ECON Produksjon og tilbud

Like dokumenter
Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON januar 2017

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON august 2017

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015

Produksjon og etterspørsel

Produksjon og tilbud 1

Produksjon og tilbud 1

ECON Etterspørsel, investeringer og konsum. Enkle Keynes-modeller

Produksjon og tilbud 1. Innhold. Innledning. Forelesningsnotat 3, januar 2015

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Prissetting ved monopolistisk konkurranse. Pris. Y i = D(P i /P, Y) P i2 P i1. Y i2 Y i1. Kvantum

Del 1: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 8. Forelesning ECON

ECON Introduksjonsforelesning

5. Forelesning. Arbeidsmarked og likevektsledighet

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14

Arbeidsmarked, lønnsdannelse og inflasjon. ECON og 28. februar 2017 Pensum: Holden, kapittel 7 og 8

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden

ECON Nasjonalregnskapet

Forelesning, ECON 1310:

Del 1: Prisindekser Del 2: Keynes i Excel Del 3: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 7. Forelesning ECON

Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Obligatorisk innlevering i ECON1310 våren 2018 FASIT

Del 2: Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon/motivasjon

BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Sensorveiledning til eksamen i ECON1310 våren 2018

ECON3730, Løsningsforslag seminar 5

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Obligatorisk øvelsesoppgave 1310, v17

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Forelesning 8, ECON 1310:

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Økonomisk aktivitet og. Econ1310

Arbeidsmarked og lønnsdannelse. 6. forelesning ECON september 2015

Mikroøkonomi - Superkurs

Kapittel 4. Etterspørsel, investering og konsum. Forelesning ECON august/6. september 2016

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesningsnotater ECON 2910 VEKST OG UTVIKLING, HØST Litt om endogen vekstteori

Litteratur Makro. Mer vekst siste 250 år enn de foregående år? ECON 1500 Innføring i samfunnsøkonomi for realister. Makro-økonomi ECON1500

Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 HØST 2007 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.)

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Forelesning # 5 i ECON 1310:

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004

ECON2200 Obligatorisk Oppgave

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del august 2015

Fasit til oppgaver. Pris D 1 S D 2 P 1 P 2. Kvantum Q 2 Q 1. Oppgaver kapittel 1

Løsningsforslag kapittel 14

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16

Vi bruker alternativkostnad (opportunity cost), som ikke alltid er det samme som regnskapsmessige kostnader:

Seminaroppgavesett 3

Veiledning oppgave 2 kap. 2 (seminaruke 36)

Arbeidsmarked og likevektsledighet 1

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15

Seminaroppgaver i ECON1310 våren 2018

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme.

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

BNP per innbygger 1960

Kapittel 5. Økonomisk aktivitet på kort sikt

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005

Løsningsforslag kapittel 11

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ Forelesning

Internasjonal økonomi

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Forelesning 2, ECON 1310:

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3

Renter og pengepolitikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

UNIVERSITETET I OSLO. ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, v17

Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Solow-modellen. Kapittel 19, november 2015

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

Renter og pengepolitikk

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater

og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON Introduksjon Finanskrisen rammet hardt

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Forelesning, ECON 1310:

Seminar 6 - Løsningsforslag

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi,

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Transkript:

ECON 1310 - Produksjon og tilbud Helene Onshuus 29. januar 2018

Mikro makro Alt som skjer i økonomien bestemmes av aktørenes atferd Husholdningene tar beslutninger om konsum, sparing og arbeidstilbud Bedriftene tar beslutninger om investeringer, produksjon, salgspris og bruk av arbeidskraft Myndighetene tar beslutninger om skattenivå og nivå på offentlig konsum og investeringer Vi skal gjøre antagelser om hvordan aggregert atferd reagerer på endring i eksogene variabler. I dag: Produksjonsbeslutningen, prissetting og etterspørsel etter arbeidskraft.

Grunnleggende produksjonsteori Produksjonsfaktorer Alt det bedriften trenger for å produsere en vare eller tjeneste Arbeidskraft Produktinnsats Realkapital Naturressurser og land Av disse er det bare arbeidskraft og produktinnsats det er lett å øke eller redusere på kort sikt. Teknologi De produksjonsmåtene som er tilgjengelig for bedriften. Hvordan produksjonsfaktorene brukes til å produsere en vare. Ofte knyttet til realkapitalen, men kan også være en type kunnskap.

Produksjonsteori Vi skal forenkle det: Ser vekk fra produktinnsats og bruk av landarealer eller naturressurser. Produktfunksjonen Aggregert produksjon (BNP) er en funksjon av hvor mye realkapital og arbeidskraft vi har tilgjengelig: Y = F (K, N) F (K, N) er det vi kan kalle produksjonsprosessen.

Viktige begreper: Marginalproduktivitet Marginalproduktiviteten til arbeidskraft er økningen i produksjon ved en marginal økning i bruken av arbeidskraft. Marginal økning = en ekstra enhet arbeidskraft Hvor mye mer kan vi produsere hvis en arbeider jobber én time til? (evt hvis vi ansetter én til) Matematisk: MPN = F (K, N + 1) F (K, N)

Marginalproduktivitet, eksempel En bedrift produserer en vare ved hjelp av realkapital og arbeidskraft. Hvis bedriften ansetter 2 (N = 2) produserer de 200 enheter. Hvis bedriften ansetter 3 (N = 3) produserer de 350 enheter. Marginalproduktiviteten er MPN = F (K, 3) F (K, 2) = 350 200 = 150 Hvis bedriften ansetter en ekstra får de muligheten til å produsere 150 enheter mer. Det er maginalproduktivteten når N = 2.

Viktige begreper: Marginalkostnad Marginalkostnaden til en bedrift er den kostnaden de må ta om de velger å øke produksjonen med én enhet. Hva koster det å produsere én vare til? Arbeidskraft er eneste variable innsatsfaktor (husk: ser bort fra produktinnsats). Hva koster det å betale en arbeider for å produsere én enhet til?

Marginalkostnad, eksempel Ta samme bedrift som i stad: Marginalproduktet til arbeider nr 3 er 150 enheter. Anta at arbeideren får lønn W = 450 000. Det koster 450 000 kr å produsere 150 enheter. Da koster hver enhet 450 000/150 = 3000 kr MK = W MPN 450 000 = 150 = 3000

Grunnleggende produksjonsteori Når velger bedriften å øke produksjonen? I perfekt konkurranse: Når prisen (p) de får for å selge en vare er høyere enn prisen det koster å produsere varen p > MK I monopolistisk konkurranse: Når prisen er høyere enn marginalkostnaden og et prispåslag p > (1 + µ)mk

Markedet: Monopolistisk konkurranse I markedet finnes det mange bedrifter som selger litt ulike produkter. Etterspørsel: Hvor mange varer ønsker husholdningene å kjøpe til en gitt pris? Hvis prisen øker faller etterspørselen. Hvis prisen faller øker etterspørselen.

Monopolistisk konkurranse Profittmotivet Bedriften ønsker å maksimere profitt: overskudd = salgsinntekt produksjonskostnad Bedriften må velge hvilken pris de ønsker å ta, og valget av pris påvirker antall varer de får solgt. Salgsinntekt = pris antall Bedriften velger den prisen som maksimerer overskuddet

Prissettingen Vi kan skrive den prisen bedriften velger som marginalkostnaden ganget med et prispåslag: p = (1 + µ) W MPN Hvor stort prispåslaget er avhenger av hvor stor konkurransen i markedet for den varetypen er. Hvis konkurransen er høy blir prispåslaget lavt, og motsatt.

Antagelse: Stive priser Antar at bedriften ikke kan eller ønsker å endre prisen selv om etterspørselen faller eller øker. upopulært blant kundene kostbart/tidkrevende å beregne optimal pris prisen kan være kontraktfestet

Hvorfor er disse to antagelsene viktige? Sikrer ledig kapasitet i økonomien Hvis bedriften møter økt etterspørsel etter produktet de selger har de muligheten til å øke produksjonen. Produksjonen blir etterspørselsdrevet på kort sikt.

Sysselsetting og arbeidsledighet En person regnes som sysselsatt hvis han eller hun utfører minst én time inntektsgivende arbeid i uken arbeidsledig hvis man er uten inntektsgivende arbeid, har søkt arbeid de siste fire ukene og kan ta på seg arbeid innen to uker Alle andre regnes for å være utenfor arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte + arbeidsledige L = N + U Arbeidsledighetsraten (%) er gitt ved arbeidsledighetsraten = ant. arbeidsledige arbeidsstyrken u = U L

Figure: Befolkning i yrkesaktiv alder i Norge 3. kvartal 2015

Figure: Endring i fastlands-bnp, sysselsetting og arbeidsledighet, Norge 1981-2014

Figure: Økt BNP innebærer redusert arbeidsledighet, Norge 1981-2014

Potensielt BNP Definisjon: Det nivået på BNP vi får hvis alle produksjonsfaktorer brukes på en langsiktig opprettholdbar måte ( normal utnyttelse av produksjonsfaktorene) Hvor mye vi kan produsere avhenger av: Teknologien Realkapitalbeholdningen Tilgjengelig arbeidskraft

Potensielt BNP Hva vil det si å bruke innsatsfaktorenen på langsiktig opprettholdbar måte? Anta at aktørene ikke kaster bort ressurser: bruker alltid all den teknologien og realkapitalbeholdningen vi har tilgjengelig. Arbeidsstyrken bestemmes av befolkningsveksten. Arbeidsledighetsraten kan variere, men har et normalnivå.

Likevektsledighet Definisjon Det nivået på arbeidsledigheten som er forenelig med stabil lønnsog prisvekst. Dette skal dere lære mer om senere! Nå: trenger bare vite at det finnes et normalnivå for ledigheten.

Potensielt BNP Kalles også likevekts-bnp Det nivået på BNP vi får når arbeidsledigheten er lik likevektsledigheten: u = u n Y n = F (K, (1 u n )L)

BNP-gapet Hvis vi kan beregne potensielt BNP kan vi også beregne BNP-gapet: BNP-gap = Y Y n Dette viser den prosentvise forskjellen mellom faktisk BNP og potensielt BNP. Hvis BNP-gapet er større enn null (produserer mer enn potensielt BNP) må arbeidsledigheten være lavere enn likevektsledigheten. Y n