Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag Dato: 2011-12-12
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgjevar: Rapportnamn: Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag Utgåve/dato: 2011-11-24 Arkivreferanse: Oppdrag: Oppdragsskildring: Oppdragsleiar: Fag: Leveranse: Skriven av: Kvalitetskontroll: 528591 Sykkelvei, Minde, Bergen kommune Kjersti I. Vevatne Kulturminne og kulturmiljø Kulturminnegrunnlag med kulturminnekart Kjersti I. Vevatne Astrid Storøy www.asplanviak.no
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Statens Vegvesen region vest for å utarbeide kulturminnegrunnlag for reguleringsplan for sykkelvei på Minde i Bergen kommune. Jonas Johannesen Håland har vært kontaktperson hos Statens Vegvesen. Kjersti I. Vevatne har vært oppdragsleder i Asplan Viak. Astrid Storøy har utført kvalitetskontroll av kulturminnegrunnlaget. Bergen, 20.12.11 Kjersti I. Vevatne Oppdragsleder Astrid Storøy Kvalitetssikrer
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 4 INNHOLDSLISTE 1 Bakgrunn... 5 1.1 Planområdet... 5 1.2 Planer i området... 6 1.3 Sentrale problemstillinger... 6 2 Mål og metode... 6 3 Kulturminner og kulturmiljø i planområdet... 8 3.1 Fylkesdelplan for kulturminne 1999 2010. Kulturminne Kultur viser veg... 8 3.2 Generelt om kulturminne i planområdet... 8 3.3 Før industrien...10 3.4 Industrihistorie...15 3.5 Jernbanehistorie...23 4 Planens omfang på kulturminner...30 5 Avbøtende tiltak...30 6 Oppsummering...31 7 Litteratur og kilder...32
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 5 1 BAKGRUNN 1.1 Planområdet Figur 1. Plankart alternativ 1
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 6 Planområdet strekker seg fra Minde allé, langs gamle Kanalveien frem til Kanalveien 11 hvor traséen svinger mot og følger Fjøsangerveien frem til Fabrikkgaten. På strekningen mellom profil 650 og 1000 har planen to ulike alternativer for hvordan sykkelvegen skal ligge i forhold til jernbanesporet. Alt. 1: Flytting av jernbanesporet mot øst slik at sykkelvegen blir liggende mellom gamle Kanalveien og jernbanesporet. Alt. 2: Planoverganger slik at sykkelvegen krysser jernbanesporet med plan to steder og blir liggende mellom Kanalveien 51 og jernbanesporet. Strekningen er i underkant av 1 300 meter. Alternativ 1 er det foretrukne, og det som blir utredet. Planområdet er preget av kontor, industri og trevarehandel, samt gamle Kanalveien, jernbanespor og Minde terminal. Det er enkelte belter med utflytende grøntareal og langs gamle Kanalveien vokser det busker og ugress enkelte steder. Terrenget er flatt og ligger på kote 20. Et sentralt spørsmål i planleggingsarbeidet er hvordan sykkelvegen kan ligge i forhold til jernbanesporet («Kronstadsporet»). Fra Kronstadtunnelen og sørover til Minde terminal er sporet et lavtrafikkert godsspor basert på saktegående dieseldrift. Sporet til Minde blir brukt av ca. tre tog i uken, i første rekke til transport av biler. 1.2 Planer i området I gjeldende kommuneplan for Bergen er området på Mindemyren satt av til industri, kontor, lager og jernbane. Mindemyren er et område i stor forandring, og det pågår arbeid med flere private reguleringsplaner, parallelt med at Bergen kommune arbeider med en områderegulering av hele Mindemyren. Kommunen ønsker å erstatte arealkrevende lagerog terminalvirksomhet med mindre plasskrevende kontorvirksomhet. Planområdet for sykkelvei over Minde er inkludert i flere gjeldende reguleringsplaner: Reguleringsplan for opprusting av Kanalveien og Fjøsangerveien, reguleringsplan for Edvard Griegs vei, Bjørnsonsgate og Fjøsangerveien og Reguleringsplan for Mindemyren containerterminal. 1.3 Sentrale problemstillinger Planen tar utgangspunkt i å legge sykkelvegen på siden av jernbanesporet slik at jernbanedriften kan opprettholdes på Mindemyren. Alternativ 1 der jernbanesporet blir flyttet er det foretrukne alternativ. Det er forventet så stor trafikk på sykkelveien at planen legger opp til en sykkelveg med bredde 3 meter og fortau på 2 meter. Mellom profil 500 og 930 vil gående bli ledet mot Fjøsangervegen. Ved Minde allé må ca 60 meter jernbanespor fram til veksel fjernes for å gi plass til rampen for en kulvert. Dette er et nedlagt spor og vil ikke påvirke dagens drift. Ved omlagt jernbanetrasé må hele jernbanesporet flyttes mot øst i en strekning på 320 meter. 2 MÅL OG METODE Hovedmålet med kulturminnegrunnlaget er å skaffe kunnskap om kulturhistoriske verdier i plan- og influensområdet, slik at dette kan legges til grunn ved utforming av planen. Som grunnlag er det hentet inn dokumentasjon av kulturminner og kulturmiljø. Dokumentasjonen er basert på tilgjengelige kilder og litteratur. Byantikvaren sitt kulturminnegrunnlag for
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 7 Kommunedelplan Næringskorridoren (Bergen kommune 1997, aldri vedtatt) er et viktig arbeid i dette kulturminnegrunnlaget. Mange eldre bygg er registrert i SEFRAK-registeret. Dette er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner. SEFRAK blir brukt av forvaltningen som et utgangspunkt for å definere hvor det kan være verneverdig bebyggelse. Det at en bygning er registrert i SEFRAK gir den ikke automatisk noen vernestatus. Oppføring i registeret innebærer heller ikke i seg selv spesielle restriksjoner for hva som kan gjøres med et hus. Likevel er en oppføring et varsko om at det bør gjøres en vurdering av verneverdien før man eventuelt gir tillatelse til rivning eller endring av objektet. For bygninger som er eldre enn 1850 (markert med rød trekant på kartet) er det lovfestet at en slik vurdering må gjøres før en bygge- eller rivningssøknad blir avgjort (jf. 25 kulturminneloven). En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner finnes ikke. Man regner med at bare om lag 10 % av alle kulturminner er kjent. De resterende er ikke synlige eller vanskelig synlige på markoverflaten, eller er ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på økonomisk kartverk sine kartblad 1:5000. Symbolet som er brukt er en rune (R). Så lenge kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner aldri vil kunne bli fullstendig, vil en i offentlig forvaltning og arealplanlegging være avhengig av den informasjonen og de data kulturminnevernet til en hver tid kan få fram dersom man skal oppfylle intensjonene og de lovpålagte oppgavene, samt krav som ligger i kulturminneloven. Dersom en planlagt utbygging kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner må planen justeres/endres, eller det må søkes dispensasjon fra kulturminneloven. Ved en eventuell dispensasjon stiller kulturminneloven vilkår, jf. 10, at tiltakshaver dekker utgiftene til nødvendige arkeologiske undersøkelser for å sikre kunnskapsverdien. Tiltaksområdet består av områder som blir direkte påvirket av arealbeslag ved den planlagte utbyggingen, for eksempel anleggsveier, linjenett, kabler og riggområder som er kjent på dette tidspunktet. Områder der man venter at kulturminner og kulturhistoriske verdier kan bli påvirket av tiltakene, er definert som influensområde. Influensområdet blir påvirket blant annet av tiltakets lokalisering og utforming, visuelle sammenhenger, vegetasjon og landskap. For å kunne se helheten i den kulturhistoriske utviklingen og i bevarte kulturmiljø er disse forholdene omtalt. Influensområdet er vurdert til å omfatte det området som blir berørt direkte og visuelt av tiltak. Denne utredningen omfatter en sammenfatning av de opplysninger det er offentlig tilgang på i forhold til kjente kulturminner og kulturmiljø i planområdet. Kartleggingen av kulturminner er basert på registreringer i Askeladden og bygningsregisteret SEFRAK, samt befaring og dokumentasjon i forbindelse med planarbeid i området tidligere. I tillegg har byantikvaren sin kulturminnedokumentasjon dannet grunnlag for denne rapporten.
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 8 3 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ I PLANOMRÅDET 3.1 Fylkesdelplan for kulturminne 1999 2010. Kulturminne Kultur viser veg Fylkesdelplanen for kulturminner har bl.a. samferdselsminner og tekniske kulturminner som et satsingsområde innen kulturminnevernet. Den beskriver Bergensbanen som et levende kulturminne, der deler av systemet har gått ut av bruk etter hvert som moderniseringen har gjort seg gjeldende. Gjennom arbeidet med verneplan for kulturminner for jernbanen, i samarbeid med Jernbaneverket og NSB bane, har Riksantikvaren medvirket til fredning av flere sentrale og autentiske anlegg, som Ygre stasjon på Voss, jernbanestasjonen i Bergen og Garnes stasjon ved Arna i Bergen. Sistnevnte stasjon er i bruk i forbindelse med veterantoget på strekningen Midttun-Garnes. 3.2 Generelt om kulturminne i planområdet Innenfor planens grenser er det ikke kjente kulturminner i offentlige databaser. Det har tidligere vært bygninger av kulturhistorisk verdi, blant annet en reperbane som er registrert som fjernet i SEFRAK. Jernbanelinjen fra den gang Vossebanen / Bergensbanen gikk over Mindemyren, er sentral i planen, og utgjør et teknisk kulturminne. I planens influensområde finnes det flere kulturminner, bl.a. den fredete Reperbanen vest for Fjøsangerveien, Fagerheim notfabrikk, Solheim kirkegård med kapell og flere tekniske kulturminner fra den gang området ble tatt i bruk til industri. Et kulturminne er registrert i Askeladden. Det er et funnområde / boplass fra steinalder med uavklart status og med usikker kartfesting. Funnområdet skal ligge i området Nyhaugveien 11 / 12 og ligger 200 meter øst for planen sørligste grense. Kulturminner og kulturmiljø generelt på Mindemyren forteller om gårdshistorie, industrihistorie og jernbanehistorie.
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 9 Figur 2. Kulturminnekart
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 10 3.3 Før industrien Fra naturens side har Mindemyren og Solheimsviken vært fattig på naturgitte ressurser og forutsetningene for landbruk har ikke vært av de beste. Det er få arkeologiske funn i området, og få kjente automatisk fredete kulturminner. Deler av området har vært beskrevet som en steinrøys. Figur 3. Mot Fjøsanger og Solheim ca. 1882-1885. Bildet viser hvordan området så ut før det ble tatt i bruk til industri. De viktigste konstruksjonene i landskapet den gang var spredte boliger, et begrenset veinett og Vossebanen på vestsiden av Solheimsvannet. Utstrekning av planområdet som utredes er antydet med piler. Fotograf: K. Knudsen & Co. Billedsamlingen, UiB De beste områdene for jordbruk lå på Solheim gård, nord for planområdet som her utredes. Gården lå under kirkemakten fram til den i 1770-årene gikk til private hender.
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 11 3.3.1 Husmannsplassen på Solheimsmyren På 1800-tallet ble husmannsplassen Solheimsmyren skilt fra Solheim gård og ryddet. Tunet lå i nordområdet for planområdet som utredes. Plassen omtales første gang i 1840-årene. Den lå fint til ved Solheimsvannet og hadde vannrettigheter. I 1900 sier folketellingen at Ole Mikkelsen med kone, sønn, dreng, pike og gamle foreldre dyrker korn, poteter og har krøtter i fjøset på Solheimsmyren (Bergenbyarkiv.no). Figur 4. Parti fra Minde ca. 1911-1918. Man ser Solheimsmyren i venstre billedkant. Fotograf: K. Knudsen & Co. Billedsamlingen, UiB.
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 12 Figur 5. Kart over området rundt 1900. Husmannsplassen Solheimsmyren er ringet inn. Kartet viser ellers spredt gårdsbosetning på Minde, og Vossebanen som går fra nord til sør, rett forbi Solheimsmyren. Kartet har ukjent opphav. I 1915 ble området del av Bergen kommune, og det ble bestemt at dette var stedet for industriutbygging. Ole Mikkelsen på husmannsplassen solgte større deler av plassen til næringsinteresser, og noen år senere ble det reist et repslageri her. Det ble ellers etablert mekanisk verksted, gjerdefabrikk, notfabrikk og gartneri like ved tunet. Da Kanalveien ble etablert, ble løen til Solheimsmyren revet. De andre bygningene fra plassen ble imidlertid
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 13 stående lenger, men siste bygningen, våningshuset, ble fjernet på 1990-tallet da Møller bygget bilforretning på stedet (Figur 6). Figur 6. Solheimsmyren i 2011, tatt mot sørvest. Kanalvegen i forgrunnen. Husmannsplassen har lagt midt i bildet. 3.3.2 Solheim kirkegård Vest for planområdet, på motsatt side av Fjøsangerveien, ligger Solheim kirkegård. I 1912 kjøpte Bergen kommune land på gården Solheim for å bruke dette som gravplass. Kirkegården ble planlagt med buede hovedveier og avrundede plasser. Opparbeiding startet i 1914, og kirkegården ble innviet i 1917. Kapellet sto ferdig i 1920 (bergenbyarkiv.no). Nederst på kirkegården, nærmest Fjøsangerveien ligger over 1000 tyske graver fra 2. verdenskrig. Deler av anlegget sees på Figur 21.
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 14 Figur 7. Solheim kirkegård med Solheim kapell sett fra Fjøsangerveien Oppsummering med vurdering av verneverdi Svært lite av det før-industrielle Minde gjenstår i området. Solheimsmyren er fjernet og grønne bakker er helt borte. En steinalderboplass har lagt sør for Mindemyren, men er trolig tapt eller svært ødelagt. Kildegrunnlaget som gjenstår er historier, gamle kart og bilder. Ut fra dette er ikke kulturhistorisk verdi blitt vurdert for disse kulturminnene. Solheim kirkegård som ble anlagt omtrent samtidig med den store oppblomstringen av nye bedrifter og fabrikker i området, ligger der fortsatt og er et viktig hagearkitektonisk og kirkehistorisk anlegg. Kirkegården er i bruk og kulturhistorisk verdi blir satt til stor.
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 15 3.4 Industrihistorie Rundt 1900 og tiårene etter fikk industrien godt feste i Solheimsviken og etter hvert også på Mindemyren. Flere fabrikkbygninger ble reist, og området er betegnet som «industriforstaden» (Byantikvaren 1997). Flere næringer og bedrifter etablerte seg innen verfts-, maskin- og metallindustrien, trelast-, tekstil- og kjemisk industri. Også gartneri var det mange av, særlig første del av 1900-tallet. Jernbanen gikk som en viktig nerve fra nord til sør gjennom området. 3.4.1 Fagerheim fabrikker Fagerheim not- og garnfabrikk ble reist i 1916, like ved husmannsplassen på Solheimsmyren. Anlegget var eid av Sunde & Hansen, seinere Johan Hansens Sønner A/S, og besto av flere bygninger, bl.a. en over 300 meter lang reperbane i to etasjer (se også pkt.3.4.2). Her ble det produsert fiskeredskaper, kabelgarn, snøregarn m.m. I produksjonen ble det benyttet en dampkjel for sentraloppvarming. Det ble derfor bygget et høyt vanntårn for å forhindre brann. Fra tårnet gikk et rørnett i taket på alle rom i bygningen, og ved høy temperatur ble anlegget automatisk utløst. Vanntårnet skulle romme 35 000 liter. I løpet av 1900-tallet økte fabrikken sin produksjon og pendlere fikk bo blant annet i låven på Solheimsmyren. Rundt 1960 ble det bygget en ny fabrikk i betong, tegnet av arkitektene Alvsager og Vaardal-Lunde (Bergenbyarkiv.no). Figur 8. Tegning av Fagerheim fabrikker. (Bergenbyarkiv.no)
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 16 Figur 9: Kart som viser hvordan området Solheimsmyren blir bygget ut. Rester av det gamle tunet ligger oppe til høyre i kartet. Reperbanen strekker seg langs østsiden av Fjøsangerveien. Sentralt ligger Fagerheim notfabrikk som er den eneste gjenstående bygningen fra denne tiden.
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 17 Figur 10. Bilde fra 1933. Interiør fra Fagerheim fabrikker. Billedsamlingen UiB. Nedenfor viser et eldre flyfoto hvordan området så ut på 50-tallet (Figur 11). På bildet kan man se reperbanen som lå langs østsiden av Fjøsangerveien, Fagerheim fabrikker og siste rest av Solheimsmyren. Figur 11. Ortofoto fra 1951-talet (bergenskart.no). Nordre del av planområdet er markert inn med blått.
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 18 Figur 12. Bilde fra 1955 som viser Fagerheim Fabrikker AS i venstre bildekant. Midt i bildet ligger et gartneri Fotograf: Widerøes Flyveselskap A/S. Billedsamlingen UiB. Fagerheim fabrikker, både den eldste delen fra 1916, og den nyere delen fra 1960, ligger i området i dag. Det er ikke gjort en nærmere vurdering og dokumentasjon av hvor mye av bygningene som er endret eller bygget om, men den eldste virker å ha de fleste hovedtrekk i behold. Taket er løftet og det er satt inn små vinduer i 3. etasje (Figur 15). På bygningen fra 1960 er endringene større i og med at store vinduer er fjernet og erstattet med mindre. Figur 13. Bilde fra 1963 som viser den i dag fjernede reperbanen langs Fjøsangerveien. Fagerheim fabrikker har fått et stort sidebygg. Man ser også bygningene på Solheimsmyren med rød løe. De tre like bygningene i forkant er del av en rekke på fire bygninger som ble reist ca. 1927 for Solheims Mekaniske Verksted og gjerdefabrikk. Foto: Widerøe s Flyveselskap A/S. Billedsamlingen, UiB.
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 19 Figur 14. Fagerheim fabrikker er kontorlokaler for Siemens i dag. Bilde av nordfasader. Figur 15. Fagerheim fabrikker (Siemens). Fasader mot sør. 2011.
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 20 3.4.2 Reperbanene i Fjøsangerveien Reperbanene var en del av tekstilindustrien i Bergen, og fungerte som produksjonslokaler for tau, trosser og kabler. På 1880-tallet arbeidet rundt halvparten av alle landets repslagerarbeidere i Bergen og omegn (Bergenbyarkiv.no). Med overgangen fra seil til damp fra 1890-årene og utover, minket etterspørselen. I og nær planområdet har det tidligere lagt to reperbaner. Den ene, Sunde & Hansens reperbane er borte, men lå innenfor planområdet som utredes (SEFRAK id. Opprinnelig lå banen der som Grieghallen i byen ligger i dag. Den ble flyttet til Kanalveien i 1916. Bygningen hadde to etasjer og var lenge en av Norges største trebygninger. Reperbanen var i drift helt fram til 1975. I 1996 brant bygget, og ble fjernet. Figur 16. Foto som viser gjenoppføringen av Sunde & Hansens repslageri. Jernbanelinjen ved Solheimsvannet er også tydelig på bildet. Bygningssjefen i Bergen (bergenbyarkiv.no)
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 21 Den andre reperbanen, Bruuns reperbane (Askeladden id 87179), ligger vest for Fjøsangerveien og ble i 1990 fredet. Opprinnelig sto den på Sukkerhusengen, men ble flyttet til Fjøsangerveien på slutten av 1800-tallet. I perioden 1915-1925 ble nye bygninger i anlegget oppført. Fredningen omfatter selve reperbanen, men også banehode, frembygning, fabrikkbygning, fyrhus, heis-tårn, innpakningsrom/verksted, «fargeri/tjæreri», garasje, lager, toaletter, «smie/snekkerverksted», stall og redskapshus, i alt 14 bygninger. Bygningene er ordnet i tre parallelle rekker, langs en intern gate. Anlegget gikk ut av bruk i 1960. Figur 17. Bruuns reperbane midt i bildet. Reperbanen i høyre bildekant er den som er revet. Bilde tatt ca. 1935-1939. Fotograf Widerøes Flyveselskap A/S Billedsamlingen, UiB. Figur 18. Reperbanen i Fjøsangerveien i dag. Kilde: Arkitektur i Bergen.
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 22 3.4.3 Industri i Fabrikkgaten Flere av Wingaard Jernstøperi datterselskap etablerte seg i gaten som seinere ble hetende Fabrikkgaten (nordlig grense for planen). I 1910/1920 ble det i dette området etablert et nytt industriområde med hovedvekt innen maskin- og metallindustri. Bedriften A/S Luna (1909) forarbeidet utstyr til elektriske belysningsanlegg, lagde skipsbeslag og armatur for vann-, gass- og dampanlegg. De reparerte også biler. Hos A/S Mjølner leverte man turbinanlegg, heisanlegg, anker- og garnspill for fiskefartøy, tak- og søylekonstruksjoner, broer, master m.m. Wingaard Jernstøperi etablerte seg også i Fabrikkgaten og lagde ovner. Den første jernbanelinjen fra Bergen og sørover gikk mellom fabrikkbygningene. Bygningene er i Byantikvaren sin kulturminnedokumentasjon for Kommundelplan Næringskorridoren merket av som tekniske kulturminner. De fire bolighusene som i dag har adresse Kanalveien 8-14 ble reist for Solheims Mekaniske Verksted og gjerdefabrikk ca. 1927, flere tiår før Kanalveien ble bygget. Bedriften holdt til i Solheimsmyrens ombygde løe. Eneboligene er ikke lenger tilknyttet Solheim gjerdenett, og er i privat eie (Figur 21 og Figur 19). Figur 19. Fire bolighus i mur på rekke, like øst for Fagerheim Fabrikker / Siemens. Fotografen står i det eldste sporet som har gått til sentrum via Solheimsviken. Oppsummering med vurdering av verneverdi Svært mange kulturminner er gått tapt i området, men det ligger fremdeles flere strukturer og bygg igjen som forteller om hvordan folk har levd og arbeidet i området. Mindemyren og Solheimsviken er viktige steder som forteller om Bergen sin industrireisning. Den fredete reperbanen på vestsiden av Fjøsangerveien har høy kulturminneverdi og er et viktig kulturminne for Bergen. Fagerheim fabrikker og de tekniske kulturminnene i Fabrikkgaten utgjør rester av et kulturmiljø som forteller om den tidlige industrisatsingen i Bergen. En del av bygningene har fått ny bruk, og er blitt en del omdannet som følge av dette. Verdien for miljøet totalt sett blir vurdert til middels, med noe høyere vektlegging av miljøet i Fabrikkgaten der flere bygg ligger i en sammenheng og i en gatestruktur.
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 23 Figur 20. Reperbanen er synlig fra jernbanesporet i åpninger mellom næringsbyggene langs linjen. 3.5 Jernbanehistorie I 1875 ble det ved kongelig resolusjon bestemt at det skulle bygges jernbane mellom Bergen og Voss den såkalte Vossebanen. Arbeidene begynte samme år, og linjen ble fullført i 1883. Den første jernbanestasjonen i Bergen lå på vestsiden av Lille Lungegårdsvann. Sporet gikk deretter over Nygård, Strømmen og over til Solheimsviken. Fra Solheimsviken stasjon (ved dagens Bien bar) gikk sporet sørover gjennom tomten for dagens videregående skole på Danmarksplass, gjennom krysset Bjørnsonsgate / Edvard Griegsvei, og videre tvers over Fabrikkgaten. Stasjonen ble anlagt på Minde og Fjøsanger (Byantikvaren 1997). Dette første sporet var smalsporet med en bredde på 1067 mm. Drøye 10 år seinere, i 1894, ble Bergensbanen vedtatt, og det ble deretter bestemt at banen skulle være breisporet. Arbeidet med omleggingen til normalspor med bredde på 1435mm tok til i 1904 og var sluttført i 1909. I forbindelse med åpningen av Bergensbanen dette året, ble det bygget nytt jernbaneverksted på Kronstad, øst for Solheimsvatnet. Ca. 1920 ble verkstedet utvidet med flere haller i nyromansk stil og vakre detaljer.
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 24 Figur 21. Bilde fra 1935-39. To jernbanespor møtes i høyre bildekant. Sporet som går langs de fire husene på rekke er den første innføringen mot Bergen. Sporet langs vannet er innføringen fra 1913 som gikk over Kronstad. Ellers ser vi Solheim kirkegård, Fagerheim fabrikker og reperbanen som i dag er borte. Fotograf: Widerøes Flyveselskap A/S. Billedsamlingen UiB. Figur 22. Jernbaneovergang nord for Minde stasjon. Bildet er trolig tatt like før krigen, eller i krigsårene. Foto: Fotomuseum.no
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 25 Figur 23. Rester av det eldste jernbanesporet inn mot sentrum finnes på en parkeringsplass i planområdet. Det blir også kallet «Mjølnersporet» da det går forbi Mjølner AS I 1913 ble det bygget ny hovedjernbanestasjon i Bergen og jernbanetraseen ble lagt om til østsiden av Store Lungegårdsvann. Den gamle stasjonsbygningen ved Lille Lungegårdsvann og Solheimsviken stasjon ble nedlagt. I det nye jernbanestrekket ble Kronstad stasjon etablert, tegnet av arkitekt, Egill Reimers. Samme arkitekt tegnet ny stasjon for Minde. Bygget ble reist, og den gamle Minde stasjon ble flyttet til Ål.
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 26 Figur 24. Minde stasjon ca. 1919-1925. Bygningen ble revet trolig på 1970-tallet. Fotograf: K. Knudsen & Co. Billedsamlingen, UiB. Figur 25. Minde jernbanestasjon i 1960, sett mot nordøst. Det gule bygget bak og til venstre for stasjonen står fremdeles. Pipen til høyre er revet. Det store bygget med blå fronter er Tine Meierier, og står fremdeles. Bolighusene i forkant av bildet er borte og erstattet av større næringsbygg. Bilde: Widerøe Flyveselskap A/S, Billesamlingen UiB..
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 27 Figur 26. Bilde tatt mot sør. Perrongen for Minde stasjon er i dag brukt til oksygentanker og parkering. Jernbanesporet er sykkelvei. Det østligste av sporene ligger fremdeles i skulderen langs sykkelveien. I 1959 ble det vedtatt å bygge tunnel gjennom Ulriken. I august 1964 ble det nye sporet åpnet, og jernbanesporene over Minde ble et sidespor som nesten gikk ut av bruk. Dette endret forholdene for Minde mye det tidligere sentrale stedet langs Bergensbanen ble nå avhengig av annen transport. Helt fram til i dag foregår det likevel noe godstrafikk til Minde godsterminal.
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 28 Figur 27. Minde godsstasjon i 1970. Bygningen som er kuttet i venstre billedkant er trolig Minde stasjon. Foto: Fotomuseum.bergen360.no Figur 28. Ved Minde godsterminal, 2011. Langs jernbanesporet fra 1913 og nyere ser man innretninger og strukturer slik som f.eks sporveksler. Jernbanesporet med installasjoner skal ikke være mye endret siden 1950-årene, men det er likevel ikke bragt på det rene om sporene som ligger i dag er mye endret i forhold til de opprinnelige sporene som ble lagt tidlig på 1900-tallet. Sannsynligheten for at sporene har blitt endret øker trolig jo nærmere man kommer Minde godsterminal og forgreiningene her. Man må anta at det kan ha blitt gjort endringer og tilføyelser i årenes løp. For den nordøstlige delen av jernbanemiljøet (nordøst for planområdet) ble jernbanesporene flyttet i forbindelse med etablering av verkstedhall for Bybanen og ny bruk av Kronstad stasjon. Med andre ord er ikke jernbanesporet det samme som tidlig 1900- tallet i denne delen av jernbanemiljøet på Minde.
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 29 Figur 29. Loddstol og lodd til en sporveksel. Festene er HeyBack 35 kg en norsk innfestningstype som trolig var mest i bruk mellom 1930 og 1960 (pers.med Ivar Gubberud) Ut fra de kilder som er brukt, ser det ut til at NSB sin godsterminal ble anlagt på 60-tallet. Andre aktiviteter foregikk også på Mindemyren, bl.a. hadde Tine Meierier foredling og distribusjon av melkeprodukt i området like øst for Minde stasjon. Oppsummering med vurdering av verneverdi Selv om togene nær ved har sluttet å rulle på sporene, er det likevel noe jernbanehistorie igjen på Minde. Det nyeste løpet for jernbanen, fra 1913, er inntakt og er i noe bruk. Det eldste sporet som fra Minde har gått rett nord, krysset Fabrikkgaten og gått til sentrum via Solheimviken og Strømmen, er det kun små rester igjen av. Det kan ses mellom bygninger i Fabrikkgaten på Minde, i bropilarer i Nygårdsstrømmen og i tunellen gjennom Nygårdshøyden. Jernbanesporene er tekniske kulturminner som fremdeles er intakt og fungerende. Sporene skal være relativt uendret siden 50-tallet, mens omgivelsene har endret seg mye. Jernbanehistorien på Minde kan derfor være vanskelig å oppleve Kronstad stasjon finnes fortsatt, godt øst for planområdet som utredes, og er i bruk av Bybanen. Den er den eneste av Vossebanens stasjonsbygninger nær Bergen som er bevart omtrent slik den ble bygget. Stasjon er derfor et viktig jernbanehistorisk bygg som er ivaretatt gjennom regulering til vern. I disse dager reises den nye høyskolen i Bergen på tomten for jernbaneverkstedet øst for Solheimsvannet. De gamle bygningene blir inkorporert i det nye, slik at man fortsatt kan oppleve jernbanehistorie på stedet. Minde stasjon er revet, og i dag står det tanker for oksygengass på den gamle perrongen. Samlet sett blir verdien for jernbanens kulturminner på Minde satt til middels. Området ved Kronstad (stasjon, verksted, jerbanelinje) har høy verdi, og det avtar sørvestover mot Godsterminalen på Minde og området der Minde stasjon en gang sto. Langs samme jernbanetrase over Nestun og Arna er det strekk med høyere kulturminneverdi. En høyere verdi oppnås ved at sporene i større grad ligger i omgivelser som ikke er blitt omfattende endret.
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 30 4 PLANENS OMFANG PÅ KULTURMINNER 4.1.1 Før-industrielle kulturminner Nordlig del av planen grenser til husmannsplassen Solheimsmyren som i dag er helt borte. Planen vil derfor ikke ha konsekvenser for kjente før-industrielle kulturminner. Planen vil heller ikke påvirke opplevelsen av Solheim kirkegård eller det automatisk fredete kulturminnet øst for planens sørlige grense. 4.1.2 Industrielle kulturminner Sykkelveien vil kanalisere trafikken forbi Fagerheim Fabrikker, slik at flere kan oppleve denne bygningen. Ut over dette vil ikke sykkelveien medføre noen endring av kulturminner og kulturmiljø, og vil ikke fysisk påvirke noen av dem. Deler av sykkelveien vil gå over tomten for den fjernede reperbanen. Samlet sett vil tiltaket være positivt for opplevelsen av industrielle kulturminner på Minde. 4.1.3 Jernbanehistorie Sykkelveien etter alternativ 1 vil medføre at deler av jernbanesporene på Minde blir flyttet. Det eldste sporet (ikke i bruk) som går nærmest Kanalveien vil bli tatt bort og ikke erstattet med noe nytt. Det samme gjelder utgåtte spor lenger sør i området ved Minde godsterminal og tomten for Minde stasjon. Spor som fremdeles er i bruk vil bli tatt bort og erstattet med sykkelvei, og nytt spor vil bli lagt rett øst for dette. Det antas at installasjoner som f.eks. sporvekslere vil bli fjernet. Dette medfører at kulturminnene går tapt. Planen vil ikke endre opplevelsen av andre kulturminner knyttet til jernbanen. 5 AVBØTENDE TILTAK For å oppveie noe av det tapet som fjerning av kulturminner utgjør, kan kulturhistorien formidles og vises fram til de som skal bruke området. I forbindelse med etablering av sykkelvei kan det settes opp kulturminneskilt som forteller om Minde sin historie, og hva som har vært på stedene man sykler gjennom. Det er også mulig å synliggjøre jernbanesporet i sykkelveien. En grundig dokumentasjon av kulturminnene i området bør gjøres før eventuell fjerning.
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 31 6 OPPSUMMERING Planområdet for sykkelveien over Minde går gjennom et område som har gjennomgått en stor transformasjon de siste 150 årene. Nær ingenting av det før-industrielle Minde gjenstår, men gamle kart og bilder forteller om et åpent landskap med få strukturer; en jernbane, noen kryssende veifar, en husmannsplass, og spredt bosetning. Endringen av landskapet kom rundt århundreskiftet med etableringen av industri, i første rekke i nordlig del av planområdet, og deretter en spredning av næringsbygg sørover langs Fjøsangerveien og Kanalveien. Tekniske kulturminner, bl.a. Fagerheim fabrikker like ved plangrensen i nord og Bruuns reperbane noe vest for planen, er viktige objekter i Bergen sin historie om industrireisning. Jernbanens historie er også til stede på Minde, selv om jernbanen nesten er ute av bruk. Deler av det eldste sporet er å finne innenfor planens grenser (i parkeringsplass ved Kanalveien), og sporet fra 1913 og nyere er selve traséen for sykkelveien. Samlet sett blir verdien for kulturminnene i og nær planområdet satt til middels kulturverdi. Størst verdi knyttes til industriens kulturminner, da de tross tap av objekter har stor tidsdybde og har viktige sammenhenger inntakt. Verdien for de jernbanetekniske kulturminnene er noe redusert i sammenlikning. Noen av de viktigste objektene er borte, bl.a er sporet kuttet sør for Minde, Minde stasjon er fjernet, og svært mye av det eldste sporet over Solheimsviken er borte. Etablering av sykkelvei over Minde er positiv i det den øker folks tilgjengelighet til området og gjør at flere kan oppleve kulturminnene. Det er negativt at etablering av sykkelvei fører til omlegging av jernbanesporet. Avbøtende tiltak er dokumentasjon av verdiene og formidling av områdets kulturhistorie.
Sykkelvei Minde, Bergen kommune Kulturminnegrunnlag 32 7 LITTERATUR OG KILDER Askeladden. Nasjonal fornminnedatabase. Riksantikvaren. www.askeladden.no Bergen Byarkiv. www.bergenbyarkiv.no Fugelsøy, Magne 2010. «Jernbanens stasjoner og steder». Evalueringsrapport for stasjonane på Vossebanen. Upubl. notat til kulturhistorisk forvaltningsplan. Jernbaneverket. Fylkesdelplan for kulturminne 1999 2010. Kulturminne Kultur viser veg. Hordaland fylkeskommune. Bergen 1999. Fotomuseum, Gamle bilder av Bergen. www.fotomuseum.bergen360.no Gubberud Ivar J. 1983. Vossebanen 1883-1983. en beretning om Vossebanens tekniske, økonomiske og politiske historie gjennom hundre år. Norsk jernbaneklubb 1983. Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar. Rettleiar. Riksantikvaren. Oslo, 2003. Lov om Kulturminner. http://www.lovdata.no/all/nl-19780609-050.html Informanter: Ivar Gubberud, Museet Gamle Vossebanen Ann Steindal, Kultur- og idrettsavdelinga, Hordaland fylkeskommune