Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger



Like dokumenter
Smittemåter og smittespredning

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr

Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern

Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Smittevern og infeksjonskontroll

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo

Kapittelinnhold. Forord: September Kap. 0 Informasjon

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

Håndhygiene i kommunehelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Du kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn?

Til ansatte i Overhalla kommune

RASK VESTFOLD 12. februar

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Om infeksjonskontrollprogram og håndhygiene. Smittevernrådgiver Anita Rognmo Grostøl, Smittevernkontoret i Stavanger

REN HÅND Presentasjon av kampanje for håndvask i barnehager

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager

Forebygging av smitte

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

RETNINGSLINJER FOR SMITTEVERN I FLÅKLYPA 2016/2017. Enkle tiltak & grep for å begrense sykdom i barnehagen

Antibac Desinfeksjonssprit forebygger smitteoverføring

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt

Forebygging av smitte

RETNINGSLINJER FOR NATUR- OG FRILUFTSBARNEHAGER

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Syke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer

Rapport etter tilsyn av barnehager i Hallingdal 2017/18 Tema: Mat, smittevern og rengjøring

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling

HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder. Preliminær utgivelse April 2016

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, ,

Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

Sykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012

HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder. Endelig utgave Februar 2017

OMRÅDE OG MÅLSETTING SPØRSMÅL MERKNADER TILTAK FRIST ANSVARLIG

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017

Mal for kommunal smittevernplan

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Kommuneoverlegen Miljørettet helsevern

HÅNDHYGIENE - vårt viktigste våpen?

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Helsefremmende arbeid

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen

Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler

HMS internkontroll etter helselovgivningen

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Norovirus mage- tarminfeksjoner utenfor helseinstitusjoner

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser

Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK

Renhold og avfall i kommunal helse- og omsorgstjeneste, er det viktig?

Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN

MÅNEDALEN DESEMBER. I desember skal vi:

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Norovirus i helseinstitusjoner

RETNINGSLINJER FOR SMITTEVERN I FLÅKLYPA 2015/2016. Enkle tiltak & grep for å begrense sykdom i barnehagen

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

Gjelder til: Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Basale smittevernrutiner

Max Håndvaskeskole. Håndhygiene

Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag?

Foredragstittel: Kunnskap- og smittevernplaner/rapportering jfr. 2-2 infeksjonskontrollprogrammet.

Smittevern i barnehager i Gran kommune

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

De vanligste barnesykdommene

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Ringerike kommune Kommuneoverlegen

Undervisning på Dialysen 27/2

Transkript:

Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking 21.04.2015

http://www.vgregion.se/hyfs https://www.youtube.com/watch?v=q04v3bvoy2m

Målsetting Redusere Smittedosen Sykelighet hos Barna Familien, inkludert søsken Ansatte Sykefravær Forbruk av antibiotika Bruk av helsetjenester Kostnadsbesparelser

Smittekjeden Alle seks ledd må være tilstede for at smittestoff skal kunne spre seg.

Smitte i barnehager og førskole Hvordan begrenser vi smittespredning? Infeksjoner hos barn er normalt Vi kan minske risikoen for at Barnet blir sykt Sykdommer sprer seg Gjennom Systematisk og forebyggende arbeid Infeksjonsforebyggende tiltak

Hvorfor blir barn syke? Ulikt smittestoff Virus Bakterier Parasitter Toksiner Immunforsvar Ulike smitteveier Kontaktsmitte Direkte (person person) Indirekte (person gjenstand/flater person) Dråper Luft Fekal oral Blod Giardia trofozoiter Foto: Anders Magnusson, Smittskyddsinstitutet Salmonella Foto: Smittskyddsinstitutets pressarkiv

Infeksjonsforebyggende tiltak Basale smittevernrutiner Håndhygiene Hostehygiene Bruk av hansker eventuelt annet utstyr som plastforkle Renhold Omgivelser Felles utstyr Leker Tekstilhåndtering Avfall

Håndhygiene Håndvask Benytt lunkent vann fra springen Unngå felles vaskefat til håndhygiene Benytt flytende såpe Engangs tørkepapir Dekk til sår/rifter med en vanntett bandasje Utfør håndvask Før måltider eller håndtering av næringsmidler Etter å ha vært på toalettet, potten eller skifte av bleie Etter å ha snytt nesen, hostet eller nyst Etter kontakt med forurensede flater

Hånddesinfeksjon Hånddesinfeksjon (60-80% alkohol) Flytende, gel, skum, våtservietter Forsiktighetsregler ved bruk av hånddesinfeksjon Brennbar væske Inntak kan føre til skader Viktig å vurdere Dispenserløsning Plassering Lagring

Hansker Valg av hansker må baseres på hvilken oppgave de skal benyttes til og mulig smitterisiko Ordinære situasjoner vil vinylhansker være tilstrekkelig Bleieskift Tørking etter toalettbesøk Avfallshåndtering Kjent blodsmitte Latex?

Hostehygiene Får å begrense dråpe- og luftsmitte må munn og nese dekkes til når de hoster eller nyser Benytt et engangs papirtørkle og kast det umiddelbart etterpå Host eventuelt i armkroken Vask hender etterpå

Renhold Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (03/2014) Utformingen av barnehagens områder både inne og ute vil ha betydning for muligheten til å få til et effektivt og godt renhold. Vestra Götalands Regionen Miljöförvaltningens riktlinjer för städning på förskolor/skolor http://www.vgregion.se/upload/smittskyddsenheten/projekt/hygienprojekt/nyhetsbrev /Milj%c3%b6f%c3%b6rvaltningens%20riktlinjer%20f%c3%b6r%20st%c3%a4dning%20p %c3%a5%20f%c3%b6rskolor%20skolor.pdf

Gode rutiner for toalettbesøk og bleieskift Skriftlige retningslinjer Spyle ned toalettet etter bruk med lokket på (aerosoldannelse) Renhold av toaletter Bleieskift Underlag Kluter Tørk? (engangs) Hanskebruk Håndhygiene

Utbrudd Skriftlige retningslinjer for varsling og tiltak: Mage/tarminfeksjoner Kikhoste Vannkopper Lus Streptokokker Diaré Impetigo Resistente bakterier (MRSA) Influensa Tuberkulose

Tiltak ved utbrudd Retningslinjer for ansatte og barn ved infeksjonssykdom Være hjemme under aktiv sykdom med kliniske symptomer Redusere felles aktiviteter mellom avdelinger Forsterke håndhygiene, bruk av hansker Ekstra renhold (spesielt fokus på felles berøringspunkter, leker) Mathygiene

Lovverk Kommunehelsetjenesteloven Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. (FOR-1995-12-01-928, FOR-2013-06-21-728 fra 01.07.2014) Formål; å fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygge sykdom og skade. Sentrale kapitler: 13.Rengjøring og vedlikehold 17.Smittevern 19.Inneklima/luftkvalitet 23.Sanitære forhold 24.Avfallshåndtering

Miljø og helse i barnehagen Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 03/2014 Formål Veilederen skal fremme enhetlig tolkning og etterlevelse av dette regelverket i barnehagene, også i forbindelse med utøvelse av faglig skjønn.

Generell hygiene Mathygiene Håndhygiene og bruk av desinfeksjonsmidler Barnehager og kontakt med dyr Anbefalinger: Når syke barn skal holdes hjemme Symptomer uten etiologisk diagnose Kjent etiologisk diagnose http://www.fhi.no/publikasjoner-og-haandboker/smittevernboka

Smitta i förskolan (barnehager) Mange smittsomme sykdommer har forsvunnet pga bedret: Folkehelse (hygiene) Vaksinasjon Antibiotika og annen type medisinsk behandling Infeksjonssykdommene utgjør 70-80% av sykdomstilfellene hos barn Ca 90% av sykdomstilfellene hos barn forårsakes av virus Infeksjonssykdommer er en mindre alvorlig trussel, men er fortsatt den hyppigste årsak til sykdom hos barn

Hygiensjuksköterska i förskolan (HYFS) Prosjekt i Vestra Götaland Regionen fra 2006-2009 Målsetting Å forbedre hygienerutiner i barnehager for å redusere sykefravær 350 kommunale barnehager, 3,5 hygienesykepleierstillinger ansatt på smittevernkontorene Metode: Hygienevisitter Undervisning i smittevernrutiner Elektronisk registrering av sykefravær Resultat: Totalt ingick det 651 avdelningar, 307 i interventionsgruppen och 344 i kontrollgruppen. Sammantaget var sjukfrånvaron 7,1 % lägre i interventionsgruppen jämfört med kontrollgruppen. Störst effekt såg vi i småbarnsgrupperna där minskningen var 7,5 %

Föräldrarna uppmanades att informera förskolan när barnen var sjuka och i vilka symtom. Pedagogerna registrerade orsak till sjukfrånvaron enligt följande fyra diagnosgrupper: övre luftvägsinfektioner magsjuka övriga infektioner icke infektiösa sjukdomar En kopia av dagjournalen skickades varje månad avidentifierad till Hyfs.

http://sundhedsstyrelsen.dk/da/nyheder/2013/hygiejne-i-daginstitutioner

Oppsummering (1) «Infeksjonskontrollprogram» barnehager Organisatoriske forhold Ansvar, roller Oppgaver Tidsaspekt Definisjoner Ansvar for implementering/oppfølging/oppdatering Innhold Infeksjonsforebyggende tiltak Samarbeidspartnere Varsling ved utbrudd

Oppsummering (2) «Infeksjonskontrollprogram» barnehager Opplæring av ansatte i smittevern Hvem, hvor ofte, innhold, omfang? Skriftlige retningslinjer Implementering, ansvar for oppdatering, tidsaspekt? Revisjoner/»audits» på avdelingene for å beskrive forbedringsområder Håndhygienefasiliteter, kjøkken, matservering, renhold mm Evaluering av tiltakene

Oppsummering (3) Ressurser Dedikert personell i kommunehelsetjenesten Systematisk kartlegging av sykefravær i barnehagen Folkehelseinstituttet Oppdatering av Smittevernboka