AKTIVITET: SFO JUNGELDULTING

Like dokumenter
AKTIVITET: SFO JUNGELDULTING

AKTIVITET: SFO EN RÅVARE I FOKUS

Tidsbruk: ca minutter

Tidsbruk: 60 minutter

AKTIVITET: SFO KRYDDERLØYPE

AKTIVITET: SFO EN RÅVARE I FOKUS

Tidsbruk: ca min

Tidsbruk: ca minutter

AKTIVITET: SFO MARKEDSFØRING I BUTIKK

Tidsbruk dyrking: ca 2 timer Tidsbruk re-dyrking: ca 45 minutter

AKTIVITET: SFO HAVETS SKATTEKISTE 1-1 ½

AKTIVITET: SFO DYRKING OG RE-DYRKING

med flere næringsrike råvarer og lære dem å lage et sunt og godt mellommåltid. Tidsbruk: 60 minutter

Tidsbruk: minutter

Tidsbruk: ca 1-2 timer

Tidsbruk: 60 minutter

AKTIVITET: SFO SORTERINGSSTAFETT

AKTIVITET: SFO SMUUUDI

AKTIVITET: SFO SANSELØYPE

AKTIVITET: SFO WRAP BATTLE

Introduksjon til Matjungelen

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

MILJØHANDLINGSPLAN 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE

Krypende post for februar

Hva oppnådde vi? Resultater fra prosjektet Små Dytt for Bedre Helse. Hilde Helgesen, NIBIO & Marije Oostindjer, NMBU *

Resultater fra spørreundersøkelse blant kantiner i de videregående skolene i Hedmark 2017

MILJØHANDLINGSPLAN 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter

N Ø K K E L H U L L E T

Undersøkelse blant ungdom år, april Mat- og drikkevaner

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Undervisningsopplegg trinn

Mat - ett fett? trinn 60 minutter

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

VEILEDER barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

PLAN FOR AUGUST LOPPA

Vi har også fruktmåltid kl hver dag. Det blir da servert knekkebrød/kavring med smør og oppskåren frukt.

HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER?

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER?

Pedagogisk tilbakeblikk

REFLEKSJONER OG NOEN TANKER VIDERE FRA SMØRBLOMSTEN MAI 2015.

IKKE KAST SØPPEL I NATUREN!

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, år, forskjeller mellom gutter og jenter

Bekkestua Barneskole, klasse 3A, Bærum kommune, Akershus fylke

Hvorfor blir mange barn tiltrukket av godteri?

Lærerveiledning 1. Kornartene

KORT INFORMASJON OM KURSHOLDER

Uttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene

SPIS MER MILJØVENNLIG

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for!

Handlingsplan for. Revehi Handlingsplan Revehi

Da var juli her, og dette blir det siste månedsbrevet før vi møtes igjen i august. Forrige måned begynte vi så vidt og se på sommerfuglen.

Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20)

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Hvordan kan barnehageansatte påvirke barns kosthold? Siril Alm Forsker, Ph.D., Avd.Forbruker og Marked

Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging

Til intern bruk for Nasjonalforeningen for folkehelsens lokallag. En ARBEIDSBOK i universell utforming. å ha demens i det offentlige rom

Frøystad Andelsbarnehage

Handlevaner og holdninger til mat og holdbarhet. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet September 2016

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE

HVORFOR KASTER FOLK SÅ MYE MAT? BEKKESTUA BARNESKOLE, KLASSE 4 C, BÆRUM KOMMUNE, AKERSHUS FYLKE

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Grønnposten APRIL 2016

Barnehagen mål og satsingsområder.

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Beskrivelse av avdelingen

Årsevaluering- LEIRELVA GRANÅSEN BARNEHAGER - FREMMER DRØMMER OG LIVSGLEDE

PERIODEPLAN. August og september 2012 FUGLEREDET

PERIODE 4 SAMMENDRAG AV ØKTENE

MÅNEDSBREV FOR LILLEAVDELINGA NOVEMBER OG DESEMBER MÅN

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015

Prosjektevaluering 2014

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn?

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Matsvinn Årets Nysgjerrigper 2016

Lokal læreplan Mat og helse 9. trinn

Handlingsplan

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 4. Hurra for Solan 3 år Bokbamsen kommer til Loppa 11. Forming; lage maiblomster, klippe og lime

Informasjon fra Filosofene 14. mars 2018

Nysgjerrigper-konkurransen 2017

SPIS MER MILJØVENNLIG

PERIODE 4 SAMMENDRAG AV ØKTENE

Fra kunnskap til handling Kort sammendrag av hovedrapporten. Mulighetsrommet: Hvordan påvirke forbrukere til å velge sunnere?

RIKTIG LIVSTIL FOR BEDRE TRIVSEL

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Transkript:

SF O T: AK T IV IT E JUNGELDULTING Dette er en aktivitet som er fin å gjøre innimellom, for de som liker å tegne. Det trenger ikke å ta lang tid, men kan gjerne gjøres ofte. Barna blir bevisst på hvilke matvarer de liker, og kan påvirke til at andre også tar bedre matvalg. TIDSBRUK: 10-30 min

Start aktiviteten med fleipeller fakta-quizen for å lære barna mer om temaet JUNGELDULTING Tidsbruk: ca 10-30 min FAKTA De fleste av alle valgene vi tar er ikke bevisste. Vi tar som regel valg raskt og impulsivt, basert på blant annet vaner og sosiale normer. Det samme gjelder matvalgene våre. Vi tar matvalg når vi handler i butikken, når vi lager mat hjemme, når vi spiser mat på frokostbuffet, kantine eller restaurant, når vi kjøper mat på farten, eller er på middagsbesøk. Situasjonen og omgivelsene du er i når du tar et matvalg kan være med på å påvirke beslutningen, for eksempel gjennom plassering, merking, pris og mengde. For å gjøre det enklere å ta bedre matvalg kan man derfor nudges eller «dultes» i riktig retning ved å legge til rette for at de næringsrike matvarene kommer lenger frem i bevisstheten, før man tar et valg. Matbutikkene kan for eksempel plassere mer næringsrike varer på de hyllene som er i øyehøyde, eller man kan lage enkle og synlige symboler som forteller at denne matretten er et sunt og godt valg. Mer info Fra kunnskap til handling - Mulighetsrommet: Hvordan påvirke forbrukerne til å velge sunnere? http://hioa/content/download/139466/3974306/file/fra%20kunnskap%20 til%20handling..pdf (se fra s47 og særlig s 62) Visste du at.. Huskeliste og utstyr: Papir og fargeblyanter. Bruk gjerne store ark eller papirrull. Teip. En hotellkjede reduserte matsvinn i frokostbuffeten med 20%, bare ved å redusere tallerkenstørrelsen fra 24 cm til 21 cm i diameter? Se eksperimentet her: https://youtube.com/watch?v=9mimoh4hwum

Gjennomføring 1 Introduksjon: 2 Aktiviteten: Snakk litt med barna om sunn mat. Hva tror de er bra for kroppen å spise? Hva liker de best å spise? Hvilke produkter syns de er spennende å se på i butikken? Til de eldste barna kan du gjerne fortelle litt om markedsføring og dulting. At dette ikke handler å dytte hverandre fysisk, men at fordi man ofte ikke tenker før man velger, så kan man minnes på de gode valgene, f.eks med skilt og symboler. Fortell barna at dere skal lage et stort jungeltre, der det kan vokse alt mulig av matvarer. Her kan de tegne, klippe ut og henge opp ulike matvarer som de liker. Da blir det synlig for alle på skolen hvilke matvarer dere liker, og så kan dere vise til alle at man liker forskjellig mat. Smaken er som baken, den er delt. Del deretter ut fargeblyanter og ark. Tegne palmetre sammen med barna. Dette kan gjerne være i stor størrelse og henges opp på veggen. Tegn i så fall en stor palme på et stort stykke papir fra papirrull, eller tegn ulike deler av palmen over flere ark og lim dem sammen til slutt. Be deretter barna tegne en matvare eller en matrett som de liker godt. Barna klipper ut matvaren, skriver navnet sitt på den og henger den opp på palmen. Etterhvert vil dere få et stort palmetre med oversikt over alt barna liker å spise. Forhåpentligvis vil barna etterhvert også like flere matvarer, og da kan de henge opp flere lapper på palmen. Lag gjerne nye palmetrær når dere har fylt opp ett, snart har dere en stor matjungel av jungelbarnas favorittmat! Tips til variasjoner og videreføring For å redusere tidsbruk kan du lage ferdig palmen på forhånd, før barna tegner matvarer. Når dere først har laget palmetreet er det enkelt å organisere flere korte tegneøkter utover i semesteret, slik at barna kan tegne flere matvarer, klippe ut og henge opp fortløpende. Barna kan også tegne hver sin lille palme på et A4-ark, så kan dere henge opp mange små palmer istedenfor en stor, felles palme. Denne er også enkel for barna å ta med hjem. De eldste barna kan også få i oppgave å tegne et reklameskilt med et positivt budskap om næringsrik mat, for eksempel for å dulte flere barn og voksne til å spise frukt og grønt. La barna finne på nye og spennende navn på maten. Kanskje er det mer spennende å spise hvis man kaller salat for monsterører, eller fiskepakke for skattekiste? Når barna tar med tegningene og plakatene hjem kan foreldrene også se hva barna liker. Kanskje blir de overrasket? Hvis barna forteller hjemme om en næringsrik matvare som de har begynt å like kan de dulte foreldrene til å kjøpe den neste gang de er i butikken.

FLEIP ELLER FAKTA: Rødfarget mat smaker bedre enn grønnfarget mat (fleip) Det finnes ikke godteri for barn (fleip) Alle voksne spiser de anbefalte 5 frukt og grønt om dagen (Fleip, 20 %) Dulting kan bety et lite dytt (fakta) Dulting kan bety å påvirke noen til å velge å kjøpe noe (fakta) Dulting kan bety å hogge trær i jungelen (fleip) Man kan dultes til å spise sunt (Fakta) Vi spiser for mye fisk i Norge (Fleip, kun halvparten av 4.klassinger spiser fisk som pålegg) Vi kan få mer lyst til å spise frukt etter å ha sett en plakat av et fint fruktfat (fakta) Vi får mer lyst til å spise godteri når vi ser en fin plakat med godteri (fakta) Vi spiser mindre frukt hvis den er oppskåret enn når den er hel (fleip) La gjerne barna lage sine egne fleip eller fakta-spørsmål! Du kan gjøre quizen mer aktiv ved å merke opp to områder, et fleipområde og et faktaområde, og be barna bevege seg fra den ene til den andre siden avhengig av om de tror det er fleip eller fakta.

notater til LOGGEN PSST! Det blir lettere å føre loggen om man har tatt notater underveis! Hvor lang tid brukte dere på aktiviteten? Beskriv i korte trekk hvordan du/dere gjennomførte aktiviteten Hvilken respons fikk dette aktivitetsopplegget av barna? Hvilke kommentarer eller meninger hadde barna om aktiviteten? Før inn loggen fortløpende på nettsiden - du finner den i menyen.