Stavanger Museums Årbok, Årg. 92(1982), s. 53-62 HA RA LD LIEIIICH: KRISTEN TRO OG UTVIKLINGSLÆRE Sparsmålet om den kristne tro lar seg forene med moderne utviklingslaere kiin vanskelig gis noe entydig og sikkert svar. Spørsmålet involverer grunnleggende filosofiske problem, problem som pi sin side er svrert omdiskuterte. I denne artikkelen vil jeg forsake å skissere opp ulike syn på forholdet mellom utviklingsl;cre og kristendom og samtidig gi en vurdering på disse syn. Meningen er altså ikke å ende opp med en bombastisk konklusjon. 44 C/o av amerikiinernc tror rit Gud skapte menneskene, slik de ser ut nå, for mindre enn ti tusen iir siden. (IN iiv disse er akademikere). Ikke mer enn Y C/c tror at mennesket har en biologisk avstamningsbakgrunn. I Norge avviser 29 % av befolkningen at mennesket er i slekt riicd dyrene. Forklaringen på at såpass mange bestrider utviklingslaren kan viere ni de opplever utviklingslreren som en trussel mot deres tro. I utgangspunktet er konflikten tidløs fordi Bibelen og utviklingslatren opererer med to ulike skiipelsesframstillinger - iall fiill hvis de vurderer som konkrctc beskrivelser. Mange evolusjonskjennere er raske med i understreke at denne uoverenstemmelsen ikke behever representere noe problem. De sier gjerne ;it naturvitenskapen og Bibelen biire tilnærmer seg livets tilblivelse med ulike innfrillsvinkler. Dette svaret er lite tilfrestillende for miinge troende. Problemet for de kristne er i hvilken grad de ulike framstillinger i Bibelen representerer billedsprlik og symboler for dypere meninger. Det er selvsagt en grense for hvor langt Bibelen innhold kan tolkes og relativiseres uten å ende opp i en ittvannet og universell religiøsitet. F.eks. å oppgi tesen om at det står en iillniektig og personligskr~per biik livet, ville bryte med Bibelen på et altfor vesentlig punkt. Kristne fundamentalister som iiltså tolker Bibelen forholdsvis bokstavelig, gir ikke med pi noe forsøk på B kombinere evolusjonslrcre og kristendom. I stedet avviser de utviklingslreren helt og holdent. Dct er således gitt ut flere bøker som forssker å motbevise utviklingslaren. De mindre bokstavtro kristne godtar evolusjonsvitenskapen, men de kombinerer bibelsyn og evolusjonsteori på ulike måte. Biskop Karl Miirtinussen representerer en typisk tankegang når han skriver:
Figur 1. Er vart nummer kommet ut. tilfeldig som ved spillehordet i hlonic C'iirlo'! (Frit <<Life*) *.For i ta tingene konkret : Den bibelske skapelscsbcretning er ikkc viteriskap. den er et profetisk vitnesbyrd om Gud son1 den evige og alniektige skaper son1 bxrer alt i sin hiinit.-pil hvilkcn niate dcttc h;ir skjedd. rent vitenskapelig sett. sier dcn intet om.>>" Etter min oppfatning er ikke sakcn så enkel. Spt$rsmålet er hvorvidt det Bibelen sier om skapelsen harmonerer mcd vitenskapen. Interessant i så måte er det dcn banebrytende franske biokjemiker Jacques Monod skriver: <<Universet gikk ikke svanger mei1 livet. heller ikkc bioskcren med riicnncsket. Vhrt riiinimer er koriiiiict ut. tilfeldig son1 ved spillebortlet i Monte Carlo.,) At utviklingsniåtcii ikke er livssynsiriessig nøytral bekreftes også fra kristent hold. Odd S~ba skriver folgende i boka <<Dogmet oin cvolusjonen.~~:
q(icl;inge framthende t;ilsnicnn for Izra vedgbr ope at ho ikkje er noko iiiiiidre enn et forsfik pi i syna :it livet h;ir vorte til og hiir iitfiiltlii scg pd reint mek;inistisk vis. ut;in giiddomrnelege inngrep pb noko punkt. Dei viilde henne og bygde hciinc vitlare ut son1 cit alterativ til sk;ipartru;i.- Dcttc livssynet hiir brodd niot Ciudstr~in,-,$ '' Odd Srebo forsøker i sin bok å sa tvil om utviklingslrereris gyldighet. blen han skisserer ikke opp noe fullgodt alternativ til den. I det lange lop iiiii en slik avvisningsstrategi bli vanskelig. Evolusjonsforskingen gir sin giing, og resultatetie vokser seg stadig større. For hvert nytt bekreftende resultrit ni6 ovviscriie fors~lke :i forme en avkreftelse. En av de vanligste måtene ;i kombinere cvolusjonslirire og kristendom pa kiin skildres slikt: -Livet rr blitt utviklet over mange millioner ar. Dagene i sknpelschhrretningen symboliserer geologiske perioder. Gud har grepet inn i naturens prosesher for n styre utviklingen i de onskedc retninger.* Det er imidlertid ingenting i biologiens vidtrekkende forskningsresultriter son1 antyder en slik inngripen. I-{vis utviklingeii viir styrt utenfrii pi tvcrs iiv tiorurlove- Figur 2. Er universet et encste start urverk? (Fra S;ig;ins *Kosmos-) 55
Figur 3. I astronomisk perspektiv cr jorden et stovfnugg i universet. ne, mitte dette bli iivspeilt i det vitensk;ipcligc materiale. I prinsippet kan alle biologiske forhold gis rclevrinte vitenskapelige forklaringer. Evolusjonen er pi den ene siden et produkt ;tv fysisk-kjemiske prosesser, slik som klim;ifiiktorer, geologiske prosesser, virkemåten til den organiske kjemi 0.s.v. På den andre siden er evolusjonen en kriift i seg selv. en kraft som følger sine egne utviklingslover slik som scleksjonsprinsipper. reproduksjonslover. mutasjonsfrckvenscr o.s.v. Innvendingene mot tanken om Gud son1 griper inn og styrer. har gitt opphav til ideen om den indirekte skapelse. Denne versjon kan beskrives slik: <<Evolusjonen folger eiie og alene tiaturlover soni er n~ytriilc (i <len forstand ;it noe mctrifysisk ikkc kiin Icscs ut av dcm). Niiiiirlovcnc ble gitt sine spcsiclle egenskiiper for at de med tiden skiille friimbringe og opprettholde livet. Utviklingen fuilgr riltsi et innebygd <<progriinit. son1 cr formet iiv Gud.).
Denne forestillingen om en gudegitt. forutbestemt utvikling kan kalles finalistisk. Fin;ilitetstnnken star for den oppfatning ilt begivenheter og prosesser i naturen styres av på forhånd gitte mål og hensikter. Dette bringer oss over til et grurinleggende filosofisk problem. dctermiiiismeri. Finalitetstanken og deterministncn har samme grunnleggende innhold: en bcgivcnhct er ikke tilfeldighet. men iivgjort av forutgående betingelser (eller mål) slik at begivenheten ikke kan bli rindcrlcdes. Vi må helt tilbake til den klassiske mekanikken for A finne den ytterliggacnde detcrminismen som oppfatter universet som et eneste stort «urverk,. med bare Cn ttiulig utviklingsretning. Moderne kvantefysikk har vist ilt i all fall på atomnivi gjelder ikke den klassiske mekanikken på samme mate. I kvantemekanikken kan nian bare operere med statistiske begreper slik som sannsynligheter og middelverdier. Finalitetstanken er også i konflikt med troen pi en deltakende og narvxrcnde Figur J. [lar Gud kastct tcrning? 57
Gud: Gud gjuir undere og miriiklcr. samtidig soiii Iian griper inn i skjebnen til enkeltmennesker og folkesliig. Finalitetstrinkeiis logiske fslger når det gjelder kosmos er vidtrekkende. Hvis det jordiske livet ned til siri minste dctiilj er forutbestemt, må store deler av universet v;cre bygget opp pa et1 mite son1 <(tar hensyn til,, det stovinugg kloden blir i astronomiske perspektiv. For jorda har viert undcr kontinuerlig innflytelse av solii (hare Bn prosent nier solstrhling ville medføre store klimaendringer). Sola pa sin side har vaert undcr pavirkning ;tv høyere g;iliiktiske systemer. For troende er imidlertid ikke dcritic tanken ~iiti~k~lig: det jordiske livet og mennesket er skiiperverkets krone og dette gjør utidrc forhold underordnete - selv de astronomiske. Finalitetstilhengerne kan hevde itt indeterministncn bare gjelder på atomnivi og at på de hsyerc nivåer er alt undcrkiistet strenge I«vmessigheter. De kan ogsi si ilt tilfeldighetsbcgrcpci er sviert prohlcmatisk. Begrepet «tilfeldig,, hehsver ikke I;i seg forklare nied noc si enkelt sotii fravier av årsak: årsaksloven er ikkc nndvendigvis opphevet, men fungerer bare pa en annen måte i atomfysikken. Oskar Skarsaune er blant dem som avviser tilfeldighetsprinsippet. Han skriver: <(Når vi tenker spc'rsmiilet konsekvent igjennom. blir bare to iiltcrniitiv ståcndc tilbake: Enten mi det sta en suvcrcii og allmektig vilje bak den uoverskueligc begivenhetsrekke som farte til min tilblivelse - eller cr også min eksistens resultat av tilfcldighctcrs tilfeldighet.» 'j Hvis tilfeldigheter likevel er et virksomt prinsipp i naturens utvikliiig, blir tanken om en bevisst og styrende skiiper noe vanskelig. Mange forskere mener at evolusjonen b1.a. bestemmes av mutiisjoner (som i sin natur er vilkårlige) i kombinajon med klimatisk-geologisk sammentreff. Kan kristne godta en slik tilfeldighctspregct uvikling? Har Gud kastet terning? Jens Gabriel Hriugc gir følgende svar på sp~rsitiålct: <(Fra den oppdagelse ;it tilfeldighet i teknisk forstand er viktig. trekker de den slutning at si er det ingen plass for Gud. blcii dette er ikke noen nødvendig slutning. det er en trosholdning. ja, ikkc en giing noen n;rrliggende trosholdning. For det er jo et faktum iit evolusjonens nicknnismer. nietl tilfeldighet og prfiviiig og feiling, Iiur båret frukt i forni av livsfornicr tilpiissct ;ille iiiiilipc livsforhold. Dc hiii i tidcns fylde båret frukt i form iiv mcnncskct. i hvem universet kom til bevissthet om seg selv. og de er avsl~rt ved den utpr~virigsproscssoiii tilfcldigiietsnspcktct sihr for!,, Her framstilles tilfeldighetsaspektei som utprsvningsprosess, ikkc som en utslrigsgivende kraft i seg selv med virkning på evolusjonens forløp. Mange biologer hevder at tilfeldiglictsaspektet virkelig er en kriift i seg selv. Flere tror at selve livets oppstod ved et slumpetreff: Dct er mulig ;it en lang rekke faktorer slik som lys. temperatur, striling. nitrogenmengde 0.s.v. tiiir innvirket på dannelsen av liv.
La oss tenke oss at det er 100 slike faktorer. Hver faktor kan varicres på f.eks. 100 forskjellige måter. La oss si at bare ett bestemt sammensetning av disse faktorer kan frambringe liv. Da er sjansen for liv en av hundre-opphøyd-i-hundre mulige (et tall med to-hundre nuller etter). Det finnes en annen løsning på tilfcldighetsproblemet. William G. Pollard avviser deterministiien i det han skriver: ((For bare i en verden hvor naturlovene styrer begivenhetene i samsviir med loddkastings-prinsippet, kan det bibelske bilde av en verden hvis historie avhenger iiv Giids vilje bcsts - Forsyn i bibelsk forstand har med isolerte enkeltbegivenheter å gjore. som i historisk sammenheng oppfattes som avhengige iiv Guds vilje. En og samme begivenhet krin godt betraktes som helt og fult underlagt ;ille niiturlover og all naturlig kausiilitet og samtidig helt og fullt under den guddommelige viljes herredomme. Grunnen er i\[ naturlovene bare foreskriver sannsyrilighctcii for begivenheten under de omstendigheter den fant sted under. Men kunnskiip om denne sannsynlighet hiir ingen som helst innflytelse på begivenhetenes forsynskariikter, som utelukkende ligger i det forhold ;it den bestemte mulighet vrir den som virkelig realisert innenfor den Iiistoriske begivenhetsrekke den er en del av.,, "' En utviklingsprosess kan pa et bestemt stadium ha i seg mulighetene for flere alternative forløp. Hvert forløp har en bestemt sannynlighet for å bli virkeliggjort. Figur 5. Symbolsk framstilling av virkelighcicris dol)hcltri;itur. To t,ilsynelatendc inotatridcntle fenoiiicii (sirkel og firkant samtidig) kan forenes i sanimc Iielhct (syliridcren) 59
Det forløp som i siste instiins blir virkeliggjort, vil iiv vitenskapen bli betegnet som tilfeldig. De kristne kan tenke seg at bak denne (tilsynelatende) tilfeldigheten star Gud. Med dette menes ikke en manipulering med sannsynligheter. for Guds vilje kommer til uttrykkt i etikclthgii~eriheter som ikke er gjcntagbrire. For å fatte dette er det viktig å skille melloni to tidsbegreper, nemlig vitenskapelig tid og historisk tid. For å sitere Pollard: '<Den virkelige verden eksisterer i historisk tid. De virkelige enhetene eller vesener son1 utgjor ctcn. eksisterer i et gitt ~yet>likk. i et nu. Ilter enkelt at1 dem har en tiistotie som utgjm dens fortid. og en bcstcmt frenitid full iiv ;iltern;itive muligheter. Dens ',liv>* i tiden hcstiir :tv valg i Iivert oyeblikk; ett av de iiltertintiver som kommer til den ut av fremtiden ni;i velges og :ille de andre nil oppgis. Xlcn for 6 studere en slik enhets oppbygging og iiilferd vitenskapelig. det vil si : for ;i oppdage de invanable. tidlose og universelle lover som styrer den, er det nodvendig i"\ fjerne alle de elemeritcr ved den son1 er knr;iktcristiske for historisk tid. for alene 6 beskjeftige seg nied dcn abstrakte rest eller riiriinic som bestir riv alt dct ved vcdkonimende enhet son1 biire tilhclrer den viteiiskapelige tid. Dette gjor nirin verl å tillegge hvcrt av de iilternativer frciiitirlcn ipncr. en iiuiiicrisk sarinsyrilighet,-p, "' Dette kan illustreres iiicd ekscmplet «Jesus stiller stormen*. Bnscrt pi metereologiske diita kan sannsyiiliglicteti for at en storm opphc4rer i det aktuelle området vxre f.eks. en prosent. Det cr altså ikke noe naturstridig i ilt dette skulle hende i dcn bibelske sitiinsjoncri som skildres. Selvsagt er det ikke vilkårlig at en storm stilner av. Vilk~rlighctcn ligger i at dette skjedde pri et bcstcmt historisk tidspunkt. Vitenskapelig sett, skjcddc det altså en «tilfeldighet),. i bibelsk sammenheng tolkes dette som guddoniniclig styrelse. som forsyn. Med tanken om virkelighetens dobbeltnatur har nian gått ei skritt lenger. I folge denne versjonen lar det seg gj$re å akseptere forhold som framtrer i en paradoksal form. Virkeligheten uppf;ittcs som flerdimensjonal, i det minste to dimensjonal. Ett og same fenomen kan framtre på ulik måte i de to dimensjonene. Begge framtredelsesformene er fullt gyldige selv om de er innbyrdes motstridende. Tanken om virkelighetens dobbeltnatur lar seg illustrere med en analogi: Kan en gjenstand viere firkantet og cn sirkel samtidig? Jo. sylinderen representerer en slik gjenstand. Hvis sylinderens form projiseres ned i den ene dimensjonen framkommer firkanten og i den andre dimensjonen framkommer sirkelen (se figuren). Den ene dimensjonen rcpreseniercr da f.eks. den vitenskapelige virkeligheten og den andre dimensjonen den bibelske virkeligheten. Denne versjonen otii virkelighetens dobbelnatur gir ingen iiniversallssning pi alle mer eller mindre konkrete uoverensstemmelser niclloni Bibelen og naturvitenskapen. F.eks. kiiii ikke skapelsen lia tatt både 7 deger og 7 iiiilliarder år. Lssningen på slike uovercnssteiiiiiielscr er i01 finne i en ikke-fundiimcntalistisk tilnxrming.
Tanken om virkelighetens dobbelniitur er mer friiktbar nir det gjelder å hesvare mer grunnleggende spsrsmål i brytningspunktct iiicllom kristeiidom og vitenskap. Dobbcltnatur-versjonen kan let1 fri c1 preg iltr lj vxre en tiiktisk m;inflvcr foi å glatte over ulsselige problem. Til dctte cr A si ilt selv niiturvitenskapen opcrcrer med en beslektet modell. I den nioclcrcne fysikkcii kaller iriiiti denne modellen for komplenieritaritetsprinsippet. Dette prinsippet hygger pii iiiitiikel~cn orii ;it en rekke av naturens egenskaper er pnrvis knniplcnientare: Informasjoiier otii den ene egenskiipen må alltid gis pi bekostning iiv iiiforiiirisjon oiii (len andre cgricskapen. F.eks. kan lys forklares både som partikkclhcvcgelse og som bølgebevegelse. 1 en viss forstand er de to forklaringsmaterie innbyrdes motstridende selv on1 de hver for seg er gyldige og testbare. Mange kristne vil avvise alle de beskrevne tilniermingsiiiitcr mellom Bibel og niiturvitenskap. De mener at spsrsmrilet ligger hinsides den nicnneskeligc fiitteevne. I tillegg kan de hevde at de stolcr på Guds siiverene evne nir det gjelder i framstille skiipelsesbcrctningcn i Bihclen pa den klokeste miiten. Selv om dctte er en naturlig holdning for mange troende, kan andre kristne ikke bsyc scg for dette kravet om blind tro. De sistnevnte er likevel innforstått iiictl i11 menncskct Ilare oppfatter silhuetter av virkelighetcn. mcn de hetriikter silhiicttcne som reiiliteter som kan underkastes vurdering og resonnement. Summary Cliristiati fuirli and ci~olirtiotiistn. Chririiun hclitsi,cr.s d~f?: eiaolirrion rlieory etiiircly. Orlier br1ic~i~t~r.s [ry ro irttirr rlir rlieory iiirli ~lit~ir belief, ufier vuriouc ~tiodels. One proclrtinr~ God us rlirccriy gitiditrg trntl con~rollirig rlic cnursr (j' i.i,olirrion. anorlier niodel sees the infiretice of n Creuior on- ur deci.~iirsc* srtigts.s. E~~oiiciir>n is. jitrrli~~rr~iori~. rcagurded as u dit.inel! conipirred progruninre Iefr ro niuicriulisc in irc oitvti ovry. Tlie crircitrl ptvrairiitrg ro <r11 r~i»&lr ic rhe ittrpacr of uccidenr on t~i~olirrionur~ dci.t.lopnienr. Ritr ri.rtr rliur asptpcr oi/)pe<rr.s cottil>crriblc icirh crisrian belief, icjien inlerprclrrd ro represerir alrt*rtir>rii,e coitrsc.; of clci~eloprnztir. oitr»j which rlir (icaror tvill in renliry st.kcr rliose rot,f»rrti ro his ii,ill. Tlie aictl~or'.v (idress: Siai~attgc.r,\ttr.c<-to~i.\firscsr. 16. 4000 Srni~<itrgt*r.,Vor~vu\ I) Karl h.lartinii.i.ien: -Mrnncskct i Guds hilde.,. \.61 Nomi For1;ig. 1968 2) Jaqucs blonod: g<tilfcldighctcn og nadvcridighetcnu, s. 132 Gyldendals Fakkelboker. 1972
3) Odd Smbn: ~(Dogrnct nm cvuliisjurici~~i Luibcr Forlag. 1975 1) Oskar Skarsaumc:.Bibelen og naiurviicnskapeni~. s.19 Credo Forlag 4%. 1978. 5) Pcder Borgen: *Mennesket q nniuren i kristcridom og naiurviicnskap. s.10 Tapir 1980 6) William G. Pollnrd: ~Tilfcldighct og lorsyiiw Land og krike. 191>5. s.71