Fast driftssted i norsk avgiftsrett Førsteamanuensis (phd) Anders Mikelsen
Avgiftssubjekt Norge er ikke med i EU. Egne regler. Annen sammenheng. Fast driftssted er intet rettslig begrep i norsk avgiftsrett. Enkelte særregler for næringsdrivende «som ikke har forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet», se nedenfor.
Avgiftsubjekt Utgangspunkt: De samme regler som gjelder for alle avgiftssubjekter. Vilkårene for å være avgiftssubjekt (registreringspliktig i Merverdiavgiftsregisteret) (litt forenklet): «næringsdrivende» «omsetning omfattet av loven», «oversteget 50 000 kroner i en periode på tolv måneder», jf. mval. 2-1. Ikke adgang til frivillig registrering.
Avgiftssubjekt Utenlandske virksomheter er avgiftssubjekter om de: Har omsetning omfattet av loven som overstiger kr 50 000 i løpet av en periode på 12 måneder. Hvilken omsetning over landegrensene er omfattet av merverdiavgiftsloven kommer jeg tilbake til i morgen. Må være næringsdrivende. Uklart om omsetningen i Norge må ha karakter av næringsvirksomhet. Næringsdrivende med avgiftspliktig omsetning i Norge er avgiftssubjekter, selv om de ikke har forretningssted eller hjemsted innen merverdiavgiftsområdet, jf. mval. 2-1 (6) (forutsetningsvis), jf. Rt. 2006 s. 364 (Ifi OY-dommen).
Særregler knyttet til uttrykkene «forretningssted», «hjemsted» og «hjemmehørende». Næringsdrivende som «ikke har forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet»: Skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret ved representant, jf. mval. 2-1 (6). Intet unntak. Har adgang til å kreve refusjon, jf. mval. 10-1. Tilbydere av elektroniske tjenester til norske forbrukere for over beløpsgrensen skal uansett registreres, jf. mval. 2-1 (3). Næringsdrivende som er «hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet»: Har såkalt «omvendt avgiftsplikt» ved kjøp av fjernleverbare tjenester («utførelsen eller leveringen etter tjenestens art ikke eller vanskelig kan knyttes til et bestemt fysisk sted») fra utlandet, jf. mval. 3-30. Omsetning av fjernleverbare tjenester til næringsdrivende «hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet» er fritatt for avgift, jf. mval. 6-22 (2).
Forretningssted/hjemsted/hjemmehørende «hjemmehørende»: To alternative hjemsteder for næringsdrivende, jf. SKD 7/2011: Forretningssted: Konkret helhetsvurdering: Fast driftssted: Typisk der beslutninger vedrørende den alminnelige ledelse tas. Konkret helhetsvurdering: Varig etablering av personer og ressurser for å levere eller motta tjenester. Midlertidig tilstedeværelse er som utgangspunkt ikke nok. Næringsdrivende som har plikt til å registrere seg ved representant (fordi man har virksomhet her, men ikke forretningssted eller fast driftssted, jf. mval. 2-1 (6)), anses likevel som hjemmehørende for den virksomhet som er omfattet av representantregistreringen, jf. MVA-håndboken s. 488. Representantregistreringen erstatter den utenlandske næringsdrivendes egenetablering, jf. MVA-håndboken s. 314.
Force of attraction? Utgangspunkt: Ikke utviklet noen lære tilsvarende force of attraction. Kan et avgiftssubjekt kjøpe en fjernleverbar tjeneste fra utenlandsk hovedkontor (og dermed komme inn under reglene om innførselsmerverdiavgift) selv om selger har filial i Norge? Antakeligvis, men lite å vinne. Kan en filial/hovedkontor i utlandet kjøpe en fjernleverbar tjeneste i utlandet og så overføre den avgiftsfritt til hovedkontor/filial her? I utgangspunktet: Ja, ikke omsetning mellom hovedkontor og filial. Omgåelsesregel i mval. 3-30 (3). Blir avgiftsplikt dersom tjenesten er til bruk i Norge og det ikke beregnet utenlandsk mva. Kan man omsette en fjernleverbar tjeneste til utenlandsk hovedkontor (og dermed komme inn under reglene om eksportfritak) selv om kjøper har filial i Norge? Utgangspunkt: ja, det avgjørende er hvem som er avtalemotpart og pliktig til å betale vederlaget, jf. MVA-håndboken s. 488. Ikke avgjørende om tjenesten er til bruk i Norge. Uklart om dette vil stå seg over tid.