1 SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU? Power Point presentasjon holdt av Rene Schwok, professor og innehaver av Jean Monnet legat, Universitetet i Geneve. (1. bilde) Oversatt av Lill Fanny Sæther. Oslo Nei til EU, konferanse i Oslo 5.11.2011. 2. Bilde Det er fire vesentlige forskjeller på Sveits og Norge - I forhold til Euro-landene (Schengen/Dublin: Samme situasjon i Norge og Sveits) 3. Bilde 1. Sveits avtaler er statiske (Norges/EØS-avtalen er i stadig endring) 2. Institusjonene i Sveits/EU-forholdet er ukompliserte (ingen tilsynsmyndighet, ingen domstol) 3. Sveits avtaler er bilaterale og omfatter konkrete sektorer 4. Det er færre avtaler mellom Sveits og EU 4. Bilde Ut fra et selvstendighetsperspektiv kan den Sveitsiske modellen ses på som bedre enn Norges/EØS-modellen Men EU liker ikke den sveitsiske modellen 5. Bilde EU har satt forhandlingene på vent Ingen bilaterale avtaler har blitt inngått i løpet av de fire siste årene EU vil ha et system, maken til Norge/EØS som kan endres 6. Bilde Innhold 1. Sveits har avvist EØS-avtalen 2. Bilaterale avtaler 3. Forskjellene mellom EØS-avtalen og de bilaterale avtalene 4. Den sveitsiske modellen er satt på vent av EU 7. Bilde 1. Sveits har avvist EØS-avtalen 8. Bilde 1. Sveits har avvist EØS-avtalen Undertegnet i 1992 men avvist av det sveitsiske folk 6. desember 1992 EØS-avtalen ble inngått mellom EU og EFTA uten Sveits den 1. januar 1994 9. Bilde Kart over de 30 EØS-statene (27 + 3) 10. Bilde
2 Den europeiske monetære union/eøs Fjerning av tekniske (juridiske) barrierer for de fire friheter Noen tollbarrierer og fysiske barrierer opprettholdes (likeledes regler for fastsetting av priser på landbruksprodukter (og fisk) og opprinnelsesregler) + ledsagende tiltak + økonomisk solidaritet 11. Bilde Den europeiske monetære union/eøs Bygger på to pilarer ESA - EFTAS tilsynsmyndighet EFTA/EU-domstolen EFTA/EØS-landene er med på å skape, men har ikke makt En kvasi-automatisk overtaking av det som skjer av utvikling acquis (fransk: (rettslige) regler og prosedyrer som en har blitt enige om (i EU)) 12. Bilde Folkeavstemning 6. desember 1992 Var et psykodrama Valgdeltagelse: 78,7 % Nei: 50,3 % og nei-flertall i 16 kantoner av 23 Spesielt i de fransk/tyske lokalsamfunn 13. Bilde 2. Bilaterale avtaler (den sveitsiske modellen) 14. Bilde 3. Bilaterale avtaler 1 (1) Flytransport (2) Markeder for offentlige anskaffelser (3) Deltagelse i EUs forskningsprogrammer (4) Landbruk (5) Fjerning av juridiske barrierer for handel 15. Bilde 2. Bilaterale avtaler 1 Landtransport Trailere over 28 tonn kan bevege seg fritt Nytt skattesystem (RPLP) Sveits har forpliktet seg til å bygge to gigantiske tuneller; Løtschberg og Gothard (57 km), til 30 mrd sveitsiske franc 4 folkeavstemninger 16. Bilde 2. Bilaterale avtaler 1 Fri bevegelse for personer Ingen kvoter for innvandring og forbud mot diskriminering Gjelder bare EU-borgere Vilkår: må ha arbeidsavtale eller økonomiske midler eller være student To hensyn må balansere: vekst og sosial dumping 3 folkeavstemninger 17. Bilde
3 Fornying av den 1. bilaterale avtalen til også å omfatte Bulgaria og Romania 8. februar 2009 Folkeavstemning 18. Bilde Ja: 59,6 %. Nei: 41,4 % 19. Bilde Bilaterale avtaler 2 Kamp mot svindel Bearbeidede landbruksprodukter Statistikk Pensjoner Miljø Media Utdanning, yrkesopplæring og ungdom 20. Bilde Bilaterale avtaler 2 Skattelegging av sparekontoer Definisjoner EU press for å forby hemmelighold i banksektoren Kompromiss: Skatt på inntekter av sparing: 35 % Dette var en lettelse for Sveits, men EU holder presset oppe 21. Bilde Fjerning av fysiske barrierer for personers bevegelser = Schengen (1985) = EU-lov siden inngåelsen av Amsterdamtraktaten (1999) 22. Bilde Schengen, medlemsland Schengen = Alle EU-land unntatt UK og Irland Gjelder ennå ikke for Kypros, Bulgaria og Romania + Norge og Island + Sveits og Liechtenstein (1. november 2008) Totalt = 26 stater 23. Bilde Folkeavstemning 5. juni 2005 En tøff valgkamp 54,6 % ja 12/23 kantoner stemte nei 24. Bilde 3. Forskjeller mellom EØS og bilaterale avtaler 25. Bilde Institusjonelle forskjeller Ingen automatisk akseptering fra Sveits side av ny relevant EU lov eller prosedyre Ingen deltaking fra Sveits side i utformingen av disse 26. Bilde Institusjonelle forskjeller Ingen kontroll av Sveits fra ESA
4 Ingen rettslig mekanisme ingen EFTA/EU-domstol 27. Bilde Ulikheter når det gjelder innhold Sveits har sagt nei til: EU-regler for økonomiske tjenester Konkurransereglene, unntak for Cassis of Dijon osv. (resultat av en EU-dom; et produkt som er lovlig produsert i et land skal ikke nektes markedsført i et annet mm det er spesielle grunner). 28. Bilde Ulikheter når det gjelder innhold Sveits bidrar ikke til strukturfond eller stabiliserings/utjevningsfond Sveits bidrar med bare 200 mill Euro pr år til CEECer (Sentral- og Øst-Europeiske land) 29. Bilde 4. Den sveitsiske modellen er satt på vent av EU 30. Bilde EUs holdning Eksisterende avtaler: EU vil ha mer sammenhengende tilnærming fra Sveits side Fremtidige avtaler: EU vil at Sveits nesten automatisk skal overta det som skjer av endringer/utvikling av EU-retten EU vil at Sveits skal innlemme EU-domstolens rettsforståelse i egen lovgivning 31. Bilde Sveits holdning Sveits vil beholde sin suverenitet Sveits nekter å ta over EU-retten automatisk Sveits ønsker å ta del i prosessene (som EØS/EFTA-landene) 32. Bilde Sveits holdning Modellen er en såkalt 24-timers avtale (avtaler om varer og om sikkerhetsspørsmål) I prinsippet godtar Sveits å ta over utviklingen i EUs regler og prosedyrer 33. Bilde 24-timers avtale Det er mulig å trekke seg hvis det Sveits parlament eller i folkeavstemning ønsker det Hvis de trekker seg kan EU sette inn tiltak for å oppnå balanse, men de må være forholdsmessige og må diskuteres med sveitsiske myndigheter 34. Bilde 24-timers avtale Muligheter for mekling (ikke EU-domstolen) Deltakelse fra Sveits i EU-prosessene (på tjenestemannsnivå) 35. Bilde
5 Mulig kompromiss? EU avviser offisielt 24-timers avtaler som modell EU foretrekker EØS-modellen (men på individuell basis/bilateralt) Eller Schengen-modellen (men uten at Sveits deltar i Ministerrådet) 36. Bilde Mulig kompromiss? EU er normalt veldig tøffe når forhandlingene starter Resultatet = en pakke som inkluderer institusjoner og substans 37. Bilde Mulig kompromiss? En pakke gir rom for forhandlinger For eksempel EUs enighet om (Sveits ) institusjoner mot deres høyere bidrag til Sentral- og Øst-Europa Deltagelse i de finansielle motorene for å hjelpe Euro-landene 38. Bilde 39. Bilde Swiss Peoples Party (SSP) (Folkepartiet) Det største partiet med 27 % av stemmene i parlamentet Får sannsynligvis 2 ministre i desember etter parlamentsvalget i oktober 2011 Folkeavstemninger er en permanent trussel 40. Bilde Swiss Peoples Party (SSP) Er motstandere av begrep som pakke, bilaterale avtaler III, rammeavtaler, Schengen, EØS på individuell basis osv. Vanskelig å si om SPP vil akseptere en avtale etter modell av 24-timers-avtale 41. Bilde
6 Swiss Peoples Party (SSP) Splittet mellom to posisjoner På den ene siden å tilfredsstille forretningslivet og unngå å ødelegge bilateralismen som kan bidra til en reintroduksjon av begreper som EØS og EU-medlemskap På den andre side er de naturlig EU-skeptiske og redde for å tape terreng til enda mer EUskeptiske partier (Lega, Swiss Democrats) 42. Bilde Andre partier Sosialistene er imot rettstenkingen til EU-domstolen De Grønne er imot frihandelsavtaler i landbrukssektoren (Jfr Cassis of Dijon) Kristendemokratene er heller ikke entusiastiske mht frihandelsavtaler innen landbruk De liberale er forsiktige når det gjelder (å røre) bank-hemmelighold 43. Bilde Andre partier Men De kan akseptere ideen om en eller annen type pakke De kan akseptere 24-timers avtale 44. Bilde 45. Bilde Nøkkelspørsmål: Hvilken reell vilje har EU til å legge press på Sveits?
7 Vil EU akseptere fleksibilitet mot at Sveits bidrar mer økonomisk? 46. Bilde Hvis ja, vil Sveits modell bli videreført Den vil ligne en 24-timers avtale 47. Bilde En slags mellomting mellom den sveitsiske og den norske/eøs-modellen En modell for Norge? På det nåværende tidspunkt vil EU offisielt si NEI 48. Bilde Men hvis Island forlater EFTA/EØS Og EU trenger norsk kapital Da kan det være noe margin å manøvrere innenfor i forhandlinger Igjen, ikke dagens sveitsiske modell, men mer som morgendagens Sveitsiske modell (24- timers avtale)