FORSLAG TIL NYTT REGELVERK

Like dokumenter
NY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE

Nytt om gjødselregelverket. Seniorrådgiver Torhild T. Compaore Seksjon planter Mattilsynet

STATUS FOR ARBEIDET MED GJØDSELVAREFORSKRIFTEN. - Ny giv i arbeidet med revisjon

BEDRE VANNMILJØ - NOEN PÅGÅENDE PROSESSER. Bjørn Huso, Landbruksdirektoratet

Gjødselregelverk. Torhild T. Compaore Seksjon planter, hovedkontoret.

Nytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan. Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle

Nytt fra Mattilsynet Kampanjetilsyn 2016 Arbeid med revisjon av gjødselvareforskrift Nye risikovurderinger

Revisjon av gjødselvareforskriften Begrensinger for tilførsel av fosfor. Anna-Sara Magnusson, seksjon for lokal forurensing

Biorest i økologisk landbruk. Anne Grete Rostad Fylkesmannens landbruksavdeling

Produksjon og bruk av slam og slamprodukt som gjødsel/jordforbetring

Avrenning av næringsstoff frå landbruket

Krav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017

Landbrukets bidrag til renere vassdrag

Norsk Vanns arbeid med avløpsslam. Fagtreff Arne Haarr

Forslag til nytt gjødselvareregelverk. Gjødselvare- og gjødselbruksforskrift Konsekvenser for bransjen

Kommuneundersøkelsen 2013 Oppsummeringsrapport. Gjødselvareforskriften del III og IV, lagring og bruk av husdyrgjødsel

Bruk av ressurser fra avløpsslammet Hvordan blir dette gjort i Rogaland

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Biorest, slam og husdyrgjødsel. Anstein Lyngstad Fylkesmannens landbruksavdeling

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

Gjødselvareforskriften

Muligheter og barrierer for biogjødsel fra renseanlegg

Seminar Klima, avfall og biogass

Tidenes største slamprosjekt i Norge er ferdig hva har vi lært? Hvor går veien videre for utnyttelse av ressursene i avløpsslam?

Gjødselvareforskriften - under revisjon - hva skjer - og hva med biogassstrategien?

Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland

Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift

Gasskonferansen i Bergen april Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Høringsuttalelse til delleveranse gjødselvareforskrift

Hva skal vi gjøre med fosforet? Arbeidet med nasjonal fosforstrategi

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019

Nytt om tilsyn og regelverk Driftsforum kompostering Marit Larssen Sekse, Mattilsynet Region Sør og Vest

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

BIOGASSPRODUKSJON PÅ GÅRD HVILKE MULIGHETER FINNES?

Husdyrgjødsel og klimagasstap; verknad av behandlingsmåtar, lagring og spreiing

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Forslag til endringer i forskrift om gjødselvare mv. av organisk opphav delleveranse: Omsetning og bruk av visse avløpsslambaserte produkter

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Biogass kva er kommunens oppgaver? Biogass realisering av nærings- miljø- og klimatiltak. v/adm. dir. Kjell Øyvind Pedersen

Gjødselvareforskriften ( GF) på høring. Hva gjør IVAR IKS? v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes og Erik Norgaard, Høst Verdieniavfall AS

HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET

Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø

Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning

Biologisk avfall i den sirkulære bioøkonomien

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland

Bransjenorm for biogjødsel og kompost. Anne Kristin Holen, Gruppeleder Avfallsrådgivning, Hjellnes Consult Johan Ellingsen, Seniorrådgiver Norges Vel

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning!

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Biologisk avfall. Hva kan gjøres med det? v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS. Avfallsforum Rogaland 17. Januar 2019 Atlantic hotell, Stavanger

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

God praksis ved mottak av animalske biprodukter etter ABPforordningen

Revisjon av forskrift om organisk gjødsel

Gjødselvareforskriften

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Søknaden ble behandlet etter delegert myndighet, jfr. kommunestyresak 68/14, som saksnummer 134/15.

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt

Sambehandling av slam og matavfall i Jær-regionen

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Utnyttelse av ressursene i avløpsslam og den sirkulære økonomi DIHVA slamseminar 6 juni 2018 Arne Haarr

Møtereferat. Ikke tilstede: Landbruks- og matdepartementet (observatør)

NYTT REGELVERK OM ORGANISK GJØDSEL

Miljøenheten. Meldingsblad landbruk nr

Deres ref. Vår ref. Dato 2016/ /

Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016

Slam karbonbalanse og klimagasser

Endringer i reglene om nydyrking - forbud mot nydyrking av myr - høringsuttalelse

Vannforvaltning - Fra plan til handling

Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan. Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Fagsamling jordbruk

Biogass fra fiskeslam potensial og utnyttlese

Landbrukskonferansen Rica Hotell Bodø, Forurensning/avfallshåndtering Oddlaug Ellen Knutsen Seksjonsleder forurensning

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag

Kommersialisering med miljø som rammebetingelse

VA - dagene for Innlandet 2008 Hamar, november. Utfordringer innen slamhåndtering i Norge. Bjarne Paulsrud, Aquateam AS

Ny gjødselvareforskrift- NIBIOs vurderingsgrunnlag

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Forslag til forskriftsregulering av krav til utsortering og materialgjenvinning av biologisk avfall og plastavfall

Produksjon av biogass og biogjødselrealisering

kalket slam som jordforbedringsmiddel

RAPPORT SLAMLØSNINGER FOR VESTLAND OG NORD- ROGALAND

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

Transkript:

ORGANISK GJØDSEL STØRRE RESSURS, MINDRE ULEMPE Bjørn Huso 1 FORSLAG TIL NYTT REGELVERK Prosjektarbeid mellom Landbruksdirektoratet, Mattilsynet og Miljødirektoratet Gamle utfordringer og nye problemstillinger Utslipp til vann og luft Ressursutnyttelse Sirkulær økonomi, Biogasstrategi, Bioøkonomi Oversendte forslag til oppdragsdepartementene (KLD og LMD) 15. mars i år. 1

POLITISKE FØRINGER Internasjonale forpliktelser for vannmiljø i nitratdirektivet, Nordsjøavtalen og Eus rammedirektiv for vann Parisavatalen: Utslipp av klimagasser skal reduseres med 40 % innen 2030 Ammoniakk: Gøteborgprotokollen: Norge skal redusere utslipp med 8 % innen 2020 sammenlignet med 2005. EUs rammedirektiv om nasjonale utslippstak: Årlige utslipp skal ikke overstige 23 000 t Tungmetaller, organiske miljøgifter og smittestoffer hensyn til mattrygghet, produktkvalitet, plante-, dyre- og folkehelse Stortingsmelding om avfallspolitikken og sirkulær økonomi (Meld.St. 45 (2016-2017) : Sikre økt utnyttelse av ressurser i avfallet og fosforgjenvinning i Norge 3 MILJØTILSTAND OG RESSURSUTNYTTELSE 4 2

FOSFOR VIKTIG NÆRINGSSTOFF OG STORT PROBLEM 5 NITROGEN 6 3

KLIMAGASSER OG LUFTFORURENSING Gjødsel og gjødsling: 1,5 mill. tonn CO2-ekv, hvorav 80 % er lystgass fra gjødsel og dyrka mark, mens resten er metan som kommer fra gjødsellager Ammoniakk: 90 % av Norges totale utslipp kommer fra jordbruket, tilsvarer ca 26 000 tonn Brutto nitrogenbalanse i jordbruket 7 MED ANDRE ORD Nitrogen (N) Fosfor (P) Biomasse blir ikke resirkulert og utnyttet til plantevekst eller andre formål i tilstrekkelig grad. Dermed går en del av ressursene tapt og skaper problemer i form av utslipp til vann og luft. Miljøgifter tungmetaller og organiske miljøgifter Internasjonale forpliktelser (nytt forslag til gjødselregelverk i EU 2016, Nitratdirektivet, Nordsjøavtalene, EUs rammedirektiv for vann, Parisavtalen, Göteborgprotokollen) 8 4

HVORDAN? NOEN HOVEDPUNKTER I FORSLAG TIL NYE FORSKRIFTER Gjeldende forskrift deles i to, en gjødselvareforskrift med produktkrav mv., og en gjødselbruksforskrift (lagring og bruk). Gjødselbruksforskriften skal også omfatte spredning av mineralgjødsel Regulering for oppsamling og lagring av flere typer organisk materiale og næring enn i dag (fôr, vaskevann, oppsamlede planterester) Krav til plassering og tidsbegrensning ved lagring av gjødsel direkte på bakken, + krav om skjerming for regn og overflatevann ved utendørs lagring fjørfegjødsel Krav om tak eller annet dekke på gjødselkummer for svinegjødsel og biorest Innstramming av spredetidspunkt. Tidligste tidspunkt flyttes fra 15. februar til 1. mars. Siste frist for spredning om høsten 1. september (fra 1. november i dag, ved nedmolding). Vegetasjonssoner og ugjødsla soner Generelt krav om dokumentasjon om spredning av gjødsel, krav til journal ved spredning av avløpsslam og andre gjødselvarer med restriksjoner pga. tungmetaller 9 RESSURSFORVALTNING OG SIRKULÆR ØKONOMI NOEN HOVEDPUNKTER I FORSLAGET TIL FORSKRIFTER Innhold av råvarer: Positivliste over tillatte råvarer og tillatelsesordning for råvarer med dokumentert nytteverdi Hygieniseringskrav for slakterigjødsel og fiskeavfall Husdyrgjødsel som går til biogassanlegg hvor bioresten nyttes innenfor samme fylke, unntas fra kravet om hygienisering Tungmetallinnhold: Forslag til ny bestemmelse om grenseverdier for fosforrike produkter basert på forholdet mellom tungmetall og fosfor. Gjør det mulig i større grad mulig å omsette biorester basert på husdyrgjødsel og fiskeslam. Lagerkapasitet og spredeareal: Jordbruksforetak med manglende kapasitet kan levere til eksternt mottak Registrering og merking: Enklere og tydeligere krav 10 5

VIDERE LØP Forslaget vurderes nå av Landbruks- og matdepartementet og klima- og miljødepartementet Deretter høring før endelig fastsettelse av forskrift Forslaget ligger her: https://www.landbruksdirektoratet.no/no/miljo-og-okologisk/jordbruk-ogmiljo/gjodsling/regelverk/forslag-til-nye-forskrifter-levert-gjodsel-storre-ressursmindre-ulempe 11 6