Endringer i byggeforskriften Innføring av krav

Like dokumenter
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Status tiltak, forskning, tilsyn og standardisering knyttet til bølger i dekk

Begrenset Fortrolig. Deltakere i revisjonslaget Narve Oma og Arne Kvitrud

Konstruksjonsskader og maritime hendelser på Yme, Floatel Superior og Scarabeo 8

Sikring mot stormflo og bølger ved Hanekammen, Henningsvær

Innføring i kranregelverk og gråsoner i havbruk

Utforsking av sjeldne og ukjente belastninger i ekstremt vær: Betydning av eksperimentelle studier

Dato: 27.januar Saksnr: Opphever: Referanse til:

Begrenset Fortrolig. Leif J. Dalsgaard

Regelverk og Designmetoder

Kapittel 1. Virkeområde. 1 Virkeområde Forskriften gjelder for norske flyttbare innretninger. Kapittel 2. Fremdriftskraft og slepekraft

1 Virkeområde Forskriften gjelder for ballastsystem på norske flyttbare innretninger.

Høringsutkast endringer i innretningsforskriften EVAKUERING

Norwegian Maritime Authority. Lasse Karlsen technical director

Livbåtprosjektene Oppsummeringsseminar

TEKMAR Hvorfor rømmer fisk, og forventninger til hva som må på plass for å gå mer eksponert fra et rømmingsperspektiv

Erfaringer fra konstruksjonsutfordringer. Yme MOPU konstruksjon Ptil Konstruksjonsdagen Petter Vabø TA Struktur

Begrenset Fortrolig. T-1 Arne Kvitrud

2 regioner -17 stasjoner/19 kontorer

Regelverksutvikling for autonome og fjernstyrte skip. Svein David Medhaug Prosjektleder Innovasjon og ny teknologi

Samhandling Selskap Entreprenør - Myndigheter

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.

P E T R O L E U M S T I L S Y N E T PTIL/PSA

0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset]

Ny ankringsforskrift for flyttbare innretninger - Status/Endringer

Bruk av CFD innen marin hydrodynamikk

Begrenset Fortrolig. T-2 Sigurd Robert Jacobsen

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

Utvikler, markedsfører og leverer produkter og tjenester mot oppdrettsbransjen og annen relevant virksomhet, basert på vår kompetanse innenfor

Servicehefte med garantibevis. Ørsta Marina Systems - trygghet skaper trivsel

Høring: Forslag til endringer i HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten og enkelte landanlegg

Begrenset Fortrolig. T-3 Cecilia Torkeli Deltakere i revisjonslaget Arne Kvitrud og Cecilia Torkeli

Analyse av løftehendelser

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

BWC MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

Utfordringer med bølger i dekk på faste og flytende konstruksjoner

Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter

Brukonferansen Innføring av Eurokoder av Gunnar Egset, Johs. Holt as

Brann i hurtigruteskipet Nordlys Ålesund Foto: Aftenposten

NOROK STANDARD R UTGAVE AUGUST 2012

FHL. Til å leve med? Test. Ole-Hermann Strømmesen Desember 2011 TROMSØ ALTA KIRKENES VADSØ SVALBARD SORTLAND BODØ

Norsk Olje og Gass HMS i Nordområdene

Begrenset Fortrolig. T-1 Arne Kvitrud

Begrenset Fortrolig. T-1 Arne Kvitrud. Deltakere i revisjonslaget Arne Kvitrud, Narve Oma, Audun Kristoffersen og Morten Langøy 12.6.

Begrenset Fortrolig. T-2 Audun Kristoffersen

@REGISTER DOKNR PARNR PARNAVN

Granskingsrapport. Granskingsrapport etter hendelse med fatalt utfall på COSLInnovator 30. desember T-flyttbare Irja Viste-Ollestad

REVISJON HELIKOPTERDEKK COSL INNOVATOR RAPPORT NR. 2012F503

Oppfinnelsens tekniske område

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

Aldring av passiv brannbeskyttelse

Funn og utbedring av sprekker i FPSO. Konstruksjonsdagen 2019

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar

Konstruksjons seminar 2008

Håndbok N400 Bruprosjektering

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM

Begrenset Fortrolig. T-2 Terje Andersen. Deltakere i revisjonslaget Arne Kvitrud, Marita Halsne og Terje Andersen

Faktura-nivå Fordelingsnøkkel Prosjekt Beskrivelse Oppg.nr Navn i Refusjonsforskriften 9319 Landanlegg

Bruk av faste og midlertidig festepunkt

Høring - Forslag om forskrift om ballastsystem på flyttbare innretninger

Aqualine AS. Nytt rømningssikkert konsept Midgard System. akvaarena Rica Hell Hotell 11.April 2013

Status W2W regelverk og tilsyn

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) (13) A1. (51) Int Cl. B63B 25/08 ( ) B63B 3/20 ( ) B63B 3/62 (2006.

Bruk av flyttbare innretninger nær og inntil produksjonsinnretninger. Utfordringer fra et konstruksjonsperspektiv

Begrenset Fortrolig. Arne Kvitrud

Ny ankringsforskrift for flyttbare innretninger - Status/Endringer

Oppgave for Haram Videregående Skole

Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2.

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109

Havfarm. Designmessige utfordringer ved oppdrett i eksponerte farvann

Uforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp

Ptil: Publisering av referater fra Regelverksforums møter på Ptils hjemmeside. Sdir: Returlaster på supply-skip, manglende datablad og informasjon

Vedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4

Mainstream Norway AS. Lokalitetsrapport Hjartøy. Akvaplan-niva AS Rapport: 5248.A04

PRELINE AS. Lokalitetsrapport Sagi. Akvaplan-niva AS Rapport: 5101.A01

(12) PATENT (19) NO (11) (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret

Konstruksjoner Side: 1 av 10

Rapport etter tilsyn med Haven om maritime systemer og bærende konstruksjoner. Begrenset Fortrolig

Trykkrefter - kasse. T=15s

NEK Landstrømsforum 12. april 2018 Sted: Næringslivets Hus Middeltuns gate 27, Oslo

Begrenset Fortrolig. Narve Oma

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING

Hvordan prosjektere for Jordskjelv?

Forskrift om redningsredskaper på skip

Sikker og kostnadseffektiv livbåtløsning Draupner

Begrenset Fortrolig. T-3 Rune Solheim Deltakere i revisjonslaget Rune Solheim, Bjarte Rødne, Sigurd R. Jacobsen og Arne Kvitrud

Begrenset Fortrolig. Irja Viste-Ollestad. Deltakere i revisjonslaget Irja Viste-Ollestad, Jan Erik Jensen

Uttak av energi fra tidevann og havstrøm

The Ocean Space Centre

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer

Høringsfristen er 1. desember 2015.

Begrenset Fortrolig. Deltakere i revisjonslaget Gerhard Ersdal, Marita Halsne, Narve Oma

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering

Sertifisering av Kran og løfteutstyr på skip og mobile rigger (MOU)

Sjøsikkerhetskonferansen 2018

SIKKER BRUK AV LASTEBILKRANER BOK 6

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand

Nytt fra Sjøfartsdirektoratet. Åpent medlemsmøte KTF 5. og 6. mai 2015 Andreas Åberg

Transkript:

Endringer i byggeforskriften Innføring av 10-4 -krav Andreas Otterå

Behov for endringer Gap i sikkerhetsnivå avhengig av hvilken MOU-klasseinstitusjon som ble valgt. Tiltak fra læringen etter COSL Innovator hendelsen. Hva med oppjekbare innretninger og air gap? Batterisystemer gjør inntog i flyttbare innretninger.

Gap i sikkerhetsnivå Våre forskrifter avhenger av standarder i grunnklassen til en MOU-klasseinstitusjon for å komplettere regelverket. Identifisert områder i kravene til de tre anerkjente MOU-klasseinstitusjonene (ABS / Lloyds / DNVGL) som kunne gitt forskjellig totalsikkerhetsnivå. Tillegg til byggeforskriften 6 for at sikkerhetsnivået skal bli mer likt, uavhengig av hvilken MOU-klasseinstitusjon som velges. 6 nr. 1.2: Ved dimensjonering av bærende konstruksjoner skal det som minimum benyttes samtidige miljølaster med årlig sannsynlighet på 10 ² for bølger og vind og årlig sannsynlighet på 10 ¹ for strøm. Som alternativ til lastkombinasjon med gitt sannsynlighet kan det brukes respons med samme sannsynlighet. 6 nr. 2.2.2: Ved dimensjonering av bærende konstruksjoner skal motstand mot knekking være den samme for permanente laster, funksjonelle laster, miljølaster og deformasjonslaster, eller kombinasjoner av disse lastene.

Læringen etter COSL Innovator hendelsen Næringen, med klasseselskaper og myndigheter har sovet litt i timen. Pris kan ha vunnet fremfor gode design. Et sikkerhetshull har sneket seg inn i mange riggdesign. Vi som skal se til at utviklingen går i riktig retning har ikke fått med oss, ikke hatt tilstrekkelig kompetanse eller resurser til gjøre tiltak ovenfor varsellampene før ulykken var et faktum. Grundig og god granskningsrapport fra Ptil. En kjempejobb av DNVGL (og alle andre som bidrog) med å etablere gode instrukser for hvordan air gap og bølgeslag bør dokumenteres. Kartlegging av status. Bratt læringskurve for hele næringen på området.

Sikkerhetstilstanden for halvt nedsenkbare innretninger 10 nr. 1.1.3 skal lyde: Det skal ved hjelp av modellforsøk eller beregninger dokumenteres at innretningen i sikkerhetstilstand er sikker ved alle bølgehøyder og bølgekombinasjoner som innretningen styrkemessig er konstruert for. Dersom det er negativ klaring mellom underkant av dekksboks og bølgetopper, skal innretningen med overbygg og dekkshus dimensjoneres for påkjenninger fra bølger. Det skal ikke kunne komme grønn sjø på dekk. Modellforsøk og beregninger skal gjøres i samsvar med DNVGL-OTG-13 for air gap analyser, DNVGL-OTG-14 for horisontale bølgeslagskrefter og kapittel 8 «Air gap and wave slamming» i DNVGL RP-C205 «Environmental conditions and environmental loads» for vertikale bølgeslagskrefter. Alternative retningslinjer med tilsvarende sikkerhetsnivå kan brukes.

Er dette sikkert? Bilde fjernet

Nytt operasjonelt krav 10 nr. 1.1.2 skal lyde: Innretningen skal ha positivt air gap i operasjonstilstand. Run-up langs søylene som rekker over underkant av dekksboks anses ikke som negativt air gap. Innretningen skal være dimensjonert for å motstå effekten av run-up. Arbeidsområder, ferdselsområder, rømningsveier eller sikkerhetskritisk utstyr skal ikke være eksponert for run-up. Dersom innretningen er beregnet til å kunne pumpe ut ballast i dårlig vær for å få større avstand fra underkant av dekksboks til havflaten, skal det være fastsatt i driftsinstruksen når og hvordan dette skal utføres. Kriteriene for når innretningen skal øke avstanden fra underkant av dekksboksen til havflaten skal utarbeides etter metode for beregning i DNVGL-OTG-13 «Prediction of air gap for column stabilised units» eller etter retningslinjer med tilsvarende sikkerhetsnivå.

Hva med oppjekkbare innretninger og air gap? Mye fokus på air gap for halvt nedsenkbare etter COSL-ulykken, men hva med andre typer flyttbare innretninger? Oppjekkbare innretninger er enklere å vurdere air gap på enn flytere i teorien. Dessverre er det også mye enklere å fastslå konsekvensene av å ikke ha tilstrekkelig air gap, og det er ikke i positiv forstand. 1,5 meter i sikkerhetsmargin mot bølge med årlig sannsynlighet på 10-2,er det fornuftig? Gir det mening å komme med et rent air gap -krav eller må vi se dette i en sammenheng?

Her kommer 10-4 -kravet inn 10 nr. 1.2 skal lyde: Oppjekkbare innretninger. I oppjekket tilstand skal avstanden mellom underkant av skroget og høyeste bølgetopp være positiv ved høyeste bølge med en årlig sannsynlighet på 10-4. Utregningen av høyeste beregningsbølge skal baseres på vannstanden fra grensetilstand 2, i tabellen i 6 nr. 2.2.1. 6 nr. 2.2.1 skal lyde: Beregningene skal utføres for aktuelle lastetilstander med den minst gunstige kombinasjonen av maksimale miljø- og funksjonslaster. For oppjekkbare innretninger skal det i tillegg utføres beregninger for grensetilstander der miljølaster med årlig sannsynlighet for overskridelse skal kombineres slik det kommer frem av tabellen under, men da med en sikkerhet på 1,0: (Se tabell på neste lysbilde) 6 nr. 2.2.4 skal lyde: Oppjekkbare innretninger skal ha en sikkerhet på 1,5 mot kantring (forholdet mellom stabiliserende/kantrende moment). Ved beregning av det kantrende moment skal det tas hensyn til den minst gunstige kombinasjon av miljølaster gitt i nr. 1.2 og funksjonslaster. I tillegg skal oppjekkbare innretninger ha en sikkerhet på 1,0 mot kantring for grensetilstander som gitt i tabellen i nr. 2.2.1. Momentene skal beregnes om den høyest belastede kant av leggenes fundament.

Tabell fra 6 nr. 2.2.1

Batterisystemer gjør inntog i flyttbare innretninger Det er et stort potensiale for energieffektivisering på flyttbare innretninger. Rederiene har begynt å gjøre tiltak på området. I forhold til etterinstallering på eksisterende innretninger så ser det ut som om det er batterier det snuses mest på. Vi vil da sørge for at alle følger et godt sikkerhetsnivå dersom slike systemer skal installeres.

Vi legger oss nesten på linje med hva som er blitt beste praksis på skip Overskriften i 6 b skal lyde: Maskin- og batterisystemer 6 b nr. 2 skal lyde: Batterisystem for fremdrift eller hvor batterikapasiteten er over 20 kwh skal være utformet, konstruert, testet, installert og sertifisert i samsvar med DNVGL-RU-SHIP del 6 kapittel 2 seksjon 1 «Battery power». Alternativt kan regler fra en annen MOUklasseinstitusjon som gir tilsvarende sikkerhetsnivå brukes. 6 b nr. 3 skal lyde: Uavhengig av kravet i nr. 2, skal skott og dekk i rom for slike batterisystem isoleres til A-60.

Byggeforskriften er ute på høring nå Høringsfristen er 2. oktober 2018, og innspill sendes til post@sdir.no Spørsmål om høringen kan rettes til: Åse Waage awa@sdir.no Andreas Otterå aot@sdir.no Nina Hanssen Åse nha@sdir.no Høringsbrev og annen informasjon om forskriftsutkastet kan finnes på nettsidene våre: http://www.sdir.no

Takk for oppmerksomheten!