TROMS KRAFT NETT AS MELDING MED FORSLAG TIL KONSEKVENSUTREDNINGSPROGRAM FOR 132 KV KRAFTLEDNING BARDUFOSS FINNFJORDBOTN

TROMS KRAFT NETT AS MELDING MED FORSLAG TIL KONSEKVENSUTREDNINGSPROGRAM FOR 132 KV KRAFTLEDNING BARDUFOSS FINNFJORDBOTN Berørte kommuner: Lenvik kommune Sørreisa kommune Målselv kommune Dato: november 2013

Sside: 2 av 24 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 5 1.1 FORMÅL 5 1.2 BAKGRUNN FOR MELDINGEN 5 1.2.1 Generell om nettet 5 1.2.2 Prognoser for forbruk 5 1.2.3 Fremtidig nettløsning 6 1.3 TILTAKSHAVER 6 1.4 INNHOLDET I MELDINGEN 7 1.5 KONTAKTPERSONER 7 2. LOVBESTEMMELSER OG SAKSBEHANDLING 8 2.1 ENERGILOVEN 8 2.2 PLAN OG BYGNINGSLOVEN 8 2.3 LOV OM KULTURMINNER 8 2.4 LOV OM NATURVERN 8 2.6 FORURENSNINGSLOVEN 8 2.7 SAKSBEHANDLINGSPROSESSEN OG FREMDRIFTSPLAN 9 3. UTBYGNINGSPLANENE 10 3.1 GENERELT 10 3.2 KRAFTLINJE 10 3.3 TILTAK BARDUFOSS TRAFO 10 3.4 TILTAK FINNFJORDBOTN TRAFOSTASJON 10 4. AKTUELLE KRAFTLINJETRASEER 11 4.1 GENERELT 11 BESKRIVELSE AV DET BERØRTE OMRÅDET 13 4.2 LANDSKAP 13 4.2.1 Område Bardufoss, Andselv 13 4.2.2 Område Andselv Sørreisa 13

Sside: 3 av 24 4.2.3 Området Sørreisa - Finnfjordbotn 13 4.3 NÆRFØRING 13 4.4 ANNEN AREALBRUK 14 4.4.1 Nedslagsfelt for drikkevannskilder 14 4.4.2 Skogbruk og skogbruksveger 14 4.5 OFFENTLIGE PLANER 15 4.5.1 Arealdelen til kommuneplanen 15 4.5.2 Verneplaner 15 4.5.3 Plan over reinbeitedistrikt 15 4.6 FORHOLDET TIL KRAFTSYSTEMPLANER 15 5. VIRKNINGER 16 5.1 GENERELT 16 5.2 LANDSKAP OG VISUELLE FORHOLD 16 5.3 FRILUFTSLIV 17 5.4 KULTURMINNER 17 5.5 FUGL OG ANNEN FAUNA 17 5.6 FLORA 18 5.7 JORDBRUK OG SKOGBRUK 19 5.8 REINDRIFT 19 5.9 INNGREPSFRIE OMRÅDER 19 5.10 NÆRFØRING OG ELEKTROMAGNETISKE FELT 20 6. FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM 21 6.1 GENERELT 21 6.2 SYSTEM / NETTEKNISKE FORHOLD 21 6.3 LANDSKAP OG VISUELLE FORHOLD 21 6.4 FRILUFTSLIV 21 6.5 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ 21 6.6 NATURTYPER, FLORA OG VEGETASJON 22 6.7 FUGL 22 6.8 ANNEN FAUNA 22 6.9 JORD OG SKOGBRUK 22

Sside: 4 av 24 6.10 REINDRIFT 22 6.11 NÆRFØRING OG ELEKTROMAGNETISKE FELT 23 6.12 ANNEN AREALBRUK 23 6.13 SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER 23 REFERANSER 25

Sside: 5 av 24 1. INNLEDNING 1.1 FORMÅL Formålet med meldingen er å gjøre kjent at Troms Kraft Nett AS har satt i gang planlegging av ny 132 kv kraftlinje mellom Bardufoss sentralnettpunkt i Målselv kommune og Finnfjordbotn trafostasjon i Lenvik kommune. Hovedhensikten med meldingen er å få inn synspunkter på planene og det foreslåtte utredningsprogrammet. 1.2 BAKGRUNN FOR MELDINGEN 1.2.1 Generell om nettet I henholdsvis 1962 og i 1969 ble det bygd 2 parallelle kraftlinjer som i dag driftes på 132 kv (95 mm2 FeAl) mellom Bardufoss og Finnfjordbotn transformatorstasjon. Linjene går fra sentralnettpunktet i Bardufoss til Finnfjordbotn trafostasjon. Videre forsynes følgende trafostasjonene på Senja (Silsand, Svanelvmoen, Stonglandseidet og Straumsnes), over en 66 kv linje som starter i Finnfjordbotn transformatorstasjon. Det beskrevne nettet representerer i dag eneste forsyning i regionalnettet til området Senja/Finnfjordbotn/Sørreisa. 1.2.2 Prognoser for forbruk Troms Kraft Nett AS har for perioden 2011 til 2020 utarbeidet en kraftsystemutredning for Troms som skal legges til grunn i det videre arbeidet med anlegg og drift av eksisterende og ny strømforsyningen i region. For Finnfjord AS og det berørte området betyr det konkret at: Leveringssikkerheten til smelteverket og alminnelig forbruk i kommende periode sannsynligvis vil bli sterkt forbedret ved at det nå er besluttet å igangsette planlegging av ny 132 kv kraftledning fra Bardufoss til Finnfjordbotn. Energisparende tiltak ved gjenvinning av energi(egv) ved Finnfjord AS sitt anlegg ble igangsatt høsten 2012, og kan ved optimale forhold redusere effektbehovet ved smelteverket med inntil 41 MW. Normal drift av EGV anlegget medfører at belastningsgraden på eksisterende linjer reduseres. Samtidig må det tas høyde for at ekstraordinære situasjoner kan oppstå, for eksempel stillstand av EGV anlegget i en tunglastperiode med full produksjon ved smelteverket. Et slik tenkt tilfelle vil medføre relativt høy belastningsgrad på dagens linjer. En ny linje med tilstrekkelig kapasitet vil i en slik tenkt situasjon bidra til gode belastningsforhold på seksjonen. En ny linje med tilstrekkelig kapasitet vil bidra til forutsigbarhet med tanke på videreutvikling av industrien ved Finnfjordbotn og ellers i Senjaområdet. Det forventes også en viss lastutvikling i alminnelig forsyning i Finnsnes by. I et normalår (ref: år 2011) er energibehovet omtrent 1100 GWh på radialen BAFO-FIN med maksimaleffekter på hver linje opp til 88 MW. I tunglasttimen mates rundt 190-200 MW ut i regionalnettet på nevnte radial.

Sside: 6 av 24 Det framtidige effektbehovet (ref: stipulert år 2020) er anslått til ca. 150-180 MW med et totalt energibehov på ca. 850-950 GWh. Her utgjør effekten av EGV anlegget i Finnfjordbotn en reduksjon på rundt 300-350 GWh i året. Kraftintensivt- og alminnelig forbruk belaster linjene med opp mot 70 % av linjenes kapasitet. Med den nevnte effektbelastning og en brukstid på rundt 7000 timer, gir det alene en meget høy utnyttelse av linjekapasiteten. Smelteverkets drift er kontinuerlig gjennom året, dvs. 8.760 timer. En linje alene har ikke tilstrekkelig overføringskapasitet til å dekke effektbehovet i Finnfjordbotn ved normal last. Linjene kjøres derfor i parallell. Nettet oppfyller heller ikke dagens krav til sikkerhet (N-1), og ved en feil på en av linjene vil en automatisk få utkobling av en eller flere ovnsenheter i smelteverket. 1.2.3 Fremtidig nettløsning Den meldte kraftledningen vil på kort sikt legge til rette for en stabil og sikker levering av kraft til området, samt sikre forutsigbarhet for næringsliv og øvrig forbruk. Løsningen vil være robust i et lengre perspektiv i forhold til realisering av vindkraft på Kvaløya. I forbindelse med nevnte utbygging er det gitt konsesjon for bygging av ny 132 kv kraftlinje fra Brensholmen til Håkøybotn, samt at det er søkt konsesjon for oppgradering av linjen fra Håkøybotn og inn til Kvaløya trafostasjon. Avhengig av omfanget på den fremtidige vindkraftproduksjonen på Kvaløya vil det vurderes om denne kraften bør transporteres ved hjelp av en 132 kv kraftlinje over Senja via Silsand til Finnfjordbotn. Denne linja skal kobles sammen med linja fra Håkøybotn, slik at det blir en sammenhengende 132 kv linje til Finnfjordbotn. Løsningen baserer seg på forutsetningene om at vindkraftverket gis konsesjon og er klart for utbygging innenfor planperioden. 1.3 TILTAKSHAVER Troms Kraft Nett AS, 9291 Tromsø Organisasjonsnummer: 979151950 Troms Kraft Nett AS (TKN) er en del av Troms Kraft, som er Nord-Norges største energikonsern. Energikonsernet har følgende hovedkarakteristikk: Etablert i 1898. Eies av Troms Fylkeskommune (60 %) og Tromsø kommune (40 %). Landsdelens ledende energikonsern, en betydelig kraftprodusent og entreprenør, en av landets største netteiere og sterkt engasjert innen utvikling og salg av fornybar energi. Omsetter for om lag 3,4 milliarder NOK årlig. Omkring 389 medarbeidere. Hovedkontor i Tromsø. Nettkonsesjon i 15 av 25 kommuner i Troms.

Sside: 7 av 24 Eier 9 vannkraftverk i Troms og en vindpark på Fakken, Vannøya i Karlsøy kommune Deleier i Kvænangen vannkraftverk med fullt driftsansvar for dets 4 produksjonsanlegg. Er sammen med Jämtkraft AB deleier i Nordkraft AS med 33,33% og Salten Kraftsamband AS med 23,67 prosent. I tillegg eier selskapet Skibotn og Lavka kraftverk. Total årlig egenproduksjon er om lag 825 GWh. Troms Kraft Nett AS er et av landets største og mest effektive nettselskap, og utvikler, overvåker og vedlikeholder nettanlegg som blant annet består av 10.000 km kraftledninger, 4.000 nettstasjoner og 26 trafostasjoner. I tillegg utfører vi kontroll av elektriske installasjoner hos bedrifter og i private hjem. Døgnet rundt sørger medarbeiderne i TKN for at nettet til enhver tid forsyner 68.000 kunder med stabil strøm. Selskapet har hovedkontor i Tromsø og har totalt 56 medarbeidere. 1.4 INNHOLDET I MELDINGEN Meldingen gir en kort omtale av: Bakgrunn og innhold Tiltakshaver Utbygningsplanene og alternative traseer for kraftledningen. Områdebeskrivelse Antatte virkninger/konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn Forslag til utredningsprogram I meldingen presenteres et oversiktskart som viser de alternative traseforslagene samt detaljkart som konkret angir plassering av ny trase på tre angitt områder. 1.5 KONTAKTPERSONER For nærmere opplysninger om meldingen og prosjektet kan henvendelse rettes til. Fredd Arnesen, Troms Kraft Nett Tlf: 481 15 320 E-post: fredd.arnesen@tronskraft.no Frode Årdal, Troms Kraft Nett Tlf: 958 32 415 E-post: frode.ardal@tromskraft.no Odd-Kåre Sørensen, Sweco Tlf: 926 14 223 E-post: odd.kaare.sorensen@sweco.no

Sside: 8 av 24 2. LOVBESTEMMELSER OG SAKSBEHANDLING Tiltaket er vurdert i forhold til følgende lovverk: 2.1 ENERGILOVEN Energiloven av 29. juni 1990 nr 50 og tilhørende forskrift av 7. desember 1990 nr 959 skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi mm foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, og at det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt. I 3-1 tredje ledd kreves det konsesjon for bygging og drift av anlegg med høg spenning. Energilovforskriften definerer anlegg med spenning over 1000 volt vekselstrøm eller 1500 volt likestrøm som konsesjonspliktig. 2.2 PLAN OG BYGNINGSLOVEN Kraftledninger med en spenning på 132 kv eller høyere og en lengde på mer enn 20 km omfattes automatisk av Plan- og bygningslovens krav til konsekvensutredning. Kraftlinja Bardufoss Finnfjord vil ha en spenning på 132 kv og en lengde på ca. 32 km, og må derfor konsekvensutredes i henhold til forskrift om konsekvensutredning. For kraftledningen vil flere lovbestemmelser og bestemmelser i forskrift til Plan- og bygningsloven komme til anvendelse. Dette gjelder blant annet PBL kap. VII-a forskrift om konsekvensutredning av 13. desember 1996 jfr. 7. Elektriske anlegg og kraftledninger som har vært konsesjonsbehandlet etter energiloven er unntatt fra flere av plan- og bygningslovens byggesaksbestemmelser, jfr. forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) 7. 2.3 LOV OM KULTURMINNER Det vises til kapittel 5 Virkninger for miljø natur og samfunn. 2.4 LOV OM NATURVERN Det vises til kapittel 5 Virkninger for miljø natur og samfunn. 2.5 LOV OM SIKKERHET OG HELSE Det vises til kapittel 5 Virkninger for miljø natur og samfunn. 2.6 FORURENSNINGSLOVEN Det vises til kapittel 5 Virkninger for miljø natur og samfunn.

Sside: 9 av 24 2.7 SAKSBEHANDLINGSPROSESSEN OG FREMDRIFTSPLAN I meldingen gjøres det kort rede for utbyggingsplanene og antatte konsekvenser av tiltaket. På bakgrunn av dette fremmer tiltakshaver forslag til konsekvensutredningsprogram. Forslag til program sendes ut på høring av NVE. Med grunnlag i høringen fastlegger NVE utredningsprogrammet. Etter dette utarbeider tiltakshaver konsekvensutredning og konsesjonssøknad i henhold til bestemmelsene i Energiloven Dersom tiltaket gis konsesjon, vil det gjenstå en del planlegging og prosjektering før selve utbyggingen kan starte. Foreløpig fremdriftsplan for prosjektet er som følger: Foreløpig fremdriftsplan tilsier slik framdrift i prosjektet: Oversending til NVE forhåndsmelding m/forslag til utredningsprogram. høst 2013 Godkjenning av utredningsprogram - NVE vinter 2014 Konsesjonssøknad med KU - ferdigstilling høst 2014 Konsesjonsvedtak medio 2015 Mulig byggestart 2016

Sside: 10 av 24 3. UTBYGNINGSPLANENE 3.1 GENERELT Mellom Bardufoss og Finnfjord trafo går det 2 parallelle 132 kv linjer hver med en overføringskapasitet på ca. 100 MW. Troms Kraft nett planlegger nå utskifting av den eldste av de to eksisterende linjene (byggeår 1962) med en ny 132 kv ledning. Denne skal ha en slik kapasitet at nåværende og framtidig kraftbehov til området dekkes. 3.2 KRAFTLINJE For å overføre den nødvendige energimengden til området, vil det være behov for en enkelt 132 kv kraftledning med overføringskapasitet på 329 FeAl. I konsesjonsprosessen vil det utredes hvorvidt det er mulig å dimensjonere kraftlinjen for dobbeltkurs 329 for å eliminere behovet for parallellføring mellom Bardufoss og Finnfjordbotn. Mastene bygges av brunfarget komposittmateriale eller som limtremaster med en høyde på 16-25 meter. Der linjen parallellføres med eksisterende linje vil stolpepunktene så langt som mulig bli forsøkt plassert på linje med eksisterende stolpepunkt. Det vil bli brukt traverser av aluminium med bruneloksert farge. Det vurderes brukt isolatorer av glass eller grå kompositt. Eksakt valg av strømførende line vil avklares i konsekvensutredningen. Kraftlinja må ha et rydde- og byggeforbudsbelte belte på 20-25 meter avhengig av trærnes størrelse i området. 3.3 TILTAK BARDUFOSS TRAFO Tiltaket medfører bare en mindre tilrettelegging for at oppkobling mot Bardufoss trafo (sentralnettpunkt) skal kunne gjøres. På området finnes nødvendig transformatorkapasitet, men det må etableres et nytt utendørs bryterfelt og et måleranlegg. Statnett vil selv avklare de tekniske løsningene for dette. 3.4 TILTAK FINNFJORDBOTN TRAFOSTASJON Ved Finnfjordbotn trafostasjon kreves bare en mindre tilrettelegging for å kunne håndtere den nye nettløsningen.

Sside: 11 av 24 4. AKTUELLE KRAFTLINJETRASEER 4.1 GENERELT Oppgradering av eksisterende eldre kraftlinjer mellom Bardufoss og Finnfjordbotn kan bare skje etter at det er bygd en ny kraftlinje på samme strekningen. Dette fordi smelteverket med dagens produksjonsnivå ligger inne med så store laster at det ikke vil være mulig å dekke energibehovet ved bruk av bare en av de to eksisterende linjene. I en periode vil det sannsynligvis gå 3 parallelle kraftlinjer mellom Bardufoss og Finnfjordbotn. Ettersom energibehovet utover smelteverkets behov vil være dekket ved bare en av de to eksisterende linjene antas det at netteier ser nytten av å fjerne for eksempel den eldste av de to gamle kraftlinjene. Det betyr i så fall at prosjektet kan tilføres et viktig miljøfortrinn ved at det i prinsippet velges en 0-løsning. Kraftledningen vil berøre kommunene Målselv, Sørreisa og Lenvik. Avhengig av trase som velges så ligger ca. 10 km i Målselv kommune, ca. 20 km i Sørreisa kommune og 2 km i Lenvik kommune. 4.2 ALTERNATIVE TRASEER To aktuelle trasealternativer er vurdert. På oversiktskart under pkt 4.2 er alternativene vist. Alternativ 1 regnes som hovedtrase. Traseen går parallelt med eksisterende to 132kV kraftlinjer mellom Bardufoss og Finnfjordbotn utenom følgende områder: Fra Bardufoss trafo til ca. 200 meter nord for statens skogplanteskole på Fossmoen planlegges linja lagt etter egen trase. Ved Sørmoen i Djupvågen legges kraftlinja etter ny trase høgere opp i lia for å unngå nærføring / konflikt i forbindelse med bebyggelse og kirkegård. Alternativ 2 er traseen mellom Andselv og Sørreisa som går lengre inn på fjellplatået enn alternativ 1. Traseen følger myrdragene på ca. kote 330 fram til Vegavatnet og går herfra til Nordli hvor den fortsetter parallelt med eksisterende trase. Når alternativ 1 velges som hovedtrase skyldes det at konsekvensene i forbindelse med natur, miljø og samfunn reduseres betydelig ved parallelføring av traseene.

Sside: 12 av 24 Oversiktskart med alternative kraftlinjetraseer. Alt. 1. er foretrukket alternativ rød farge. Alt. 2. Ikke prioritert alternativ blå farg.

Sside: 13 av 24 BESKRIVELSE AV DET BERØRTE OMRÅDET 4.2 LANDSKAP 4.2.1 Område Bardufoss, Andselv Bardufoss, Andselv, Sørreisa og Finnfjordbotn er de største av tettstedene som kommer i berøring med den planlagte kraftlinjen som skal gå fra Bardufoss via Andsvatnet og til Finnfjordbotn. Inngrepet vil komme i kontakt med det store dallandskapet som kalles Målselv eller Målselvvassdraget. Området kjennetegnes med de store vassdragene Bardu- og Målselv som løper sammen nedenfor Bardufossen. Elvene danner et karakteristisk landskap med store elveløp, meandrer, raviner og et frodig- og skogbevokste molandskap. Dalbunnen består av store løsmasseforekomster som både utnyttes til grusressurser og på tradisjonell måte i jordbruks- og skogbrukssammenheng. Vekstforholdene er gode som følge av næringsrik fjellgrunn og det gjenspeiler seg i en frodig og høgvokst vegetasjonen. 4.2.2 Område Andselv Sørreisa Dalføret mellom Andselv og Sørreisa deler seg i to ved Svartåsen. På sørøstsiden av Svartåsen ligger Andsvatnet som dreneres ut mot Målselvvassdraget, mens Rabbåsdalen med Tømmerelva og Reisvatnet dreneres mot vest og mot Reisafjorden. Karakteristisk for området er det breie dallandskapet mellom Andsfjellet/Lysheia og Matfjellet/Middagsfjellet, samt dalførets 3 høydenivåer. Bebyggelsen ligger lavest i dalbunnen (kote + 150), over den ca 200 meter over vassdraget ligger et platå på 6-7 km i utstrekning før landskapet på nytt stiger opp mot snaufjellet. Området er skogkledd opp til kote 300-350 meter. Skogen består hovedsakelig av bjørkeskog med innslag av andre lauvfellende- og vintergrønne arter. Under Andsfjellet og Vakkerhumpen er landskapet åpnere på grunn av store myrområder, fjellvann og glissen og småvokst bjørkeskog. 4.2.3 Området Sørreisa - Finnfjordbotn Området tilhører sundregionen dvs. landskapet mellom fastlandet og øyene utenfor. Karakteristisk trekk er sundet med små fjorder, bukter og øyer. Sundregionen er over en kilometer bred. Innenfor ligger en smal strandsone med bratte lier bakenfor. Klimaet er en variant mellom innlandsklima og kystklima hvor sjøens nærhet setter sitt særpreg på vegetasjon og vinterlandskapet. I kuldeperioder legger seg is på fjorder og havbukter. 4.3 NÆRFØRING Den nye kraftlinjen mellom Bardufoss og Finnfjordbotn planlegges bygd på nordøstsiden av eksisterende to kraftlinjetraseer. Ny linje er på 132 kv, og har en dimensjon på 329 FeAl. Bebyggelsen som ligger på sørvestsiden av eksisterende kraftlinjer blir dermed liggende

Sside: 14 av 24 med større avstand til ny kraftlinje enn til eksisterende linjer. Det betyr få/små konflikter mellom bebyggelse og kraftlinjer. Vurdering av berørt område. Fossmoen, avstanden mellom kraftlinje og bebyggelse ca. 150 m. Vurdering, ingen helsemessige konsekvenser. Andselv, boligfeltet Venstad, kraftlinja kables over en avstand på ca. 250 m. Vurdering, ingen helsemessige konsekvenser. Andselv, boligfelt Venstad, avstand bolig til stolpepunkt ved overgang til jordkabel ca. 100 m. Vurdering, ingen helsemessige konsekvenser. Storflaten gårdsbruk nordøst for Sponlia, avstand uthus til kraftlinje ca. 30 m. Vurdering, ingen helsemessige konsekvenser. Nordli, gårdsbruk beliggende langs Nordliveien. Avstand uthus/fjøs til ny kraftlinje er ca. 50 m. Vurdering, ingen helsemessige konsekvenser. Finnfjordbotn - Ved kryssing av riksvegen blir nærmeste bolighus liggende ca. 80 meter fra kraftlinja. Vurdering, ingen helsemessige konsekvenser. 4.4 ANNEN AREALBRUK 4.4.1 Nedslagsfelt for drikkevannskilder Andsvatnet er drikkevannskilde for Andselvområdet med omland. I følge kommuneplan for Målselv går eksisterende 2 høgspenttraseer gjennom nedslagsfeltet for Andsvatnet vannverk. Ny kraftlinjetrase parallellføres med eksisterende to traseer gjennom dette området. I kommuneplan for Sørreisa vil to nedslagsfelt for drikkevannskilder benevnt S3 og S4 berøres av planlagt kraftlinjetrase Område S3 strekker seg fra Leirbogskaret og fram til Bukkhamran. Nedre del av nedslagsområdet berøres av eksisterende og ny kraftlinjetrase. Område S4 omfatter nedslagsfeltet rundt Vegavatnet. Planlagt kraftlinjetrase alternativ 2 passerer gjennom nedslagsfeltet 4.4.2 Skogbruk og skogbruksveger Planområdet langs og omkring planlagte kraftlinjetraseer består av produktive skogsområder som domineres av bjørkeskog med innslag av furu og en rekke større og mindre plantefelt av gran. Naturgrunnlaget danner basis for en levedyktig skogbruksnæring som enten driftes som tilleggsnæring til jordbruksdrifta/annen næringsvirksomhet eller som sjølstendig næring i området. Skogbruksnæringen har bidratt til at det innenfor planområdet er bygd en rekke skogbruksveger av ulik standard fra ordinære traktorveger til skogsbilveger. I tillegg finnes det flere lange utmarksveger som fører fram til hyttefeltene under Vakkerhumpen, Berrskallen Høgkampen og under Andsfjellet. Vegene gir hel eller delvis tilgjengelighet for de over 100 hytter som er etablert i dette området, men brukes også i forbindelse med skogsdrifta.

Sside: 15 av 24 4.5 OFFENTLIGE PLANER 4.5.1 Arealdelen til kommuneplanen Ny kraftlinje mellom Bardufoss trafo og Finnfjordbotn berører arealer som inngår i kommuneplan for kommunene Målselv, Sørreisa og Lenvik. Kommuneplan Målselv kommune - følgende arealkategorier berøres: Byggeområder det skal utarbeides kommunedelplan for Landbruks- Natur- og Friluftsområder kategori A Område båndlagt som nedslagsfelt for vannverk E6, riksveg og fylkesveg Myrefjell Kommuneplan Sørreisa kommune - følgende arealkategorier berøres: Landbruks, - Natur, - Friluftsområder og Reindrift Fritidsfiske Målselvfossen Nedslagsfelt for vannverk Byggeområder for fritidsbebyggelse Kommunedelplan område 3 Gottesjord / Grunnreis og område 4 Hemmingsjord Offentlig veg Kommuneplan Lenvik kommune - følgende arealkategorier berøres: Landbruks- Natur- og Friluftsområder sone 1 Kommunedelplan for Hemmingsjord Offentlig veg 4.5.2 Verneplaner I følge kommuneplan for de tre kommunene kommer ikke planlagte kraftlinjetraseer i konflikt med eller berører områder som skal vernes eller båndlegges. 4.5.3 Plan over reinbeitedistrikt Planområdet ligger innenfor reinbeitedistrikt 30 Fagerfjell som har et areal på over 460 km 2 og strekker seg fra Andsvatnet og riksveg 86 i sør, Målselvvassdraget i øst og sundregionen mellom fastlandet og Senja i nord og vest. For området har reindriftsstyret satt en øvre grense på 400 beitedyr. Reindriftsforvaltningens temakart på nettet omfatter ikke distrikt 30, men i følge opplysninger fra næringen brukes området til høst og vinterbeite for 200 til 300 beitedyr. Det er ikke kjent om det er drivings- eller trekkleier i nærområdet til eksisterende og planlagte kraftlinjetraseer. 4.6 FORHOLDET TIL KRAFTSYSTEMPLANER Kraftledningen er beskrevet i kraftsystemutredning 2012 område 21. Troms Kraft Nett AS er også utredningsansvarlig selskap for Troms.

Sside: 16 av 24 5. VIRKNINGER 5.1 GENERELT Bygging av ny 132 kv linje vil for det meste foregå i vår- sommer og høstsesongen. I noe mindre grad planlegges bygging av linjeanlegg på vinterstid ettersom en i langt større grad er avhengig av værforhold som vind, nedbør, lys med m. Vinterhalvåret brukes i større grad til uttransport av utstyr for å redusere skadene på markoverflate og vegetasjon mest mulig. Det antas at byggingen vil gå over en periode på ca. 12-18 måneder. Anleggsfasen vil bringe med seg en betydelig økning av menneskelig ferdsel og bruk av maskiner og utstyr i området. Forstyrrelser vil oppleves negativt for både mennesker dyr og fugler. I anleggsfasen skal det tas tilbørlig hensyn til disse forhold. I driftsfasen forventes det ikke konsekvenser ut over det som er kjent gjennom: Økt sannsynlighet for kollisjon mellom fugl og kraftledninger. Større barrierevirkning mht. reindriften. Visuelle påvirkning av landskapet og en redusert landskapsopplevelse. 5.2 LANDSKAP OG VISUELLE FORHOLD Landskapet i planområdet er formet under og etter siste istid med karakteristiske kjennetegn som breie dalbotn, store løsmasseforekomster, ravinedaler, elver og vann. Kombinasjon av innlandsklima og kystklima sammen med et dypt jordsmonn over en næringsrik fjellgrunn gir gode vekstforhold, et frodig preg, og stor diversitet. Eksisterende kraftlinjetrase går for det meste gjennom skogdekte arealer, dominert av gammel bjørkeskog med innslag av furu og plantefelter av gran. Plasseringen av eksisterende kraftlinjer på det flate fjellpartiet over og bak lia langs Andsvatnet gjør at den knapt er synlig fra vei- og bebyggelsen med unntak for områdene Andselv, enkelte områder ved Andsvatnet, Sørreisa og Finnfjordbotn. Parallelføring av ny og gammel kraftlinje vil også bidra til redusert synlighet og en mindre negativ landskapsopplevelse. Den dominerende virkningen kraftlinjer vanligvis får i landskapet vil ikke bli så fremtredende her. Kraftlinjetrase alt. 2 ligger lengre inne på det flate fjellpartiet hvor myrområder og vann i større grad dominerer. En ny kraftlinje gjennom dette området vil forsterke den visuelle konflikten mellom inngrep og landskap hvor ny linjetrase vil få en mer dominerende virkning. For begge alternativene gjelder at det er vanskelig å gjøre noe med de visuelle konsekvensene av hogstflatene som kraftlinjetraseene medfører. Som helhetsinntrykk er planområdet preget av tyngre teknisk inngrep gjennom offentlige og private veier, kraftlinjer og elektriske anlegg, næringsvirksomhet, forsvarsanlegg samt boliger og fritidsbebyggelsen. Inntrykket gjelder først og fremst de delene av planområdet hvor bebyggelse opptrer, men vi ser også de mer naturpregede områdene mellom Andselv og Finnfjordbotn er preget av ulike tiltak/inngrep.

Sside: 17 av 24 5.3 FRILUFTSLIV På strekningen Andselv - Fagerlidalen til Sørreisa er det foreslått å utrede to alternative kraftlinjetraseer. Begge traseene kommer i berøring med områder som brukes mye i forbindelse med friluftsaktiviteter som turgåing, bær- og soppsanking samt jakt og fiske. De store myrområdene og lyngheiene i området forteller om gode forekomster av ulike bærsorter som multer, blåbær, tyttebær og krekling. I tillegg er området attraktivt i forbindelse med fiske etter ørret og røye i fjellvann og jakt på både storvilt og småvilt i de store skogkledde områdene og på fjellet over skoggrensa. Området mellom Berrskallen, Vakkerhumpen og Stabbursvatnan er i arealplan avsatt til hytteområde. Området ligger ca. 400 meter over havet, har flere 10 talls hytter i nærområdet, og kjørbare atkomstmulighet. Friluftsaktivitetene står sterkt i dette området og det gjør at det både må tas tilbørlig hensyn både under plan- og anleggsprosessen slik at områdets særpreg og kvalitet ivaretas. Bruken av området vil kunne foregå som før, men det er klart at opplevelsesverdien av skogeller fjellturen stedvis vil reduseres noe etter at kraftlinjen er bygd. Samlet sett antas det at bruken av utmarksområdene i liten grad blir påvirket eller redusert som følge av etablering av en ny kraftlinje gjennom området. 5.4 KULTURMINNER Den nye kraftlinja som planlegges mellom Bardufoss/Fossmoen skal gå parallelt med eksisterende høgspentlinjer via Sørreisa til Finnfjordbotn. Linja går ikke gjennom uberørt terreng. For kulturminner er dette et lite gjennomsøkt område med et ganske stort potensiale for funn av nye uregistrerte kulturminner. Dette vil i første rekke gjelde samiske minner ettersom området fra gammelt av er et samisk kjerneområde. Det er ikke registrert kulturminner som kan komme i konflikt med traseen. Det nærmeste er ei grav ved Brandskognes ca 1,5 km nord for flyplassen på Bardufoss. Tiltaket medfører følgelig ingen direkte konflikter i forhold til kulturminner. Så lenge linja parallellføres med eksisterende traseer vil antagelig ikke potensialet være betydelig. Likevel må tiltaket utredes nærmere før man kan si noe mer spesifikt om saken. Når man nærmer seg de mer tettbygde områdene som Sørreisa, Djupvågen og Finnfjordbotn er dette steder med betydelig kulturhistorie. Potensialet for funn ved Andsvatnet vil erfaringsmessig også være høyere enn resten av traseen. En foreløpig vurdering vil være at tiltaket har liten konsekvens for kulturminner i området. Dette gjelder særlig dersom den eldste linja tas ned og fjernes samtidig som den nye linja bygges opp parallelt med eksisterende. Denne vurderingen baserer seg imidlertid på svært omtrentlige opplysninger om tiltakets størrelse og form. En nærmere vurdering bør gjøres. 5.5 FUGL OG ANNEN FAUNA Kraftledningstraseene går utelukkende gjennom skogdekte arealer, dominert av gammel bjørkeskog med noe innslag av furu, plantefelter med innslag av ungskog, myrområder og småvann. Det er drevet aktivt skogbruk i hele området. Planområdet er sterkt preget av tyngre teknisk inngrep som offentlige veier, skogsbilveier, kraftlinjer, boliger og fritidsbebyggelse.

Sside: 18 av 24 Selve planområder er ordinært og har sannsynligvis de mest vanlige artene som forventes å hekke i denne type skoglandskap (løvsanger, heipiplerke, rødvingetrost, gråtrost, blåstrupe og lirype). De vanligste andefugler (brunnakke, krikkand, stokkand, havelle) og vadere (enkeltbekkasin, rugde, småspove, rødstilk, strandsnipe) hekker sannsynligvis i tilknytning til vannene og myrene i området. Det er registrert flere arter som står i den Norske lista over truede og sårbare arter (rødlista) i gjeldende kommuner. Bla. hønsehauk, storlom, smålom, lappugle, hubro, sangsvane og svartand. Flere av disse er sårbare mht. kollisjoner med kraftledninger. Sannsynligvis finnes det flere rødlistearter i området. Dalføret mellom Bardufoss og Sørreisa fungerer også som trekkled for mange arter både vår og høst, sannsynligvis også for flere rødlistede arter. Av andre arter som er spesielt sårbare for kollisjoner mot kraftledninger er hønsefugl som lirype, orrfugl og storfugl, som er relativt vanlig i området. Av rødlistede pattedyr er både bjørn, fjellrev, gaupe, jerv, oter og ulv registrert i regionen, hvor spesielt Målselv kommune er viktig. I selve planområdet er det sannsynligvis bare gaupe som oppholder seg, samt oter. Det er også mulig at jerv i perioder kan opphold seg i dalføret som følge av tamreindrifta i området. Av mindre pattedyr som tilhører de rødlista artene er liten dvergspissmus og Taigaspissmus som registrert i Målselv kommune. Området har stor bestand av elg. Dalføret fungerer også som trekkrute for elg til og fra kystområdene. Vinterstid oppholder imidlertid store deler av elgbestanden seg i Målselvdalføret. Dalføret har også en liten bestand av rådyr. 5.6 FLORA Både alternativ I og II går gjennom skogsvegetasjon langs en kyst/innland gradient. I Bardufoss er det et ganske kontinentalt klima med tilhørende furuskogsvegetasjon, mens klimaet i Finnfjordbotn ligner mer på tradisjonelt kystklima med mer løvblandingsskog. Det er massive kalkforekomster i området fra Djupvågen til veien som går fra Andsvatn (Nordhus) til Nordhussetra. Begge kraftlinjene krysser over sammenhengende marmorberggrunn. Slik berggrunn gir økologiske forhold for kalkkrevende skogs- og myrplanter. Flere av disse er rødlista, som for eksempel marisko (Cypripedium calceolus). Denne arten er kjent fra området rett sørvest for åsen Bergsnaua som krysses av alternativ I. For å ivareta spesielle verdier knyttet til vegetasjon og flora er det viktig å utrede spesielt de områdene der traseene krysser over kalkholdig berggrunn. Dette gjelder også alternativ I selv om den går langs en eksisterende linje. Ellers er det å bemerke at alternativ II også krysser en rekke uberørte skogsområder med myr og vannsystemer i lett forvitrende glimmerskiferområder. Dette er berggrunn som lokalt kan gi grunnlag for skog med høy diversitet. Alternativ I øst for kommunegrensen er det mindre viktig å utrede, da den går over hard berggrunn og lenger øst over utvaskede løsmasser som gir lite næringsgrunnlag for diverse vegetasjon. Vegetasjonen er ikke kartlagt, noe som bør gjøres før tiltaket iverksettes.

Sside: 19 av 24 5.7 JORDBRUK OG SKOGBRUK Områdene som har interesse sett i en jord/skogbruksmessig sammenheng ligger i Sørreisa kommune. Bare en mindre strekning (ca. 1.5 km) i Lenvik kommune avsatt til LNF-formål og tettstedutvikling berøres av kraftlinjetrassen. Ca. 6 kilometer av kraftlinjetraseen ligger i Målselv kommune og går her gjennom områder som er regulert til forsvarsanlegg og tettstedutvikling. I følge topografisk kartserie M 711 vil kraftlinjetrase alternativ 2 ikke berøre arealer registeret som dyrka. Arealene traseen passerer gjennom består av en del uberørte skogsområder, åpne myrlandskap og områder med flere store og små fjellvann og bekkesystemer. Traseen kommer i lite eller ingen konflikt med skogbruksmessige interesser. Kraftledningstrase 1 går utelukkende gjennom skogdekte arealer, dominert av gammel bjørkeskog med noe innslag av furu, plantefelter og innslag av ungskog og myrområder med småvann. Det drives aktivt skogbruk i hele området. Bare noen mindre dyrka eller dyrkbare arealer berøres av ny kraftlinjetrase. Konsekvensene av tiltaket ansees å være liten når det gjelder dyrka/dyrkbare arealer. Konsekvensene av tiltaket for skogbruket vil trolig også være små ettersom kraftlinja ligger i et flatt terreng og slik sett ikke medfører driftsmessige problemer. Tiltaket vil derimot medføre et årlig tap i form av tilvekst på eiendommene som berøres av ny kraftlinjetrase. 5.8 REINDRIFT Planområdet ligger innenfor reinbeitedistrikt 30 Fagerfjell som har et areal på over 460 km 2. Distriktet grenser i sør til Hjerttind distrikt og grensa her følger Andsvannet og riksveg 86, i øst mot Målselvvassdraget og i nord og vest mot sundregionen mellom fastlandet og Senja. Reindriftsstyret har for dette området satt en øvre grense på 400 beitedyr. Fjellområdet nord for Andsvannet og riksveg 86 som berøres av tiltaket brukes som høst og vinterbeite av reineiere fra Hjerttind distrikt. I følge opplysninger fra næringen er det 200-300 beitende dyr i området. Antallet dyr og omfang av beitebruk reguleres slik at området til enhver til er tilpasset en bærekraftig utvikling. Den nye kraftlinja vil avhengig av valgt alternativ enten bli liggende i ytterkant av planområdet mot riksveg 86 eller lengre inne i planområdet på de flate partiene under Andsfjellet / Bergskallen. Beliggenheten kan medføre visse barrierevirkninger og trolig noe beitetap i en overgangsperiode. I anleggsfasen kan byggingen av kraftlinjen føre til forstyrrelser i form av støy og menneskelig aktivitet. Dette kan være uheldig sett i lys av at området brukes til vinterbeite og forstyrrelser slik sett kan føre til ekstra belastninger for dyra på grunn av drektighet og redusert tilgang til beitearealer. Trekk og driving av rein til områdene nord for kraftlinja kan påvirkes av denne, spesielt gjelder det plassering av masterfeste. 5.9 INNGREPSFRIE OMRÅDER Inngrepsfrie naturområder er definert som områder hvor det er en avstand på mer enn en kilometer til tyngre tekniske inngrep. Områdene er inndelt i følgende soner:

Sside: 20 av 24 Inngrepsfri sone 2: Inngrepsfri sone 1: Villmarkspregede områder: 1-3 kilometer fra tyngre tekniske inngrep 3-5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep > 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep Kraftlinjer med spenning på over 33 kv regnes som et tyngre teknisk inngrep, og dette tiltaket medfører dermed at inngrepsfrie arealer reduseres der den plasseres mindre enn 1 km fra et inngrepsfritt område. Kraftlinja vil parallellføres med eksisterende to 132 kv kraftlinjer utenom et mindre område ved Bardufoss trafo. I praksis betyr det at de inngrepsfrie områdene ikke endres noe på grunn av tiltaket. 5.10 NÆRFØRING OG ELEKTROMAGNETISKE FELT Eksisterende og planlagt bebyggelse langs den nye kraftledningen vil kartlegges. Under kartleggingen skilles det mellom bolighus, hytter/seteranlegg og driftsbygninger. Avstand mellom bebyggelse og kraftlinje vil angis. Kartleggingen gjøres for alle alternative traseer. Det vil gis en kortfattet oppsummering av eksisterende kunnskap om kraftledninger og mulig helsefare. Støy fra kraftledning og transformatorstasjoner skal omtales generelt. Avbøtende tiltak vil vurderes ved nærføring.

Sside: 21 av 24 6. FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM 6.1 GENERELT Konsekvensutredningen skal redegjøre for tiltakets virkning på miljø, naturressurser og samfunn. Utredningen vil bygge på foreliggende opplysninger, supplerende undersøkelser og kontakt med lokale informanter og offentlige myndigheter i området. Hensikten er å: Avklare om prosjektet kan gjennomføres. Oppnå optimale løsninger. Identifisere tilpasninger slik at ulemper / skader på omgivelsene kan minimeres. Dette forslaget til utredningsprogram fremmes av tiltakshaver og bygger på erfaringer fra tilsvarende konsekvensutredninger. Forslaget sendes ut på høring der alle berørte parter får anledning til å uttale seg. Deretter fastlegges utredningsprogrammet av NVE og arbeidet med konsekvensutredningene er klar for oppstart. 6.2 SYSTEM / NETTEKNISKE FORHOLD Systemmessige forhold skal beskrives og vurderes på bakgrunn av dagens nettsituasjon og behovet for ny nettkapasitet ved et økt kraftbehov på Finnfjord AS. Alternative traseer og muligheter for parallelføring med eksisterende nett skal beskrives og vurderes 6.3 LANDSKAP OG VISUELLE FORHOLD Landskapet langs kraftlinjetraseen vil kort beskrives med omtale av landskapstype, geologi og landskapsformer. Videre skal landskapets evne til å tåle fysiske inngrep, samt påvirkning av oppfattelsen av landskap og miljø beskrives. Tiltaket vil visualiseres fra representative steder langs kraftlinjetraseen. De estetiske og visuelle virkningene av tiltaket beskrives og vurderes. Visualiseringene vil bli utført ved bruk av digitale kartgrunnlag og fotorealistiske teknikker. Avbøtende tiltak vil drøftes herunder alternative traseer og mastetyper, fargesetting av master, liner og isolatorer. 6.4 FRILUFTSLIV Viktige friluftsområder som berøres av tiltaket beskrives. Dagens bruk av området til friluftsaktiviteter skal kort beskrives. Linjens innvirkning på opplevelsesverdier vurderes og beskrives. Det gjøres en vurdering av hvordan kraftledningen vil påvirke dagens bruk av området (jakt, fiske, turgåing med mer). 6.5 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Kjente automatiske fredete kulturminner, vedtaksfredete kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturmiljøer langs kraftledningstraseene vil beskrives og vises på kart. Potensialet for funn av ukjente automatiske fredete kulturminner vil angis. Viktigheten av kulturminner vil vurderes. Direkte og indirekte konsekvenser av tiltaket for kulturminner og kulturmiljøer beskrives og vurderes. For både anleggs- og driftsfasen. Tiltaket vil visualiseres sett fra verdifulle kulturminner/kulturmiljø.

Sside: 22 av 24 Det skal kort redegjøres for hvordan eventuelle konflikter med verdifulle kulturminner og kulturmiljø kan unngås ved plantilpasninger. 6.6 NATURTYPER, FLORA OG VEGETASJON Naturtyper i eller nær kraftledningstraseene som er viktige for det biologiske mangfoldet skal beskrives. Dersom verdifulle naturtyper berøres, vil omfanget av inngrepet beskrives og det gjøres en vurdering av antatte konsekvenser. Det gjøres en vurdering av hvordan eventuelle sjeldne, sårbare og truede arter vil kunne påvirkes av tiltaket (nedbygging, anleggstrafikk, drenering, med mer). Det redegjøres kort for hvordan eventuelle negative virkninger kan unngås ved en planmessig tilpasning. 6.7 FUGL Det vil gis en kort beskrivelse av fuglefaunaen i området samt en oversikt over sjeldne, truede eller sårbare arter innenfor planområdet, deres biotoper og kjente trekkveier. I planområdet vil det gjøres en vurdering av hvordan tiltaket kan påvirke sjeldne, truede eller sårbare arter gjennom kollisjoner og redusert/forringet leveområde. Vurderingene vil gjøres både i anleggs- og driftsfasen. Eventuelle områder som er særlig utsatte for kollisjoner skal identifiseres. Mulige avbøtende tiltak som kan redusere eventuelle konflikter mellom tiltaket og fugl vil bli vurdert. 6.8 ANNEN FAUNA Det vil gis en oversikt verdivurdering over truede eller sårbare arter som kan tenkes å bli påvirket av tiltaket. Det vil bli gjort en vurdering av hvordan tiltaket kan virke inn på vilt i området (redusert beiteareal, barrierevirkning for trekkveier, skremsel/forstyrrelse med mer). Vurderingene gjøres både for anleggs- og driftsfasen. Avbøtende tiltak som kan redusere eventuelle konflikter mellom tiltaket og berørt fauna beskrives. 6.9 JORD OG SKOGBRUK Det vil beskrives i hvilken grad dyrket mark berøres av tiltaket. Ledningens virkning på jordbruksproduksjonen og jordbruksdrift vurderes. Ledningens virkning på skogproduksjon, skogsdrift og skogbildet vurderes. Avbøtende tiltak og alternative driftsformer vurderes. Kraftgatebredde, byggeforbudsbelte og ryddebelte vil beskrives med og uten parallelføring. 6.10 REINDRIFT Reindriftsnæringens bruk av området vil beskrives og direkte beitetap som følge av kraftledningen vil vurderes.

Sside: 23 av 24 Det vil vurderes hvordan tiltaket i anleggs- og driftsfasen kan påvirke reindriftens bruk av området gjennom barrierevirkning, skremsel/støy og økt ferdsel. Eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes. 6.11 NÆRFØRING OG ELEKTROMAGNETISKE FELT Eksisterende og planlagt bebyggelse langs den nye kraftledningen vil kartlegges. Under kartleggingen skilles det mellom bolighus, hytter/seteranlegg og driftsbygninger. Avstand mellom bebyggelse og kraftlinje vil angis. Kartleggingen gjøres for alle alternative traseer. Det vil gis en kortfattet oppsummering av eksisterende kunnskap om kraftledninger og mulig helsefare. Støy fra kraftledning og transformatorstasjoner skal omtales generelt. Avbøtende tiltak vil vurderes ved nærføring. 6.12 ANNEN AREALBRUK Eksisterende og framtidig arealbruk skal beskrives og konsekvenser av tiltaket vil bli drøftet med bakgrunn i opplysninger fra lokale myndigheter og grunneiere. Arealbruken skal drøftes ut fra: Berørt areal og totalt arealbeslag. Konflikter i forhold til vernede områder. Påvirkning av inngrepsfrie områder. Konsekvenser for lokal vannforsyning i anleggs- og driftsfasen. Eventuelle påvirkning på andre arealbruksinteresser tilknyttet områdene som omfattes av byggeforbudsbeltet. Virkning på nåværende og planlagte områder for bolig- og fritidsbebyggelse skal vurderes. Eksisterende utmarksveger og eventuelt behov for nye i forbindelse med anlegg av kraftlinje. Tiltak for reduksjon av terrengskader vil vurderes. Skredfaren og kraftledningens sårbarhet. Eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes. 6.13 SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER Transportbehov i anleggs og driftsfasen. Konsekvenser for lokalt næringsliv mht. sysselsettingseffekt med mer. Avfall med plan for deponering /sluttbehandling vil beskrives. Referanser: Landskap Friluftsliv, Jordbruk Elektromagnetiske felt mm

Sside: 24 av 24 Dahl, Rolv & Sveinan, Harald. 2004. Ka dokker mein førr stein! Geologi, landskap og ressurser i Troms. Norges geologiske undersøkelser (NGU). ISBN: 82-7385-110-9. Veileder for utforming av melding om bygging av kraftoverføringsanlegg. Revidert 2010 Statens vegvesen. 2006. Konsekvensanalyser. Del I, prinsipper og metodegrunnlag. Håndbok-140, veiledning. ISBN 82-7207-398-6. Statens vegvesen 2006. Konsekvensanalyser. Del II a, metodikk for beregning av ikke prissatte konsekvenser. Håndbok-140, veiledning. ISBN 82-7207-409-5. Direktoratet for Naturforvaltning 2001. Håndbok 18, Friluftsliv i konsekvensutredninger. NOU1995:20 Elektromagnetiske felt og helse. Forslag til en forvaltningsstrategi. Vegetasjon og flora Artsdatabanken, www.artsdatabanken.no Direktoratet for Naturforvaltning sin web-baserte innsynsløsning i naturbasen. http://dnweb5.dirnat.no/nbinnsyn/. Reindrift Reindriftsforvaltningen arealbrukskart på internett (kart.reindrift.no). Konsekvensutredning reindrift Raudfjellet Vindpark, Hans Prestbakmo 2005. Reindrift.no Andre databaser Rovviltportalen Kulturminner og kulturmiljø Energi Konsekvensutredning 132 kv kraftledning Larseng/Håkøybotn Kvitfjell. Deltema kulturminner og kulturmiljø. Troms Fylkeskommune, kulturetaten. Samisk kultur på kysten av Midt Troms Proark AS. Riksantikvarens database Askeladden Troms Kraft Nett AS 2008 Kraftsystemutredning for Troms. Troms Kraft Nett AS 2007. Lokale energiutredninger for Tromsø kommune.