Økonomisk resultat 2015 Kontrollutvalget 10. mai 2016 v/ fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen
Regnskap 2015 sammendrag Driftsregnskapet for Hedmark fylkeskommune i 2015 er avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 139,9 mill. kroner etter at årets premieavvik fra pensjonsordningene er avsatt til pensjonsfond (27,4 mill. kroner). Overskuddet kan i hovedsak forklares med: Besparelser i fylkeskommunens enheter og virksomheter Lavere renteutgifter og høyere renteinntekter enn budsjettert Høyere skatteinngang enn budsjettert Sak om disponering av overskuddet vil bli lagt frem for fylkestinget i deres møte i juni, samtidig med sak om årsregnskapet og årsberetningen.
Regnskap 2015 Regnskapsresultatet 2015 fordelt pr hovedtjeneste: Hovedtjeneste (mill kroner) Rev budsjett 2015 Regnskap Avvik i kroner Forbruk i % 1 Sentraladm./fellestiltak 214,6 197,0 17,6 91,8 2 Utdanning 1 221,9 1 169,4 52,6 95,7 3 Tannhelse 100,1 95,0 5,0 95,0 4 Samfunn, plan og miljø 22,8 21,1 1,7 92,5 5 Kultur 77,5 73,3 4,2 94,6 6 Næringsutvikling 28,8 22,8 6,0 79,1 7 Samferdsel 636,4 628,1 8,3 98,7 8 Fylkesskatt/rammetilskudd mv -2 419,5-2 444,1 24,7 101,0 9 Finanstjenester 117,4 97,5 19,9 83,0 Sum 0,0-139,9 139,9
Kommentarer til resultatet på noen av hovedtjenestene Hovedtjeneste 1 Sentraladm./fellestiltak: Mindreforbruk på 17,6 mill. kroner. Mindreforbruket er knyttet til: Politisk virksomhet (1,4) Administrasjon (5,2) Fylkeskommunale lærlinger (0,9) Sentrale opplærings-/utviklingstiltak (0,9) Drift av fylkeshuset/eiendomsforhold (2,7) Bygnings- og personforsikringer og pensjonsutgifter (6,5)
Kommentarer til resultatet på noen av hovedtjenestene Hovedtjeneste 2 Utdanning: Samlet mindreforbruk på 52,6 mill. kroner er fordelt slik: Mill. kr Videregående skoler 28,8 VGO/sentrale opplæringsutg. 23,2 Fellesutgifter 0,9 Sentral eiendomsforvaltning -0,3 Sum 52,6 Mindreforbruket på 23,2 mill. kroner knyttet til VGO/sentrale opplæringsutgifter er knyttet til: spesialundervisning (5,8) institusjonsundervisning inkl gjesteoppgjør (1,0) eksamensordningen (2,2) oppfølgingstjenesten (0,5) sentrale utviklingsmidler (2,4) omstillingsmidler (1,6) fellestiltak (1,7) sentralt budsjetterte tilbudsmidler (5,3) finn din vei (2,3)
Kommentarer til resultatet på noen av hovedtjenestene Forts. hovedtjeneste 2 Utdanning: Videregående skoler har et samlet mindreforbruk 28,7 mill. kroner. I 2014 var mindreforbruket på 36,3 mill. kroner. Årsakene til skolenes mindreforbruk er sammensatt, men omfatter bl.a. planlagt behov for utstyrsanskaffelser, lavere energikostnader enn budsjettert, vakanser i administrative funksjoner og aktivitetstilpasninger knyttet til endret elevtall. Det er tre skoler med merforbruk i 2015 (Trysil, Jønsberg og Storhamar vgs). Merforbruket ved disse skolene er forklart og følges opp av skolene.
Kommentarer til resultatet på noen av hovedtjenestene Hovedtjeneste 8 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd): Samlet merinntekt på 24,7 mill. kroner. Merinntekten er knyttet til høyere skatteinngang i 2015 (i hovedsak 2. halvår) enn budsjettert og anslått av regjeringen. Hovedtjeneste 9 Finanstjenester (renter, avdrag, utbytte mv.): Netto innsparing på renter på 18,7 mill. kroner (både lavere renteutgifter og høyere renteinntekter enn budsjettert). Historisk lave renter i mange år. Planlagt/budsjettert rente for fylkeskommunens lån i 2015 var på 3 %, mens den faktiske gjennomsnittsrenten var på 1,99 %. Planlagt fremover: 3 % i 2016, 3,5 % i 2017, 4 % i 2018 og 4,5 % i 2019.
Investeringer og finansiering - 2015 Investeringer Finansiering Fylkesveginvesteringer 201,5 Bruk av lån 151,4 Ringsaker vgs nybygg/rehab 87,1 Overført fra driftsregnskapet 175,4 Storhamar vgs. - nybygg 37,5 Mva-kompensasjon fra investeringer 68,3 Trysil vgs ventilasjonsanlegg/div oppgradering 7,2 Salg av anleggsmidler 44,7 Jønsberg vgs. internat (tak, div oppgraderinger) 7,4 Tilskudd til investeringer 9,1 Elverum vgs rehab./nybygg 6,4 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 0,7 Utstyr og inventar skoler, tannh. mm 16,5 Brannforebyggende, enøk, UU 13,6 Planlagt vedlikehold 9,8 Diverse 6,1 Avsetninger, kjøp av aksjer mv. 56,6 SUM 449,7 SUM 449,7 Samlet lånegjeld i 2015: 1,793,1 mill. kroner Gjeldsbelastning på 60,2 % av driftsinntektene.
Regnskap 2015 Fylkeskommunens regnskapsresultat de siste ti årene
Regnskap 2015 Netto driftsresultat blir brukt som en indikator for økonomisk balanse i kommunesektoren og viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er trukket fra. Netto driftsresultat er et uttrykk for fylkeskommunens økonomiske handlefrihet og benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Et netto driftsresultat over tid på 4% blir ofte brukt som et mål på en fylkeskommunal økonomi i balanse.
Regnskap 2015 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 1,4 1,5 1,5 2,1 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter 3,8 4,0 4,2 4,4 4,8 5,0 5,1 5,4 5,8 6,5 7,1 7,3 7,6 9,0 0,0-2,0-4,0 Landsgj.snitt ekskl Oslo (4,5%) Kilde: KS - regnskapsundersøkelse (foreløpige tall) Årsaken til det høye netto driftsresultatet i 2015 er i hovedsak knyttet til besparelser i fylkeskommunens enheter og virksomheter, høyere skatteinngang enn budsjettert og besparelser på renter. Hedmark fylkeskommune har i 2015 et høyere netto driftsresultat (9,0%) enn gjennomsnittet for alle fylkeskommuner/ekskl Oslo (4,5%).
Regnskap 2015 Fordeling av fylkeskommunens brutto driftsutgifter Mill. kroner Brutto driftsutgifter på 2,9 mrd. kroner fordelt på hovedtjeneste 1-7, pluss rente- og avdragsutgifter.
Regnskap 2015 Gjennomsnittlig likviditetsbeholdning er beregnet til om lag 862 mill. kroner i 2015. I henhold til fylkeskommunens finansreglement har fylkeskommunen plassert størsteparten av sine midler i bankinnskudd og korte pengemarkedsfond, men også i korte obligasjonsfond og aksjefond.
Utfordringer Positivt at fylkeskommunen har en solid økonomi står overfor store utfordringer i årene som kommer Full effekt av nytt inntektssystem i 2019 total nedgang 139,8 mill. kroner (minus tapskompensasjon på ca. 22 mill. kroner) Fallende inntekter pga. befolkningsutvikling og elevtallsutvikling Usikkerhet knyttet til skatteinngang og renteutvikling Men offentlig forvaltning har ikke et mål om overskudd utover anbefalt nivå på netto driftsresultat (4 %) Vårt mål: Best mulig tjenester for innbyggerne og god oppnåelse i forhold til målene vi har satt oss