OPPSUMMERING HAVBRUKSNÆRINGENS VINTER- OG VÅRAVLUSINGER 211 Lepeophtheirus salmonis Havbruksnæringens nasjonale prosjekt for kontroll med lakselus
SAMMENDRAG Havbruksnæringens nasjonale luseprosjekt har som mål at "mengden lakselus i havbruksnæringen skal holdes på et lavt nivå slik at skadevirkningene på fisk i akvakultur og i frittlevende bestander minimaliseres samtidig som effektive legemidler mot lakselus skal være tilgjengelig". Denne oppsummeringen sammenfatter de forskriftspålagte avlusingene som ble gjennomført av havbruksnæringen vinteren og våren 211, og gir viktig informasjon om de koordinerte avlusingene. For hele året sett under ett, gjennomfører næringen nå flere koordinerte avlusinger per år enn det som kreves i luseforskriften. Koordinerte avlusinger gjøres innen en sone, der det er etablert, innen hver subregion, eller samtidig i flere subregioner, avhengig av hva som til enhver tid er mest hensiktsmessig. Langs hele kysten ble det høsten 21 gjennomført en rekke koordinerte avlusinger. Mange steder var det satt et mål om å være fri for lus ved begynnelsen av vinteren. Dette blant annet fordi det erfaringsmessig kan være dyrevelferdsmessig utfordrende å håndtere og avluse fisk ved de lave temperaturer vi har i sjøen vinterstid. Etter dialog med Mattilsynet om optimalt tidspunkt for våravlusingen, ble det gitt et fåtall dispensasjoner fra kravene i Forskrift om samordnet vinter- og våravlusing. Oppsummeringen viser at avlusingene ble gjennomført innen de tidsvinduer som Mattilsynet hadde fastsatt i forskriften. På store deler av Vestlandet ble det valgt å bruke emamektin benzoat (Slice) under våravlusingen. Slice gis som medisinfôr og er virksom mot alle stadier av lakselus. Følsomhetsundersøkelser i forkant indikerte at det ville bli god effekt med en slik behandling. På grunn av lave sjøtemperaturer, og derigjennom lavere fôropptak på grunn av lav aktivitet på fisken, og lav metabolisme på lakselusen, ble effekten av behandlingene tydelig forsinket i forhold til det som var forventet. Det er i ettertid blitt dokumentert god effekt av disse behandlingene. Oppsummeringen konkluderer med store svakheter i prosessen for etablering av det relevante regelverket og i dialogen med Mattilsynet. Det stilles dessuten spørsmål ved betydningen av samordnet våravlusing for å oppnå reduserte mengder infektive stadier av lakselus på de tidspunkt villsmolten vandrer ut fra elvene. Det reises også spørsmål ved beregningen av optimalt behandlingstidspunkt av de ulike legemidlene som benyttes. Riktig bruk til riktig tid er helt avgjørende for å oppnå ønsket behandlingseffekt i anleggene. Dersom konklusjonene i oppsummeringen (se avsnitt 9) er riktig, bør det få omfattende konsekvenser for innholdet i det regelverket som regulerer havbruksnæringens håndtering av lakselus. Alle avlusinger er både tidkrevende og kostbare. Havbruksnæringen fortsetter derfor arbeidet med å optimalisere behandlingene og med å redusere bruken av legemidler i kampen mot lakselusen. Side 2 av 35
Innhold SAMMENDRAG... 2 1. INNLEDNING... 4 2. RAMMER OG REGELVERK... 4 3. MÅL OG STRATEGI... 5 3.1. Havbruksnæringens nasjonale luseprosjekt... 5 3.2. Havbruksnæringens mål og strategi... 6 3.3. Myndighetenes mål og strategi... 6 4. MATERIALE... 6 4.1. Antall lokaliteter og mengde fisk... 7 4.2. Perioder for koordinerte avlusinger... 13 4.3. Legemiddel... 14 4.4. Effekt av behandlingene... 15 4.4.1. Pyretroider... 15 4.4.2. Azametifos... 16 4.4.3. Kitinhemmere... 17 4.4.4. Kombinasjonsbehandling... 18 4.4.5. Emamektin... 19 4.4.6. Hydrogenperoksid... 2 4.5. Lusetall før og etter avlusing... 2 4.5.1. Vinteravlusingen... 21 4.5.2. Våravlusingen... 22 5. FORSKRIFT OM KOORDINERT VINTER- OG VÅRAVLUSING 211... 23 5.1. Prosess for utarbeidelse av forskriften... 23 5.2. Tidspunkt for gjennomføring av våravlusingen 211... 23 5.3. Håndhevelse av forskriften... 24 6. OPTIMALT BEHANDLINGSTIDSPUNKT VED BRUK AV ULIKE LEGEMIDLER... 25 6.1. Optimalt behandlingstidspunkt ved bruk av bademiddel... 26 6.2. Optimal behandlingsperiode ved bruk av fôrmiddel... 27 7. VINTER- OG VÅRAVLUSINGEN 211... 28 7.1. Lusetall... 28 7.2. Periodene for vinter- og våravlusing... 29 7.3. Legemidler og behandlingseffekt... 3 8. BETYDNINGEN AV VINTER- OG VÅRAVLUSING FOR DESIMERING AV LUSEFOREKOMSTEN... 32 9. KONKLUSJONER... 35 Side 3 av 35
1. INNLEDNING Lakselus i havbruk kan utgjøre både et dyrehelseproblem og et dyrevelferdsproblem. Det skal imidlertid store mengder lus til før den utgjør et direkte dyrehelseproblem. Havbruksnæringens beredskap mot lakselus har gjort at så store lusemengder i oppdrett kun sees rent unntaksvis. I de siste årene har det vært størst fokus på lakselusens effekter på villaks og sjøørret. I havbruk har håndtering og avlusing av laksefisk, spesielt ved lave temperaturer vinterstid, vist seg relativt lett å kunne medføre dyrevelferdsmessige utfordringer. Havbruksnæringens nasjonale luseprosjekt arbeider derfor for at målet om vedvarende lave lusenivåer skal oppnås med minimal håndtering og lusebehandling vinterstid. Denne oppsummeringen sammenfatter de forskriftspålagte avlusingene som ble gjennomført vinteren og våren 211. Der det er naturlig vil det også bli sammenliknet med den forskriftspålagte avlusingen som ble gjennomført våren 21. Oppsummeringen er gjort for få en mer optimal og kunnskapsbasert lusebekjempelse i havbruksnæringen. Til grunn for oppsummeringen ligger innsamling av en stor mengde informasjon fra fiskehelestjenester og havbrukere. Innsamlingen og bearbeidingen av informasjonen har vært tidkrevende. Havbruksnæringens nye system for innsamling av lusedata vil bli tatt i bruk i løpet av høsten. Dette systemet vil bli et meget viktig verktøy i bekjempelsesarbeidet. Oppsummeringen gir viktig informasjon om de koordinerte avlusingene. Sammenholdt med blant annet Havforskningsinstituttet sin rapport over lusesituasjonen som forventes å foreligge mot slutten av året, vil det forhåpentligvis også være mulig å konkludere nærmere på det som foreslås i denne oppsummeringen, spesielt knyttet til forskriftskrav, tiltaksgrenser for behandling og ikke minst til optimalt behandlingstidspunkt med ulike legemidler i forhold til forventet utvandringstidspunkt for villsmolt, og for å desimere luseforekomstene. 2. RAMMER OG REGELVERK Koordinerte avlusinger har i varierende geografisk omfang vært gjennomført av havbruksnæringen i flere år. Forskriftspålagte koordinerte vinter- og våravlusinger langs hele kysten ble første gang gjennomført våren 21. Fra 26 har det blitt gjennomført koordinerte vinter- og våravlusinger i begrensede områder på Vestlandet (Hardanger og Sunnhordland), de første årene som frivillige aksjoner og senere forskriftsfestet for hele Vestlandet. Årets vinter- og våravlusing var fastsatt gjennom Forskrift om behandling mot lakselus, 211 1. I tillegg til luseforskriften 2 legger også havbruksnæringens egen handlingsplan føringer for lusebekjempelsen. Regionalt har Mattilsynet fastsatt to soneforskrifter (Forskrift om sone mot lus i akvakulturanlegg i sørlige deler av Hordaland og Soneforskrift mot lus i Nord-Trøndelag og Osen) 3, som setter krav til havbruksnæringens 1 2 3 FOR 21-12-17 nr 173: Forskrift om samordnet behandling mot lakselus vinteren og våren 211 FOR 29-8-18 nr 195: Forskrift om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg (luseforskriften) FOR 21-7-14 nr 1123: Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg i kommunene Os, Samnanger, Fusa, Tysnes, Austevoll, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Vindafjord og Etne kommuner, Hordaland og Rogaland, og FOR 21-12-6 nr 1547: Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg, Leka, Nærøy, Vikna, Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger og Osen kommuner, Nord-Trøndelag og Sør- Trøndelag Side 4 av 35
håndtering av lakselus i oppdrett. Endelig har havbrukerne langs hele kysten inngått forpliktende avtaler om koordinering av innsatsen mot lakselus. Forskrift om behandling mot lakselus, 211 gjaldt for området fra og med Rogaland til og med Nordland fylker. For vinteravlusingen skulle alle lokaliteter i området gjennomføre en samordnet behandling i perioden fra og med 1. januar til og med 31. januar dersom tiltaksgrensen på,5 voksne hunnlus eller 3 av bevegelige stadier per fisk var overskredet. For våravlusingen var området delt inn i to; ett sørlig, som dekket fylkene fra og med Rogaland til og med Møre og Romsdal, og ett nordlig, som dekket fylkene Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland. Tiltaksgrensen for begge områdene var,1 lakselus eller flere av bevegelige stadier, inkludert voksen hunnlus, per fisk. For det sørlige området skulle det, i tilfelle tiltaksgrensen ble overskredet, behandles i perioden fra og med 3. mars til og med 2. april, mens perioden i det nordlige området var fra og med 12. april til og med 3. mai 4. Som grunnlag for eventuell behandling skulle det gjennomføres en telling av lakselus på fisk i alle merder i akvakulturanlegget i løpet av de siste 14 dagene før startdatoene for de koordinerte avlusingene. De to soneforskriftene (Forskrift om sone mot lus i akvakulturanlegg i sørlige deler av Rogaland og Soneforskrift mot lus i Nord-Trøndelag og Osen) inneholder bestemmelser om tiltaksgrenser og krav til koordinerte avlusinger. Ingen av forskriftene inneholder imidlertid bestemmelser som kommer til anvendelse i stedet for bestemmelsene i Forskrift om behandling mot lakselus, 211. 3. MÅL OG STRATEGI 3.1. Havbruksnæringens nasjonale luseprosjekt Som svar på regjeringens utfordring i sin "Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring" 5, etablerte havbruksnæringen før jul 29 et nasjonalt luseprosjekt for redusere og kontrollere mengden lakselus i oppdrettsmerdene samtidig som det skulle sikres at de tilgjengelige legemidlene mot lakselus var effektive. Prosjektet samordnes av en nasjonal koordineringsgruppe med representanter fra Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), de regionale havbrukslagene, en representant fra Norske sjømatbedrifters landsforening (NSL) og en fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Kysten fra Rogaland til Finnmark er delt inn i tre regioner og 17 subregioner. Hver av subregionene har et varierende antall soner. Det nasjonale prosjektet består primært av en nasjonal og tre regionale koordinatorer, samt 17 subregionale koordinatorer. Det operative koordineringsarbeidet gjennomføres subregionalt og regionalt. 4 5 Etter søknader endret Mattilsynet denne perioden til 1. mai for Nordland Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring (FKD, April 29) Side 5 av 35
3.2. Havbruksnæringens mål og strategi Målet med havbruksnæringens nasjonale luseprosjekt er at "mengden lakselus i havbruksnæringen skal holdes på et lavt nivå slik at skadevirkningene på fisk i akvakultur og i frittlevende bestander minimaliseres samtidig som effektive legemidler mot lakselus skal være tilgjengelig". Dersom både målet om vedvarende lave nivåer av lakselus og målet om at legemidlene som benyttes har tilstrekkelig følsomhet skal nås, er det av avgjørende betydning at innsatsen legges der hvor effekten på reduksjonen av luseforekomsten er størst, samtidig som ikke-medikamentelle avlusingsmetoder benyttes i størst mulig grad. Havbruksnæringens strategi er derfor firedelt; hensiktsmessig geografisk plassering av lokaliteter, koordinerte brakklegginger i hensiktsmessige soner, ikke-medikamentell kontroll med lakselus, og koordinert bekjempelse ved hjelp av biologisk, mekanisk og eventuell medikamentell behandling i en optimal kombinasjon etter omforente kriterier. For å nå målene er havbruksnæringen av den oppfatning at fokus i kampen mot lakselus må dreies i retning av koordinerte tiltak for å utsette og begrense oppblomstringen av lakselus sommerstid, og for å redusere lusemengden slik at det er færrest mulig lakselus i merdene vinterstid. De koordinerte ikke-forskriftspålagte avlusingene som ble gjennomført mange steder høsten 21 er ledd i denne strategien. Koordinert utsett av smolt etter en periode med samtidig brakklegging i geografisk hensiktsmessige soner er et viktig bidrag til desimering av luseforekomsten. I de viktigste produksjonsområdene langs kysten er det nå etablert soner hvor både brakklegging, kontroll og bekjempelse blir koordinert. Det er for tidlig å si om de etablerte sonene er de mest hensiktsmessige. Den geografiske utstrekningen av sonene bør derfor i en periode fremover evalueres regelmessig. Utstrekningene må evalueres på bakgrunn av de faktorene som må identifiseres for fastsettelse av soner, herunder den til enhver tid gjeldende kunnskap om de ulike stammer av villaks og sjøørret sin bærekraft. 3.3. Myndighetenes mål og strategi Gjeldene luseforskrift har som formål "å redusere forekomsten av lus"[...] "samt redusere og bekjempe resistensutvikling" 6. For myndighetene har fokuset, siden før gjeldende luseforskrift trådte i kraft i august 29, vært å sørge for lavest mulig mengde lus på de tidspunkt hvor smolt av villaks vandrer ut i havet på våren. Mattilsynet har også hatt som hovedmål at de samordnede behandlingene vinter og vår skal bidra til "at det totale antallet kjemiske behandlinger mot lakselus i løpet av en sesong ikke blir høyere enn nødvendig" 7. 4. MATERIALE I forkant av våravlusingen i 21, og vinter- og våravlusingen 211, ble det i regi av det nasjonale luseprosjektet utarbeidet en oversikt over den informasjonen som skulle samles inn fra alle subregioner. Det ble samlet inn informasjon om status på enkeltlokaliteter før avlusingene, antall 6 7 Luseforskriftens 1 Fra Mattilsynets høringsbrev til Forskrift om behandling mot lakselus, 211. Side 6 av 35
lokaliteter som gjennomførte behandling og antall lokaliteter som ikke måtte behandle. Videre ble det samlet inn informasjon om ulike former for dispensasjoner fra forskriftskravene, bruk av leppefisk, medikamentvalg, evaluering av behandlingene og lusetall i ukene etter behandling. Mengden informasjon som ble behandlet i de ulike subregioner og regioner var omfattende og tidkrevende. Det er derfor et mål at arbeidet som gjøres i regi av det nasjonale luseprosjektets delmål knyttet til informasjon og informasjonssystemer vil gjøre det mulig å hente ut denne informasjonen direkte fra den nye nasjonale lusedatabasen når den blir tatt i bruk i løpet av ettersommeren og høsten 211. Det legges opp til at denne informasjonen, enten den er forskriftspålagt eller ikke, kun skal rapporteres én gang via Altinn. Erfaringene med økningen i lusemengden sommer og høst de siste årene, og ikke minst en del negative erfaringer med håndtering av fisk og medikamentell avlusing vinterstid, førte til at havbruksnæringen mange steder gjennomførte en eller flere koordinerte avlusinger i løpet av ettersommeren og høsten 21. Målet var å gå inn i vinteren med så lite lus på fisken i merdene som mulig. Ved disse ikke-forskriftspålagte avlusingene ble en rekke faktorer vurdert i de enkelte sonene/områdene/subregionene hvor det var hensiktsmessig å samarbeide. Lokalkunnskapen i slike tilfeller er av avgjørende betydning for et godt resultat. I tillegg til erfaringer fra tidligere år, ble det blant annet tatt hensyn til hvilken årgang fisk som stod i sjøen på de ulike lokalitetene, bruk av leppefisk, resultater av følsomhetsundersøkelser, forventet utslakting og koordinerte brakklegginger. Ved lusetellinger ble selvsagt alle stadier telt, men tiltaksgrensene tok utgangspunkt i voksne hunnlus. Med dette som utgangspunkt var det mange som avluset sent i november og i desember 21. Kommentarer til materialet er gitt i kapittel 7. 4.1. Antall lokaliteter og mengde fisk Ved årsskiftet 21/211 var totalt ca. 47 lokaliteter i drift i de fylkene som var omfattet av Forskrift om behandling mot lakselus, 211. Ved våravlusingens begynnelse stod det laks eller sjøørret i til sammen 43 lokaliteter. Av Figur 1 og Figur 3 fremgår det at i overkant av 5% av alle lokaliteter i drift i dette området vinteren og våren 211 ligger i region Vest-Norge. Side 7 av 35
FIGUR 1 Antall lokaliteter 1. januar 211 35 3 25 2 15 1 5 Totalt I drift Ikke Avluset avluset Vest-Norge 314 247 164 77 Midt-Norge 221 18 88 2 Nord-Norge 151 122 12 2 FIGUR 2 Antall lokaliteter ikke avluset under vinteravlusingen 211 Avluset 17 % Ikke avluset 83 % Av disse figurene fremgår det også at omtrent 5% av lokalitetene i region Midt-Norge var i drift da våravlusingen startet, men i underkant av 7% av lokalitetene i region Vest-Norge og region Nord- Norge var i drift. Det er viktig og merke seg at antallet lokaliteter oppgitt for region Nord-Norge er for Nordland fylke, den delen av regionen som er omfattet av Forskrift om behandling mot lakselus, 211. Totalt for området som Forskrift om behandling mot lakselus, 211 dekker, hadde over 8% av lokalitetene (Figur 2) lusenivå under tiltaksgrensene da vinteravlusingen startet, og behøvde derfor ikke avluse. For vinteravlusingen i 21 foreligger ikke tilsvarende tallmateriale. Tiltaksgrensene for vinteravlusingen tilsvarer de som er i luseforskriften (,5 eller flere voksne hunnlus eller 3 eller flere av bevegelige stadier). Side 8 av 35
35 3 25 2 15 1 5 FIGUR 3 Antall lokaliteter våren 211 Totalt I drift Ikke Avluset avluset Vest-Norge 326 223 35 188 Midt-Norge 221 11 42 68 Nord-Norge 147 97 67 3 FIGUR 4 Antall lokaliteter ikke avluset under våravlusingen 211 Avluset 67 % Ikke avluset 33 % Lusetall ved tellinger ca. 14 dager før forventet våravlusing avgjorde om det var nødvendig å delta i den samordnede avlusingen. Tiltaksgrensene for våravlusingen er satt meget lavt for at flest mulig lokaliteter skal avluse 8. Figur 4 viser likevel at hver tredje lokalitet hadde lusenivå under denne grensen. Under våravlusingen var det i region Vest-Norge fem lokaliteter som, på grunn av planlagt utslakting av fisk, ikke behandlet. I region Midt-Norge var det ti lokaliteter, mens det i region Nord-Norge var kun én lokalitet som ikke behandlet på grunn av planlagt utslakting. Mengden fisk i sjøen er av betydning for mengden lakselus. Det er likevel ikke nødvendigvis en direkte sammenheng mellom antall fisk og antall lus. Hydrografiske forhold, plassering av lokaliteter, årgang fisk på ulike lokaliteter, og ikke minst tiltak for kontroll og bekjempelse er forhold som vil påvirke lusemengden. I forhold til havbruksnæringens strategi for desimering av luseforekomsten er det derfor trolig mer interessant å vite antallet fisk i sjøen og lusemengden før sommeroppblomstringen og før vinteren, enn å vite antallet fisk og mengden voksne hunnlus i sjøen i mai. Figurene 5, 6 og 7 viser mengden fisk i sjøen i henholdsvis mai 29, 21 og 211, og juni og november for årene 28, 29 og 21. 8 Fra Mattilsynets høringsbrev til Forskrift om behandling mot lakselus, 211. Side 9 av 35
Figur 5 Antall fisk i sjøen i mai 29-211 Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland og Agder - 2 4 6 8 Rogaland og Agder Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark 211 25 676 95 6 198 79 33 558 89 39 168 98 44 16 53 28 845 5 56 166 66 31 397 18 7 437 763 21 29 963 51 65 83 8 33 4 44 42 27 3 45 176 31 25 378 37 64 6 72 38 456 88 21 784 29 29 29 55 58 65 312 92 3 3 31 38 77 5 34 299 75 25 855 8 58 26 85 35 311 8 2 876 98 Side 1 av 35
Figur 6 Antall fisk i sjøen i juni 28-21 Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland og Agder 2 4 6 8 1 Rogaland og Agder Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark 21 36 782 86 92 373 735 45 921 82 65 86 243 61 83 195 31 53 796 91 356 275 56 618 585 34 25 153 29 4 71 859 96 925 398 45 449 312 6 591 951 51 585 32 4 43 152 88 7 895 47 829 188 26 624 552 28 3 62 931 85 698 43 37 618 175 59 695 182 44 976 72 27 317 781 81 17 315 42 397 227 2 246 376 Side 11 av 35
Figur 7 Antall fisk i sjøen i november 28-21 Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland og Agder 5 1 15 Rogaland og Agder Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark 21 56 661 594 112 271 58 57 724 71 78 343 77 91 363 314 39 674 248 116 716 63 69 18 834 47 277 54 29 6 742 636 114 275 31 56 36 193 76 229 78 71 543 5 5 381 22 117 3 12 68 439 754 49 267 494 28 48 634 548 16 431 56 44 93 641 68 741 625 69 781 975 41 622 325 96 52 79 6 973 28 31 991 141 Side 12 av 35
4.2. Perioder for koordinerte avlusinger Forskrift om behandling mot lakselus, 211 fastsatte at koordinert vinteravlusing skulle gjennomføres mellom 1. og 31. januar 211. Figur 5 viser antallet avlusinger per uke i de ulike regionene. Som nevnt innledningsvis under kapittel 4, ble det flere steder langs kysten gjennomført en rekke koordinerte ikke-forskriftspålagte avlusinger senhøstes og i desember 21. Det var flere årsaker til at disse ble gjennomført før den forskriftspålagte avlusingen i januar 211. For det første ble det i forbindelse med de forskriftspålagte avlusingene vinteren og våren 21 sett en del tilfeller av sår, skader og stress på fisken etter håndtering og avlusing ved spesielt lave temperaturer. Av dyrevelferdshensyn ønsket flere havbrukere derfor å avluse i november og desember for å redusere de dyrevelferdsmessige konsekvensene til et minimum. For det andre var mange opptatt av at behandlinger senhøstes hadde en større effekt for desimering av luseforekomsten enn behandlinger vinterstid. Et viktig argument var selvsagt også at kravet om badebehandling i lukket behandlingsenhet ble innført fra 1. januar 211. De frivillige avlusingene som ble gjennomført i november og desember 21 er ikke tatt med i denne oppsummeringen. Blant annet på grunn av bruken av Slice på Vestlandet, var definisjonen av hva som ble omfattet av vinteravlusingen og hva som ble omfattet av våravlusingen ikke nøyaktig nok. Innenfor de enkelte subregioner kan det være hensiktsmessig at de koordinerte avlusinger er mest mulig sammenfallende i tid. Fra tallmaterialet er det ikke mulig å vurdere i hvilken grad dette ble oppfylt under vinteravlusingen. 3 25 2 15 1 5 FIGUR 8 Vinteravlusing fordelt på uker Uke 1 Uke 2 Uke 3 Uke 4 Uke 5 Uke 6 Vest-Norge 22 15 19 12 5 4 Midt-Norge 2 9 2 4 3 Nord-Norge 2 Totalt 26 24 21 16 8 4 Våravlusingen skulle gjennomføres i løpet av tre uker, en uke kortere enn vinteravlusingen. For region Vest-Norge var det ukene 13, 14, 15 og 16, mens det for regionene Midt-Norge og Nord-Norge var ukene 15, 16, 17 og 18. Region Midt-Norge omfatter også Nordmøre, slik at materialet for denne regionen også inneholder avlusinger som ble gjennomført i ukene 13, 14, 15 og 16. Resultater av følsomhetsundersøkelser og usikkerheter knyttet til behandlingstidspunkt i forhold til kravene i Side 13 av 35
forskrift om koordinert vinter- og våravlusing, spesielt i region Vest-Norge, førte til at en del behandlinger med Slice ikke kom i gang så tidlig som ønsket. I et forsøk på avklaring av mest hensiktsmessig tidspunkt for våravlusingen ble det sendt en skriftlig henvendelse til Mattilsynet i januar. Mattilsynet svarte på denne henvendelsen i februar, noe som resulterte i at det ble sendt en del søknader, spesielt i Midt-Norge og i Nordland, for å justere behandlingstidspunktet. Kun et fåtall av disse ble innvilget. Ytterligere kommentarer til dette er gitt i kapittel 5.2. 7 6 FIGUR 9 Våravlusinger fordelt på uker Antall avlusinger 5 4 3 2 1 Uke 7 Uke 8 Uke 9 Uke 1 Uke 11 Uke 12 Uke 13 Vest-Norge 2 1 1 16 4 28 32 42 37 14 4 3 3 1 Midt-Norge 1 3 6 18 11 13 13 1 1 1 Nord-Norge 5 1 5 11 8 totalt 2 1 1 16 5 28 35 48 6 26 22 27 12 2 1 Uke 14 Uke 15 Uke 16 Uke 17 Uke 18 Uke 19 Uke 2 Uke 21 4.3. Legemiddel Sammen med en planlagt legemiddelstrategi, lå følsomhetsvurderinger til grunn for de legemiddel som ble valgt i alle deler av området som var dekket av Forskrift om behandling mot lakselus, 211. Antall avlusinger 4 35 3 25 2 15 1 5 FIGUR 1 Legemiddel brukt under vinteravlusingen Pyretroider Azametifos Kitinhemmere Kombinasjon* Emamektin Hydrogenperoksid Vest-Norge 16 35 13 6 12 6 Midt-Norge 2 2 8 8 Nord-Norge 1 1 totalt 18 36 15 14 12 15 * Med "Kombinasjon" menes en behandling med ulike kombinasjoner av de preparatene som er angitt i Figurene 7 og 8. Side 14 av 35
FIGUR 11 Legemiddel brukt under våravlusingen Antall avlusinger 12 1 8 6 4 2 Pyretroider Azametifos Kitinhemmere Kombinasjon* Emamektin Hydrogenperoksid Vest-Norge 15 58 6 99 1 Midt-Norge 16 2 19 13 Nord-Norge 3 2 1 6 totalt 18 94 27 118 29 4.4. Effekt av behandlingene Kapittel 4.4. gir en oversikt over effekten av behandlingene for de ulike preparatene. Det skilles mellom behandlingseffekt over eller under 9%, tilsvarende grensen som er gitt i luseforskriften. Tallene er ikke korrigert for eventuelle faktorer som kan påvirke effekten, om det er knyttet til selve legemiddelet, sjøtemperatur, det faktum at evalueringen var vanskelig fordi lusenivåene i utgangspunktet var lave, eller andre forhold rundt selve gjennomføringen av avlusingene. På bakgrunn av informasjonen i dette kapitelet er det derfor ikke mulig å mene noe om lakselusens følsomhet for de enkelte legemidlene. 4.4.1. Pyretroider FIGUR 12 Effekt vinteravlusingen Pyretroider 14 12 1 8 6 4 2 Vest-Norge Midt-Norge Nord-Norge <9% 2 >9% 13 2 Side 15 av 35
FIGUR 13 Effekt våravlusingen Pyretroider 14 12 1 8 6 4 2 Vest-Norge Midt-Norge Nord-Norge <9% 1 >9% 14 1 4.4.2. Azametifos FIGUR 14 Effekt vinteravlusingen Azametifos 16 14 12 1 8 6 4 2 Vest-Norge Midt-Norge Nord-Norge <9% 8 >9% 15 1 Side 16 av 35
FIGUR 15 Effekt våravlusingen Azametifos 5 4 3 2 1 Vest-Norge Midt-Norge Nord-Norge <9% 13 1 2 >9% 44 6 18 4.4.3. Kitinhemmere FIGUR 16 Effekt vinteravlusingen Kitinhemmere 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Vest-Norge Midt-Norge Nord-Norge <9% 2 1 >9% 9 1 Side 17 av 35
4.4.4. Kombinasjonsbehandling Med kombinasjonsbehandling menes ulike kombinasjoner mellom alle legemidler som er angitt i Figurene 7 og 8. FIGUR 17 Effekt vinteravlusingen kombinasjon* 7 6 5 4 3 2 1 Vest-Norge Midt-Norge Nord-Norge <9% 1 1 >9% 5 7 FIGUR 18 Effekt våravlusingen kombinasjon* 2 15 1 5 Vest-Norge Midt-Norge Nord-Norge <9% 2 >9% 4 19 1 Side 18 av 35
4.4.5. Emamektin FIGUR 19 Effekt vinteravlusingen Emamektin 12 1 8 6 4 2 Vest-Norge Midt-Norge Nord-Norge <9% 11 >9% 1 I vurderingen av tallene knyttet til effekten av emamektin brukt under vinteravlusingen er det viktig å ta hensyn til sjøtemperaturens betydning for når det ble oppnådd effekt. Effektevalueringene som danner grunnlag for informasjonen i Figur 19 ble ikke gjort på et optimalt tidspunkt. Senere lusetellinger viste at effekten var over 9% for alle behandlingene. Ytterligere kommentarer er gitt i kapittel 7.2. FIGUR 2 Effekt våravlusingen Emamektin 8 7 6 5 4 3 2 1 Vest-Norge Midt-Norge Nord-Norge <9% 25 >9% 73 7 Side 19 av 35
4.4.6. Hydrogenperoksid Under våravlusingen i 21 var hydrogenperoksid førstevalget i den nordlige subregionen (Nord- Trøndelag) i Midt-Norge. Det var også enkelte lokaliteter i Nord-Norge som benyttet hydrogenperoksid, mens det i liten grad ble brukt i region Vest-Norge. Dette kan ha bidratt til de resultatene som ble oppnådd under våravlusingen i år. FIGUR 21 Effekt vinteravlusingen Hydrogenperoksid 6 5 4 3 2 1 Vest-Norge Midt-Norge Nord-Norge <9% 4 2 >9% 2 6 1 FIGUR 22 Effekt våravlusingen Hydrogenperoksid 14 12 1 8 6 4 2 Vest-Norge Midt-Norge Nord-Norge <9% 6 >9% 4 14 6 4.5. Lusetall før og etter avlusing Figurene i dette kapittelet viser lusemengder før og i ukene etter henholdsvis vinter- og våravlusingen. Det er tatt utgangspunkt i tiltaksgrensene i luseforskriften, og kun mengden voksne hunnlus. Av 5 i Forskrift om behandling mot lakselus, 211, fremgår det at det skulle gjennomføres en telling av lakselus på fisk i alle merder i akvakulturanleggene i løpet av de siste fjorten dagene før startdatoene for periodene med vinter- og våravlusing, slik de var angitt i 6 og 7. Tallene i figurene 23-26 viser antall voksne hunnlus i snitt per fisk (over eller under,5). Side 2 av 35
4.5.1. Vinteravlusingen FIGUR 23 Lusetall (voksne hunnlus) før vinteravlusingen Antall lokaliteter 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Vest-Norge Midt-Norge Nord-Norge Totalt >,5 5 17 2 69 <,5 19 91 121 42 FIGUR 24 Lusetall (voksne hunnlus) etter vinteravlusingen Antall lokaliteter 16 14 12 1 8 6 4 2 >,5 <,5 >,5 <,5 >,5 <,5 >,5 <,5 >,5 <,5 Uke 6 Uke 7 Uke 8 Uke 9 Uke 1 Vest-Norge 2 78 1 38 2 17 2 52 26 64 Midt-Norge 4 37 2 39 2 35 Nord-Norge 3 24 Totalt 2 78 5 75 22 149 4 111 26 64 "" i begge rubrikker (både > og < 9% betyr at det ikke var telt i disse ukene). Side 21 av 35
4.5.2. Våravlusingen FIGUR 25 Lusetall (voksne hunnlus) før våravlusingen 3 25 2 15 1 5 Vest-Norge Midt-Norge Nord-Norge Totalt >,5 118 13 5 136 <,5 97 84 92 273 FIGUR 26 Lusetall (voksne hunnlus) etter våravlusingen 4 35 3 Antall lokaliteter 25 2 15 1 5 >,5 <,5 >,5 <,5 >,5 <,5 >,5 <,5 >,5 <,5 Uke 16 Uke 17 Uke 18 Uke 19 Uke 2 Vest-Norge 14 146 39 6 114 53 2 195 Midt-Norge 3 49 4 61 6 63 4 69 2 7 Nord-Norge 4 92 4 92 4 92 4 92 96 Totalt 21 287 8 192 16 269 8 214 4 361 På grunn av sjøtemperaturen (lavere enn 1 C) ble ikke alle lokaliteter telt hver uke. Trenden er likevel klar; mengden voksne hunnlus avtok i perioden etter behandling, i tråd med formålet i forskriften. Side 22 av 35
5. FORSKRIFT OM KOORDINERT VINTER- OG VÅRAVLUSING 211 5.1. Prosess for utarbeidelse av forskriften På bakgrunn av erfaringene under vinter- og våravlusingene i 21 oppfordret havbruksnæringens luseprosjekt Mattilsynet i mai 21 å vurdere behovet for en tilsvarende forskrift for 211. Dersom Mattilsynet kom til at det også ville være behov for en slik forskrift i 211, ble tilsynet oppfordret til å starte prosessen med å utarbeide forskriften så tidlig som mulig og helst allerede i juni 21. Begrunnelsen for dette var blant annet at det var avdekket enkelte svakheter med den da gjeldende forskriften. Dessuten hadde forskriften blitt vedtatt sent, etter en forkortet høring, slik at planlegging var vanskelig, spesielt i forhold til gjennomføring av den koordinerte vinteravlusingen. Havbruksnæringen var likeledes av den oppfatning at tidspunktene som var valgt for den koordinerte våravlusingen ikke var optimale i forhold til antatt utvandringstidspunkt for villakssmolten fra en rekke vassdrag. Tett opp til det tidspunkt hvor våravlusingen våren 21 skulle igangsettes, vedtok Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) en endringsforskrift for å justere perioden for våravlusingen. Dette var langt fra optimalt i forhold til den tiden som er nødvendig for å planlegge en koordinert avlusing. I 21 var det planlagt brukt Hydrogenperoksid i store deler av region Midt-Norge. På det tidspunktet kunne det ikke utelukkes at brønnbåtkapasiteten kunne bli en begrensende faktor for å gjennomføre avlusingene innenfor den angitte perioden. I den avsluttende fasen kom forskriftendringen, som åpnet for et større vindu for avlusing. Det førte til at det i løpet av kort tid måtte gjennomføres en omfattende justering av planene for å finne de mest optimale tidspunktene for behandling i forhold til både kapasitet og de oppgitte utvandringstidspunktene for villakssmolten. På tross av disse erfaringene og initiativet som havbruksnæringen tok overfor Mattilsynet, startet prosessen med å utvikle en forskrift for koordinert vinter- og våravlusing alt for sent på høsten 21. Utkastet til forskrift ble ikke sendt på høring før 15. november, og høringsfristen var satt til 1. desember (14 dagers høring). Riktignok ble det også avholdt et høringsmøte den 22. november, men med så kort tid til forskriften måtte tre i kraft, kan det ikke ha vært mulig å vurdere verken utkastet eller konsekvensene ved gjennomføring av forslaget. Eventuelle innspill som måtte komme, ville det for Mattilsynet være tilnærmet umulig å vurdere på en tilfredsstillende måte. Forskriften ble fastsatt av FKD den 17. desember og trådte i kraft samme dag. Selv om den var tilgjengelig på FKD sine hjemmesider den 17. desember og Mattilsynet informerte om fastsettelsen på sine hjemmesider, ble ikke forskriften kunngjort på Lovdata før 23. desember 21. Av 6 i forskriften fremgår det at samordnet vinteravlusing skulle gjennomføres i perioden 1. til 31. januar 211. Av forskriftens 5 fremgår det at til grunn for eventuell behandling skulle ligge tellinger av lakselus i alle merder i akvakulturanleggene gjennomført i løpet av de siste fjorten dagene før startdato for periodene for koordinert avlusing. I praksis betydde det at perioden for telling startet samme dag som forskriften trådte i kraft. Uansett om det var forventet at en forskrift om koordinert vinter- og våravlusing ville komme, er det meget uheldig at både Mattilsynet og FKD i sin forvaltning ikke kan gi havbruksnæringen større forutsigbarhet og mulighet for bedre planlegging. 5.2. Tidspunkt for gjennomføring av våravlusingen 211 I region Vest-Norge ble det brukt Slice (emamektin benzoat) på en del lokaliteter i november og desember 21. Effekten av disse behandlingene var god, og på bakgrunn av en kartlegging av følsomheten ble det vurdert om det også skulle benyttes Slice under våravlusingen. Tidlig i januar Side 23 av 35
211 ble det dessuten klart at de tidspunktene for koordinert våravlusing som var angitt i Forskrift om behandling mot lakselus, 211 ikke var optimale. Blant annet på grunn av mulig bruk av Slice og at andre behandlingstidspunkt kunne være bedre for en mer optimal situasjon på de tidspunkt villakssmolten vandret ut, sendte havbruksnæringens nasjonale luseprosjekt en henvendelse til Mattilsynet den 24. januar 211. I henvendelsen ble det også uttrykkelig nevnt at det ble vurdert å bruke Slice mange steder på Vestlandet. Havbruksnæringen var spesielt opptatt av om Mattilsynet på denne bakgrunn så det som hensiktsmessig å håndtere denne situasjonen i form av en forskriftsendring eller gjennom enkeltsaksbehandling. Mattilsynet svarte den 18. februar 211 at de ikke så det i tråd med hensikten til forskriften å endre tidsvinduet for våravlusing. Havbruksnæringen forstod dette slik at behov for å fravike perioden for koordinert våravlusing eventuelt kunne innvilges av Mattilsynet etter søknad. Etter dialog med distrikts- og regionkontor sendte den regionale koordinatoren i Midt-Norge en samlesøknad for de oppdretterne som ønsket dette innenfor de enkelte områdene, til de respektive distriktskontor. Søknaden ble behandlet av Mattilsynets regionkontor for Trøndelag, Møre- og Romsdal. Søknaden ble avslått for lokaliteter i områdene Nordmøre og Sør-Trøndelag, mens den ble innvilget for lokaliteter i området Osen (i Sør-Trøndelag) og Nord-Trøndelag. Den regionale koordinatoren for Nord-Norge sendte også søknad om endret behandlingstidspunkt for lokaliteter i subregion Helgeland. Søknaden ble sendt de respektive distriktskontor i Mattilsynet. Etter noe diskusjon om hvem som skulle behandle søknaden, de enkelte distriktskontor eller regionkontoret for Nordland, ble det besluttet at regionkontoret skulle fatte vedtaket. For alle lokaliteter i subregion Helgeland som var omfattet av søknaden, ble det innvilget endret behandlingstidspunkt. Det bør nevnes i denne sammenheng at søknadene baserte seg på det regime for behandling mot lakselus som til nå har vært gjeldende oppfatning, og som har vært gjennomført i eksisterende regelverk. I Mattilsynets kvartalsrapport nummer 2 for 211 skriver Mattilsynet at, "Under utarbeidelse av forskriften hadde ikke Mattilsynet sett for seg bruk av emamektin, siden det bryter med målet for forskriften.". I 4 i Forskrift om behandling mot lakselus, 211 er behandling definert som "Alle metoder som fjerner lus, herunder medikamentell behandling ved bad og gjennom fôret og mekanisk fjerning."(våre understrekinger). I denne sammenheng har det også en viss relevans å vise til 5 om at telling som skal danne grunnlag for eventuell behandling skal gjennomføres i løpet av de siste 14 dagene før de fastsatte periodene for behandling. I havbruksnæringens svar datert 1. desember 21 (Vår ref. 315326, Mattilsynets ref. 29/168235) til utkastet til forskrift for samordnet vinter- og våravlusing, skriver vi blant annet innledningsvis " I korthet anbefaler FHL/NSL at kravene i forskriften blir utformet slik at det vil være mulig for produsentene lokalt å kunne fastsette optimalt behandlingstidspunkt for våravlusingen, basert blant annet på lokal og etablert kunnskap om topp for utvandring av villsmolt og på preparat som skal benyttes." (vår understreking). Videre skrev vi også i høringssvaret at Slice, Salmosan og hydrogenperoksid i all hovedsak ville være førstevalgene under våravlusingen i 211. 5.3. Håndhevelse av forskriften Ved gjennomføring av forskrift om samordnet vinter- og våravlusing i 21 var det både Mattilsynet og havbruksnæringen sin oppfatning at tiltaksgrensen på,1 lus per fisk av bevegelige stadier ble sett Side 24 av 35
på som en grense for om det skulle iverksettes behandling eller ikke. Likeledes skulle selvsagt kravet om ny behandling, eventuelle andre tiltak, gjelde dersom effekten av behandlingen var under 9% dersom det var mistanke om at dette skyldtes resistens. Etter gjennomført behandling med tilstrekkelig effekt, gjaldt tiltaksgrensen i luseforskriften fra august 29 (,5 voksen hunnlus eller flere enn tre lakselus av bevegelige stadier i gjennomsnitt per fisk). Den 7. april sendte imidlertid Mattilsynets hovedkontor et notat til region- og distriktskontorene om "Forståelse av forskrift om samordnet avlusing 211 og informasjon om håndheving av krav til behandling i lukket enhet". I korthet fastsatte dette notatet at lokaliteter som ikke kom under tiltaksgrensen på,1 lakselus eller flere av bevegelige stadier, inkludert voksen hunnlus, i gjennomsnitt per fisk, skulle gjennomføre ny behandling. En forkortet versjon skulle også legges ut på Mattilsynets hjemmesider. Det siste ble ikke gjort og havbruksnæringen ble først kjent med denne fortolkningen etter at et par av Mattilsynets distriktskontor hadde varslet vedtak om krav om ny behandling fordi, på tross av en behandlingseffekt på 9%, behandlingen ikke hadde redusert mengden lus av bevegelige stadier til under,1 lus av bevegelige stadier i gjennomsnitt per fisk. Etter at havbrukerne hadde gitt sine kommentarer til de varslede vedtakene og etter interne diskusjoner i Mattilsynet, ble de varslede vedtakene enten ikke fattet, eller trukket tilbake dersom de hadde blitt fattet. Havbruksnæringen er av den oppfatning at en bedre prosess i utviklingen av Forskrift om behandling mot lakselus, 211, bedre dialog og kommunikasjon med havbruksnæringen om innholdet i forskriften og hvordan den skulle etterleves, og mer optimal og enhetlig håndhevelse internt i Mattilsynet, ville ha vært viktige bidrag til en bedre gjennomføring av vinterens og vårens forskriftspålagte avlusinger. 6. OPTIMALT BEHANDLINGSTIDSPUNKT VED BRUK AV ULIKE LEGEMIDLER Ett av formålene med Forskrift om behandling mot lakselus, 211 er i følge 1 å samordne tiltak for å forebygge og begrense skadevirkning av lakselus på viltlevende bestander av laks og sjøørret. Det må bety at mengden infektive stadier av lakselus skal være så lavt som mulig på de tidspunkt smolt av villaks vandrer ut i havet. Det er derfor av avgjørende betydning å vite når maksimal effekt av et gitt legemiddel oppnås. Tidspunkt for maksimal effekt i denne sammenheng vil være når det er forventet at den gjennomførte behandlingen har redusert mengden infektive stadier av lakselus til det teoretisk sett laveste nivå. Det vil selvsagt være av betydning om det er et bademiddel eller et fôrmiddel som benyttes, og hvilke stadier i lakselusens livssyklus legemiddelet er effektivt mot. I tillegg vil naturligvis også sjøtemperaturen være av betydning for når maksimal effekt oppnås. Ved bruk av bademiddel vil sjøtemperaturen primært være av betydning for utvikling av de gjenværende stadier av lakselus som måtte befinne seg på den behandlede fisken. Ved behandling gjennom fôret vil sjøtemperaturen i tillegg være av betydning for når legemiddelet får effekt på de stadier av lakselusen som sitter på den behandlede fisken og som er følsom mot legemiddelet. For annen (mekanisk) fjerning av lakselus vil prinsippet være det samme som for bademidler, men det er kun legemidler som brukes som eksempel nedenfor. Side 25 av 35
6.1. Optimalt behandlingstidspunkt ved bruk av bademiddel Perioden som smolten vandrer ut kan være ganske lang og det er flere faktorer som kan påvirke perioden. For eksempel er det angitt at 5% av smolten i elven Vosso vanligvis vandrer ut i perioden 11. til 26. mai. Tilsvarende periode for smolten fra Eira er 6. til 24. mai, for Orkla 6. mai til 4. juni, og for Saltdalselva 23. mai til 19. juni. Det samme materialet angir også tredje uken i mai som en viktig periode for de tre førstnevnte elvene, mens første uken av juni er viktig for Saltdalselva. Dette materialet har hatt stor betydning for å fastsette perioder på vinteren og våren for koordinerte behandlinger. Mattilsynet har, på grunnlag av anbefalinger fra forvaltningsstøtteinstitusjonene, lagt til grunn tiden det tar fra luseegg klekker til det er utviklet infektive stadier av lakselus for å finne perioden for koordinert våravlusing. Med dette utgangspunktet og basert på erfaringer fra tidligere våravlusinger ble det bestemt at årets våravlusing for fylkene til og med Møre- og Romsdal skulle gjennomføres i en treukers periode fra 3. mars til 2. april, mens våravlusingen for fylkene Sør- Trøndelag til og med Nordland skulle gjennomføres i perioden 12. april til 3. mai. Gitt tredje uken i mai som en viktig uke for elvene Vosso og Eira, skulle i følge Mattilsynet optimalt behandlingstidspunkt være 25 til 42 dager før toppen av smoltutvandringen. I denne perioden er sjøtemperaturen stigende fra ca. 5 C til ca. 8 C. For å kunne fastsette det optimale behandlingstidspunktet for bruk av et bademiddel, er det av avgjørende betydning å vite utviklingshastigheten for lakselusens ulike stadier ved ulike temperaturer. Selv om mye er ukjent, også ved lakselusens biologi, har blant annet Havforskningsinstituttet utgitt flere artikler 9,1 om lakselusen og dens livssyklus. Gitt behandling med et legemiddel som kun virker mot bevegelige stadier, og basert på Havforskningsinstituttet (HI) sine artikler, er det derfor mulig å anslå tiden det tar ved en slik behandling fra siste ikke-berørte stadium av lakselusen (chalimus 4) har gjennomgått så mye av en livssyklus at de har nådd infektivt stadium (copepoditt). Ved en temperatur på ca. 7 C, en behandling som kun har effekt på bevegelige stadier, og ikke nypåslag av "eksterne" infektive stadier, vil det i følge HI sitt materiale ta ca. 64 dager fra behandling til det laveste nivået av infektive stadier er nådd (se Figur 27). Figur 27 Tid fra badebehandling til maksimal effekt på infektive stadier Tid fra chalimus 4 til befruktning ved 7 C: Tid fra befruktet egg til klekking ved 7 C: Tid fra klekking til copepoditt ved 7 C: TOTAL TID til antatt lavest mengde copepoditter: ca. 3 dager ca. 14 dager ca. 2 dager ca. 64 dager Dersom denne utregningen er riktig ville det for villakssmolten som vandrer ut fra Vosso være mer optimalt å behandle fra midten av uke 9 til midten av uke 12, det vil si fire uker før tidspunktet for våravlusing slik det var fastsatt i årets forskrift for koordinert vinter- og våravlusing. For Orkla ville et mer optimalt behandlingstidspunkt vært i uke 1, 11 og 12, det vil si fem-seks uker tidligere enn angitt i forskriften. Dersom lakselus i havbruk i det hele tatt er av betydning for villaks i Nordland nå, ville optimalt behandlingstidspunkt vært i løpet av uke 13, 14 og 15, tre uker før perioden som er angitt i forskriften. Dette er vel og merke dersom sjøtemperaturen er konstant på 7 C. For den delen av kysten som var omfattet av Forskrift om behandling mot lakselus, 211, var gjennomsnittlig sjøtemperatur i månedene mars, april og mai nærmere 5 C enn 7 C. Sjøtemperaturen har stor 9 1 Karin Boxaspen and Tore Næss, Contributions to Zoology, 69 (12) 51-55 (2) Karin Boxaspen, Havbruksrapport 2, 11-113 (2) Side 26 av 35
betydning for tiden det tar fra et lakselusegg har blitt befruktet til det når infektivt stadium. Justert for lavere temperatur, vil i praksis optimalt behandlingstidspunkt i år trolig vært enda tidligere på vinteren. Havbruksnæringen mener det er nødvendig at myndighetenes forvaltningsstøtteinstitusjoner avklarer hvordan optimalt behandlingstidspunkt ved bruk av bademidler skal fastsettes for å oppnå lavest mulig mengde infektive stadier av lakselus på de tidspunkt villsmolten vandrer ut i havet. Havbruksnæringen håper at en strategi for å utsette oppblomstringen av lakselus sommerstid gjennom koordinerte avlusinger sent på våren og tidlig på sommeren (mai - juni), samt koordinerte avlusinger sent på høsten og tidlig på vinteren (november - desember) over tid vil bidra til å desimere luseforekomsten. Dette var en strategi som også ble benyttet mange steder for 15-2 år siden. Dersom denne strategien får ønsket effekt, vil det bety at det vil være mulig å oppnå lave nivåer av infektive lusestadier på de tidspunkt villsmolten vandrer ut, selv med et minimum av behandlinger i de måneder når sjøtemperaturen er lavest (januar - april). Et annet argument for å forsterke fokuset på desimering av luseforekomsten gjennom koordinerte behandlinger tidlig sommer og sen høst, vil være at lusemengden (herunder mengden infektive stadier) vil være lave i de periodene og der hvor sjøørreten oppholder seg i fjordene mellom vandringene til elvene. Dersom det er tilfelle at sjøørreten i denne situasjonen kan fungere som et reservoar for oppformering av lakselus, vil en slik strategi også ha spesielt positiv effekt på lusenivåene hos sjøørreten. Dessuten, og tatt i betraktning blant annet den aggregering av luseegg som foregår i den kalde årstiden, bør det derfor også være relevant for myndighetene å få forvaltningsstøtteinstitusjonenes vurdering av effekten av koordinerte behandlinger senhøstes/tidlig vinter (november/desember) og sen vår/tidlig sommer (mai/juni) på desimering av luseforekomsten. 6.2. Optimal behandlingsperiode ved bruk av fôrmiddel Dersom det velges brukt et legemiddel som tilsettes fôret, vil det, i tillegg til tiden angitt i Kapittel 6.1., være nødvendig å legge til det antall dager det tar fra medisinfôret blir gitt, til det får optimal effekt på de følsomme stadier av lakselusen som sitter på den behandlede fisken. Slice ble brukt både under vinter- og våravlusingen i år. I region Vest-Norge ble Slice brukt på snaue 14% av lokalitetene under vinteravlusingen og drøye 5% av lokalitetene under våravlusingen. Erfaringene derfra tyder på at optimalt behandlingstidspunkt ved bruk av Slice ved våravlusingen burde vært ytterligere 4 uker tidligere (midten av februar). Dersom hensynet til desimering av luseforekomsten inkluderes i kost/nyttevurderingen vil det trolig være mer å hente på flytte en behandling med fôrmidler til desember måned. Som for bademidler vil det være nødvendig at myndighetenes forvaltningsstøtteinstitusjoner også vurderer hva som faktisk er optimal behandlingsperiode ved bruk av fôrmidler for å desimere luseforekomsten og for oppnå lavest mulig mengde infektive stadier av lakselus når villsmolten vandrer ut fra elvene. Side 27 av 35
7. VINTER- OG VÅRAVLUSINGEN 211 7.1. Lusetall Lusetallene de siste fjorten dagen av desember 21 var avgjørende for om det skulle gjennomføres koordinerte vinteravlusinger eller ikke. Alle lokaliteter som hadde et gjennomsnitt på,5 eller flere voksne hunnlus, eller tre eller flere lakselus av bevegelige stadier i gjennomsnitt per fisk, skulle avluse i løpet av januar 211. Tiltaksgrensene var de samme som i luseforskriften. I mange områder langs kysten hadde det blitt gjennomført en eller flere koordinerte avlusinger senhøstes og i desember 21. Tiltaksgrensene på høsten (1. september til 31. desember) er et gjennomsnitt på én eller flere voksne hunnlus eller fem eller flere lakselus av bevegelige stadier per fisk. De frivillige koordinerte avlusingene på høsten ble gjennomført på tildels betydelig lavere tiltaksgrenser, flere steder var de under,5 eller flere voksne hunnlus i gjennomsnitt per fisk. Etter en høst hvor det var relativt store mengder voksne hunnlus i fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre- og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, var det gjennomført til dels mange koordinerte avlusinger. I høstmånedene var det imidlertid bare Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag fylker som hadde lokaliteter med lusemengder over tiltaksgrensene i luseforskriften. Lokalt var det nok flere lokaliteter i de andre fylkene som også hadde lusemengder over tiltaksgrensene. Lusetellingene i desember viste imidlertid at det kun var 15% av lokalitetene som hadde lusemengder over tiltaksgrensene (Figur 23). Størst var andelen i region Vest-Norge, hvor i overkant av 26% av lokalitetene måtte avluse. I region Midt- Norge var det i underkant av 2%, mens det i region Nord-Norge var under 2% av lokalitetene som måtte avluse. På grunn av lave sjøtemperaturer ble ikke alle lokaliteter telt hver uke. Av samme grunn var det en forsinket effekt på de lokaliteter som hadde behandlet med emamektin. Det blir derfor ikke riktig å trekke noen konklusjoner om lusetallene på bakgrunn av tallene i Figur 24. Lusetellinger før våravlusingen viste at totalt 136 lokaliteter hadde et gjennomsnitt på mer enn,5 voksne hunnlus per fisk, mens det var over 27 lokaliteter som var under tiltaksgrensen i luseforskriften (Figur 25). Det som er verdt å merke seg er de høye tallene for region Vest-Norge. På tross av god effekt av koordinerte behandlinger både senhøstes og under vinteravlusingen, var det 118 (Figur 25) av i alt 223 lokaliteter i drift (Figur 3) (5%) i region Vest-Norge som hadde et gjennomsnitt på mer enn,5 voksne hunnlus per fisk før våravlusingen startet. Tilsvarende tall for region Midt-Norge var ca. 12% og for region Nord-Norge ca. 5%. Sammenholdt med tall fra lusedata.no viser det seg at det var en relativt stor økning i mengden voksne hunnlus i mars måned, både i Rogaland og Agder og i Sogn og Fjordane fylker. Hovedgrunnen til at såpass mange nådde tiltaksgrensen i løpet av mars måned kan være for liten grad av koordinering av behandlingene i løpet av vinteren. Behandlingene ble både for spredt over et langt tidsrom og gikk delvis over i våravlusingen. Dermed ble lokaliteter liggende og forsyne resten av området med luselarver. Vestlandet har et stort potensial når det gjelder koordinering av vinteravlusingen. Tellingene i ukene etter våravlusingen viser imidlertid at det var god effekt av behandlingene i den forstand at mengden voksne hunnlus i gjennomsnitt per fisk gikk dramatisk ned, også i region Vest- Norge. Ukentlige innrapporteringer til de regionale koordinatorene fra subregionene viser også at det med få unntak har vært meget lave nivåer av voksne hunnlus i lokalitetene frem til og med juni måned. Tatt i betraktning tiden det tar å produsere infektive stadier ved så lave sjøtemperaturer (ingen fylker hadde sjøtemperatur over 1 C i mai måned), kan effekten av våravlusingen ha kommet Side 28 av 35
for sent til å redusere mengden infektive stadier av lakselus på de tidspunkt villsmolten vandret ut fra elvene i første delen av mai. Dette gjelder i enda større grad for sjøørreten, som generelt begynner å vandre ut i mars måned. Denne antakelsen gjelder selv der hvor bademidler som kun tar bevegelige stadier av lakselus ble brukt. 7.2. Periodene for vinter- og våravlusing Vitenskapelig råd for lakseforvaltning sin rapport for 211 11 inneholder en tabell (Tabell 3.2.3 side 97) med informasjon om tidspunkt for laksesmoltens utvandring fra norske vassdrag. Det er blant annet informasjon i denne tabellen som sammen med råd fra HI om overlevelsestiden en lakselus kan ha uten vert (15 døgngrader) som danner grunnlag for de forskriftsfastsatte periodene for samordnet vinter- og våravlusing. Det er en rekke faktorer som vil påvirke i hvilken grad en samordnet våravlusing vil holde mengden infektive stadier på et minimum når villsmolten vandrer ut i sjøen. For det første er det tiden det tar fra et legemiddel er brukt til maksimal effekt på mengden infektive stadier av lakselus er nådd. Dette er omtalt i Kapittel 6. I tillegg vil sjøtemperaturen variere fra år til år. Dette vil være avgjørende for utviklingen av lakselus. En reduksjon i sjøtemperaturen fra 7 C til 6 C øker livssyklusen for lakselus med i overkant av en uke. Flere steder sør på Vestlandet var sjøtemperaturen i mars og april over en grad lavere enn i fjor, mens den i Midt-Norge og i Nordland i mai og begynnelsen av juni var mellom én og to grader høyere enn på samme tid i 21. I tillegg er det viktig å være klar over at det dessuten er store lokale forskjeller på fjord- og kystlokaliteter innen de samme områdene. Et annet forhold av betydning er tiden det tar fra smolten forlater elven til den når områder i fjordene med infektive stadier med lakselus. Dette kan variere fra vassdrag til vassdrag og fra fjordsystem til fjordsystem. Tellepunktene for villsmolten er ofte lokalisert i varierende lengde opp i elvene og ikke nødvendigvis i elvemunningen. I enkelte fjordsystem er det dessuten kort avstand ut til områdene hvor eventuelle infektive stadier av lakselus befinner seg, mens andre steder kan det være lenger avstand. I enkelte områder må også villsmolten gjennom et større område med havbrukslokaliteter enn andre steder. I tillegg er det relativt stor variasjon i utvandringstidsperiodene mellom elver i samme fylke, nabofylke eller innenfor det området som omfattes av de fastsatte periodene for de forskriftspålagte samordnede behandlinger. I følge tabellen i rapporten fra Vitenskapsrådet vandrer eksempelvis 5% av smolten fra Suldalslågen i Rogaland ut mellom 27. april og 12. mai, mens 5% av smolten i Aurlandselva i Sogn og Fjordane vandrer ut mellom 12. mai og 6. juni. Median tidspunkt for Suldalslågen er 1. mai mens det er 27. mai for Aurlandselva. Det kan således være til dels store lokale variasjoner. Like fullt skulle havbrukslokaliteter i "nedslagsfeltet" til begge disse elvene gjennomføre samordnet avlusing innenfor de samme tre ukene. Selv om det kan se ut til at smolten vandrer ut fra elvene i omtrent samme periode fra år til år, er det en rekke andre faktorer som kan påvirke resultatet av en samordnet avlusing i en kort periode på våren. For å sikre lave nivåer av lakselusens infektive stadier på de tidspunkt smolten vandrer ut, er det av avgjørende betydning å legge stor vekt på lokale forhold, ikke minst kunnskap om laksestammene i de ulike vassdragene. I 21 ble over 9% av våravlusingene i region Vest-Norge gjennomført i løpet av to uker (uke 14 og 15). Av Figur 9 fremgår det at 88% av våravlusingene i år ble gjennomført i løpet av syv uker (uke 1 11 Rapport fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning Nr 3 - Status for norske laksebestander i 211 Side 29 av 35
til 16). Grunnlagsmaterialet viser imidlertid at spesielt to subregioner (fiskehelsenettverk) (Rogaland og Ytre Sogn og Sunnfjord) hadde godt konsentrerte behandlinger. I disse subregionene var dessuten behandlingene 1-2 uker tidligere enn fjorårets våravlusing. Som nevnt hadde region Midt-Norge to ulike perioder for sin våravlusing, én for Nordmøre (samme som for Vestlandet), og én for Sør- og Nord-Trøndelag. Det ble også gitt dispensasjon slik at avlusingene i Nord-Trøndelag kunne gjennomføres en uke senere. I fjor ble 82% av avlusingene gjennomført i løpet av tre uker (ukene 14 til 16). I år ble 8% gjennomført i løpet av fire uker (ukene 15 til 18). I region Midt-Norge gjennomførte subregion Sør-Trøndelag og Nordmøre, med unntak av én avlusing, alle sine avlusinger innenfor de tre ukers tidsperiodene som var fastsatt av Mattilsynet. I Nord-Trøndelag ble 9% av avlusingene gjennomført innenfor de fire ukene som var avsatt, mens én lokalitet avluset i den perioden Mattilsynet hadde dispensert for og to lokaliteter avluset en og to uker senere, i samsvar med dispensasjon gitt av Mattilsynet, på grunn av utbrudd av Pankreas disease (PD). I Nord-Norge ble alle avlusingene gjennomført i løpet av fem uker i år. Våravlusingen i fjor spredte seg over 6 uker, men med ca 75% av avlusingene i løpet av to uker (uke 15 og 16). Grunnlagsmaterialet viser at våravlusingene i subregion Helgeland ble gjennomført i løpet av fem uker (ukene 15-19), men ingen avlusinger ble gjennomført i uke 16. Subregion Helgeland dekker enorme kystområder. Våravlusingen ble koordinert og gjennomført konsentrert innenfor det som i subregionen blir oppfattet som hensiktsmessig i forhold til potensiell smittespredning. Dette ble gjort i forståelse med Mattilsynet. I subregion Nordland Nord ble det kun gjennomført fire avlusinger. I subregion Hålogaland ble det gjennomført ni avlusinger i løpet av to uker. Med unntak av enkelte av subregionene (fiskehelsenettverkene) i region Vest-Norge, viser grunnlagsmaterialet at årets våravlusing var minst like konsentrert i tid som fjorårets. Som kommentarene i Kapittel 7.1. viser, er det likevel ikke en automatikk i at konsentrerte avlusinger i et område er en garanti for lave mengder infektive stadier av lakselus på de(t) tidspunkt smolten vandrer ut i det samme området. 7.3. Legemidler og behandlingseffekt Havbruksnæringen har spesielt de siste par årene hatt større fokus på koordinert bruk av legemidler. Koordinert blant annet i betydningen av at enkeltlegemidler i lengre perioder ikke skal benyttes. Primært har dette vært for at det hele tiden skal være legemidler tilgjengelig som lakselusen har god følsomhet mot. Blant annet av denne grunn, og av påståtte mulige negative miljøeffekter knyttet til kitinhemmere, ble det enkelte steder bestemt at kitinhemmere ikke skulle benyttes under årets våravlusing. Følsomhetsundersøkelser med gode resultater medførte at det ble bestemt å bruke emamektin under våravlusingen i region Vest-Norge. Dette medførte at emamektin også ble brukt i ca. 28% (totalt 19) av avlusingene i region Midt-Norge. 17 av disse avlusingene var i subregion Midt- Norge sør. Det ble ikke brukt emamektin i region Nord-Norge. Under vinteravlusingen ble emamektin ikke brukt, verken i Midt-Norge eller Nord-Norge. Spesielt i region Vest-Norge ble det brukt emamektin under vinteravlusingen. Det ble gjort fordi det var sett god effekt da dette var brukt tidligere på høsten. Lave sjøtemperaturer (under 1 C) i ukene etter behandlingene gjorde at det ikke ble telt i alle lokaliteter hver uke. Det var derfor tilsynelatende relativt store svingninger i resultatene. De første evalueringene av behandlingene med emamektin Side 3 av 35
viste at kun 1 av 12 lokaliteter hadde effekt over 9%. Dette skyldtes primært at effekten var forsinket som følge av de lave sjøtemperaturene. Tellinger i de påfølgende ukene viste imidlertid god effekt av behandlingene. I Mattilsynets kvartalsrapport nummer 2 for 211, ble havbruksnæringen kritisert både for at emamektin ble brukt, og for at det ble brukt for sent i forhold til å oppnå ønsket effekt på det tidspunkt villsmolten vandrer ut. De evalueringer som havbruksnæringen selv har gjort, samsvarer med Mattilsynets oppfatning av at legemiddelet skulle vært brukt tidligere. I havbruksnæringens strategi for å nå målet om vedvarende lave bestander av lakselus, vil årets erfaringer selvsagt brukes for å optimalisere behandlingstidspunktene når emamektin skal benyttes. I 35% av lokalitetene som behandlet med azametifos var effekten mindre enn 9%. Ved de fleste av disse behandlingene ser det ut til at det var andre årsaker enn nedsatt følsomhet som forklarte nedsatt effekt. Justert for den forsinkede effekten av emamektinbehandlingene er det likevel også ved bruk av dette preparatet en noe høy andel behandlinger med effekt under 9%. Det er sannsynlig at harmoniserte manualer for beste praksis, med systematisk avvikshåndtering og korrigerende tiltak, hadde redusert denne andelen. Dette er et viktig punkt (delmål 1) i havbruksnæringens nasjonale luseprosjekt. Sammenliknet med våravlusingen i 21 ble hydrogenperoksid brukt på samme antall lokaliteter i Nord-Norge, men nesten 3% færre lokaliteter i Midt-Norge. I region Vest-Norge ble ikke hydrogenperoksid brukt i 21, mens det ble brukt på 1 lokaliteter under våravlusingen i år. Hydrogenperoksid ble også brukt under vinteravlusingen. Effekten av hydrogenperoksidbehandlingene under våravlusingen var over 9% på samtlige behandlinger i Midt- og Nord-Norge, mens 6 av 1 behandlinger i region Vest-Norge hadde en effekt på under 9%. Optimal effekt ved bruk av hydrogenperoksid i brønnbåt er avhengig av stor grad av nøyaktighet i dosering og gjennomføring av avlusingen. Erfaringer fra tidligere behandlinger er derfor meget viktig. Avlusing med hydrogenperoksid i brønnbåt har tidligere nesten ikke blitt gjennomført i region Vest-Norge. Dette kan trolig ha medvirket til den reduserte effekten ved noen av behandlingene. All håndtering og avlusing i bad ved lave sjøtemperaturer er forbundet med økt risiko for redusert effekt, og økt risiko for negative dyrevelferdsmessige konsekvenser. Den lave sjøtemperaturen kan ha vært en medvirkende årsak til de reduserte effektene under vinteravlusingen. Der pyretroider ble brukt, både under vinter- og våravlusingen, var effekten, med et par unntak, over 9%. Evalueringer der effekten var under 9% har vist at det var andre forhold enn følsomhet for medikamentene som resulterte i redusert behandlingseffekt. Avlusing med azametifos viser effekt på under 9% i ca 5% av behandlingene i region Vest-Norge under vinteravlusingen, og omtrent 3% av behandlingene under våravlusingen. I Midt-Norge ble ikke azametifos brukt under vinteravlusingen, men det ble brukt ved 16 behandlinger under våravlusingen. Effekten var under 9% på over 6% (1 av 16) av disse behandlingene. I region Vest- Norge viste resultater av alle bioassay god følsomhet. Teknisk utprøving med lukket presenning kan sannsynligvis være en av årsakene til redusert effekt. En annen årsak kan være at azametifos ikke virker på fastsittende stadier, men at enkelte tellinger for behandlingseffekt ikke har tatt hensyn til dette. I region Midt-Norge ser det ut til at redusert effekt av azametifos kan skyldes nedsatt effekt. Dette ble imidlertid ikke avdekket under de følsomhetstestene som ble gjennomført før våravlusingen. Spesielt lave lusenivåer gjorde det dessuten vanskelig å teste følsomheten på så Side 31 av 35
mange lokaliteter som ønskelig før våravlusingen. Det ble også bestemt at azametifos skulle benyttes for å spare pyretroidene til høsten med høyere sjøtemperaturer. Også her kan det ikke utelukkes at lave lusenivåer kan ha gjort effektvurderingene vanskelige. 8. BETYDNINGEN AV VINTER- OG VÅRAVLUSING FOR DESIMERING AV LUSEFOREKOMSTEN Det følger av Figur 2 at det var 3% av lokalitetene i region Vest-Norge som avluset under vinteravlusingen i 211, mens det var over 8% av lokalitetene som avluset under våravlusingen i år (Figur 4). Siden det er forskjellige tiltaksgrenser ved de to avlusingene er det ikke relevant å sammenlikne direkte antallet lokaliteter som måtte avluse. Under våravlusingen i 21 var det 28 lokaliteter i drift i region Vest-Norge. Av disse var det 17 som avluset. Det var således også under fjorårets våravlusing i overkant av 8% av lokalitetene som avluset. Blant annet fordi tiltaksgrensene er så lave under våravlusingen (gjennomsnitt på,1 lakselus av bevegelige stadier per fisk) og sjøtemperaturen er så lav mellom avlusingene i november/desember/vinteravlusingen og våravlusingen, er det trolig vanskelig å se en direkte reduksjon i antallet lokaliteter som må avluse om våren som følge av gjennomført vinteravlusing. Den viktigste årsaken til dette er den lave sjøtemperaturen som resulterer i et mye lengre generasjonsintervall for lakselusen. Effekten av en vellykket høst-/vinteravlusing vil derfor trolig lettere sees som lavere lusenivåer og forsinket luseoppblomstring senere på våren eller tidlig på sommeren. Sent på våren og tidlig på sommeren 211 (mai/juni) var det i følge lusedata.no lavere mengde bevegelige stadier av lakselus enn i 21 i Rogaland og Agder, Hordaland, Møre- og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag og Nordland fylker. For voksne hunnlus var det lavere mengde i Hordaland, Sogn- og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag fylker. Som nevnt er det trolig mer optimalt å fokusere på desimering av lakselusbestanden på det tidspunkt hvor det er flest voksne hunnlus på laks i oppdrettsanleggene. Dette har i lengre tid vært i desember måned (Figur 28 og Figur 29). Side 32 av 35
Figur 29 viser at på tross av økende mengder laks i sjøen og uavhengig av de siste 2-3 års koordinerte vinter- og våravlusinger, har det vært en fallende trend i mengden lakselus om våren. Figur 28 viser Side 33 av 35