O SL O B Y F O GDEM B E T E Å r s m e l d i n g 2 0 0 9
INN H O LD Innledning: Forord Året som gikk... 3 Oslo byfogdembete i dag... 4 Sakstyper og statistikk: Sakstyper og statistikk... 5 Midlertidig forføyning og arrest... 6 Konkurs... 8 Arv... 10 Deling ved skilsmisse... 11 Tvister... 12 Tvangssalg... 14 Utkastelse av bolig (fravikelse)... 15 Øvrige sakstyper... 16 Notarialbekreftelser og vigsler... 17 Temasider: Kompetansearbeid... 18 Service, informasjon og mediakontakt... 20 Justina styrker kvaliteten... 21 Konkurs på amerikansk... 22 Serviceerklæring for Oslo byfogdembete... 23
Året som gikk ved sorenskriver Inga Merethe Vik Finanskrisen preget sakstilfanget for Oslo byfogdembete i hele 2009. Økningen var påtakelig innenfor konkurs og tvangssalg. Vi antar at denne type saker vil ligge på omtrent samme nivå i 2010. vært avholdt interne kurs for våre medarbeidere, hvor vi også har hatt med deltakere fra andre domstoler. Vi ønsker å sikre best mulig kvalitet på det arbeid våre bobestyrere og medhjelpere utfører, og har i 2009 utarbeidet omfattende retningslinjer for dette formål. I 2009 var det en markant økning i antall begjæringer om offentlig skifte av dødsbo som følge av nye og gunstigere arveavgiftsregler. Vi har hatt fokus på effektivitet og saksbehandlingstider. Internt fastsatte frister for saksavviklingen er evaluert og rutiner for å sikre overholdelse av fristene er fulgt opp. Til tross for saksøkningen har domstolen klart å holde fastsatte behandlingstider. I året som gikk har vi gjennomført en rekke kompetansetiltak med utgangspunkt i vår kompetanseplan og med særlig vekt på kvalitet. Det har blant annet Ansatte i vår domstol har vært benyttet som forelesere på eksterne kurs innenfor våre saksfelt. Vi har også hatt en rekke hospitanter fra andre domstoler. Dette er utviklende aktiviteter vi vil fortsette med i 2010. Vi har i 2009 fortsatt arbeidet med service overfor våre brukere og videreutviklet samhandling på arbeidsplassen. I januar 2010 gjennomførte vi brukerundersøkelse i domstolens ekspedisjon. Resultatet viser at brukerne er tilfredse. Vi tar inneværende år sikte på å gjennomføre tilsvarende undersøkelse for rettsmøter. En stor del av de ansatte ved Oslo byfogdembete samlet på domstolsseminar 3
Oslo byfogdembete i dag Virksomhet og mål Oslo byfogdembete er en spesialdomstol. Den startet sin virksomhet i nåværende form i 2006. Våre hovedsaksområder er midlertidig forføyning og arrest, konkurs, dødsboskifte, felleseieskifte, tvangssalg, utkastelser (fravikelser), gjeldsordning og klager på namsmannens avgjørelser. I tillegg utfører vi notarialforretninger, dvs. notarialbekreftelser og vigsler. Domstolen har dessuten ansvaret for registrering av dødsfall og oppbevaring av testamenter. I Oslo er sakene fordelt mellom Oslo byfogdembete og Oslo tingrett. Oslo tingrett behandler straffesaker og de sivile sakene Oslo byfogdembete ikke behandler. Det er forskrift om domssogns- og lagdømmeinndeling av 16. desember 2005 nr 1494 del I punkt 19 som regulerer delingen. Oslo byfogdembete har utarbeidet mål som reflekterer de verdier og hovedmål som er nedfelt i domstolenes idé- og verdigrunnlag.domstolen skal i sin virksomhet legge stor vekt på: - at arbeidet utføres med høy faglig kvalitet og til riktig tid - å være en god og trygg arbeidsplass med høyt kvalifisert personale - at publikum og parter blir møtt med respekt og får meget god service - at domstolen er åpen og tilgjengelig for alle - at domstolen har effektiv saksavvikling og ressursutnyttelse - å videreutvikle spisskompetanse i alle ledd i organisasjonen Ankeinstansen for Oslo byfogdembetes avgjørelser er Borgarting lagmannsrett. Oslo byfogdembetes organisasjonsplan 53% Sorenskriver 53% Administrasjonssjef 53% Stab Avdelingsleder/ 53% dommer Avd. I Avdelingsleder/ 53% dommer Avd. II Dommere/ dommerfullmektiger Seksjonssjef Dommere/ dommerfullmektiger Seksjonssjef Seksjonssjef Rettsseksjon 1 Rettsseksjon 2 Skifteseksjon 4
Sakstyper og statistikk Ansatte og arbeidsmiljø Oslo byfogdembete hadde ved årsskiftet 65 ansatte. Domstolen ledes av en sorenskriver og har forøvrig 19 dommere/dommerfullmektiger, administrasjonssjef og 44 saksbehandlere, inkludert stab. Ledergruppen består av sorenskriver, administrasjonssjef, to avdelingsleder/dommere og tre seksjonssjefer. I ledergruppen er flertallet kvinner. I dommergruppen er det omtrent like mange kvinner og menn. Av saksbehandlerne er nå 33% menn (nedgang fra ca. 40% i 2007), men andelen menn er fortsatt noe høyere enn i andre domstoler. Oslo byfogdembete har et godt arbeidsmiljø. Flere sosiale arrangementer gjennom året bidrar til dette. Det årlige domstolsseminaret ble høsten 2009 avholdt på Losby Gods, og hadde både en faglig og sosial side. Oslo byfogdembete er en IA-bedrift. Sykefraværet var i 2009 på 5,8% som i 2008, og ligger noe under landsgjennomsnittet for offentlig administrasjon. Størstedelen av sykefraværet refererer seg fortsatt til langtidssykemeldinger. Noen saksfelt påvirkes av konjunkturene. Følgene av finanskrisen var merkbare også i 2009. Det kom inn 1800 konkursbegjæringer, en økning på 20% i forhold til 2008. Flere saker enn tidligere endte dessuten med at det ble åpnet konkurs. Tilsvarende utvikling var det også for tvangssalg av fast eiendom og borettsandeler. I 2009 kom det inn 2014 begjæringer, en økning på 14% fra 2008. Antall gjennomførte tvangssalg var 184, mot 90 i 2008. Dette er en økning på 104%. Vi har hatt en markant økning av antall åpnede dødsbo i 2008 og 2009. Dette skyldes i det alt vesentlige de nye og gunstigere avgiftssatsene for arveavgift som gjaldt fra 1. januar 2009. Mange av sakene haster og visse sakstyper har et stort volum. Dette stiller særlige krav til domstolens retningslinjer og rutiner. Det er i begrenset grad sentralt fastsatte saksbehandlingstider for de saker som behandles av Oslo byfogdembete. Domstolen har derfor fastsatt egne mål, se serviceerklæringen (s. 23). Det er utarbeidet et internt kvalitetssikringssystem for å sikre at disse etterleves. Fristene er i det vesentlige overholdt i 2009. På de neste sidene følger en nærmere beskrivelse av domstolens saksområder med noen nøkkeltall. 5
Midlertidig forføyning og arrest. I saker om midlertidig forføyning og arrest haster det som regel å få en avgjørelse. Disse sakene vurderes derfor av en dommer straks de kommer inn. Hvis det er fare forbundet med å vente kan det avsies kjennelse om midlertidig sikring uten at partene innkalles til muntlig forhandling, og uten at saksøkte får kunnskap om begjæringen. Den saksøkte, eller enhver som rammes av kjennelsen, kan begjære etterfølgende muntlig forhandling i saken. Hvis dommeren beslutter å ta begjæringen til følge uten at det berammes rettsmøte, fattes avgjørelse normalt samme dag eller dagen etter. Hvis det besluttes å kalle inn til rettsmøte, skal dette avholdes innen to uker etter at begjæringen kom inn. Avgjørelse skal foreligge senest to uker etter at rettsmøtet ble holdt. Midlertidig forføyning Midlertidig forføyning er sikring av krav på annet enn penger. Her er det stor variasjon i typer krav, slik figur 1 viser. Ca. 15% av sakene dreier seg om stansing av piratkopier som blir importert til landet. Eieren av merkevaren fremmer da en begjæring med krav om at tollvesenet pålegges å stanse innførselen av piratkopiene. Andre eksempler på saker om midlertidig forføyning er forbud mot salg og markedsføring av produkter, stansing av arbeider eller utlevering av dokumenter/eiendeler. Spørsmål om konkurranseforbud ved skifte av arbeidsgiver er også et tema som har vært gjenstand for flere midlertidige forføyninger i 2009. Det samme er begjæring om Utkastelse av bolig (fravikelse) (40) Arbeidsrett (11) Tollsak (30) Tilgang til bolig (10) Utlevering/beslag av eiendeler (21) Krav relatert til privatrettslige avtaler (18) Immaterialrett (10) Krav relatert til fast eiendoms rettsforhold (9) Annet, inkl. utlendingssak, offentlige vedtak mm. (49) Figur 1: Typer krav midlertidig forføyning 6
v 4.9.2 009 ringsli Dage ns Næ utsatt iverksettelse av vedtak om utsendelse av utlendinger som har fått avslag på søknad om opphold i Norge. Det er ofte knyttet stor medieinteresse til de midlertidige forføyningene. Av saker som fikk stor oppmerksomhet i 2009 var saken mellom TV 3 og TV Norge for å få stanset et matlagingsprogram. Domstolen behandlet også saken om Ingers rugbrød, som ble omtalt i media. I 2009 mottok domstolen 222 begjæringer om midlertidig forføyning. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 19 dager. I saker der det ble avholdt etterfølgende muntlig forhandling (26 saker), var saksbehandlingstiden 33 dager. Som det fremgår av figur 2, varierer antall begjæringer om midlertidig forføyning og arrest sterkt gjennom året, og fra år til år. 50 Arrest Arrest er midlertidig sikring av pengekrav, og benyttes ofte i saker der det ikke foreligger grunnlag for at fordringshaver kan få utlegg. Ved arrest sikres eiendeler, slik at disse ikke kan selges eller disponeres. Et typisk saksområde er krav på grunnlag av avtaler mellom private, for eksempel manglende oppgjør i henhold til kontrakt eller krav under en kausjonserklæring. Det offentlige står for ca. 17% av arrestbegjæringene for å sikre krav om skatt og avgifter. Krav som har sitt utspring i fast eiendom representerer ca. 13% av sakene. Arrest kan også begjæres i form av krav om utreiseforbud. Da kan saksøktes pass besluttes beslaglagt. I 2009 mottok domstolen 101 arrestbegjæringer. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for denne sakstypen var ni dager. I saker der det ble avholdt etterfølgende muntlig forhandling (12 saker) var saksbehandlingstiden 42 dager. Midlertidig sikring 2007-2009 Midlertidig forføyning Arrest 40 30 20 10 0 Jan Mar Mai Jul Sep Nov Jan Mar Mai Jul Sep Nov Jan Mars Mai Juli Sep Nov Figur 2: Månedlig utvikling over tre år 7
Konkurs Antall konkurser økte høsten 2008 og våren 2009. Nivået stabiliserte seg høsten 2009. Konkurs kan åpnes hvis en person eller et selskap er insolvent. Det innebærer at gjelden ikke blir betalt ved forfall, og at betalingsproblemene ikke er forbigående. Dessuten må den samlede gjelden være større enn skyldnerens samlede verdier. Domstolen mottok 1800 konkursbegjæringer i 2009. Dette er en økning på 20% fra 2008. I tillegg kom det inn 756 begjæringer om tvangsavvikling og tvangsoppløsning. Dette er en økning på 17,7% fra året før. Avgjørelser om tvangsoppløsning eller tvangsavvikling har samme virkning som konkursåpning. Et selskap kan blant annet tvangsoppløses hvis det mangler revisor, ikke har levert årsregnskap eller styret har fratrådt. Retten kan tvangsavvikle et selskap dersom selskapet selv har besluttet oppløsning, men ikke meldt selskapet endelig oppløst til Foretaksregisteret innen ett år. Hvem begjærer konkurs? I 2009 sto det offentlige (Skatt Øst/Oslo kemnerkontor) bak 57,5% av alle konkursbegjæringene. I 18,2% av sakene var det selskapet selv som begjærte konkurs (oppbud). For øvrig sto private parter og ansatte bak henholdsvis 14% og 10,3% av konkursbegjæringene, se figur 1. Begjæringer fra det offentlige har normalt bakgrunn i skyldig skatt, arbeidsgiveravgift eller merverdiavgift. Begjæringer fra private skyldes ofte utestående lønn eller manglende oppgjør av gjeld og kontraktsforpliktelser. I 2009 kom det inn 328 oppbud. Det er en økning på nær 25% fra 2008. Fra 2007 har antall oppbud økt med 140%. Oppbud er en sakstype hvor domstolen tidlig ser utslag som følge av økonomiske konjunkturendringer. Økningen var sterkest høsten 2008, men har fortsatt ut hele 2009. Hvem blir begjært konkurs? De fleste konkursåpninger gjelder aksjeselskaper 18,2 % Skatt Øst/Oslo kemnerkontor 17% Aksjeselskaper Oppbud Privatpersoner 57,5 % 14 % 10,3 % Privat rekvirent Arbeidstaker 23% 60% LTD/NUF Figur 1: Hvem begjærte konkurs i 2009? Figur 2: Hvem ble begjært konkurs i 2009? 8
Dagens Næringsliv 11.12.2010 (60%). Deretter følger privatpersoner (23%) og utenlandske foretak med avdeling i Oslo (LTD/NUF) (17%), se figur 2. Ifølge Statistisk Sentralbyrå er det i Oslo flest konkurser innen bygg- og anleggsbransjen (22%), restaurantnæringen (7%) og fast eiendom (11%). Flere konkursåpninger Antall begjæringer er normalt langt høyere enn antall åpnede konkurser. Det skyldes som oftest at saken trekkes fordi saksøkte betaler kravet eller partene oppnår en minnelig løsning. I 2009 ble det åpnet konkurs i 843 saker, mot 638 i 2008. Dette er en økning på 32%, hvilket er høyere enn økningen i antall begjæringer. Det vil si at en større andel av begjæringene ender med åpning av konkurs enn tidligere. Dette viser at færre saker blir løst underveis. I 2009 ble 400 selskaper tvangsavviklet eller tvangsoppløst i Oslo. Det er en økning på 26,6% fra 2008. kan også bli ilagt konkurskarantene hvis man på grunn av uforsvarlig forretningsførsel er uskikket til å stifte et nytt selskap. I 2009 ble 30 personer ilagt konkurskarantene i Oslo. Det tilsvarende tallet i 2008 var 46 personer. Saksbehandlingstid For saker som ikke medførte konkursåpning var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 30 dager. I løpet av denne perioden er begjæringen forkynt for saksøkte, og det er avholdt ett eller flere rettsmøter. Når konkurs er åpnet, varierer bobehandlingstiden betydelig. Den påvirkes av boets kompleksitet, eventuelle straffbare forhold, fordringsmassen og hvor mange ansatte som blir berørt. Det kan også bli reist tvister for domstolen, noe som forlenger behandlingstiden. Utviklingen fremover Antall konkurser økte høsten 2008 og våren 2009. Nivået stabiliserte seg høsten 2009. For 2010 forventes det ingen vesentlig økning, men heller ingen reduksjon til nivået før 2008. Færre konkurskarantener En konkurskarantene kan ilegges hvis det er skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling. Man 9
Arv NOU 2007:16 - Ny skiftelovgivning I 2009 avga vi en omfattende høringsuttalelse til skiftelovutvalgets forslag til ny skiftelovgivning. Dødsfall Antall dødsfall er forholdsvis stabilt. I 2009 ble det registrert 4 436 dødsfall. I tillegg kommer 714 dødsfall som ble meldt i Oslo, men hvor avdøde var bosatt utenfor kommunen. De aller fleste meldes av 13 begravelsesbyråer. Det er utviklet gode saksbehandlingsrutiner i samarbeid med dem. også en regional samling hvor andre domstoler var invitert. I 2009 ble det verken utstedt skifteattest eller uskifteattest på bakgrunn av de nye bestemmelsene. Dette kan skyldes at samboerskap med felles barn er mest utbredt blant personer i 20- og 30-årene. Arv til samboere ingen saker i 2009 Fra 1. juli 2009 fikk samboere med felles barn en begrenset adgang til å overta deler av boet i uskifte, alternativt rett til å arve inntil fire ganger grunnbeløpet (G), dvs. ca. kr 290 000. Denne arven går foran barnas pliktdelsarv der boet ikke er stort nok til å dekke begge deler. Dersom en eller begge har særkullsbarn er testamentsadgangen blitt noe utvidet. Forutsetningen for dette er at de har vært samboende i minst fem år. Vi har avholdt flere kurs om endringene, herunder Forsatt flere som ønsker offentlig skifte De fleste dødsbo blir skiftet privat. Noen arvinger ønsker offentlig skifte, fordi det er uenighet om et testaments gyldighet, om hvor mye og hva den enkelte skal motta, eventuelt salg av eiendeler mv. Geografiske avstander kan også være en grunn til å ønske offentlig skifte. Oslo byfogdembete kan tilby rettsmøte med sikte på å løse uenighet ved mekling før offentlig skifte blir åpnet. I 2009 ble det åpnet offentlig skifte i 430 bo, mot 201 foregående år. Til sammenligning er tilsvarende Fra regionalt kurs om nye arveregler 10
Eksempel på skjema for gjensidig testament (JURK) Deling ved skilsmisse tall for 2007 148 bo. Økningen skyldes arveavgiftsvedtaket, hvor fribeløpene ble økt og arve-avgiftssatsene redusert fra 2009. Dette har medført betydelig merarbeid for ansatte og bobestyrere. Bobestyrergruppen ble i 2009 utvidet med fem nye bobestyrere. Saksbehandlingstid Dødsfall registreres samme dag som domstolen mottar melding om dødsfallet. Skifteattest utstedes vanligvis innen en uke etter mottak av et korrekt utfylt skjema. Boet skiftes deretter privat. Flere saker krever ekstra ressurser og kompetanse. Dette skyldes endringer i familie- og bosettingsmønster og forgreninger utover landegrensene, både med hensyn til hvor partene er bosatt og hvor avdødes formue befinner seg. Behandlingstiden for offentlig skifte avsluttet i 2009 var gjennomsnittlig i underkant av 11 måneder. Oppbevaring av testamenter Den som oppretter et testament kan velge å oppbevare det ved domstolen. På den måten sikres det at testamentet blir fremlagt ved dødsfallet. I 2009 mottok vi ca. 2 403 testamenter mot 2 240 i 2008. Tallet omfatter også testamenter som ble innlevert i forbindelse registrering av et dødsfall. Ved årsskiftet oppbevarte vi totalt 13 090 testamenter. Begjæring om offentlig skifte Ektefeller og registrerte partnere har vanligvis formue som skal deles ved separasjon og skilsmisse. De aller fleste gjennomfører dette uten domstolenes medvirkning, men domstolen kan bistå gjennom et offentlig skifte. Begjæring om dette kan skyldes uenighet om fordeling og/eller verdsettelse av eiendeler, uenighet om verdier skal holdes utenfor delingen (skjevdeling), eller gjeldsfordeling. Økning i antall begjæringer I 2009 ble det fremsatt 59 begjæringer om åpning av offentlig skifte mot 47 i 2008. Dette er samme nivå som i 2006 og 2007. Begjæringen kan tas til følge uten at den forelegges den annen part. Som hovedregel innkaller imidlertid denne domstol til mekling kort tid etter at begjæring kommer inn. Formålet med meklingsmøte er at partene blir enige og det unngås åpning av offentlig skifte. De sparer da utgifter til offentlig skiftebehandling og eventuell rettssak. I 2009 ble det gjennomført 46 meklingsmøter. Det ble åpnet offentlig skifte i åtte saker mot 14 i 2008. Til tross for økning i antall saker var det altså færre saker som resulterte i offentlig skifte. Saksbehandlingstid I 2009 ble 12 bo avsluttet med en gjennomsnittlig behandlingstid på ca. 21 måneder. Varighet skyldes blant annet at det reises flere tvister, og at boet først avsluttes når disse er rettskraftige. 11
Tvister Tvister kan oppstå i konkursbo, døds- og felleseiebo og ved tvangsfullbyrdelse. De behandles ofte etter egne prosesslover som gjelder rettsområdet, men kan også overføres til allmennprosess (etter tvisteloven). Tvister i konkursbo I konkursbo dreier tvistene seg normalt om krav om omstøtelse eller tvist om fordringer i boet. Omstøtelse gir konkursboet, under visse vilkår, adgang til å gripe inn i avtaler og transaksjoner som ble gjennomført før konkursåpning. Resultatet kan bli at en avtale eller en betaling settes til side. På den måten kan boet få tilført verdier, ved at den som tidligere har mottatt noe må tilbakelevere dette. I 2009 var det blant annet en tvist hvor et selskap like før konkursåpning solgte en stor utestående fordring til underpris. Konkursboet stilte krav om at salget måtte reverseres. Det har også vært saker med påstand om at det er foretatt ekstraordinær nedbetaling av gjeld til enkeltkreditorer. Fordringstvist er en sak mellom en kreditor og konkursboet. Bakgrunnen for slike tvister kan være at bostyret ikke har akseptert det beløp kreditoren anfører å ha til gode, eller er uenig i hvilken prioritet kravet skal ha. Dette kan for eksempel skyldes at boet mener det har en motregningsadgang, at den leverte varen er mangelfull eller at kravet ikke er tilstrekkelig dokumentert. Tvister i dødsbo Tvister i et dødsbo som skiftes offentlig kan skyldes uenighet mellom arvingene om hvilken formue boet består av og hvordan midlene skal fordeles. Det dreier seg ofte om tolking av testament eller om formkravene til testament er oppfylt. I 2009 behandlet domstolen blant annet en tvist om et testament som var revet i stykker, likevel skulle gjelde på skiftet. I flere saker var tvistetemaet om testamentet var ugyldig fordi avdøde ikke var testamentsfør da det ble opprettet. Spørsmål om gave som er gitt før dødsfallet er såkalt dødsdisposisjon og krever testaments form, var også til behandling i flere saker. Også tvister om avkorting av arv grunnet arveforskudd ble behandlet i 2009. Tvister i felleseiebo I felleseieboene gjelder de fleste sakene uenighet om rett til skjevdeling. Skjevdeling innebærer at midler som en av ektefellene hadde før ekteskapet ble inngått, eller mottok som arv eller gave under ekteskapet, kan unntas fra likedeling forutsatt at verdien fortsatt består på skiftetidspunktet. Hvis den Fra tvistesak i rettssal (illustrasjonsfoto) 12
Rettmekling i Oslo byfogdembete (illustrasjonsfoto) ene ektefellen eide en bolig ved ekteskapets inngåelse, og boligen selges og kjøpesummen benyttes både til delfinansiering av ny bolig og til forbruk under ekteskapet, er spørsmålet hvordan verdien av den nye boligen skal fordeles. Det var i 2009 også flere tvister om gyldighet og tolkning av ektepakt. I en sak var det uenighet om den ektefellen som fortsatt bodde i tidligere felles bolig skulle betale huseleie til den andre. Tvister ved tvangsfullbyrdelse Tvangsfullbyrdelse omfatter saker som utkastelse, tvangssalg og klage på vedtak fattet av namsmannen. De fleste av disse sakene behandles etter tvangsfullbyrdelsesloven, men noen overføres til tvistelovens allmennprosess. I 2009 gjaldt dette blant annet klage over et utlegg hvor ligningsvedtaket som dannet grunnlaget for utlegget ble vurdert og opphevet. Flere av sakene gjaldt begjæring om tvangssalg hvor eieren av boligen bestred at han skyldte det beløp som dannet grunnlaget for tvangssalgsbegjæringen. Økning i antall saker I 2009 ble det reist totalt 32 tvister. Av disse utgjorde tvister i døds- og felleseiebo henholdsvis 14 og 12 saker. Innen tvangsfullbyrdelse var det fem tvister, som ble behandlet som søksmål. For denne sakstypen behandlet domstolen i tillegg tvister som ikke ble overført til allmennprosess. Behandlingsform Tvistene reguleres i all hovedsak av særskilte prosessformer som prosessreglene i konkursloven, skifteloven og tvangsfullbyrdelsesloven. De gir grunnlag for forenklet og raskere behandling. Hvis tvisten overføres til allmennprosess, vil reglene i tvisteloven komme til anvendelse. En av endringene i tvisteloven har medført at en part kan begjære at hovedkravet skal behandles samtidig med en begjæring om midlertidig sikring. I 2009 mottok domstolen kun to begjæringer om samtidig pådømmelse mot ni slike begjæringer i 2008. For begge begjæringer i 2009 besluttet retten at det ikke skulle foretas samtidig pådømmelse, i motsetning til 2008 hvor det i enkelte av sakene ble besluttet samtidig pådømmelse. Mekling Med tvisteloven er rettsmekling blitt en alminnelig ordning. Rettsmekling er både tids- og kostnadsbesparende sammenliknet med ordinær tvistebehandling. Rettsmekling kan også gi partene en løsning av tvisten som er bedre tilpasset begges interesser enn en rettslig avgjørelse. Oslo byfogdembete innkaller som hovedregel partene til mekling når det begjæres åpning av offentlig skifte i felleseiebo. Ved begjæring om åpning av offentlig skifte i dødsbo, innkalles partene til mekling dersom retten etter en konkret vurdering finner det hensiktsmessig. Også i andre type saker kan det være aktuelt med rettsmekling. 13
Tvangssalg Antall begjæringer om tvangssalg har økt med 14% fra 2008 til 2009. For å kunne begjære tvangssalg av en eiendom må det foreligge et tvangsgrunnlag. Det kan være legalpant, avtalepant og utlegg. Oslo byfogdembete benytter medhjelper til å gjennomføre tvangssalg. Medhjelperne er eiendomsmeglere eller advokater. Domstolen har i 2009 foretatt en gjennomgang av medhjelpergruppen, og utvidet den. Oslo byfogdembete har i dag 12 medhjelpere. Det er videre utarbeidet retningslinjer for gjennomføring av tvangssalg. Når tvangssalg er besluttet, må eieren samarbeide med medhjelperen. Hvis ikke kan det begjæres utkastelse (fravikelse), slik at medhjelper får gjennomført salget. 2000 De fleste saker blir trukket av saksøker før salget er gjennomført fordi kravet blir betalt. Dette gjelder særlig i saker der kravene er forholdsvis små, som ved manglende dekning av felleskostnader eller kommunale avgifter. I 2009 mottok Oslo byfogdembete 513 begjæringer om tvangsdekning i fast eiendom og 1 500 begjæringer om tvangsdekning i borettsandeler og adkomstdokumenter i boligaksjeselskaper. Dette er en økning på ca. 14% fra 2008. Av alle mottatte saker i 2009 ble det gjennomført tvangssalg i 184 saker, mot 90 i 2008. Dette er en økning på 104%. I 2009 endte 9% av begjæringene med et gjennomført salg, mot 5% i 2008. Begjæring om tvangssalg 1984-2009 1500 Borettsandeler 1000 Fast eiendom 500 0 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 Figur 1: Innkomne begjæringer om tvangssalg 1984-2009. Borettsandeler er tatt med fom. 2006 da borettslagsloven fra 15.8.2005 ga hjemmel for å begjære tvangssalg pga. manglende betaling av felleskostnader 14
Dagen s Nær ingsliv 18.5.2 009 Utkastelse av bolig (fravikelse) Utvikling I årene 1987 til 1992 hadde Oslo byfogdembete en sterk økning i antall begjæringer om tvangssalg på grunn av høy lånerente og synkende boligpriser. Fra 1995 til 2007 har antallet begjæringer vært forholdsvis konstant. På grunn av finanskrisen har det vært en økning i antall begjæringer i 2008 og 2009. Nivået i 2009 ligger 29% høyere enn i 2007. Økningen er ikke dramatisk, og det kan blant annet skyldes den lave boligrenten. 2500 Begjæring om utkastelse (fravikelse) fremsettes i de fleste tilfeller direkte overfor namsmannen. Dette er normalt saker hvor leietakeren skylder husleie, og det foreligger en standard husleiekontrakt med utkastelsesklausul. Begjæringen må fremmes overfor retten hvis utleier har hevet leieforholdet, eller saksøkte åpenbart mangler rett til å besitte en eiendom. Grunner til å heve leieforholdet kan være gjentatt betalingsmislighold, husbråk, vold og trusler. I 2009 behandlet Oslo byfogdembete 119 saker om fravikelse, mot 130 saker i 2008. Nedgangen i antall saker skyldes i hovedsak at utleier i større grad benytter husleiekontrakt med utkastelsesklausul for manglende betalt husleie. Dette medfører at Oslo byfogdembete i det vesentlige behandler fravikelsessaker som skyldes husbråk mv. Begjæring om tvangssalg: Gjennomførte tvangssalg: I 2009 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 61 dager (mot 67 i 2008). 2000 1500 1000 500 0 2007 2008 2009 Figur 2: Forholdet mellom mottatte begjæringer og gjennomførte tvangssalg 15
Øvrige sakstyper Gjeldsordning I hovedstaden er det Namsfogden i Oslo som har namsmannsmyndighet og som behandler søknader om gjeldsordning. Hvis det er åpenbart at vilkårene er oppfylt, åpner Namsfogden gjeldsforhandling. Ellers avgjøres spørsmålet av retten. Når en gjeldsforhandling er åpnet, vil Namsfogden bistå med å utarbeide et forslag til frivillig gjeldsordning. Hvis kreditorene er uenige i forslaget, kan skyldneren begjære tvungen gjeldsordning. Dette må retten ta stilling til. I 2009 mottok Oslo byfogdembete 41 saker om åpning av gjeldsforhandling og 28 saker om tvungen gjeldsordning. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2009 var henholdsvis 24 og 60 dager. Skyldneren kan begjære endring av gjeldsordningen hvis evnen til å oppfylle gjeldsordningen blir svekket. Skulle skyldnerens økonomiske situasjon bli forbedret, eller skyldneren grovt tilsidesetter sine plikter etter gjeldsordningen, kan kreditorene begjære omgjøring eller opphevelse av gjeldsordningen. sak at avslutningen av enkelte eldre saker trekker opp gjennomsnittet. For å sette ekstra fokus på gjeldsordningssakene ble det fra 1. januar 2009 iverksatt spesialisering for behandling av denne sakstypen. Sakene fordeles til en gruppe på fire dommere og fire saksbehandlere. Disse samarbeider nært, og har en tettere kontakt med Namsfogden enn tidligere. Denne spesialiseringen har hatt positiv effekt på saksbehandlingstiden. For endringssaker som kom inn og ble avsluttet i 2009 (18 saker) var gjennomsnittlig saksbehandlingstid i overkant av tre måneder. Klage over namsmannens avgjørelser Namsfogdens avgjørelser og handlemåter kan klages inn for retten. Dette gjelder også avgjørelser av særnamsmenn, som for eksempel kemneren eller Skatt Øst. De vanligste typer av klagesaker er klage over utlegg eller klage på utkastelse av bolig (fravikelser). De aller fleste klagesaker avgjøres på grunnlag av skriftlig saksbehandling, men det kan også besluttes å kalle inn til rettsmøte. I 2009 mottok domstolen 110 klager (mot 89 i 2008). Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var på ca. 2,5 måneder. Oslo byfogdembete mottok 31 begjæringer om endring/opphevelse i 2009, mot 25 i 2008. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for endringssaker som ble avsluttet i 2009, var på ca. syv måneder. Behandlingstiden er altfor lang i forhold til vårt fastsatte mål på fire måneder. Dette skyldes i hoved- Diverse sakstyper Oslo byfogdembete har i tillegg en rekke sakstyper med et mer begrenset volum, for eksempel skiftetakst, utlegg med utenlandsk tvangsgrunnlag, gransking eller innkalling til generalforsamling, tvangsfullbyrdelse av samværsrett med barn og bistand til stenging av strøm. 16
Notarialbekreftelser og vigsler Notarialbekreftet dokumentmappe (illustrasjonsfoto) Som notarius publicus i Oslo utfører Oslo byfogdembete notarialbekreftelser og vigsler Notarialbekreftelser De fleste notarialbekreftelser går ut på å bekrefte underskrifter eller originale offentlige dokumenter. En slik bekreftelse er ofte nødvendig for at et dokument skal være gyldig i utlandet. Dette gjelder særlig dokumenter som skal benyttes overfor utenlandsk offentlig myndighet. Det kan dreie seg om store økonomiske verdier eller helt andre forhold, som adopsjon. De aller fleste bekreftelsene utføres mens publikum venter. Domstolen utførte 27 456 notarialbekreftelser i 2009 (27 060 i 2008). Vigsler Oslo byfogdembete har borgerlig vigselsmyndighet. Fra 1993 til 2008 utførte vi også partnerskapsregistreringer. Etter endringer i ekteskapsloven fra 1. januar 2009 inngår også personer av samme kjønn ekteskap. Vi avholder vigsler alle hverdager og 28 lørdager i året, herunder samtlige lørdager i mai, juni og august. Det legges vekt på å skape en høytidelig seremoni selv om den er av relativ kort varighet. Det ble i 2009 gjennomført 1 460 vigsler (1 488 vigsler og 93 partnerskapsregistreringer i 2008). Vigsel i seremonirommet, Oslo tinghus (illustrasjonsfoto) 17
Kompetanse- arbeid Kompetansearbeid er en sentral del av det kvalitetsarbeid som utføres ved Oslo byfogdembete. Kompetanseplan Oslo byfogdembete er en spesialdomstol, og vi skal ha spisskompetanse innenfor våre fagfelt. Som virkemiddel for økt og målrettet kompetanseutvikling for alle medarbeidere har vi utarbeidet en overordnet kompetanseplan for 2009-2010. Planen omfatter ikke bare fagutvikling, men også kompetanseutvikling innen etikk, IKT mv. Det er utarbeidet egne aktivitetsplaner i domstolens enheter. Fagutvikling Innenfor domstolens fagfelt har vi hatt faglige møter i enhetene og interne seminarer. De ansatte har dessuten deltatt på eksterne kurs, særlig i regi av Domstoladministrasjonen (DA) og Juristenes utdanningssenter. I fjor deltok fem saksbehandlere på DAs Justinastudium, tre på Justina-basis og to på Justina-anke. Våre medarbeidere er også benyttet som foredragsholdere på eksterne kurs innen våre saksfelt. Regionale seminarer Vi har også invitert kolleger fra andre domstoler til seminarer i Oslo byfogdembete. Det har vært stor interesse for å delta på disse seminarene. I mars arrangerte Oslo byfogdembete erfaringsseminar om saker etter gjeldsordningsloven i samarbeid med Namsfogden i Oslo. I mai og oktober arrangerte vi seminar om de nye reglene om arv og uskifte for samboere. Reglene trådte i kraft 1. juli 2009. Tema på seminaret var spørsmålet om hvem de nye reglene gjelder for, reglene for etablering og omfang av uskifteboet og reglene om skifte av uskifteboet. Dette kurset har vi også holdt for domstoler i andre deler av landet. Hospitanter fra Domstoladministrasjonen (oppe venstre), Kristiansand tingrett (nede venstre), Haugaland tingrett, Justisdepartementet, Asker og Bærum tingrett og Stavanger tingrett (oppe og nede høyre) 18
INJER FOR M EDHJE LPERE VED TVAN GSSAL G Gjelden de fra 1 5. nove mber 2009 Retnin gslinje r for dø ds bo- og tv INGSL angss algs RETN behan dling OSLO BYFO GDEM BETE Domstolsseminar høsten 2009 Vårt årlige domsstolsseminar ble denne gangen holdt på Losby Gods 15. og 16. september 2009. Det ble benyttet både interne og eksterne foredragsholdere. Spredningen i temaene var stor, fra en gjennomgang av regler om forkynnelser til et kåseri om språket vårt av journalist Per Egil Hegge. Advokat Tor Q. Aaserød holdt et foredrag om regler og den praktiske gjennomføringen av tvangssalg. Stressmestring var også et tema på seminaret. Hospitanter I løpet av 2009 har vi hatt hospitanter fra ni ulike domstoler, samt fra Domstoladministrasjonen, Justisdepartementet og Konkursregisteret. Til sammen har vi hatt ca. 30 hospitanter. Hospiteringen går over én til to dager. Hospitantene ønsker innsikt i ulike fagområder. Det gis en kort teoretisk innføring i det avtalte fagfeltet før hospitanten følger saksbehandlerne her. De får også anledning til å utføre konkrete arbeidsoppgaver. Seminar i Oslo byfogdembete Retningslinjer Oslo byfogdembete har en del sakstyper hvor vi bruker medhjelper under saksbehandlingen. Vi benytter medhjelper til å forestå tvangssalg, og oppnevner bostyrere til å forestå bobehandlingen i konkursbo og bobestyrer ved offentlig skifte av dødsbo. Det har vært nedlagt betydelig arbeid for å utarbeide retningslinjer for slike oppgaver. I 2008 avsluttet vi arbeidet med nye retningslinjer for bostyrere i konkurssaker. Disse ble evaluert og revidert i 2009. I 2009 ble også retningslinjer for bobestyrere ved offentlig dødsboskifte og for medhjelpere ved tvangssalg ferdigstilt. Retningslinjene er tilgjengelige også for landets øvrige domstoler. Det tas sikte på å gjennomgå og evaluere retningslinjene årlig. 19
Service, informasjon og mediakontakt Oslo byfogdembete legger vekt på åpenhet, og ønsker å bidra til økt kunnskap om domstolen og våre saksområder. Vår serviceerklæring er inntatt i årsmeldingen (s. 23). Hjemmesiden På hjemmesiden www.domstol.no/obyf gis det fyldig informasjon om våre viktigste sakstyper, gebyrkostnader, sentrale lovendringer og hvordan man skal gå frem i den enkelte sak. Fagsidene ajourføres fortløpende, og saksbehandlingsstatistikk publiseres hver måned. Det legges jevnlig ut avgjørelser i enkeltsaker som kan tenkes å ha interesse for publikum. På hjemmesiden til alle domstolene i Norge, www.domstol.no, finnes også nyttig informasjon. Åpningstiden i ekspedisjonen er fra kl 08.00 til kl 15.45. Fra 15. mai til 14. september er åpningstiden fra kl 08.00 til kl 15.00. Vi er opptatt av at våre besøkende skal få best mulig service i ekspedisjonen. Vi har i 2009 hatt fokus på service og ventetid. Ventetidsundersøkelser I ukene 25 og 46 ble det foretatt ventetidsundersøkelser i ekspedisjonen. Gjennomsnittlig ventetid var i uke 25 på 2:33 minutter og i uke 46 på 0:7 minutter. Årsaken til forskjellen i ventetid ser ut til å være at ekspederingene er mer omfattende i juni, og at de ansatte med ekspedisjonstjeneste nå i større grad innhenter annet personale hvis ekspederingen er av lengre varighet. I etterkant av en presselunsj høsten 2008 ble det etablert en e-postliste til ca. 40 journalister. Denne brukes aktivt i vår kommunikasjon med pressen. Ekspedisjonen Oslo byfogdembete er den domstolen i landet som har størst ekspedisjon og flest ekspedisjonshenvendelser. Hver dag har vi fra 100 til 200 besøkende. I tilknytning til ekspedisjonen finnes to rom der besøkende mer uforstyrret kan snakke med en saksbehandler, eventuelt en dommer. De sakstypene som i hovedsak blir behandlet i ekspedisjonen, er notarialbekreftelser, dødsfallsregistrering og inn- og utlevering av testamenter. Publikumshenvendelse i vår ekspedisjon i 5. etasje (illustrasjonsfoto) 20
Justina styrker kvaliteten Intervju ved seksjonssjef Kjersti Bratseth Justina består av kompetansegivende moduler i juss, spesielt bygget opp for saksbehandlere i domstolene i Norge. Programmet er utviklet av Kompetanseutvalget for saksbehandlere (KFS) i samarbeid med Domstoladministrasjonen og Høyskolen i Buskerud. Justina har seks moduler, som hver gir 15 studiepoeng. Massaret Aslam Masood er en av fem saksbehandlere i Oslo byfogdembete som har deltatt på Justina i 2009. Massaret har gjennomført to Justina-moduler, Justina tvang og gjeld i 2008 og Justina Basis i 2009. Begge med glitrende resultater. Massaret Aslam Masood - Har du hatt noen nytte av det du har lært i Justinastudiene i ditt daglige arbeid? Jeg er blitt bedre kjent med domstolsystemet, og har fått et bedre innblikk i juss generelt. Jeg har fått oversikt over rettskilde- og metodelære, som gjør at jeg lettere kan slå opp i lovverket hvis noe er uklart. Det gjør at saksbehandlingen blir mer interessant, og det styrker kvaliteten på arbeidet. - Hva var det som fikk deg til å søke på Justina? Jeg hadde et ønske om å bli bedre kjent med lovverket. Jeg ønsket også å bedre min forståelse av de rettsregler som regulerer mitt daglige arbeid som saksbehandler ved Oslo byfogdembete. - Justina krever stor arbeidsinnsats og selvdisiplin. Hvordan fikk du satt av tid til studier og oppgaveløsning? Det gikk med en god del timer til lesing og forberedelser hjemme ved kjøkkenbordet. På jobben fikk jeg en lesedag annenhver uke, og noen færre turnuser enn de andre saksbehandlerne. Det ga meg muligheten til å lese litt innimellom, når saksbunken ikke var for høy. Det var en fordel at flere saksbehandlere gikk på Justina samtidig. Vi fikk da mulighet til å diskutere oppgavene. Dommerfullmektigene bidro også med gode råd. - Har du gjennom Justina-studiene fått med deg noen erfaringer du kan ha nytte av på andre områder? Uansett hva man studerer, så får man bruk for det i en eller annen sammenheng. Min erfaring er at jeg har blitt mer selvstendig, og har lært meg å jobbe bedre på egenhånd. Jeg har også lært å være bevisst på måten jeg formulerer meg på skriftlig. - Er Justina et studium som KFS også bør satse på i fremtiden? Ja, det synes jeg absolutt. Justina gir oss saksbehandlere en fin utviklingsmulighet, og kan motivere oss til å lære enda mer. Saksbehandlere som får mulighet til å heve sin kompetanse og utvikle seg faglig, vil trives i jobben sin. Det gjør også domstolene til en arbeidsplass som tiltrekker seg og beholder dyktige medarbeidere. 21
Konkurs på amerikansk foto: istock/pixhook Ny sjanse er viktigere enn gamle synder Dommer Leif Villars-Dahl i Oslo byfogdembete var i oktober 2009 sammen med advokatene Erling Opdal og Eirik Riddervold (redaksjonsgruppen for insolvens i Gyldendal Rettsdata) på studietur til New York for å lære om insolvensprosessen i USA. Gruppen besøkte konkursdomstolen i New York City, møtte en ledende konkursdommer og overvar flere rettshøringer. I tillegg hadde gruppen møte med flere fremtredende konkursadvokater og bostyrere, samt det amerikanske konkurstilsynet (US Trustee). Det var en svært lærerik tur, som ga grunn til refleksjon over norsk konkursprosess. Den viktigste forskjellen kan forenklet beskrives slik: I USA har man konkurs-prosessen av hensyn til skyldneren, og man ser fremover. I Norge og Europa har man konkursprosessen av hensyn til kreditorene, og man ser bakover. I USA taler man om at skyldner får konkursbeskyttelse, mens man i Norge åpner konkurs hos skyldneren. Konkurs for privatpersoner og personlig næringsdrivende behandles etter konkursloven Chapter 7. Konkursboet beslaglegger alle skyldnerens eiendeler, og fordeler verdiene til kreditorene etter lovens regler. Skyldneren må gi bostyrer en oppgave over alle sine eiendeler, og avlegge ed for retten om at denne listen er fullstendig. I motsetning til norsk praksis, slettes all udekket gjeld fra før konkursåpning når konkursbehandlingen er avsluttet. Skyldneren får på denne måte mulighet for en ny start. Tankegangen er at alle kan gjøre feil og skal få en ny sjanse til å bli en nyttig samfunnsborger. Den som gir en annen kreditt skal vite at dette er forbundet med risiko og bør ta sine forholdsregler. Man kan ikke få gjeldsslettelse mer enn én gang hvert syvende år. Skyldnere som har begått bedrageri (typisk Madoff), eller ikke gitt riktige opplysninger i oppgaven over eiendeler, får ikke slettet gjelden. Selskaper kan begjære konkursbeskyttelse etter reglene i konkursloven Chapter 11, og forhandle om gjeldsordning og reorganisering. Selskapet skal innen 20 dager fremme en reorganiseringsplan, bl.a. med forslag til hvordan gjelden skal dekkes helt eller delvis, og til løsning av de tvister selskapet er innblandet i. Denne plan må i utgangspunktet vedtas av minst halvparten av kreditorene. Konkursdomstolen kan på visse vilkår også godkjenne en reorganiseringsplan som ikke er vedtatt med tilstrekkelig flertall av kreditorene, hvis retten finner at planen vil gi et samlet bedre resultat for kreditorene. Dommerne ved konkursdomstolen i New York City rekrutteres blant erfarne konkursadvokater og utnevnes på 14 års åremål. De er dyktige, selvbevisste og engasjerte dommere. Konkursdomstolen er mer involvert i konkursprosessen enn norske domstoler. 22
SERVICEERKLÆRING FOR OSLO BYFOGDEMBETE Oslo byfogdembete er en av 2 førsteinstansdomstoler i Oslo. Vi har lokaler i Oslo tinghus. Våre viktigste saksområder er midlertidig sikring, konkurs, dødsboskifte, felleseieskifte, tvangssalg, utkastelse av bolig (fravikelse), gjeldsordning og klage på namsmannens avgjørelse. Vi har også ansvar for registrering av dødsfall og oppbevaring av testamenter. I tillegg utfører vi notarialforretninger, som også inkluderer vigsler. Vi legger stor vekt på at vårt arbeid skal utføres effektivt og med høy faglig kvalitet. Vi ønsker å møte brukere og publikum på en profesjonell og imøtekommende måte. Dette gjelder enten du møter i rettssak, ved mekling eller henvender deg personlig eller per telefon. En saksbehandler kan veilede deg om fremgangsmåten i saker innenfor domstolens saksfelt. Vanligvis kan også en dommer bistå ved behov. Hvis det er ventetid, gir vi beskjed om når vi kan bistå. Åpningstiden er fra kl. 08.00 til kl. 15.45 (sommertid 15. mai - 14. september fra kl. 08.00 til kl. 15.00). Henvendelse kan skje ved personlig fremmøte i vår ekspedisjon i 5. etasje, eller per telefon i hele åpningstiden. Vi kan også nås ved e-post til adressen oslo.byfogdembete@domstol. no. Generelle skriftlige henvendelser vil bli besvart innen 2 uker. Tar det lenger tid, gir vi beskjed om det. På vår hjemmeside http://www.domstol. no/obyf legges det jevnlig ut nyheter. Her gis det også en nærmere beskrivelse av domstolens sakstyper, gebyrskostnader og hvordan du skal gå frem i den enkelte sak. Det er lagt ut skjemaer som kan lastes ned. Saksbehandlingstid på saker og tjenester Her følger en oversikt over våre vanligste sakstyper og hvilke saksbehandlingstider du kan forvente. Vi kan ikke love at fristene vil bli holdt i hver enkelt sak. Noen saker er spesielt komplekse og krever lengre saksbehandlingstid. Det hender også at behandling av saker må utsettes. Andre ganger vil forhold utenfor domstolen forsinke fremdriften, for eksempel hvis begjæringer er mangelfulle eller rettsgebyr ikke blir betalt i tide. Vi gjør vårt beste for at sakene skal bli behandlet så raskt og effektivt som mulig. Midlertidig forføyning eller arrest Når en begjæring om arrest eller midlertidig forføyning kan tas til følge uten at det avholdes rettsmøte, blir kjennelse i saken avsagt samme dag som begjæringen kommer inn eller neste arbeidsdag. Hvis retten beslutter å innkalle til rettsmøte, holdes dette innen 2 uker etter at begjæringen kom inn. Avgjørelse foreligger innen 1-2 uker etter rettsmøtet. Konkurs Rettsmøte til behandling av begjæring om konkurs avholdes innen 2 uker etter at begjæringen er mottatt. Åpningskjennelse avsies i rettsmøte, og skiftesamling holdes innen 3 uker etter konkursåpning. Dødsfallsregistrering og dødsboskifte Dødsfall registreres samme dag som dødsfallsmeldingen mottas. Når skjema for gjeldsovertakelse er korrekt utfylt, utstedes skifteattest innen 1 uke. Er arvingene i tvil om hva avdøde etterlater seg av gjeld, kan de be om at retten utsteder preklusivt proklama, med frist for kreditorer til å melde krav i boet. Ved uenighet om fordeling av arven, kan arvingene begjære offentlig skifte. Vi tilbyr da rettsmøte med sikte på å løse saken ved mekling. Testamenter kan innleveres til oppbevaring i domstolen. Skifte mellom ektefeller/partnere Ved begjæring om offentlig skifte innkalles partene til meklingsmøte. Innkalling sendes innen 1 uke etter at begjæringen er mottatt. Møtet avholdes innen 1 måned. Oppnås ikke enighet, kan det åpnes offentlig skifte. Tvister Tvister innenfor våre saksområder går normalt etter en enklere prosessform enn den som følger av tvisteloven. Disse kan avgjøres på grunnlag av kun en skriftlig behandling. Hvis det er nødvendig med rettsmøte, holdes dette innen 4 måneder etter at tvisten ble reist. Kjennelse avsies deretter innen 2 uker.tvistene kan også behandles etter tviste-loven. Hovedforhandling holdes da innen 6 måneder etter at stevning kom inn til retten. Dom avsies 2 uker etter avsluttet hovedforhandling. Tvangssalg En begjæring om tvangssalg avgjøres innen 2 måneder etter at begjæringen er innkommet. Hvis saksøkte har innsigelser, vil rettens avgjørelse foreligge i løpet av 4 måneder. Etter at tvangssalg er besluttet, sendes saken til en ekstern medhjelper som står for salget. Utkastelse av bolig (fravikelse) En begjæring om fravikelse avgjøres innen 6 uker etter at begjæringen er innkommet. Hvis saksøkte har innsigelser, vil rettens avgjørelse foreligge innen 12 uker. Gjeldsordning Rettsmøte til behandling av begjæring om tvungen gjeldsordning avholdes innen 6 uker etter at begjæringen er kommet inn. Avgjørelse vil foreligge innen 2 uker etter rettsmøtet. Klage på namsmannens avgjørelser Ved klage over namsmannens avgjørelser vil avgjørelse foreligge innen 4 måneder. Notarialbekreftelser Notarialbekreftelse gis i vår ekspedisjon mens du venter. Særlig omfattende bekreftelser kan hentes dagen etter. Vigsler Seremonien kan holdes 2 dager etter at vi har mottatt original prøvingsattest. Med unntak for juli måned gjennomføres seremoniene alle hverdager og annenhver lørdag. I mai, juni og august foretas seremonier hver lørdag. I enkelte perioder av året er etterspørselen særlig stor og reservasjon bør skje i god tid. Seremonien kan holdes på engelsk. Hvis seremonien ønskes på et annet språk, må paret selv sørge for kvalifisert tolk. Vi legger vekt på å skape en høytidelig ramme rundt seremonien. Det er rom for kunstneriske innslag innen visse tidsrammer. Dette må avtales samtidig med tidspunktet for seremonien. 23
Design: Inger M. Nergaard Trykk: Fokus Trykk O S L O B Y F O G D E M B E T E Oslo tinghus, C. J. Hambros plass 4, 0164 Oslo Postadresse: Postboks 8003 Dep., 0030 Oslo E-postadresse: oslo.byfogdembete@domstol.no Åpningstid mandag til fredag: kl 08.00-15.45 (15. mai - 14. september: kl 08.00-15.00) Seremonirom: 2. etasje i Oslo tinghus Ekspedisjon: 5. etasje i Oslo tinghus Internett: www.domstol.no/obyf Telefon: 22 99 92 00 Telefax: 22 99 93 00