REGULERINGSPLAN HEKTNERÅSEN - RÆLINGEN

REGULERINGSPLAN HEKTNERÅSEN - RÆLINGEN ENERGINOTAT - OPPDATERT VERSJON 12.05.2016 - Version 1 13.01.2017 - Version 2 Innhold 1 Bakgrunn 2 2 Energibehov 2 2.1 Gjeldende forskrifter 2 2.2 Energibruk i planlagte bygg 3 3 Energiforsyning 4 3.1 Gjeldende forskrifter 4 3.2 Kommunale krav 5 3.3 Energiforsyningsløsninger 5 3.3.1 Fjernvarme 5 3.3.2 Nærvarme 5 3.3.3 Desentrale energiløsninger 6 3.4 Energikilder 6 3.4.1 Elektrisitet 6 3.4.2 Varmepumpe 6 3.4.3 Solenergi 7 3.4.4 Bioenergi 7 4 Oppsummering og mulige løsninger 8 1 (8) S w e co Drammensveien 260 Box 80 Skøyen NO-0212 Oslo, Norge Telefonnummer +47 67 12 80 00 www.sweco.no S we c o No r g e A S Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Oslo H a r al d T a xt W al nu m Sivilingeniør VVS- og Klimateknikk Bygg, industri og eiendom Mobil +47 959 40 834 harald.taxt.walnum@sweco.no

1 Bakgrunn Dette notatet beskriver forventet energibruk for de planlagte byggene i reguleringsområde 8: Gnr/bnr 96/46, 96/267 m.fl. Nord for Tristilvegen, område 1 og 2, basert på gjeldende forskrifter. Det blir også beskrevet noen mulige løsninger for energiforsyning. Dette er en oppdatert versjon fra mai 2016 der oppdateringen reflekterer den siste endringen av veiledning til energiforsyningsavsnittet til Energikapitlet (kap 14) i TEK10. 2 Energibehov 2.1 Gjeldende forskrifter Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift/tek 10). Forskriften beskriver blant annet krav til energirammer for ulike bygningskategorier, krav til kvalitet på bygningskropp og teknisk utstyr, og krav til energiforsyningsløsninger. Fra 01.01.2016 er det gjort vesentlige endringer i energikapittelet i TEK10 og det er frem til 01.01.2017 en overgangsperiode der en kan prosjektere etter både de gamle og de nye reglene. Hovedforskjellene mellom de gamle og de nye reglene er at de nye har strengere krav til energirammer, bygningskropp og teknisk utstyr, men gir noe større fleksibilitet i forhold til energiforsyning. De nye reglene åpner for en mer utbredt bruk av direktevirkende elektrisk oppvarming. Endringene i energirammene er vist i Tabell 1. En annen viktig forskjell er at den såkalte tiltaksmetoden for godkjenning av bygningers energibruk ikke lenger kan brukes for annet enn småhus og boligblokker. Det betyr at bygningene må forholde seg til energirammene. 2(8)

Tabell 1: Endringer i energirammene i TEK10 BYGNINGSKATEGORI TOTALT NETTO ENERGIBEHOV [KWH/M² OPPVARMET BRA PR. ÅR] GAMMEL TEK10 NY TEK10 ENDRING SMÅHUS, SAMT FRITIDSBOLIG OVER 150 M² OPPVARMET BRA 120 + 1600/M² OPPVARMET BRA 100 + 1600/M² OPPVARMET BRA -17 % BOLIGBLOKK 115 95-17 % BARNEHAGE 140 135-4 % KONTORBYGNING 150 115-23 % SKOLEBYGNING 120 110-8 % UNIVERSITET/HØYSKOLE 160 125-22 % SYKEHUS 300 (335) 225 (265) -25 % (-21 %) SYKEHJEM 215 (250) 195 (230) -9 % (-8 %) HOTELLBYGNING 220 170-23 % IDRETTSBYGNING 170 145-15 % FORRETNINGSBYGNING 210 180-14 % KULTURBYGNING 165 130-21 % LETT INDUSTRI/VERKSTEDER 175 (190) 140 (160) -20 % (-16 %) 2.2 Energibruk i planlagte bygg Tabell 2 viser oversikt over planlagte bygg og forventet energibruk i henhold til gamle og reviderte energiregler i TEK 10. Arealer avsatt til omsorgsboliger er medregnet i kategorien boliger. Tabell 3 viser et estimat over hvor stor andel av energien som går til oppvarmingsformål (romoppvarming, ventilasjon og tappevann). Tabell 2: Energibruk iht. TEK10 Bygningstype BRA [m 2 ] Energibehov gammel TEK10 [MWh] Energibehov ny TEK10 [MWh] Bolig 19784 2275 1880 Kontor 500 75 58 Forretningsbygg 1124 236 202 Kulturbygning 2121 350 276 SUM 23530 2936 2415 SWECO NORGE AS 3(8)

Tabell 3: Estimert energibruk til oppvarming Bygningstype BRA [m 2 ] Energibehov gammel TEK10 [MWh] Energibehov ny TEK10 [MWh] Bolig 19784 1474 1134 Kontor 500 23 15 Forretningsbygg 1124 80 66 Kulturbygning 2121 193 151 SUM 23530 1770 1366 Hovedandelen av forventet energibruk til oppvarming (>60%) er tilknyttet boligene i felt 1 og 2. 3 Energiforsyning 3.1 Gjeldende forskrifter I den tidligere utgaven av TEK10 var det krav om at i bygg over 500 m 2, må minimum 60 % av energien til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming og tappevannsoppvarming dekkes av andre kilder enn direktevirkende elektrisitet og fossile brensler. Dette betyr i praksis at det må installeres et vannbårent distribusjonssystem for varme og enten en varmepumpe eller en brenselskjel basert på en fornybar brenselskilde (bioolje, biogass, pellets el.). I den reviderte forskriften er denne paragrafen fjernet. I stedet er det ikke lov å installere noen form for fossil brensel. For bygg over 1000 m 2 stilles det krav om et fleksibelt oppvarmingssystem tilpasset lavtemperatur energikilder. I veilederen til den reviderte forskriften er det definert preaksepterte ytelser der 60% av energibehovet til oppvarmingsformål må dekkes av et sentralt distribusjonssystem (vannbårent eller luftbårent) med maksimal turtemperatur på 60 C (temperaturkravet gjelder ikke tappevann). Man har altså gått fra et krav om 60 % av oppvarmingsbehovet må dekkes av andre energikilder enn direktevirkene elektrisitet eller fossile brensler til et krav om energifleksibel løsning der andelen av oppvarmingsbehovet er likt på 60 %. Direktevirkende el omfatter både panelovner o.l. og elkjel som betyr at de tidligere kravene begrenset muligheten for elkjel. Det betyr i praksis at man med de nye kravene har lov å installere elkjel til å dekke 100 % av varmebehovet noe som ikke var mulig tidligere. Andelen av oppvarmingsbehovet som ikke dekkes av disse kravene er også behold på 40 %. 4(8)

En konsekvens av dette er at kravene åpner for at det kan være tilstrekkelig med et sentralt system for produksjon av tappevann (betinget at dette dekker mere enn 60 % av oppvarmingsbehovet), mens det kan benyttes panelovner til romoppvarming og elektrisk varmebatteri i ventilasjonsaggregater. Oppvarmingsbehovet for tappevann skal beregnes iht. NS3031 som oppgir tappevannbehovet for småboliger og blokker til 29,8 kwh/m 2. Det betyr at man trenger å dokumentere et rom og ventilasjonsvarme behov på maks 19,5 kwh/m 2 for å kunne benytte seg av panelovner. En løsning med panelovner er noe som på generell basis ikke anbefales av flere grunner der mangel på fleksibilitet er det viktigste. En slik løsning trekker også ned på resultatene for total miljøbelastning og energieffektivitet i prosjektet. Merk at kravet om minst 60 % av oppvarmingsbehovet skal dekkes av energifleksible løsninger tidligere var satt til 50 %. Endringen i veiledningen ble laget 01.07.2016 og oppdateringen av dette notatet er laget på bakgrunn av denne endringen. 3.2 Kommunale krav Det er i Rælingen kommunes mal til utbyggingsavtale pkt. 14. satt krav til at hovedoppvarming av boliger skal være basert på biobrensel, sol eller varmepumper. Begrepet hovedoppvarming er ikke definert ytterligere. 3.3 Energiforsyningsløsninger 3.3.1 Fjernvarme Viken Skog ble i 2010 tildelt konsesjon for fjernvarme i området rundt Hektneråsen, men konsesjonen er ifølge NVEs nettsider trukket. Fjernvarme er ikke ansett som aktuelt per i dag da det ikke er tilgjengelig infrastruktur i området. 3.3.2 Nærvarme Det kunne være aktuelt å etablere et lokalt nærvarmenett for utbyggingen. En nærvarmesentral vil kunne bestå av enten en ren varmeproduksjon med biobrensel eller kombinert varme og kjøleproduksjon med varmepumpe og energibrønner. Utfordringen med en slik løsning er at den vil være rigid og kostbar i investering. Den vil kreve at alle byggene bygges med vannbåren oppvarming og tilknyttes anlegget. I moderne bygg er energibehovet til oppvarming relativt lite, og dimensjonerende effektbehov er relativt stort i forhold til årlig energibehov. Dette er utfordrende for en nærvarmesentral på grunn av høye investeringskostnader i forhold til levert energimengde. Det er heller ikke nødvendigvis slik at en løsning med en nærvarmesentral vil gi noen miljøgevinst i forhold til lokale løsninger. En nærvarmesentral vil kunne avlaste strømnettet noe i forhold til installert effekt, da det er enklere å benytte varmekilder uten behov for elektrisk backup (biobrensel). SWECO NORGE AS 5(8)

3.3.3 Desentrale energiløsninger Det siste alternativet er at hvert bygg har sin energiforsyningsløsning. Dette er den enkleste løsningen i forhold til fremdrift og planlegging. Desentrale energiløsninger kan i utgangspunktet være like miljøvennlige som fjernvarme og nærvarmenett, men kan være noe mer begrenset i forhold til energikilder. Bioenergi er ofte utfordrende driftsmessig og lite lønnsomt for små anlegg. 3.4 Energikilder 3.4.1 Elektrisitet I henhold til tidligere energikapittel i TEK10, kan ikke elektrisitet benyttes direkte som grunnlastkilde for oppvarmingsformål, hverken som elektrokjel i vannbårent system, eller med panelovner. Elektrisitet vil derimot kunne være et godt alternativ som spisslast og backup. Etter de nye energireglene i TEK10, kan elektrisitet benyttes direkte som kilde i et vannbårent system, og til en viss grad som direkte kilde i form av panelovner og elektriske varmebatterier. Ved innføring av vedtaket fra stortinget 11. mars, vil en løsning med elektrisitet som grunnkilde ikke lenger være mulig. Dersom det er tilgjengelig kapasitet på nettet vil elektrisitet være en aktuell energikilde for oppvarming. 3.4.2 Varmepumpe Varmepumper benytter også elektrisitet, men gir 2-4 ganger så mye varme som de forbruker elektrisitet, og kan derfor være en energivennlig løsning. Varmepumper henter varme ved lav temperatur, enten fra uteluften eller fra bakken (grunnvarme/energibrønner), og løfter den til ønsket temperatur. Varmepumper benyttes også til kjøleproduksjon og kombinert kjøle og varmeproduksjon kan gi gode synergieffekter. For større anlegg benyttes ofte energibrønner som varmekilde fremfor uteluft, da det gir en mer stabil og effektiv drift, samt at det ikke krever utvendig plass. Energibrønner gir også mulighet for frikjøling. Varmepumper med energibrønner kan være en meget god løsning for bygg med både kjøle og varmebehov, slik som kontorer, forretningsbygg og sykehjem. Varmepumper installeres kun som grunnlastkilde og trenger en annen varmekilde til spisslast og backup. Det vanligste er å installere elektrisk backup/spisslast. Det bør backupkilden bør installeres med full effektdekning, og dette er viktig i forhold til kapasiteten på strømnettet. 6(8)

3.4.3 Solenergi Solfangere omdanner solinnstråling til termisk energi for bruk i vannbårne systemer og oppvarming/forvarming av varmt tappevann. Solfangere kan benyttes som et supplement til oppvarmingen i kombinasjon med andre fyringsingskilder. Ettersom størsteparten av produksjonen inntreffer i de periodene av året der varmebehovet er på det laveste, vil det alltid være behov for andre fyringskilder med 100 % kapasitet for å dekke behovet i perioder med lite eller ingen bidrag fra solen. Solfangere vil normalt heller ikke klare å tilfredsstille «60%-kravet» i TEK 10. For god utnyttelse av et solfangeranlegg bør distribusjonssystemet for varme være tilpasset lavtemperatur. For tappevanns-produksjon bør det være rikelig med akkumuleringsvolum tilgjengelig, for å kunne utnytte lavtemperert produksjon ved lite solinnstråling, til forvarming av tappevann. (I solrike perioder kan et solfangeranlegg potensielt ta hele temperaturløftet på egenhånd). Solceller genererer elektrisitet som benyttes som tilskudd til den konvensjonelle elektrisitetsforsyningen. Virkningsgraden til en solcelle er betydelig lavere enn en solfanger, slik at i tilfeller ved store varmebehov vil ofte solfangere være den foretrukne løsningen. Produksjonen fra solceller mates inn på byggets sentrale fordeling, hvorpå det suppleres med elektrisitet fra nettet. I tilfeller der det er overproduksjon fra solceller, vil denne energien mates ut på nettet, med mindre det etableres løsninger for energilagring. Det er normalt utfordrende å få økonomi i et solcelleanlegg, og produksjonskapasiteten dimensjoneres vanligvis ikke over byggets grunnlast, fordi utsalgsprisen tilbake til nettet normalt er svært lav. Både solfangere og solceller kan monteres på tak og fasade, eller inngå som egne bygningselementer. 3.4.4 Bioenergi Biobrensel er i utgangspunktet en tilnærmet CO2 nøytral varmekilde, med unntak av prosessering og transport. Biobrensel deles normalt opp i fast og ikke fast brensel. Fast biobrensel omfatter blant annet flis og pellets. Faste brensler krever mer oppfølging og vedlikehold en løsninger med flytende brensel. Selv om biobrensler er miljøvennlige i et globalt perspektiv, kan de resultere i lokale utslipp som kan ha negativ påvirkning på lokalmiljøet. Dette er spesielt et problem i tettbygde strøk. Flisanlegg egner seg best for store anlegg med på grunn av noe mer krevende drift og vedlikehold. Flis kommer i ulike kvaliteter med stor variasjon i fuktighet. Jevn og god kvalitet er avgjørende for sikker drift. Pellets er noe mer bearbeidet en flis og enklere å håndtere. Pellets egner seg derfor bedre til noe mindre anlegg. Råvareprisen er til gjengjeld noe høyere enn for flis. Bioolje er et flytende brensel med mange av de samme egenskapene som vanlig fyringsolje, bortsett fra at den er produsert på en mer miljøvennlig måte. Utfordringen med bioolje er knyttet til lagringsevnen. Avhengig av kvalitet krever den lagringstanker med varmetilførsel eller tanker lagret i oppvarmet rom. Det kan være utfordringer knyttet til degradering over lengre tid, og egner seg derfor dårlig som spisslast og backupkilde SWECO NORGE AS 7(8)

Biogass er et brensel i gassform, med mange av de samme egenskapene som naturgass. Utfordringen med bruk av biogass er den i hovedsak består av metangass og må derfor lagres enten i trykktanker med høyt trykk, eller i flytende form ved svært lave temperaturer. Dette krever noe mer infrastruktur en for eksempel propantanker. 4 Oppsummering og mulige løsninger Ettersom det per i dag ikke er fjernvarmekonsesjon i området står utbygger i utgangspunktet fritt til å velge oppvarmingskilde, så lenge gjeldende forskrifter og kommunens retningslinjer følges. En eventuell nærvarmesentral for vil måtte etableres i utkanten av området, og det må være et eget energiselskap som utvikler og driver sentralen. En alternativ løsning vil kunne være egne varmesentraler for hvert felt. For boligene i felt 1 og 2 vil det kunne være aktuelt å etablere en sentral med forsyning via felles garasje i U2. Et mulig energiløsning for slike anlegg vil kunne være varmepumper med energibrønner. Energibrønnene kan etableres under dekke i garasjekjellere eller utvendig under parkeringsplasser eller terreng. Det må riktignok tas forbehold om grunnforholdene i området. Som beskrevet i kapittel 3.1, er forskriftskravene for energikapitlet ( 14) til TEK10 revidert fra og med 01.01.2016 med en overgangsordning frem til og med 01.01.2017. Da prosjektet ikke er rammesøkt innen 31.12.2016 vil de nye byggereglene (2016) være gjeldende. De nye reglene åpner for bruk av direktevirkende elektrisitet, men har strengere krav til bygningskroppen. Konsekvensen av endringen i forskriften er fremst at man nå åpner for muligheten å installere elkjel som bunnlast med mulighet for å skifte denne til en annen varmekilde (biobrensel, varmepumpe etc) ved et senere tidspunkt. Valget av energiløsning bør vurderes fra et livsløpsperspektiv (LCC) for å få den helhetlig beste løsningen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt forslag til TEK17 på høring. I forslaget er det lagt opp til at de nye energikravene i TEK 10 som trådte i kraft 1. januar 2016 blir stående. Det betyr at man kan regne med at disse reglene blir gjeldende et par år fremover. Dette notatet oppsummerer gjeldende rammebetingelser og noen av mulighetene for energiforsyning til området. Endelig valg av løsning må sees i sammenheng med behov, kostnader og utbygningstakt. 8(8)