Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune Modum kommune Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Oppgang av laks i fisketrappa i Hellefoss i Drammenselva er avhengig av riktig vannføring og manøvrering av lukene. Fiskeinteressene oppstrøms ønsker nå å drifte trappa i dialog med regulanten. Fylkesmannen finner dette hensiktsmessig siden det er fiskeinteressene oppstrøms som blir direkte berørt viss trappa ikke fungerer. Utvalget må rapportere driften av trappa til Fylkesmannen. Vi viser til henvendelse 22. mai 2012, samt e-post fra Fylkesmannen 29. juni 2012. Vi viser også til brev fra Fylkesmannen 11. mars 2010 og brev fra Direktoratet for naturforvaltning 14. mai 2010. Fiskens frie gang i vassdrag Fiskens frie gang i vassdrag er hjemlet i Lov om laksefisk og innlandsfisk i 15 og 35. Hensikten er at fisk skal kunne vandre uhindra oppover vassdrag der det ikke er naturlige hindre. Unntaket er etablerte hindre som har tillatelse etter vannressursloven. I slike tilfelle vil fiskens frie gang sikres gjennom vilkår som fisketrapper, fiskepassasjer, terskler, minstevannføring osv. Dette inngår bl.a. som et av vilkårene ved utvidet konsesjon for Hellefoss kraftverk av 12. desember 2011. I fisketrapper er fisken fredet. Det er heller ikke tillatt å fiske nærmere trappa enn 50 m oppstrøms og nedstrøms. Forvaltningsansvaret for fisketrapper er tillagt Fylkesmannen. Fisketrappa i Hellefoss Laksen i Drammenselva hadde opprinnelig frie vandringsmuligheter før Hellefossen ble utnyttet til vannkraft og treforedling. For å gi fisk oppvandringsmuligheter, har det vært bygd flere trapper både på vest- og østsiden av fossen med varierende virkningsgrad. De siste 25-30 årene har trappa midt i fossepartiet fungert relativt bra, etter en justering av trappeinngangen på 1980-tallet. Fra Fylkesmannens side er hovedformålet med trappa i Hellefoss å sikre fiskens frie gang. Slik sett må trappa holdes åpen og vannføringen i og ved trappa tilpasses det som er mest funksjonelt. De siste 25-30 årene har det pågått telling av fisk i trappa i Hellefoss i et forskning- og forvaltningsprosjekt i regi av NINA. Laksen samles opp i en fangstkum før den telles manuelt og slippes videre. Dette har gitt mye viktig informasjon med hensyn på bestandsstørrelse, beskatning, tilbakevandring, gjenfangst, overlevelse osv. Inntil det Telefon sentralbord: 32 26 66 00 Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: www.fmbu.no fax: 32 26 66 56 Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: 946 473 111 E-post: Postmottak@fmbu.no
Side 2 av 6 eventuelt etableres automatisk tellekontroll, anser Fylkesmannen at manuell telling er hensiktsmessig for å framskaffe kunnskap om laksebestanden. Fig. 1 viser oppgang i fisketrappa i Hellefoss. På det meste har det gått opp over 3500 laks (1990). Lavest oppgang var det i 2011 med under 500 laks. Forekomst av lakseparasitt Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble registrert i Drammenselva i 1987. Dette førte til en drastisk reduksjon i naturlig rekruttering av laksunger. Før lakseparasitten ble registrert var trappas funksjon å sikre naturlig rekruttering oppstrøms Hellefoss, samt gi grunnlag for et viktig laksefiske. Etter at G.salaris kom, har formålet med lakseoppgangen vært fiske, hvor inntektene i hovedsak går til kultivering av elva. Laksestammen i Drammenselva tas derfor vare på gjennom utsettingen av lakseunger av lokal stamme. Inntil eventuelle restriksjoner settes i verk for bekjempelse av G.salaris i Drammenselva, er det et overordnet mål at trappa skal fungere mest mulig optimalt. Selv om det meste av laksen i Drammenselva tas nedstrøms Hellefossen, vil god oppgang av laks i trappa også generere inntekter til kultivering. I tillegg gir det grunnlag for et allment laksefiske. Slik sett er det viktig at trappa holdes åpen og at vannføringen i fossen tilpasses slik at trappa blir mest mulig funksjonell. Organisering og eierforhold Fiskeretten i laksevassdrag er tillagt rettighetshaverne (ref. 16 i Lov om laksefisk og innlandsfisk ). Grunneierne kan sette bort administrasjon av fiske og kultivering f.eks. til en fiskeforening. I Drammenselva er grunneiere og fiskeforeninger organisert gjennom en felles sammenslutning; Hellefoss-Åmot Kultiveringsanlegg (HÅK). Fiskeforeningene oppstrøm og nedstrøms Hellefoss administrer fiske på vegne av rettighetshaverne. Alt fiske er tilgjengelig gjennom fiskekort. Inntektene fra kortsalget pløyes i hovedsak tilbake til kultiveringen av elva. Fisketrappa i Hellefoss er eid av Staten ved Direktoratet for naturforvalting (DN). Fra DNs side er intensjonen at eieransvaret skal overføres til regulanten Hellefoss Kraft AS (ref. brev fra DN 14. mai 2010). Regulanten vil da få ansvar for at fisketrappa fungerer teknisk og driftsmessig tilfredsstillende for å sikre laks og sjøørret fri oppvandring til områdene oppstrøms Hellefoss. Fylkesmannen vil med delegert myndighet fra DN ha ansvar for de forvaltningsmessige aspektene ved trappa. Det gjelder bl.a. å påse at regulanten følger opp sitt ansvar i forhold til de teknisk-/driftsmessige sidene. Videre gjelder det kontroll med åpning / stenging, telling/håndtering av fisk, uttak av fisk osv. I og med at fiskens frie gang er sikret i lovverket og konsesjonsvilkårene, er rettighetshavernes interesse i trappa å følge opp at dette overholdes. I første rekke er det fiskerettshaverne oppstrøms trappa som blir berørt viss fisketrappa ikke fungerer. Fiskeinteressene nedstrøms vil være berørt i den grad drift av kraftstasjonene og lukene medfører raske vannføringsreduksjoner med stranding av fisk, effekt på fiske osv.
Side 3 av 6 Pass og drift av fisketrappa i Hellefoss har DN tidligere satt bort til fiskeinteressene nedstrøms Hellefoss, representert av Østsiden JFF. Foreningen har forholdt seg til de reglene som gjelder for fisketrapper. Det gjelder bl.a. at fisk ikke skal hindres i å passere forbi fossen. Årlige rapporter med data over all fisk som går i trappa har blitt levert Fylkesmannen. Fra 2010 har også representanter fra fiskeinteressene oppstrøms Hellefoss inngått i driften av trappa. Driftsforhold for fisketrappa Oppgangen av laks i trappa er i hovedsak styrt av vannføringen i fossen. På vannføringer opp mot ca. 500 m 3 / sek anses trappa å fungere optimalt, gitt at segmentluka i dammen holdes i riktig stilling (dvs. i posisjon 3). Viss vannføringen ved sektorluka blir for høg, har laksen vanskelig for å komme opp i kulpen ved trappeinngangen, selv på vannføringer under 500 m 3 /sek. Ved vannføring over 500 m 3 /sek, er oppgang i trappa problematisk for laksen. Det er derfor planer om å etablerere en fiskepassasje (flomtrapp) på østsida hvor forholdene ligger til rette for dette. En slik fiskepassasje vil trolig kunne sikre oppgang av laks ved de fleste vannføringer. Det er derfor viktig at arbeidet med flomtrapp som er satt i gang av fiskeinteressene og regulanten, videreføres. I forhold til de praktisk/tekniske sidene ved ei slik trapp, har regulanten et spesielt ansvar siden formålet er å sikre fiskens frie gang forbi damkonstruksjonene også på høgere vannføringer. Siden funksjonen til trappa er avhengig av tilpassa vannføring og driften av sektorluka, er det viktig at det er god dialog mellom fiskeinteressene og regulanten. Det kan fort bli kryssende interesser med hensyn på oppgang av laks og drift av lukene i forhold til kraftproduksjon, falltap, overvann, strandingsproblematikk, sikkerhet osv. Utvalg for drift av fisketrappa I brev til Fylkesmannen 22. mai 2012, anmoder Soya-Hellefoss grunneierlag, Åmot og Omegn Fiskeforening, Buskerud Fylkeskommune og Modum kommune om at DN/Fylkesmannen setter bort pass og drift at trappa til et utvalg bestående av fiskeinteressene oppstrøms. Dette utvalget må ha direkte dialog til regulanten med hensyn på vannføring osv. Ut fra det som er omtalt tidligere i forhold til forvaltning og regler for fisketrapper, samt hvilke interesser som direkte berøres viss fisketrappa i Hellefoss ikke fungerer, anser Fylkesmannen at dette er en hensiktsmessig løsning. Fylkesmannen mener derfor at driftsutvalget for trappa i Hellefoss bør bestå at representanter fra grunneierne og fiskeforeningene oppstrøms Hellefoss. Dette innebærer bl.a. fysisk tilstedeværelse for kontroll, telling og videreslipping av fisk i trappa. Hvordan driftsutvalget settes sammen og administreres, avgjøres av fiskerettshaverne oppstrøms Hellefoss. Utvalget må føre dialog med regulanten i forhold til optimal drift av trappa med hensyn på vannføring, lukestilling osv. Utvalget må ha informasjonsplikt til fiskeinteressene nedstrøms, samt rapporteringsplikt til Fylkesmannen. Siden det kan bli kryssende interesser mellom fiskeoppgang og kraftproduksjon, må uenighet som eventuelt oppstår mellom utvalget og regulanten tas opp med Fylkesmannen/DN.
Side 4 av 6 I og med at det fortsatt er Direktoratet for naturforvaltning som eier trappa, må prinsippene for et slikt utvalg avklares med DN. Viss eierforholdene overføres til regulanten, vil regulanten som nevnt få et spesielt ansvar for å holde trappa i funksjonell stand som sikrer fisken oppgang i henhold til lovverket. Dialog med trappeutvalget vil da være en del av denne funksjonsplikten. Med hilsen Øivind Holm avdelingsdirektør Erik Garnås Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Vedlegg Fangst og oppgang av laks i Drammenselva Gjenpart Direktoratet for naturforvaltning Kopi Hellefoss elveeierlag Hellefoss Åmot kultiveringsanlegg Østsiden JFF Øvre Eiker kommune Hellefoss Kraft AS Ingeniør Rybergsgate 99, 3007 Drammen EB Kraftproduksjon Postboks 1563 3007 DRAMMEN NVE-Region Sør
Side 5 av 6 Vedlegg: Fangst og oppgang av laks i Drammenselva Figur 1. Oppgang av laks i fisketrappa i Hellefoss i Drammenselva fra 1990-2012 Antall laks fanget i Drammenselva fra 2004-2012 3500 3000 2500 Antall laks 2000 1500 1000 500 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Figur 2. Fangst av laks i Drammenselva fra 2004 2012.
Side 6 av 6 Figur 3. Fangst av laks i ulike deler av Drammenselva fra 2007-2012. Figur 4. Fangst av laks og tetthet av naturlig rekruttert laksunger før og etter at Gyrodactylus salaris ble registrert i Drammenselva i 1986/87 (Etter 2006 er forekomst av laksunger ikke foretatt).