastrofen i Haiti. Beregninger fra WHO viser at mellom 40.000 og 50.000 mennesker er døde, heter det i en rapport fra FNs kontor for koordinering av nødhjelp. Myndighetene i Haiti har tidligere anslått at over 50.000 mennesker mistet livet og 250.000 ble skadd i skjelvet. (NTB) Haiti gir opp å få ut de døde Røde Kors C Norsk hjelp hindret av Haitisk kaos Kommuneledelsen i Portau-Prince har gitt opp å få de døde ut av ruinene. Ordfører Wilson Jeudy sier til Aftenposten at de må ha hjelp av internasjonale hjelpeorganisasjoner. Ja, folk er sinte, og jeg forstår dem. Men vi har ikke utstyr til å få de døde ut. Dette er vår førsteprioritet. De døde må ut, slik at det ikke bryter ut epidemier, sier ordfører Wilson Jeudy til Aftenposten. Han er ordfører i bydelen eller kommunen Delmas i Portau-Prince. Han anslår dette til å være den delen av byen som er hardest rammet av jordskjelvet. Rundt 50 000 av de vel 600 000 innbyggerne mistet livet. Vi møter ham på rådhuset som nå er delvis omgjort til sykestue. Når han reiser ut i byen, følges han av væpnede politivakter. Han er en upopulær mann og vet det. Ja, jeg får masse henvendelser av folk som er sinte og fortvilet. Det forstår jeg. Før kunne vi gi dem litt mat og vann når de kom hit, men vi har ikke mer igjen, sier han. Han legger til at det ikke er noe myndighetene kan gjøre, bortsett fra å vente på de internasjonale hjelpeorganisasjonene. Vi kan vise dem hvor de døde er, legger han til. USA styrer. På den internasjonale flyplassen i Port-au- Prince har USA overtatt kontrollen over og driver. På den måten kommer hjelpesendingene inn. Amerikanske soldater holder orden i køen av passasjerer som skal om bord i flyene. De står oppstilt som skoleklasser. Det lutfattige landet er nærmest satt under administrasjon. Og det er ingen tvil om hvem de fleste venter på skal rulle inn og ordne opp. Det er amerikanerne. I oppløsning. Hvor du enn snur deg på Haiti ser du en nasjon i fullstendig oppløsning. Problemet er at dette ikke startet hverken med jordskjelvet eller ødeleggelsene fra orkanene i 2008. Landet er vanstyrt gjennom år og derforblantde fattigste i verden. De siste fem årene har FN hatt en betydelig kontingent i Haiti. Før opptrappingen etter jordskjelvet var det mer enn 9000 soldater og politifolk i FN-uniform her. Soldatene og politifolkene fra FN er avgjørende for å opprettholde orden og en viss grad av sikkerhet i landet og ikke minst i hovedstaden. I FN-hovedkvarteret her i Port-au-Prince sier en talsmann at det er nokså rolig i byen. Men beredskapen er høy. Farlige rømlinger. Ordfører Wilson innrømmer at politiet er sterkt redusert som følge av skjelvet. Mye utstyr har gått tapt. Fengsler er ødelagt og farlige fanger som gjengledere er på frifot. Vi satser nå alt på humanitær bistand. Det er det som er FNs viktigste innsats, ikke arrestere for eksempel rømte fanger, forklarer talsmannen for FN. Misjonærer med lang fartstid på Haiti er ikke overrasket over at ikke noe fungerte. Hva synes du om beredskapen? Jeg vil ikke blande meg inn i politiske forhold. Jeg er her som prest. Jeg tror på Jesus, han har sendt meg for å hjelpe folk. Men, sier han og tygger på det: Den kunne vært bedre. Det var vel diplomatisk sagt? Jeg sa jeg var prest, smiler han. alf.ole.ask@aftenposten.no Generalsekretær i Norges Røde Kors, Børge Brende, ser her til Dirog Ème Fynne som har måttet amputere det ene benet. Lover langvarig støtte C Bill Clinton og George W. Bush lover at Haiti ikke vil bli overlatt til seg selv. Men gjenoppbyggingen vil ta lang tid, advarer de. De to tidligere presidentene har blitt utnevnt til å samordne den amerikanske hjelpen til Haiti. Veien til gjenoppbygging er lang, men vi vil ikke la Haitis folk i stikken, skriver Bush og Clinton i en felles kronikk i avisen The New York Times. De skriver at Haiti i fremtiden trenger bedre skoler, mer robuste og sikre bygninger og et mer mangesidig næringsliv som kan skape arbeidsplasser og øke handelen med omverdenen. (NTB-AFP)

18 VERDEN Mandag 18.januar 2010 Det viktorianske gateskiltet, med den eksklusive adressen til britenes statsminister, skal selges for mellom 4000-6000 (3700 5500 NOK) på Gentlemen s Library Sale 20 januar. FOTO: TOBY MELVILLE/REUTERS Tipset med 500-dollarseddel En mann med 66 millioner dollar i falske sedler ble avslørt i Malaysias hovedstad Kuala Lumpur, etter at han tipset en ansatt ved et hotell med en 500-dollarseddel. Den høyeste dollarseddelen som eksisterer er på 100 dollar, og 500-dollarseddelen har ikke vært produsert siden 1945. Mannen risikerer opp til ti års fengsel, melder nyhetsbyrået AP. Jeg har ikke lekser. Kan du vennligst snakke ordentlig engelsk? Det kunne vært verre. Sarah Palin på TV: De som avsier dødsdommen, det kan du sverge på, idet Putin reiser hodet, så du vet, i vårt naboland Afghanistan, på grunn av Alaskas nærhet til vårt land... KFS/Distr.Bulls. Tysk våpenhandler smurte politikere C Ga millioner til kristeligdemokratene En av Tysklands mest spesielle korrupsjonssaker rulles opp i retten fra i dag. Ingredienser er kjøp av våpen, fly og hemmelige konti i utlandet. Aftenpostens korrespondent HÅKON LETVIK Berlin I over ti år greide Karlheinz Schreiber å holde seg unna tysk politi og rettsvesen, før han i fjor høst ble utlevert fra Canada og i dag blir fremstilt i retten i Augsburg i Bayern. Knapt noen annen korrupsjonssak har fått så store politiske konsekvenser i Tyskland og brakt så kjente politikere i miskreditt som denne saken. Gode kontakter. Fra 1980 og til tidlig på 90-tallet var Schreiber en av Tysklands fremste våpenhandlere og lobbyister, med gode kontakter inn i maktens innerste sirkler i Tyskland. Han var medlem i CSU den kristeligsosiale union i Bayern, og hadde god kontakt med partiets sterke mann Franz Josef Strauss og hans familie, som han også drev forretninger med. Kontakten var også god til politikere i CSUs større søsterparti CDU. På oppdrag fra våpenprodusenter formidlet Schreiber kontakt til en rekke land som kjøpte helikoptre, fly og stridsvogner, og han var avhengig av politikernes godvilje for å få eksporttillatelse. Karlheinz Schreiber ble utlevert fra Canada i fjor høst. Våpenhandleren sier han har flere avsløringer om tyske politikere i ermet, når rettssaken begynner i dag. FOTO: MICHAEL DALDER/REUTERS Smøring og korrupsjon er vanlig i internasjonal våpenhandel, mener Otfried Nassauer, Institutt for transatlantisk sikkerhet i Berlin. FOTO: HÅKON LETVIK «Smøring.» I provisjon fra våpenprodusenten Thyssen skal Schreiber ha mottatt beløp tilsvarende 120 millioner kroner. Ifølge tiltalen skal han ha brukt endel av pengene til å «smøre» næringsdrivende, politikere og embetsmenn gjennom et sinnrikt system av svarte konti og hemmelige bankkonti i utlandet. I tillegg ga han bidrag til CDU, som ikke førte opp pengegavene slik partiet skulle. Sosialdemokratene i Tyskland vant tre valg på grunn av meg, skrøt Schreiber til journalister før han ble utlevert fra Canada. Han har også truet med nye avsløringer, både om CDU og det sosialdemokratiske partiet SPD, som han også hevder mottok svarte penger. Risikerer 15 år. Schreiber risikerer 15 års fengsel for skattesnyteri, korrupsjon og utroskap hvis han blir funnet skyldig. Tidligere er to Thyssen-direktører og en statssekretær dømt for økonomiske misligheter i forbindelse med saken. Denne saken bekrefter at smøring og korrupsjon er et vanlig innslag i internasjonal våpenhandel. Det er snakk om kontrakter på hundrevis av millioner, og det er lett å skjule noen titalls millioner som kan brukes CDUskandalen Partiet CDU den kristeligdemokratiske union fikk 1 mill DM (4,2 mill. kr.) av våpenhandleren og lobbyisten Karlheinz Schreiber i 1991. Tidligere forbundskansler og partileder Helmut Kohl innrømmet i desember 1999, etter først å ha nektet, at han tok imot over to millioner D-mark (åtte mill. kr.) i hemmeligegaver til partiet. Kohl trakk seg som æresleder i CDU. Partilederen Wolfgang Schäuble innrømmet å ha tatt imot 100 000 D-mark i gaver til partiet, og trakk seg som partileder. Schäuble er i dag finansminister og forbundskansler Angela Merkels mest betrodde medarbeider. Etterforskning og parlamentarisk gransking førte til sterk kritikk mot CDU, som skulle ha oppgitt alle beløp over 20 000 DM. Karlheinz Schreiber som satte i gang det som ble en stor politisk skandale, stakk av til Canada i 1999 men ble i fjor høst utlevert til Tyskland. fakta til smøring. Det er all grunn til å tro at en slik praksis pågår også i dag. Men om Schreiber vil komme med nye, alvorlige avsløringer eller om han bare bløffer om dette er ikke godt å si, sier Otfried Nassauer. Han leder Institutt for transatlantisk sikkerhet i Berlin og har i 30 år gransket internasjonal våpenhandel og de mange korrupsjonssakene som er avslørt i kjølvannet av slik handel. hakon.letvik@aftenposten.no «Det er lett å skjule noen titalls millioner som kan brukes til smøring» Otfried Nassauer om internasjonal våpenhandel

Mandag 18.januar 2010 VERDEN 19 Dette hendte 18. januar FØDT Cary Grant, britisk skuespiller (1904) ErikSolheim, norsk politiker (1955) BEGIVENHETER 1896 Røntgenapparatet blir utprøvd for første gang 1919 Fredskonferansen om Tyskland åpnes i Versailles 1936 Universitetet på Blindern i Oslo innvies 1943 Andre verdenskrig: Sovjetunionen annonserer at de har brutt gjennom Wehrmachts beleiring av Leningrad 1997 Børge Ousland blir den første som krysser Antarktis alene og uten hjelp utenfra 2005 Verdens hittil største passasjerfly, Airbus A380, blir vist frem for første gang i Toulouse, Frankrike Aftenposten 18. januar 1936 Dagens sitat «Majoriteten av menneskene i Mexico forsto at det å spise sunnere og være mer aktiv, var nøkkelen til å gå ned i vekt.» Readers Digest-redaktør Peggy Northrop kommenterer forskjellige lands forhold til sunt kosthold og slanking. Gravide-hjelp En 59 årig kvinne får fruktbarhetsbehandling på privatklinikk i London. Hun er den eldste som har fått slik behandling i Storbritannia, ifølge Mail on Sunday. Jeg kan ikke se noen grunn til at jeg ikke skal få behandling, sier kvinnen. (NTB-DPA) Hasj i bussen Politiet i Nord Carolina har avdekket en bisarr marihuanaplantasje etter at de kjøpte stoffet under cover.i en skolebuss som var gravd ned i jorden under et verktøyskur, fant de 68 hasjplanter. Søte krigere? Det finner du i Kina, der 560 kopier av 25 000 spurte i en meningsmåling utført i123 av keiserens terrakottakrigere er laget til for- Blant deltagerne var India, Pakistan, USA, Kina og Japan. land, svarer at ekstrem fattigdom er verdens største problem. nøyelsesparken Sjokoladeland, Undersøkelsen ble utført av Globescan for BBC. (NTB-AFP) 71prosent FOTO: GRACE LIANG/REUTERS Går i sin egen begravelse C Bekjemper selvmord med fiktive begravelser Stadig flere sørkoreanere får nå oppleve hvordan det er å dø, og så stå opp igjen. Det skal lære dem å sette pris på livet JOHN M. GLIONNA Los Angeles Times, Daejeon Sør-Korea For Jung Joons kunder kommer sannhetens øyeblikk idet de glir ned i kisten, og han slår lokket på plass med en trehammer. Han mener at når de ligger der i klaustrofobisk mørke, overlatt til seg selv for å tenke over sine bekymringer og filosofere over evigheten, så gir det dem ny innsikt. Den magre 39-åringen, kledd som en begravelsesagent i mørk dress og med opptreden som en predikant, er en bestemt rådgiver når det gjelder det hinsidige. Og han ønsker kundene velkommen med ordene: «Ok, la oss komme døden inn på livet». Fast opplegg. Jung driver en organisasjon som han kaller Kisteakademiet. For et beløp som tilsvarer ca. 145 kroner, kan sørkoreanerne få ta en titt ned i avgrunnen. Det hele tar fire timer. De skriver sine avskjedsbrev, bestemmer hva som skal stå på gravstenene, og som avslutning får de oppleve sine egne begravelser. Føle hvordan kisten passer. Kapellet er pyntet med levende lys. Alle klyver opp i de enkle kistene som står oppmarsjert på gulvet. Legger seg ned og ser i været med armene i kors over brystet. Og der blir de liggende i 10 ulidelige minutter. Jung drev tidligere med opplæring i et forsikringsselskap. Begravelsene mener han er en måte å kvitte seg med visse tanker og oppfatninger på. Etterpå føler du deg forfrisket. Du er klar til å starte livet på nytt. Denne gang med blanke ark, sier han. Nye oppfatninger. Han er ikke den eneste i Sør-Korea som har startet til dels kontroversielle foretak, der kundene skal lære å sette pris på livet ved å simulere døden. Det skal både gi andre oppfatninger av arbeidslivet og bidra til at de Kundene ligger på plass i kistene, klar til den symbolske begravelsen som skal lære dem at det ikke er noen god idé å ta sitt eget liv. FOTO: JOHN M. GLIONNA/LOS ANGELES TIME/MCT kommer bedre overens med familiemedlemmer. Mange ser også disse oppleggene som et tiltak for å bedre produktiviteten i næringslivet. Forsikringsselskapet Kyobo har for eksempel krevet at alle de 4000 ansatte skal gjennomgå fiktive begravelser etter opplegg som det Jung har. Det er også et annet hensyn. Sør-Korea har den høyeste andelen selvmord av alle i-landene. Dobbelt så høy som i USA. Kritikk. Likevel reiser det seg kritiske røster, som tviler på at disse begravelsesritualene har noen betydning i kampen mot selvmord. Noen mener at de i stedet øker tallene. Det kan føre til fantasier om at livet i det hinsidige er bedre enn her, sier Jang Chang-min. Han er rådgiver for Den koreanske foreningen til bekjempelse av selvmord. De som ser den nye trenden som positiv, mener at den setter søkelys på alt det negative selvmord fører med seg. Det er en måte å lære folk at det ikke er noen god idé å ta livet av seg, sier Lee Sang-kyu, professor i nevropsykiatri ved Hallym-universitetet utenfor Seoul. Jung benekter for sin del at virksomheten han har drevet siden februar i fjor, utnytter folks frykt for døden. Noen sier enkelte føler det er så behagelig å ligge i en kiste at de er mer tilbøyelige til å ta livet av seg, sier han. Det som skjer er at de innser hva som venter selvmordskandidatene evig mørke. Han forteller at mange brister i gråt bare ved tanken på å legge seg i kisten. Andre forlanger at lokket ikke skal lukkes helt på, mens noen får så kalde føtter at de ikke vil gjennomføre opplegget. Norsk enerett: Aftenposten

20 VERDEN Mandag 18.januar 2010 Strøm til Innkjøpspris Julia Timosjenko vinker til sine tilhengere etter å ha avgitt stemme i Dnipropetrovsk ved første valgrunde i Ukraina i går. FOTO: VASILY FEDOSENKO/REUTERS Fremstår som vinner C Julia Timosjenko videre til annen valgrunde i Ukraina Du betaler det samme som vi kjøper strømmen for, pluss kun49,- per mnd. Send STRØM til 06100 eller gå inn på fjordkraft.no og bestill Strøm til Innkjøpspris idag. Forfullstendig prisinfo se fjordkraft.no Julia Timosjenko er den som kan smile lurest etter gårsdagens første runde i presidentvalget i Ukraina. Annenplassen i første runde kan fort bli til seier om tre uker. GEIR SELJESETH Moskva Sittende statsminister Julia Timosjenko fremstår som den store vinneren etter første runde i presidentvalget som i går ble holdt i Ukraina. Selv om hun, ifølge valgdagsmålingene, fikk færre stemmer enn hovedkonkurrenten Viktor Janukovitsj, så er avstanden så liten at det ser bra ut for henne. Kampen vil stå mellom de to. Samlende. Ifølge den nasjonale valgdagsmålingen kom favoritten Viktor Janukovitsj i havn med 31,5 prosent av stemmene, mens Julia Timosjenko fikk 27,2 prosent av stemmene som ble avgitt av velgerne i ett av Europas mest folkerike land. Avstanden var større i andre målinger. Like fullt var den under 10 prosent i samtlige, og alle pekte ut de samme to vinnerne. Jeg kan ikke tolke dette annerledes enn at vi vil ha Julia Timosjenko som president etter at annen runde av presidentvalget går av stabelen 7. februar. Hun vil klare å samle så mange av dem som har stemt på andre kandidater i første valgrunde at hun vil vinne, sier den politiske analytikeren Vira Nanivska til Aftenposten etter at hun hadde sett valgdagsmålingene ble offentliggjort i går kveld. Lav deltagelse. Med 38,5 millioner stemmeberettigede er det mange stemmer som skal telles opp, før de endelig tallene er klare. For å kunne vinne i første valgrunde trengtes det over 50 prosent av stemmene. Under halvparten av de stem- Revolusjonens store taper tilbake i førersetet meberettigede deltok ved gårsdagens valg, og det var klart færre enn både i 2004 og 2005. Men ingen ser ut til å true Janukovitsjs og Timosjenkos posisjoner. Alt tyder på at det er de to som skal kjempe om stemmene i tre uker før neste valgrunde. Klarer Timosjenko å samle stemmene fra sine gamle allierte i Oransjerevolusjonen, så ligger hun an til en komfortabel seier 7. februar. Respekt i Europa. Selv stemte jeg ikke på henne, men jeg er komfortabel med den veien dette valget har gått. Vi får en president som både kan gi oss respekt og oppmerksomhet i Europa. Det vil være viktig for et land som trenger det mer enn de fleste andre, sier analytikeren Nanivska. Valget betyr også exit for sittende president Viktor Jusjtsjenko. Vinnerenav omvalget etter Oransjerevolusjonen i 2004 kom ikke på topp tre i noen av målingene som ble offentliggjort etter at valglokalene stengte klokken 20 i går kveld. geir.seljeseth@aftenposten.no C Viktor Janukovitsj har kjempet seg tilbake i politikkens eliteserie og gikk i går videre til annen valgrunde ifølge valgdagsmålingen. Janukovitsj ble ikke levnet mye ære etter at det oransje folkeopprøret for fem år siden feide ham ut av presidentstolen før han hadde fått satt seg i den. Men den russisktalende lederen av Regionpartiet har brukt de siste fem årene godt. Han har endret sitt image og blitt en bedre offentlig taler. Janukovitsj anses for å representere interessene til Ukrainas største industriselskaper og nyter godt av støtten til finansfyrsten Rinat Akhmetov. (NTB)