Skrei Foto: Erling Svensen Skrei, eller atlanterhavstorsk, er en viktig fisk for fiskere langs norskekysten. Hvert år, fra januar til april, svømmer millioner av skrei inn langs hele norskekysten. Her skal hunnskreien slippe eggceller ut i vannet, og hannskreien skal slippe sædceller ut i vannet. Når fisk slipper eggceller og sædceller ut i vannet, sier vi at fisken gyter. En stor hunnskrei kan gyte inntil fire millioner egg. Men bare noen veldig få egg to-tre stykker utvikler seg og blir til voksen skrei. Fiskere fisker hvert år opp en del skrei som havner på middagsbordet vårt. Skrei er både sunt og godt. Den er også svært viktig for folk som lever av å fiske skrei. Skreifisket er spesielt viktig for øysamfunnene Lofoten og Vesterålen i dag, og helt siden vikingtiden har områdene utenfor disse øyene vært et av de viktigste fiskefeltene i Norge. Fiskerne får ikke lov til å fiske mer enn en viss mengde skrei. Det er fordi vi vil at det skal være nok skrei som overlever og kan gyte neste år. Vi vil at skreien skal gyte nok egg til at det hele tiden er omtrent like mange skrei igjen år etter år. Vi sier at vi fisker bærekraftig når vi sørger for at antallet skrei holder seg omtrent på det samme år etter år.
Foto: Svein Hammerstad, NTB Scanpix 2
Makrellstørje Foto: LUNAMARINA, istock Makrellstørje er den største tunfiskarten, og den er en av de største fiskene vi har i Norge. Den kan bli over 600 kg og over tre meter lang. Makrellstørje er en kjempegod matfisk, og den er en av de dyreste fiskene i fiskedisken. Derfor har makrellstørje vært en populær fisk å fange langs norskekysten opp gjennom tidene. Fra omtrent 950 til rundt 970 ble det fisket så mye makrellstørje at plutselig var det nesten ingen fisk igjen. Makrellstørjene kan bevege seg over store områder, og de gyter i Middelhavet. Først når de er over fire år, finner vi dem utenfor norskekysten der de kommer for å finne mat på sensommeren og høsten. Men siden den er en så god matfisk, er det fiskere fra andre land som også fisker makrellstørje. For eksempel fisker fiskere fra Spania etter makrellstørje i Atlanterhavet utenfor Gibraltar. Fiskerne fisket så mye makrellstørje at det til slutt bare var noen få igjen til å gyte. Selv om en makrellstørjehunn kan gyte opptil 0 millioner egg, er det bare noen få egg som vokser opp til voksne makrellstørjer. Fordi det ble fisket så mye makrellstørje, sank antall voksne fisk veldig. I mange år var det nesten ingen fiskere som fikk makrellstørje utenfor norskekysten. Når antall fisk i havet synker så mye på grunn av fiske, sier vi at det foregår et overfiske. Dette kaller vi et ikke bærekraftig fiske, siden det hvert år ble færre voksne makrellstørjer som vokste opp.
Foto: Linn Theres Nekkøy 2
Arbeidsark Finn fakta om skrei. Beskriv hvordan skreien ser ut. Hvor stor kan skreien bli? Hva spiser skreien? Hva betyr det at skrei kommer inn til kysten for å gyte? Hvor vokser den opp, og hvor lang tid tar det før den regnes som voksen? Hvor lever skreien? Prøv å finne ut hvor de voksne fiskene er til forskjellige årstider. Tegn gjerne et kart som viser dette.
Arbeidsark 2 Finn fakta om skreifiske. Hvor og når er det skreifisket foregår? Hvordan foregår skreifisket? Hvordan har skreifisket påvirket bestanden av skrei? Er skreifisket bærekraftig? Begrunn svaret ditt.
Arbeidsark 3 Finn fakta om makrellstørje. Beskriv hvordan makrellstørja ser ut. Hvor stor kan makrellstørja bli? Hva spiser makrellstørja? Hva betyr det å gyte, og hvor gyter makrellstørja? Hvor vokser den opp, og hvor lang tid tar det før den regnes som voksen? Hvor lever makrellstørja? Prøv å finne ut hvor de voksne fiskene er til forskjellige årstider. Tegn gjerne et kart som viser dette.
Arbeidsark 4 Finn fakta om makrellstørjefiske. Hvor og hvordan har fiske etter makrellstørje foregått i Norge? Hvilke andre land fisker makrellstørje? Hvordan har fisket påvirket bestanden av makrellstørje? Finn ut hvordan bestanden har vært, og hvordan den er i dag. Er makrellstørjefisket bærekraftig? Begrunn svaret ditt.
Studer diagrammet og diskuter hva diagrammet forteller. 6000 Gytebestand norsk vårgytende sild 4000 2000 0000 000 TONN 8000 6000 4000 2000 0 950 954 958 962 966 970 974 978 982 986 990 994 998 2002 2006 200 204 ÅR Kilde: Statistisk sentralbyrå
FNs bærekraftmål. Utrydde all fattigdom. 2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk. 3. Sikre og fremme god helse for alle. 4. Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring. 5. Oppnå full likestilling mellom kjønnene, og myndiggjøre kvinner og jenter. 6. Sikre bærekraftig forvaltning av og tilgang til rent vann og gode sanitærforhold for alle. 7. Sikre tilgang til bærekraftig energi som alle kan ha råd til. 8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. 9. Bygge robust infrastruktur, fremme innovasjon og bidra til inkluderende og bærekraftig industrialisering. 0. Redusere ulikhet i og mellom land.. Gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige. 2. Sikre bærekraftig forbruk og produksjon. 3. Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene. 4. Bevare og bruke hav- og marineressurser på en bærekraftig måte. 5. Beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, sikre bærekraftig forvaltning av skog, trygge artsmangfoldet, bekjempe ørkenspredning og stoppe og reversere erosjon. 6. Fremme fredelige og inkluderende samfunn med velfungerende rettssystemer og ansvarlige institusjoner på alle nivå. 7. Styrke mekanismene for implementering av målene, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.
Modell for bærekraftig utvikling For å skape bærekraftig utvikling må verdenssamfunnet jobbe på tre områder: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Disse tre dimensjonene i bærekraftig utvikling avgjør om noe er bærekraftig. Sosiale hensyn Miljøhensyn Økonomiske hensyn Sosiale hensyn Økonomiske hensyn Miljøhensyn Overlappene Menneskerettigheter Levevilkår Helse Kulturelt mangfold Likestilling Fattigdom Fordeling av ressurser Nasjonal og global markedsøkonomi Arbeidsvilkår Inntekter Bruk av naturressurser Bruk av landarealer Redusere forurensing av natur Unngå tap av biologisk mangfold Minske klimaendringer Forebygge natur- og miljøkatastrofer I disse overlappene oppnår vi en rettferdig, gjennomførbar og akseptabel bærekraftig utvikling. Sosiale og økonomiske hensyn: Rettferdig Miljøhensyn og økonomiske hensyn: Gjennomførbart Miljøhensyn og sosiale hensyn: Akseptabelt