VANG KOMMUNE BEBYGGELSESPLAN - BØRRENØSE SERVICEOMRÅDENE S1 OG S2 BESTEMMELSER Dato:. 20.08.2001 Revidert:.. 18.09.2001 18.03.2002 22.04.2002 15.10.2004 Vedtatt av planutvalget: 08.05 2002, Sak./. Endring vedtatt av planutvalget: 26.04. 2005, Sak 28/05 Vang.../ 2005. (underskrift) 1 Generelt 1.1 Definisjoner PBL Plan og bygningsloven KML Kulturminneloven TU Prosent tomteutnyttelse/tillatt tomteutnyttelse: Forholdet mellom tillatt bruksareal og tomtearealet. Garasjer/ biloppstillingsplasser samt overdekket uteplass skal medregnes for tomteutnyttelsen BRA "Bruksareal", alle arealer beregnes etter Norsk Standard NS3940. 1.2 Varsling og undersøkelsesplikt etter lov om kulturminner (KML) Før arbeid i henhold til planen innenfor S1 og S2 kan starte, skal det gjennomføres en arkeologisk granskning av de automatisk fredete kulturminnene (kullgroper) merket ID-nr: 022674, 022687, 022688, 022689, 022690, 022691, 022692, 022693, 022694, 022695, 022696, 022697, 022698, 022699, 022700, 022701 og kullgrop merket 000400. De arkeologiske undersøkelsene dekkes av tiltakshaver. Tiltakshaver skal ta kontakt med Oppland fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres, slik at omfanget og kostnadene for de pålagte undersøkelsene kan fastsettes. Dersom det ved tiltak i marken blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er merka på plankartet, skal arbeidet straks stanses i den grad det kan berøre
kulturminnene eller i sikringssonen rundt dem på fem meter, jf. Lov om kulturminne 8. Varsel skal snarest gis til kulturminnestyresmaktene i Oppland fylkeskommune slik at vernestyresmaktene kan komme på befaring og ta stilling til om tiltaket kan holde fram, og eventuelt vilkårene for dette. Før det er gjennomført arkeologiske undersøkinger i området, skal alle tiltak i planområdet godkjennes av kulturmyndighetene i Oppland Fylkeskommune. 1.3 Reguleringsplan med bestemmelser for Børrenøse er nærmeste overordnede plan. 1.4 FORMÅL Området fremgår av plankartet og det er avsatt følgende formål, jfr. plan og bygningsloven 25. Byggeområder -Fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg ( 25,1.ledd nr.1) -Service, herberge, bevertning, firmahytter med tilhørende anlegg for utleie Friområder ( 25,1.ledd nr. 4) -Skiløype Spesialområder ( 25,1.ledd nr. 6) -Privat veg Fellesområder -Annet fellesområde, felles friområde ( 25,1.ledd nr.7) De følgende bestemmelser er vedtatt med hjemmel i pbl. 26 2 Fellesbestemmelser 2.1.1 Ved behandling av byggemelding skal kommunen påse at bebyggelsen får god form, materialbehandling, farger og terrengtilpassing. Alle sår i terrenget som følge av byggetiltak, veier, ledninger m.v. skal tilsås og beplantes med stedegen vegetasjon. 2.2 Ved søknad om igangsettingstillatelse skal det leveres med situasjonsplan som redegjør for hytteplassering og opparbeidelse av tomt. Er tiltakene på en tomt omfattende mht. oppfylling, utgraving, støttemurer og lignende må det redegjøres for dette i en egen utomhusplan i målestokk 1:200, samt tekniske beregninger. 2.3 Etter at denne bebyggelsesplanen med tilhørende bestemmelser er godkjent kan det ikke inngås privatrettslige avtaler som er i strid med planen og dens bestemmelser. 2.4 All ny bebyggelse innenfor planområdet skal knyttes til el., tele og offentlig vann- og avløpsledning, samt kommunal renovasjonen. Ledninger for elkraft, telekommunikasjon og antenneanlegg skal legges som jordkabler. Transformatorkiosk eller lignende tillates bare oppført der det etter bygningsrådets skjønn ikke er til ulempe, parabolantenner tillates ikke. 2.5 Utover hyttenummerskilt tillates ikke skilt og reklameinnretninger. Hyttenummerskilt skal utføres ensartet og utbygger vil utvikle en type skilt, annet skilt vil ikke bli godkjent. 2
2.7 Planutvalgets myndighet til å gjøre vedtak om dispensasjon fra bebyggelsesplanen, etter plan- og bygningslovens 7, delegeres når det gjelder kurante dispensasjoner til rådmannen/ teknisk sjef. 3 Byggeområder 3.1 Planen viser byggeområde som omfatter både eksisterende og fremtidig bebyggelse. 3.2 Det skal oppføres fritidsboliger i form av herberge/firmahytter og lignende, med tilhørende anlegg, for utleie. Det er tillatt med mer enn en bruksenhet på hver tomt. Byggelinje mot nabogrense er 4,0 meter om ikke annet er vist på plankartet. Område S1-1 TU= 50% Max. gesimshøyde = 8,0 m fra overkant grunnmur Max. mønehøyde = 12,0 m fra overkant grunnmur I underetasje og 1. etasje tillates forretning/ detaljhandel. Det er tillatt med flaggstang med høyde inntil 6,0 meter, skilting kan tillates etter godkjenning fra kommunen. Område S2-1 TU= 40% Max. gesimshøyde = 8,0 m fra overkant grunnmur Max. mønehøyde = 12,0 m fra overkant grunnmur. Det er tillatt med flaggstang med høyde inntil 6,0 meter, skilting kan tillates etter godkjenning fra kommunen. Område S2-2 TU=25% Max. gesimshøyde =5,6 m fra overkant grunnmur Max. mønehøyde = 8,0 m fra overkant grunnmur Flaggstang er ikke tillatt. Område S2-3 TU=20% Max. 1 etasjer Max. gesimshøyde = 2,5 m fra overkant grunnmur Max. mønehøyde = 4,6 m fra overkant grunnmur. Innenfor området kan det tillates hems eller "oppstuggu" på under 1/3 av bebygget areal. Største tillatte høyde på knevegg er 1,5 m og mønehøyden skal ikke overstige 6,0 m fra overkant grunnmur. Flaggstang er ikke tillatt. 3.3 Bygningsformer vist på plankartet er ikke bindende, men hovedtakretning skal følges, jmf. pkt. 3.7. Hver enkelt bygning skal plasseres i terrenget ved befaringav utbygger. Det settes ut nummererte pæler på tomtene, pælene kartfestesav utbygger. Bebyggelsen skal plasseres slik at pælene ligger innenfor grunnmuren, annen plassering må begrunnes i forbindelse med bygge-melding og skal godkjennes av kommunen, jmf. Pkt. 2.7. 3
3.4 Bebyggelsen skal være tilpasset terrenget, sokkeletasje tillates der terrenget legger til rette for det. Synlig sokkel skal da ha trekledning eller natursteinsmur, høyde på synlig grunnmur må ikke overstige 0,5 m over ferdig planert terreng. 3.5 Den samlede tillatte bebyggelse kan oppføres som: a) en bygning (hytte og uthus/garasje under samme tak) b) to bygninger (frittstående hytte og frittstående uthus/garasje) c) tre bygninger (frittstående hytte, frittstående anneks og frittstående uthus/garasje) d) tre bygninger (to frittstående hytter og frittstående uthus/garasje) 3.6 Dersom bebyggelsen oppføres som to eller tre bygninger, forutsettes at disse plasseres i tunform og så nær hverandre at de ikke kan danne enheter og senere skilles ut. Der flere enheter danner en klar tunform kan det oppføres en portal, denne skal byggemeldes og nabovarsles på vanlig måte. 3.7 Bygninger skal ha saltak med takvinkel 25-35 grader. Takretning er angitt på plankartet. Der det ligger til rette for flere bygninger i gruppe kan enkelte av bygningene ha møneretning på tvers av angitt møneretning, takene skal ha torvtak. Bygninger innenfor en og samme tomt skal ha lik takvinkel. 3.8 For hver enhet skal det på egen grunn avsettes to oppstillingsplasser/garasje for bil, hver på 18 m 2, disse medregnes for utnyttelsesgraden. For enheter under 60 m 2 avsettes bare en oppstillingsplass. 3.9 Garasjer og uthus/boder tillates oppført i en etasje, de skal ha samme detaljering og takvinkel som øvrig bebyggelse på samme eiendom. Gesimshøydeøyden skal ikke overstige 2,5 meter fra overkant grunnmur. 3.10 Utomhusarealene på hver enkelt tomt skal i størst mulig grad bevares med naturlig vegetasjon. Mindre arealer med plen er tillatt. Tomteområder som forutsettes ryddet for vegetasjon angis på situasjonsplanen ved søknad om byggetillatelse. Utomhusarealene bør opparbeides samtidig med byggearbeidene for øvrig, de skal være ferdigstilt senest ett år etter at brukstillatelse er gitt og før ferdigattest utstedes. 3.12 Det er tillatt med oppføring av gjerde, inntil 150 m 2 kan inngjerdes som vern mot husdyr. Det tillates bare skigard med doble stopler og rund staur, største tillatte høyde er 1,3 m. Oppsetting av skigard skal byggemeldes sammen med bygningene eller evt som eget tiltak, naboer og rettighetshavere skal godkjenne tiltaket, jmf. 2.2. 3.13 Farger skal være mørke jordfarger, det kan benyttes inntil to farger på hver bygning, bygninger i tun eller som naturlig hører sammen skal ha lik farge. Kommunen skal kreve fremlagt eksempel på fargevalg, jmf. 2.1. 3.14 Vinduene skal være oppdelte med poster og losholter, smårutede vinduer skal ha gjennomgående sprosser. 4 Friområder 4.1 Friområdet skal kunne benyttes til tursti/skiløype for offentligheten. 5 Spesialområder 4
5.1 Det skal opparbeides private veier som adkomst frem til hyttene slik som planen viser. Før veiene opparbeides kan kommunen kreve fremlagt lengde- og tverrprofiler som skal godkjennes, nødvendige inngrep skal utføres så skånsomt som mulig. Rettighetshavere innenfor planområdet skal kunne bruke samtlige private veier som gang- og skiadkomst til friområder og løypetraseer. Jfr. 5.1 6 Fellesområder 6.1 Felles friområder benyttes i fellesskap av rettighetshavere innenfor planområdet. I friluftsområdet er det ikke tillatt å sette i verk bygningsmessige tiltak når dette etter kommunens skjønn er til hinder for områdets bruk. 6.2 I felles friområde skal det sendes melding til kommunen om all hogst. Ved behandling skal det legges stor vekt på skjerming og trivsel. Det er viktig at identitetsskapende elementer som kampesteiner, trær, busker m.v. bevares ut fra hensynet til funksjonen som frilufts- og rekreasjonsområde. Det skal ikke drives flatehogst, men rydding av traseer i forbindelse med tursti og skiløyper er tillatt. 6.3 Felles avkjørsel og gårdsplass opparbeides av rettighetshavere i fellesskap, avsatt område er vei med grøfter frem til hver tomt. Parkering skal skje på egen tomt. --------------- * ----------------- 5