Fortettingsstrategien «Slik skal vi bygge og bo i Tønsberg kommune» Plannettverk 11.10.18 Cathrine Heisholt v/ arealplanavdelingen
Hva vil vi med fortettingsstrategien? Bidra til å oppnå kommunens målsetninger om fortetting med kvalitet Ivareta spesielle og unike bygningsmiljø som en del av historiefortellingen i Tønsberg Sikre forutsigbarhet for eksisterende og ny bebyggelse, og i større grad styre fortetting i ønsket retning Skape bedre felles kunnskap om hvor og hvordan en mer kvalitetsbevisst utvikling av småhusområder kan skje i praksis Målgruppe: utbyggere, huseiere, naboer, velforening, saksbehandlere og politikere
Hva er kommunens mål om fortetting? Minst 50% av all boligutvikling skal skje innenfor bysentrum 80 % av all boligutviking skal skje innenfor langsiktig utviklingsgrense Prioritere fortetting og transformasjon Boligfortetting skal skje nær bysentrum, i lokalsentre og ved eksisterende og ved kollektivknutepunkt. Verne om og sikre dyrka mark og dyrkbar mark for fremtiden Bygge opp om lokalsentre Ivareta grønnstruktur og rekreasjonsområder Barn og unges interesser er spesielt viktig Tilrettelegge for variert boligmarked Sikre ubebygde arealer i strandsonen for allmennheten Bygge opp under sosial- og teknisk infrastruktur og enda flere gode grunner og intensjoner.
Hvordan skal vi fortette? Sånn? Eller sånn?
Hvor skal vi fortette? Her? Eller her? Og her?
Boligbehovet Boligbehovet: Nedjustert boligbehov er ca. 250 boliger i året (fra 350 i forrige planperiode) 50 % byplanområdet = 125 i kommunen for øvrig Status i noen pågående prosjekter: Firingen, Sandåsen, Kjelle, Kilen og Husøy vil gi over 150 boliger i året + 5 boliger (i snitt) i lokalsentrene per år = 155 boliger i året de neste 10 årene I Tønsberg i dag er vi ikke avhengige av en storstilt fortetting i eksisterende boligområder for å dekke boligbehovet.
Fortettingsstrategi fokus på 3 hovedområder: Eksisterende og nye bevaringsområder/ helhetlig bygningsmiljø Eplehagefortetting i områder dominert av småhusbebyggelse Fortettingsområder
Historisk fortelling Bevaringsområder Spesielt for Tønsberg Legge til fra etter 1920 Eksisterende og nye bevaringsområder/ helhetlig bygningsmiljø Arkitektonisk verdi Norges eldste by Særpreg Tidslinje Tidstypisk Lage bestemmelser/ retn. linjer med utgangspunkt i de vi har Beskrive områdene Lage byggeskikkveileder om tilpasning
Medvirkning: Gjestebud «Ditt boligområde har kvaliteter og en helhet som vi mener er viktig å ivareta, og hvor vi vurderer en form for bevaring for å sikre et godt bomiljø og ta vare på deler av Tønsbergs bygningshistorie. Vi ønsker mer kunnskap om hvilke kvaliteter du og dine naboer verdsetter i deres nabolag, og håper at du vil stille som gjestebudsvert!»
Følgende områder foreslås til helhetlig bevaringsverdig bygningsmiljø: Triangelveien #1 (ny) Markveien 20-24 #2 (ny) Solvang kolonihager #3 (gjeldende, foreslås utvidet) Markveien #4 (gjeldende, foreslås utvidet) Vidjeveien #5 (ny) Enggata #6 (gjeldende) Område ved Huitfeldtsgate #7 (gjeldende, foreslås utvidet) Havebyen på Træleborg #8 (gjeldende, foreslås med større utvidelse) Måkeveien #9 (ny) Husvikåsen #10 (ny) Presterødåsen
Markveien/Grevinneveien (1912-30) - utvidelse
«Havebyen» på Træleborg (1900-1930) - stor utvidelse
Husvikåsen (1966-75) - ny
Hva innebærer det å bo i et av bevaringsområdene? Strengere krav til tilpasning av husets eksteriør ved utbedring, tilbygg, påbygg og nye bygninger. Ikke tillatt å rive eller endre bygninger og anlegg, eller på annen måte forringe verneverdien. Tomte- og bebyggelsesstrukturen skal bevares, og det er ikke tillat å dele eller sammenføye eiendommer innenfor området. Det er også begrensninger for antall boenheter på tomter innenfor områder som består av konsentrert småhusbebyggelse (dvs. eneboliger og tomannsboliger). Utarbeidet veiledningsmateriell
Byggeskikkveileder for bevaringsområdene i Tønsberg Illustrasjon: Asplan viak
Historisk byggesaksarkiv
Eplehagefortetting Tomtestruktur Byggelinjer Vegetasjon Takform Hva setter folk mest pris på i sitt bomiljø? Byggehøyde Eplehagefortetting i områder dominert av småhusbebyggelse Arkitektonisk kvalitet Hvorfor flytter folk til Tønsberg? Opplevelsesverdi Karakter Boligtype Kvalitet Tilpasning Mer konkrete generelle bestemmelser og veiledninger knyttet til fortetting og estetikk for kommunens småhusbebyggelse (Pbl. 29-2)
29-2.Visuelle kvaliteter Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.
1
2.2.5 Krav til visuelle kvaliteter og tilpasning for byggetiltak i nåværende boligbebyggelse
2.2.5 forts.
Eksempel på hvordan «strategien» virker sammen med bestemmelsene: b) Tomte- og bebyggelsesstruktur Tiltak innenfor nærområder med enhetlig bebyggelsesstruktur skal videreføre denne. Følgende faktorer er sentrale: tomtestørrelser og -form, byggelinjer og plassering. Der bebyggelsen har enhetlig avstand til vei skal denne avstanden opprettholdes. Dersom tiltaket ikke er lokalisert langs vei skal plassering av bebyggelse på tilgrensende eiendommer være førende. Nye tiltak skal plasseres og orienteres slik at det oppstår gode uterom for både eksisterende og eventuelle nye boliger.
Fortettingsområder Hvor kan det fortettes? Nye byggeområder Fortettingsområder Bysentrum Lokalsentre Transformasjonsområder Definere/tydeliggjøre hvor en tettere fortetting kan skje. Lage bestemmelser/ retn.linjer og veiledning for hva et lokalsenter skal være. Folkehelseperspektiv. Hvordan få til god kvalitet i større utbyggingsprosjekter? Kan kommunen bidra mer aktivt?
Hvor skal vi prioritere?
Lokalsentre Viktig funksjon i kommunen: sosial og miljømessig bærekraft, og handel Skal primært betjene området rundt, og ikke utvikles i konkurranse med bysentrum Her kan det bygges tettere Finne løsninger sammen Hvordan bygger vi? Offentlig park/halv-offentlige områder/plass/grønnstruktur
Oppsummering: Virkemidler for å oppnå ønsket utvikling Innskjerpe fortetting i småhusområder Være tydelige på hvor det kan bygges tett Stille tydelige og konkrete krav til tetthet, boligtyper, krav til lek- og uteopphold og visuelle kvaliteter Lage gode veiledninger, gi gode råd og bidra til kunnskapsheving Kan kommunen bidra mer aktivt? Kartlegge og følge med på utviklingen - lokalsenterregnskap (statistikk, fakta og følelser)