Klar for isbjørnen. 2 i 1. Side 6

2 i 1 Vend om for mer lokalt lesestoff i Vi Bygger Nytt AUGUST 2009 Klar for isbjørnen Hun har vært NRKs korrespondent I Asia og vært fanget av geriljen på Filippinene. Nå er globetrotter, forfatter og journalist Kjersti Strømmen flyttet til Svalbard for å skrive bok om Longyerarbyen skole. Side 6

Utfordringene er mange m.u.h. (meter under havoverflaten) Design: www.steinariversen.no Photo: www.geiroyvind.no KNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE SPECIALISED SOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLE QUALITY SPECIALISED KNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE QUALITY SOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLE DeepOcean leverer undervannstjenester innen olje-, gass-, energi industrien over hele verden. DeepOcean har konkurransedyktige lønnsbetingelser, gode pensjonsordninger, et godt velferdstilbud og legger stor vekt på å ivareta et trivelig arbeidsmiljø for alle ansatte. Våre team består av lærevillige nyutdannede sammen med høyt kvalifiserte medarbeidere med lang erfaring, så her er det store muligheter for personlig utvikling. www.deepocean.no DeepOcean AS - Stoltenberggt. 1 - P.b. 2144 Postterminalen - N-5504 Haugesund - Tlf: 52 70 04 00 KNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE SPECIALISED SOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLE QUALITY

Innhold: 8 Self made skipsreder med teft, hestekrefter og høyteknologi 12 Vil gi regionen bedre styrer 13 Storfamilien vokser 14 Jentene bak profi len 18 Flere Hansa-skip til Bøvågen 19 Jobbfrukt: Ildsjelen bak Rockfest 20 Hovedstad med stil og gemytt 22 Rekruttering: Slik lykkes du med søknaden 23 Nytt om navn 24 Geir s jørna: Sommar summarum... 26 DHR utvider på markedskommunikasjon 27 HMS: Personalomsorg ved kritiske hendelser 28 Kryssord 30 Siden sist 31 Hva venter vi av valget? 32 Vil stimulere barns interesse for teknologi 36 Synspunk: Velkomne til Sauda 41 Fra løvebakken: Mer enn tomme ord 4 Ole Myhre - 35 år etter 38 Selvlært fotograf med seilflylappen i lomma 44 Gir gass på Karmøy Ansvarlig redaktør Egil Severeide Utstillingsvindu for løftebrudd? Venstres Gunnar Kvassheim smelte til og kalte Nord-Rogaland et utstillingsvindu for løftebrudd under den politiske debatten på Energirikes konferanse sist uke. Vi er redd han har rett. Fire år med en rødgrønn regjering har ikke vært noen suksess for nordfylket sett med industriens øyne. Særlig på det energipolitiske området har det vært bortimot stillstand. Konsekvensen er at Hydros planer om utbygging av K6- en investering på 10 milliarder kroner- er lagt på is. Om de noen gang blir tint opp avhenger både av markedsutsikter og politiske rammevilkår. Slik rammeverket er formulert i dag, er det ikke godt nok for Hydro. Fagforeningsleder Stein Martinsen har et godt poeng når han sier at en mindretallsregjering med Ap er bedre for industrien enn en rødgrønn regjering. Arbeiderpartiets landmøte ville sikre en utleieavtale for vannkraftverk på 30 år, men regjeringskompromisset endte med 15 år. Et Ap i mindretall ville kunne hentet støtte fra for eksempel Høyre og sikret en langsiktig avtale for industribedrifter som Hydro. På området fornybar energi går det fryktelig tregt. Vi har alle forutsetninger for å bli verdensledende på utnyttelse av vindkraft- både på land og til havs. Når Statkraft gir opp og investerer fem milliarder i vindenergiprosjekter i Storbritannia i stedet for på hjemmebane, sier det sitt. Det samme gjør det når Fred Olsen blir lei myndighetenes beslutningsvegring og dropper bølgekraftplanene utenfor Karmøy. Nå vurderer også han å prøve seg på andre sida av Nordsjøen. Spør også ildsjelene bak det planlagte testsenteret for marin energi (MET-senter) på Karmøy. De sliter seg i hjel med å få noe som kan ligne på et svar fra regjeringshold om dette noe myndighetene vil legge til rette for. Beslutningsvegringen er total. Så total at Gunnar Kvassheims ord om utstillingsvindu for løftebrudd er snublende nær sannheten. Nord Rogaland har naturgitte forutsetninger for å bli et nasjonalt kraftsenter for fornybar energi. Det står verken på viljen eller evnen. Haugaland Kraft er en motor i dette arbeidet og har lansert prosjekter både på land og til havs. Nå sist gjennom etableringen av Vestavind Offshore- et selskap som vil investere inntil syv milliarder for å utvikle Norges største vindpark offshore. Nå skal riktignok dette prosjektet realiseres utenfor Møre og Romsdal. Men kompetansen tar vårt lokale energiselskap med seg. Men også her er aktørene avhengig av myndighetens velvilje. Den er ikke lett å vinne. Men det er lov å håpe at denne valgkampen i hvert fall kan få noen på Løvebakken til å innse at fornybar energi er en investering for framtida. Ansvarlig redaktør: Egil Severeide: egil.severeide@hninfo.no Prosjektleder: Harald Rasmussen: harald@dhr.no Redaktør: Odd-Atle Urvik: odd-atle@dhr.no Grafisk design: Stian Ferkingstad: stian@dhr.no Utgiver: DHR Reklamebyrå as i samarbeid med Haugesund regionens Næringsforening Utkommer månedlig: Opplag 57.000 Adresse DHR: P.B. 1915, 5508 Karmsund Telefon: 52 84 54 84 Hjemmeside: www.jobbognaering.no www.hninfo.no ISSN: 1504-7830 Salgsansvarlig: Eva Narheim, eva@dhr.no Salg: Jan Åge Matland, jan@dhr.no Cert no. SW-COC-003756 JOBB & NÆRING 3

Ole Myhre 35 år etter Utrolig at det alt er 35 år siden vi la fram innstillingen hvor fl ertallet anbefalte ilandføring, sier utvalgets leder Ole Myhre. Den pensjonerte rektoren og AP-politikeren fra Kopervik er inne i sitt 80ende år. Han tar i mot oss på altanen i eneboligen i Longanesvegen. En åpning i furuskogen gir fritt utsyn mot Karmsundet der de undersjøiske tunellene rommer gassrør som årlig transporterer 30 milliarder standard kubikkmeter gass fra store deler av Nordsjøen og Norskehavet til Haugalandet og Kårstø. Mer enn 10 ganger de 2,5 milliarder kubikkmeterne som Ole Myhre og flertallet i utvalget hans anbefalte i sin innstilling 18. september 1974. Tekst og foto: ODD-ATLE URVIK Noen hundre meter unna, på andre siden av furutrærne på Austevikneset ligger Gassco. Fra kontrollrommet der styres all gasstransport i norsk sektor, samt en stor del av den øvrige gassforsyningen til Vest-Europa. Ole Myhre tilbringer pensjonisttilværelsen langlig og idyllisk, men likevel i et av nervesentraene til energiforsyningen til Europa. - Utorlig at det er 35 år siden vi kjempet for å få Frigg-gassen til Karmøy, sier Ole Myhre (79). Flertall for gass - Det var nok et klart flertall både blant politikeren og blant folk flest som ønsket Frigg-gassen i land her. De så muligheter til arbeidsplasser som distriktet trengte. Debatten var til tider opphetet, og vi må vel innrømme at ikke alle innspill var like saklige og gjennomtenkte. Det gjaldt på begge sider. Jeg husker en av motstanderne av ilandføring som hevdet at Norskerenna var tre ganger så dyp som alle vi andre hevdet. Han hadde studert et kart over Nordsjøen, og ikke fått med seg at dybdene der var oppgitt i fot i stedet for meter. På den andre siden var det de som bagatelliserte problemet, blant annet en som skulle påta seg å legge jernbanespor over Norskerenna. Det var stort behov for informasjon, og oljeutredningsutvalget arrangerte folkemøter over hele Karmøy. Folk gikk mann av huse og debatten var frisk, forteller Myhre, som trekker fram en episode fra et av folkemøtene som gjorde spesielt sterkt inntrykk. - En mann fra et lite småbruk på Torvestad tok ordet og fortalte at de hadde to kyr. Det var svelt i hel. Derfor ble han industriarbeider på HMV. Hadde han ikke fått jobb i industrien kunne de aldri klart seg. Derfor ønsket har gass velkommen til Karmøy. Bredt utvalg Det var et bredt sammensatt utvalg som utredet konsekvensene av en eventuell ilandføring. Ole Myhre (AP), Jakob Eng (Kr.F) og Oddbjørn Eikill (V) var politikere. Ragnar Mo og Ludvig B. Stangeland kom fra industrien, mens Karl Salvesen representerte fiskernes interesser, mens havnefogd Harald Høie representerte Karmøy Havnevesen. - Vårt mandat var å utrede alle virkninger av en eventuell ilandføring, og alle med normalt gangsyn så at det ville være både positive og negative følger. Til slutt måtte den enkelte gjøre seg opp en mening om hvordan de enkelte konsekvensene skulle vektlegges. For oss som utgjorde flertallet ble det avgjørende at gass ville gi mange ar- 4 JOBB & NÆRING

beidsplasser i kommunen og regionen. Vi peket ut områder i kommunen som var egnet for ilandføring, områder for et gasskraftverk ved Gåsvatn nær Kvalavåg, og mulige steder for industri basert på naturgass. - Men Frigg-gassen kom aldri til Karmøy og Norge. - Nei, det ble bestemt at rørelningen skulle gå fra Frigg til St. Fergus i Skottland. Men det gikk bare noen år før industri og myndigheter mente det var forsvarlig å krysse Norskerenna, og det ble ilandføring av gass fra andre felt til Karmøy likevel. Men da ble gassen sendt videre til Kårstø, som Stortinget hadde vedtatt skulle ha den store terminalen.. Omfattende utredning Det arbeidet som medlemmene av utvalget gjorde var omfattende og nyttig. - Når vi skulle kartlegge virkningene vi kunne få på Karmøy, besøkte vi andre steder i Europa hvor de hadde hatt store utbygginger av industri. Vi var i England og besøkte det første ilandføringsanlegg av gass fra Nordsjøen. Dessuten så vi på anlegg i Holland og Belgia, og vi var i Sverige hvor vi blant annet besøkte atomkraftverket i Barsebäck. Vi fikk dermed god innsikt i hvordan store nyanlegg påvirket lokalsamfunn, sier Myhre, som føler seg like trygg i dag på at det flertallet i utvalget gikk inn for var til det beste for Karmøy og distriktet. - Var dere i stand til å se hvor stor innvirkning oljevirksomheten skulle komme til å få? - Jeg tror ingen kunne forutse hvor viktig denne industrien skulle vise eg å bli, verken for oss på Karmøy eller i det norske samfunnet generelt. Men vi visste at en ilandføring ville påvirke det eksisterende næringslivet, bosettingsmønster og folks levevilkår. Men alle som hadde opplevd perioder med arbeidsledighet og sosiale problemer visste at det å skaffe nye arbeidsplasser var viktig. Derfor følte jeg meg trygg på at de råd vi gav, etter å ha veid fordeler opp mot ulemper før vi sa ja til ilandføring, var til det beste for Karmøy og distriktet, sier Ole Myhre til Jobb & Næring. Ole Myhre har god utsikt til Karmsundet. Her strømmer det nå 10 ganger så mye gass årlig som det Myhreutvalget sa ja til i 1974. 35 år siden slaget om Frigg-gassen Neste måned er det 35 år siden slaget om Frigg-gassen raste på Karmøy. På grensa mellom norsk og britisk kontinentalsokken hadde Elf Aquetaine tre år tidligere funnet verdens til da største gassfelt til havs. I 1972 hadde regjeringen bestemt at utvunnet petroleum skal ilandføres i Norge med mindre Kongen etter ansøkning samtykker i et annet ilandføringssted. Selv om statsminister Trygve Bratteli i 1971 hadde trykket på knappen om bord på Gulftide og åpnet offisielt den norske oljeproduksjonen fra Ekofiskfeltet, hadde man ikke noen gass- eller oljeledninger på norsk sokkel. Men Stortinget hadde året før gitt rettighetshaverne på Ekofisk tillatelse til å legge ledning for olje og våtgass til Teeside i England, og gassledning til Emden i Vest Tyskland. Den dype Norskerenna langs norskekysten gjorde at man ikke kunne legge olje- og gassledning fra Ekofisk til Norge. Nå sto slaget om gassen fra Frigg. Utenfor kysten av Rogaland er Norskerenna grunnere enn lenger sør. Derfor var Karmøy aktuelt ilandføringssted i Norge. Men rundt 40 prosent av Frigggassen lå på den britiske siden av grensa. Det var duket for drakamp om Frigggassen. Både mellom ulike alternativer i Norge, men også mellom Norge og UK. Karmøy kommune nedsatte et oljeutredningutvalg. Myhre-utvalget som det ble kalt på folkemunne, skulle se på hvilke konsekvenser det ville få for Karmøy om Frigg-gassen virkelig kom. JOBB & NÆRING 5

PORTRETTET Kjersti Strømmen og datteren Lykke på ferieøya utenfor Mosterhavn. Nå er de begge på plass på Svalbard. Foto: Karl Ivar Bjørnsen. Globetrotter skal skrive bok på Svalbard Forsøker du å nå Kjersti Strømmen på telefonen, får du en hilsen på japansk på telefonsvareren. Selv har hun plantet beina på Svalbard for å skrive bok om verdens nordligste skole. Det har vært stille rundt globetrotteren, foratteren og radio- og TV-reporteren fra Vormedal de siste årene. En del spredte nyhetsinnslag i media, NRK-permisjon, barnefødsel og ferdiggjøring av masteroppgaven i sosialantropologi ved universitetet i Bergen med tittelen The rape that shook Okinawa. Det var i 2007, men påkalte på ingen måte en slik oppmerksomhet som hun fikk som NRKs Asia-korrespondent i perioden 1999 til 2003. Det toppet seg i 2001, da Kjersti Strømmen havnet på førstesider verden over etter å ha blitt tatt som gissel av Abu Sayyaf-geriljaen i jungelen på Filippinene. Sammen med en gruppe franske journalister opplevde hun noen nervepirrende døgn, før hun ble befridd og kunne fortelle omverdenen om dramaet. Idyll Vi møter henne på det idylliske landstedet i øygarden utenfor Mosterhamn på Bømlo en fin augustkveld. Her, på Onglavikbleikjå har hun sitt paradis. Hun kjøpte øya for snart ni år siden, og søker hit så ofte hun kan. Denne kvelden har hun invitert venner og bekjente til et slags avskjedsparty for seg og datteren Lykke på snart to år. Sammen pakker de snippveska for å tilbringe ett år på nordligere breddegrader; Svalbard For å skrive bok. En bok om Longyearbyen skole. Kjersti liker å skrive, og i 2003 utgav hun boken Tatt av Asia, der hun tar oss med på en reise i den verdensdelen hun er så betatt av. Ikke for det, hun kunne sikkert skrevet bøker om opplevelser i Latin-Amerika, Afrika, Midt Østen eller andre steder hun har oppholdt seg i lengre perioder Så valgte hun altså Longyearbyen skole. - Jeg ble gjort oppmerksom på dette prosjektet, og syntes det hørtes spennende ut. Jeg trengte nye utfordringer, og da jeg fikk bekreftet at jobben var min, slo jeg til, forteller Kjersti. Med seg har hun mamma Ellen, som skal være barnevakt og støttekontakt de første ukene. De har fått tilhold i en leilighet noen få minutter fra Longyearbyen sentrum, der det akkurat nå er godt med turister. Lykke har fått plass i barnehagen, og Kjersti er så vidt kommet i gang med forarbeidet til boka. Da Jobb & Næring ringer er det mamma Ellen som tar telefonen, og forteller at Kjersti akkurat nå er om bord på et cruiseskip som skal vise turister den storslåtte naturen på Svalbard. Turen tar tre-fire dager, og er et must både for turister og fastboende. 6 JOBB & NÆRING

Nysgjerrig Kjersti Strømmen kom fra utsida av NRK og danket ut veteranene da hun fikk jobben i Beijing. Hun vokste opp på Vormedal, og har helt siden barndommen vært preget av oppdagelseslyst og et intenst ønske om å utforske fremmede samfunn og kulturer. Siden har hun reist, studert og jobbet verden rundt. Kunst og design i Australia, journalistikk i Canada, to år som frilanser i Japan, loffing i Midt-Østen, Latin-Amerika, Afrika. I et portrettintervju med Dagbladet for noen år siden, forklarer hun hvorfor: - Jeg kommer fra en familie med sjømenn i generasjoner bakover. På min fars side. Reiselysten ligger i blodet. Jeg drømte om å bli utenrikskorrespondent fra jeg var ganske ung. Men jeg passer ikke i Washington og Brussel og sånne steder. Jeg liker meg best der det er kaos. Jeg er som en geriljakriger, jeg må ut i myrene og nedover elvene. Jeg trives når det skjer overraskende ting, når jeg må være på vakt. Da holder jeg meg våken. Verdens nordligste skole Kjersti Strømmen skal skrive bok om verdens nordligste skole. Den har en spennende historie som Store Norske Spitsbergen Kullkompani vil ha festet mellom to permer. Kullkompaniet kjøpte i 1916 rettighetene til John M. Tekst: EGIL SEVEREIDE Longyear og overtok kullgruvedriften i det som etter hvert kom til å bli hetende Longyearbyen. Det kom snart noen få familier til denne ensomme companytown. For bl.a. å ta seg av barna, ble det i 1920 ansatt en prest som i tillegg til å være kirkens tjener, også ble pålagt å være lærer. Denne tilleggsfunksjonen hadde prestene helt fram til 1954. Først i 1937 sto en egen skolebygning ferdig, og året deretter ble det ansatt en kvinnelig hjelpelærer. Evakuert I september 1941 ble Svalbards befolkning evakuert, sovjetborgerne ble sendt hjem og alle nordmenn ble sendt til Storbritannia. I september 1943 ble Barentsburg og Longyearbyen brent av tyske styrker. Men allerede i 1946 startet skolen i Longyearbyen opp igjen, i en nybygd leilighet i et av husene på Haugen Den private realskolen, som ble startet opp i 1964, ble avviklet i 1971 samtidig som 9-årig grunnskole ble innført i Longyearbyen. Samme høsten flyttet skolen inn i nytt, moderne skolebygg med både gym-sal og svømmebasseng. Avviklet Norges siste verksskole ble avviklet i 1976 og Staten, ved Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet, overtok samtidig driften av skolen. Fra 1977 fikk Longyearbyen skole, som i utgangspunktet er en grunnskole, en videregående avdeling. Skolefritidsordninger ble etablert fra høsten 1991, og fra januar 1999 overtok skolen den private Musikkskolen (Kulturskolen). Skolen har i flere år hatt norskundervisning for fremmedspråklige voksne. I dag har Longyearbyen skole rundt 270 elever, hvorav nesten halvparten har foreldre med tilknytning til gruveselskapet.totalt bor det 2100 personer i dette nordligste samfunnet, hvor gruvedrift, forskning og turisme er leveveiene. En bra dag på jobben Møbler for kontor - skole - helse - barnehage www.kinnarps.no Vi samarbeider med FotoPhono på samhandlingsrom En arbeidsdag består av mange typer møter, ikke bare i det tradisjonelle møterommet. Vi har sett økt behov for tilrettelegging av andre typer møteplasser, hvor også behov for riktig effektiv presentasjon og kommunikasjon står sentralt. Vår jobb er å sørge for at møtevirksomheten blir en viktig verdiskapning for kunden ved riktige hjelpemiddel innenfor lyd, bilde og møbler. Store kostnader ved reiser? Vurdert videokonferanse? Det trenger ikke koste mer enn reisen mellom Haugesund-Oslo. * Løsning for videokonferanse fra 2600,- pr. mnd. eks. mva. og forsikring. (leie 36 mnd.) Ta kontakt med oss, vi kan kontor! Vikse AS, Bremnes - Tlf. 53 42 81 00 - post@vikseas.no Avd. Haugesund Noreveien 12C, 5542 Karmsund Avd. Stord Hatlandsmyro 9, Heiane, 5400 Stord JOBB & NÆRING 7

Johannes Østensjø hadde tro på en fremtid for offshore industrien i Norge, allerede den gang oljen så vidt hadde begynt å piple opp fra havbunnen i Nordsjøen. Interessen for shipping fikk han tidlig, litt med morsmelka, men mest som dekksgutt i utenriksfart i 15 års alderen, men han skulle bli 30 før han tok skrittet helt ut og startet sitt eget rederi. Høsten 1973 ga han sin arbeidsgiver Torvald Klaveness beskjed om at han ville begynne for seg selv. Mobiltelefonen var nettopp oppfunnet, Elton John ga ut albumet Goodbye Yellow Brick Road, i USA måtte president Nixon takke for seg, og i Norge hadde vi bilfrie søndager på grunn av oljekrise. Østensjø Rederi AS har i dag 32 skip i flåten, 2 nye under bygging og mer enn 400 er ansatt på sjø og land. Johannes Østensjø: Self made skipsreder med teft, hestekrefter og høyteknologi... Johannes Østensjø tok seg en tur til sjøs i 15 års alderen og bestemte seg for at det var shipping han ville drive med her i livet. Àn é fydde midt i krigen å har feira 50 års jubilum samen med klassen å gamleleraren Jardar Moseng fra folkeskulen på Litlasond. Àn har vore erendsgutt å sykla med varer øve heile byen for Thorvald Haavik. Tok handelsgymnas på Risøynå mens legendariske Ivar Pugerud vá rektor. Satt i russastyre å vá annonsesjef for Blekkspruten. Àn har gått sine striper i Haraldagtå å har sotte med lengselsfudle auer å flørta med jentene på Totalen om lørdagen, å gått hånd i hånd med di rondt Djupadalen om syndagen. Sånn så monge andre ongdommar fra Haugesund på 50 å 60 tallé reiste han ó te sjys om sommaren da án vá 15. Fekk seg fyst nåken månars fartstid som dekksgutt med rustpikka å malarkost i Nordsjøfart, å året ittepå te Lakene ombord i Skoglands Anglo. Àn har studert onna solsteiken i California, å har bodd i New York, Hamburg og Oslo. Men det vá i Haugesund Johannes Østensjø for 35 år siden starta sitt eget rederi. Født på Hauge Egentlig er han ekte haugebu født i Rekavikgaten, der han også nå bor. Årsaken til at han gikk på Lillesund var at familien flyttet til Flotmyrgaten da han var 4. Skulle egentlig gått på Breidablikk, men der var det fullt. Risøy var også full av unger den gangen, så han havnet på Lillesund. -Klassefesten vi hadde for et par år siden samlet 24 av 30 elever. Vi begynte på Lillesund med vår gamle lærer Jardar Moseng bak kateteret, så tok vi en tur med redningsskøyta mi, og avsluttet det hele på Saga. En fin opplevelse som vekket mange minner og forteller oss at tiden går. Apropos redningsskøyta -Historien er at en tante av min far gav pengene til bygging av redningsskøyta Olav Østensjø jr. til minne om sønnen hennes som kom bort på sjøen under fredsdagene 8 JOBB & NÆRING

i 1945 på vei hjem fra England. Båten ble bygget i 1950 ved Ottesen Skibsbyggeri på Jensaneset i Sagvåg. I 1981 kom skøyta for salg og da kjøpte jeg den. Har dessverre altfor liten tid til å bruke den, men lever i håpet om det skal bli oftere i fremtiden. Totalen og Djupadalen Johannes Østensjø er selfmade skipsreder, og fattet interesse for shipping etter noen turer i Nordsjøen og over Atlanteren som dekksgutt. I likhet med alle andre ungdommer i Haugesund har han gått sine striper i Haraldsgatå og flørtet med jenter på Totalen. -Men vi gikk jo hjem igjen. Når ungdommen går ut nå for tiden, var vi hjemme for lengst. Familien hadde hytte på Maurset og Johannes har tråkket Hardangervidda på ski i mange år. Fremdeles setter han pris på en fin skitur. Santa Barbara ble for varmt Militæret ble unnagjort i infanteriet på Evjemoen og i Nord-Norge, der han blant annet var lagfører i et geværlag. Han skulle egentlig vært inne i 18 måneder, men slapp med 12, da han fikk et stipend og reiste til Santa Barbara i California for å gå på college. -Det var kjempekjekt og en stor opplevelse, men tro det eller ei, jeg ble lei varmen og det fine været i California og lengtet hjem igjen til Haugesunds øsende regnvær og bitende vind. Jeg liker bedre det norske klimaet, med sitt klare skille mellom årstidene, sier han. Tekst: GEIR KVAM Megler hos Torvald Klaveness I 1967 reiste han til New York for å jobbe i Per Arnebergs Meglerfirma der han ble værende i knappe 2 år. Etter et kort opphold i Hamburg, kom han igjen tilbake til Norge og ble tilbudt jobb hos Torvald Klaveness. Han hadde akkurat fylt 30 år da han høsten 1973 fortalte han sin arbeidsgiver at han måtte slutte fordi han ville begynne for seg selv. Hadde allerede begynt å forhandle med verft om kontrahering av nye båter. Klaveness var sjenerøs og foreslo at Johannes kunne fortsette med lønn i bedriften til han var kommet skikkelig i gang. Edda Fauna ved kai i Smedasundet. Skipet er et såkalt Inspeksjons, Vedlikehold & Reparasjons Fartøy. -Takket være ham, fikk jeg kontrahert fire båter. Klaveness var ikke med på finansieringen, men ga meg arbeidsrom til å få strukket kjølen. På den tiden var det lite ledige kapasitet i Norge, derfor gikk jeg i forhandlinger med et verft i Durban i Sør-Afrika om bygging av fire båter. Hadde ikke penger Johannes Østensjø begynte egentlig med to tomme never og hodet fullt av ideer om en fremtid i shipping med den gryende oljeindustrien som marked. -Jeg hadde jo ikke penger, men fikk finansiert skipene ved hjelp av forbindelser som hadde penger i Oslo. Vinteren 73/74 flyttet jeg hjem til Haugesund og startet min egen virksomhet. Ikke dumt å betale med Rand -Jeg måtte kontrahere båtene i sørafrikanske Rand, da det ikke var mulig å gjøre det i dollar. Min bankforbindelse anbefalte meg ikke å gå inn på Rand i det hele tatt, fordi Søra- Afrika har jo store naturressurser av gull, diamanter, kull og mye mer. De regnet med at randen ville styrke seg. Men det som skjedde var det stikk motsatte, og randen ble devaluert med 25 prosent. Dermed fikk jeg båtene 25 prosent billigere. Moralen er at du ikke alltid må høre på bankene. Men jeg var jo litt heldig også da, legger han til med et smil. To av de fire såkalte PSV skipene han hadde kontrahert solgte han med god fortjeneste fra beddingen til Farstad i Ålesund og det ga den egentlige grunnkapitalen til shippingeventyret Østensjø Rederi AS. Den første jobben Den første båten fikk jobb på BP s Fortis felt. Den andre båten fikk raskt kontrakt med Shell UK, og det er et forhold som har vedvart helt til i dag. Selvfølgelig med forskjellige båter etter som rederiet har vokst. Markedet var ikke spesielt godt. Vi hadde daglige driftsutgifter på 6-7000 kroner pr. båt. I dag koster det til sammenlikning 50-60 000. Båtene kostet 12,5 millioner den gangen. Tilsvarende båter i dag koster 300 millioner og gjør stort sett det samme. Etter mitt syn gjør vi tingene altfor komplisert i dag. Alt skal være så avansert og fylt av teknologi som mange ganger ikke holder mål, og det får mye større konsekvenser ved break downs. Dette hadde vi ikke så mye av før, fordi alt var enklere og mer mekanisk. Kall meg gjerne gammeldags, men det finnes faktisk ting som var bedre før. Mener vi i dag har gjort oss avhengige av altfor mye elektronikk, som selvfølgelig er fantastisk når den virker. For fort i svingene Et overopphetet marked i senere år har gjort produktene dårligere, fordi kvalitetssikringen hos leverandører var svekket på grunn av tidspress. Finanskrisen har snudd dette. Nå er markedet mye roligere og det er kanskje like godt for det kunne ikke fortsette slik det var. Mange har godt av å få seg en på tryne av og til. Vi merker selvsagt også finanskrisen, men kanskje ikke i like stor grad som andre. Har saktens ledige båter og må slite i et JOBB & NÆRING 9

dårlig marked, men dette er ikke noe nytt. En rask sjekk på Nettet bekrefter at mellom 25 og 30 båter i spotmarkedet i Nordsjøen står uten oppdrag om dagen og ratene ligger på 1976 nivå. -Ser ikke bort fra at noen kan havne i opplag, men jeg har inntrykk av at rederiene foreløpig ligger på været, sier Johannes Østensjø. -Vi har vært med på oppturer og nedturer før, men også denne gangen ser vi lys i tunnelen. Mange langsiktige kontrakter gjør at rederen sover godt om natten. Milliardsatsing på flotellskip Det har gått 35 år siden Johannes Østensjø sa opp jobben og begynte for seg selv. Østensjø Rederi består av 32 båter og skip. Fra små og store slepebåter til høyteknologiske supplyskip. Et gigantisk flotellskip, milliardprosjektet Edda Accommodation, er også under bygging i Vigo i Spania, i tillegg til en ny slepebåt. Skipet bygges med tanke på boligmarkedet i Nordsjøen og andre steder. Dette markedet har vært dominert av rigger, men de er kostbare enheter og dyre å forflytte. Vi har hatt en meget positiv erfaring i Nigeria med en av våre store supplybåter, der vi hadde boligmoduler ombord og huset 400. Senere var vi i den amerikanske gulfen for BP i forbindelse med at tyfonen Katrina hadde gjort store ødeleggelser på en produksjonsplattform. Da hadde vi 450 ombord som jobbet med å reparere riggen. Ut fra denne erfaringen bygger vi nå det første spesialbygde hotellskip i verden for dette markedet. Vi har allerede jobb til skipet, men jeg kan ikke si så mye om det ennå. Edda Accommodation er 130 m lang, 27 meter bred og har lugarer til 600. Nybygget skal være ferdig i september 2010 og rederiet har stor tro på dette markedet. Bare gangveien er et eget utviklingsprosjekt som koster 50 millioner kroner. En armada av slepebåter Like etter at jeg hadde fått nybyggene fra Sør Afrika dukket det opp et interessant slepebåtmarked i Norge med tauing av store nordsjølektere, og til det krevdes båter med 4000 hestekrefter og 50 tonn trekkraft. Vi fikk først en terminalkontrakt i Suezbukta der vi var i 3 år. Denne erfaringen brukte vi som basis for vår søknad til Statoil på Kårstø der vi har vært med hele veien. Til dette formålet bygget vi to nybygg hos Skaaluren i Rosendal. Kårstø var vår første terminalkontrakt og så har det utviklet seg jevnt og trutt etter den tid. Den virkelig store kontrakten vi har klart å få er ved et raffineri i Southampton, forøvrig det største i Europa, med 2500 Østensjø Rederi er en av verdens ledende leverandører av marine tjenester til offshore olje og gassindustrien. Helt fra starten i 1974 har selskapet spesialisert seg på klart defi nerte områder i den maritime sektor. På bildet: Taubåten Tenax under buksering av et tankskip. skipsanløp i året. Vi har utviklet spesielle eskortebåter som henter tankskipene i åpent hav bukserer dem inn til havnen og tilbake igjen. Vi snakker her om tankskip på nærmere 400 000 tonn. Vi har vært i Southampton siden 1993, og jeg er selvsagt både glad og stolt over å kunne fortelle at denne kontrakten nettopp er fornyet med 15 år. Vi har også en liten kontrakt med et raffineri i Irland som tilhører Conoco Philips. Totalt har Østensjø 21 slepebåter i flåten. Mange løgne navn Han medgir at det er han selv som bestemmer navnet på rederiets båter, utenom Edda navnet som var der fra starten av i 1974 og har blitt en tradisjon. -Jeg har vært opptatt av å bruke norske navn som betyr noe, derfor heter våre nyeste skip Fauna og Fonn, men det begynte litt annerledes. De første båtene het Sprint og Sprite, men i 1981 begynte fornorskningen, og da kom kom Edda Fram og senere Edda Fjord. -Tanken er at navnet skal være lette å uttale. Far hadde Velox og Pax, og det er årsaken til at navnet på alle taubåtene i rederiet slutter med x, sier Johannes. Samtidig synes han det er viktig at navnene står for noe. Vi nevner i fleng: Dux, Pax, Ajax, Velox, Tenax, Phenix, Apex, Audax, Silex, Thrax, Thorax, Alex, Felix, Vivax, Asterix, Max, Obelix, Ibex, Rex og Fox. Og hva skal den nye taubåten som er under bygging hete? -Det har jeg ikke bestemt meg for ennå, og om jeg hadde, ville du ikke fått vite det likevel, sier han og smiler lurt. Norsk mannskap - Vi har lykkes med rekruttering og jeg er litt stolt over at vi bare har nordmenn på båtene våre, bortsett fra de engelsk- og irsk registrerte båtene, der vi har henholdsvis engelskmenn og irlendere ansatt. Vi har til sammen 25 lærlinger ombord i våre skip. Hvordan ser du på fremtiden -Jeg må jo være optimist. Vi har vært igjennom nedgangstider før og selv om det er tøft ser jeg ingen grunn til at vi ikke også denne gangen skal klare det. Sånn rent personlig er jeg så heldig at jeg bare har døtre, og en av dem har valgt å gå shippingveien. Hun er megler hos Fearnly Offshore i dag. Jeg ser ikke bort fra at hun på ett eller annet tidspunkt kan bli en del av organisasjonen her. Går lange turer Han holder seg i form og går turer 8-9 kilometer flere ganger i uken. Johannes er glad i jazz og er veteran i Sildajazzen, der han har vært styreleder i mange år og medlem av styret helt fra starten. Politisk har han tidligere hatt en periode som varamann i bystyret for Venstre, men i år er han mer i tvil enn noen gang og har ikke bestemt seg for hvem han skal stemme på i år. Ledige stunder -Fritid, tja. Det er jo sjøen jeg trives med, og så har jeg altfor mange hytter. Riktignok bare to, men de skal holdes ved like. Den ene i Strandebarm i Hardanger der jeg er mye om sommeren og den andre på Vågslid. Drivkraften -Det som driver meg er interessen for det jeg holder på med. Selvfølgelig må det tjenes penger, men det er ikke drivkraften. Jeg verken tipper eller spiller lotto. Det gir mer enn nok spenning i hverdagen å drive denne virksomheten, sier Johannes Østensjø før han forsvinner ut i Sildajazzen. 10 JOBB & NÆRING

TA KONTAKT MED OSS PÅ BÅTMESSEN 15 naust med båtplass TIL SALGS - og utleige av båtplasser FØRESVIK MARINA ny småbåthavn på Bokn Bygg og kaianlegg AS har under prosjektering ny småbåthavn i Føresvik. Vi har for salg15 naust med båtplass. Hvert naust har innlagt strøm, med mulighet for innlagt vann/toalett.området har også eget parkeringsområde ved naustene. Ett av naustene har mulighet for oppdeling i mindre enheter. Kort vei til bonkringsstasjon og dagligvarebutikk Interesserte kan ta kontakt for mer informasjon HAR DERE BEHOV FOR BÅTPLASS PÅ HAUGALANDET? Ta kontakt med oss. Vi har nye flytebrygger i betong for utleie på Avaldsnes JOBB & NÆRING 11

Banksjef Knut Børge Lunde og adm.dir.i HN, Egil Severeide, tror Styrestall Haugalandet kan øke kompetansen i mange bedriftsstyrer. Foto: Kjell Strand Nyttig verktøy Banksjef Knut Børge Lunde i Handelsbanken vil gjerne være med å støtte opp under Styrestall Haugalandet. - Dette er et viktig tiltak som kan bidra til å øke kompetansen i bedriftsstyrene i regionen. Det er noe vi som bank er sterkt interessert i, sier Lunde. Handelsbanken blir HNs samarbeidspartner i dette prosjektet og har inngått en treårsavtale med regionens paraplyorganisasjon. Vil gi regionen bedre styrer Haugesundregionens Næringsforening vil etablere en arena for utvikling av dyktige styremedlemmer. Derfor blåses det nytt liv i styrestall Haugalandet. Næringslivet i regionen er inne i et generasjonsskifte. Det stiller krav til ledere og styrerepresentanter, og øker behovet for nettverk av samarbeids- og sparringpartnere som kan gi bedriftene økt slagkraft, sier administrerende direktør Egil Severeide i HN. Relanseringen av Styrestall Haugalandet har to hovedformål: - Tilby bedrifter i Haugesund-regionen et bredt og faglig tungt utvalg av styrekandidater. - Medvirke til økt nettverks- og relasjonsbygging blant nye og etablerte styremedlemmer i regionen. Haugesundregionens Næringsforening er paraplyorganisasjonen for næringslivet i regionen og bedriftenes talerør overfor offentlige myndigheter. - Vi skal bidra til å etablere samhandlingsarenaer for utvikling av et variert og konkurransedyktig næringsliv. Styrestall Haugalandet er en slik arena, sier Severeide. -Vi ønsker å tilby bedrifter som leter etter eksterne styrerepresentanter et bredt utvalg av kandidater. Gjennom styrestall Haugalandet kan de som ønsker å tilby sin styrekompetanse til bedrifter, og bedrifter som leter etter kandidater, finne en felles møteplass. I dag er det mange gjengangere i bedriftsstyrer i Haugesund-regionen. De gjør en god jobb, men det er alltid behov for fornyelse. For å finne nye og spennende kandidater, må bedriftene vite om dem. Styrestall Haugalandet kan bli en slik møteplass. - Hvem leter dere etter? Kvinner og menn med kvalifikasjoner som etterspørres av bedrifter som ønsker å profesjonalisere sine styrer. Det være seg folk som kompetanse innen strategi, markedsføring, ledelse, nettverksbygging, jus, personal o.l. og har lyst til å bidra i regionale styrer. Hva koster det? Å registrere seg i styrestallen har en engangkostnad på kr. 1000.I tillegg beregnes et adm.honorar på kr. 200 årlig. Bedrifter som henter styrerepresentanter fra styrestallen betaler kr. 7.000 per styremedlem (9.000 for ikke-medlemmer). Kostnaden påløper bare når en av de foreslåtte kandidater blir foretrukket. Hvilke fordeler gir det? Deltakerne får plass i det regionale utstillingsvinduet for styrerepresentanter. Her legger de inn din CV, blir registrert og i posisjon til å være med i et viktig regionalt kompetansenettverk. De blir dessuten invitert til to nettverkssamlinger i året for styrerepresentanter, og markedsført og eksponert i media og gjennom HNs mediekanaler. Hvordan skjer innmeldingen? Du melder din interesse via post@hninfo.no eller via våre nettsider www.hninfo.no. Bedrifter som ønsker en oversikt over aktuelle kandidater gjør det samme. De blir da kontaktet av HN og koplet til en eller flere aktuelle kandidater for eventuelle intervjuer. Styrestallen vil ikke ligge åpen for offentlig innsyn, sier Severeide 12 JOBB & NÆRING

HNs medlemsorganisasjoner Maritimt Forum Karmøy Næringsråd Norges Lastebileierforbund, avd. Rogaland/Agder LO- Haugesund og Omegn Sauda Vekst Tysvær Næringsråd SMB Odda Norges Bondelag, avd. Nord Rogaland NELFO NITO Bokn Næringsråd Suldal Næringsutvikling Sør Norges Trålerlag Markedsamarbeidet Haugesund-regionen Haugaland Byggforum Sveio Næringstjeneste Vindafjord Næringsforum Haugaland Håndverkerforening Haugesund Handelsstandsforening Destinasjon Haugesund & Haugalandet Småbedriftsforbundet Markedsforeningen på Haugalandet Petroleumsforeningen i Nord-Rogaland I tillegg har HN vel 200 direkte bedriftsmedlemmer Haugesundregionens Næringsforening vokser. Leder Cornelis Brouwer i Markedsforeningen og Randi Viksund i Petroleumsforeningen representerer de to siste medlemsorganisasjonene som fi nner sin plass i HN. Til høyre HNs adm.dir. Egil Severeide. (Foto: Kjell Strand) Storfamilien vokser Tre nye organisasjoner melder seg inn i Haugesundregionens Næringsforening. Nå er vi snart der vi skal være, sier HNs administrerende direktør Egil Severeide. Markedsforeningen på Haugalandet med 60 medlemsbedrifter og Petroleumsforeningen i Nord-Rogaland og Sunnhordland med nær 200 medlemmer er siste tilvekst til storfamilien på Haugalandet. I tillegg har Småbedriftsforbundet valgt å bli med i paraplyorganisasjonen HN. Dette forbundet har rundt 200 småbedrifter på Haugalandet som medlemmer. - Med disse tre på plass kan vi skilte med mellom 800 og 900 medlemmer i regionen- fra Odda og Sauda i øst til Utsira i vest. Da kan vi med styrke si at vi representerer regionens næringsliv og at vi har et felles talerør mot offentligheten og lokale og regionale myndigheter. Den sterke medlemstilslutningen gir oss økt gjennomslagskraft og større muligheter til å målbære næringslivets behov og synspunkter i regionen, sier Severeide. Sterke naboer HN-direktøren mener det er viktig å bygge oppå en sterk næringsforening for å matche Stavanger og Bergen. - Våre naboer i sør og nord har en helt annen størrelse og økonomisk slagkraft enn oss. Skal vi kunne hevde oss og ivareta våre interesser nærings- og samferdselspolitisk må vi bygge opp en sterkere organisatorisk og finansiell plattform. Området mellom Stavanger og Bergen er det sterkeste vekstområdet langs hele Vestlands-kysten, og det er en krevende jobb å gjøre Haugesundregionen synlig i dette bildet. Til det trenger vi en sterk næringsforenig, sier Severeide. Petroleumsforeningen i Nord-Rogaland og Sunnhordland NPF avdeling Nord Rogaland og Sunnhordland tilbyr medlemsmøter, konferanser og seminarer i Haugesund, samt ekskursjoner til interessante bedrifter i distriktet. De siste årene har næringspolitisk samarbeid, kompetanseutvikling i regionen, konferansevirksomhet og samarbeid med øvrige NPF avdelinger vært viktige fokusområder for styrets arbeid. NPF ser det som viktig å bidra til et næringspolitisk samarbeid i regionen. Foreningen er medarrangør for årlig seminar om undervannsoperasjoner og sikkerhet under Sildajazzen, Norsk Undervannssymposium og Gassarena. Markedsforeningen på Haugalandet Markedsforeningen på Haugalandet består av lokale initiativtagere som er opptatt av salg, markedsføring, informasjon og/eller reklame. Foreningen blir drevet på frivillig basis og alle midler i foreningen blir brukt til å formidle god markedsføring. Markedsforeningen på Haugalandet tilbyr faglige diskusjonsmøter, foredrag og seminarer. Foreningen har hvert år et Gullsildarrangement (prisutdeling til bedrifter som driver god markedsføring gjennom avis, tv, radio og internett, skilt & dekor + elevarbeid) Årets Markedsfører blir også hvert år kåret på Haugalandskonferansen. Markedsforeningen skal være en attraktiv arena for utveksling av kunnskap og erfaring innen markedsføring på Haugalandet. Småbedriftsforbundet Småbedriftsforbundet ble etablert i 2001 og har som formål å redusere kostnadene for små og mellomstore bedrifter. Forbundet har 2200 medlemsbedrifter med over 50.000 ansatte over hele landet. Av de syv lokalkontorene som er opprettet er ett i Øvregaten 226, 5525 Haugesund. Johannes Kringlebotten leder kontoret i denne regionen. I Haugesundregionen er rundt 200 bedrifter medlemmer i Småbedriftsforbundet. Småbedriftsforbundet tilbyr kurs og konferanser og annen hjelp til sine medlemsbedrifter. JOBB & NÆRING 13

Gøy å jobbe med noe som ligger så nært vårt interessefelt, sier Bente Sørensen og Kathrine Tvedte. Jentene bak profi len I sommer gikk Markedet i Haugesund sentrum av med seieren i den prestisjetunge Solal Marketing Award for sitt trendsetterkonsept rettet mot ungdom. Bak konseptets grafi ske profi l står Kathrine Tvedte og Bente Sørensen, begge grafi ske designere hos DHR Reklamebyrå. Tekst: INGEBORG KRINGELAND HALD - Det var knallgøy å jobbe med denne kampanjen, sier Kathrine Tvedte. Vanligvis bruker store kjeder som Steen og Strøm sentrale storbybyråer, men denne gangen valgte de oss og det satt vi utrolig stor pris på. Den grafiske profilen Det er Tvedte som har stått for den praktiske jobben i forbindelse med den grafiske utformingen av kampanjens visuelle profil. Denne profilen er brukt på alt reklamemateriell i forbindelse med aktivitetene Markedet igangsatte. Målsettingen for kampanjen var å trekke til seg flere unge mennesker til kjøpesenteret. Med på laget har hun hatt kollega Bente Sørensen. - Jeg var med mer som en rådgiver og diskusjonspartner, forteller Sørensen som vanligvis jobber mye mot industribedrifter. Vi får inn mange spennende prosjekter mot industribedrifter, men det er noe helt eget å få være med å lage kampanjer når en selv kunne vært i målgruppen. Det var spesielt gøy å kunne jobbe med noe som ligger så nært vårt eget interessefelt som mote. Tredoblet omsetning Markedets trendsetterkonsept skulle være en hyllest til unge som viser vei og som våger å ha sin egen stil. Det ble utlyst en konkurranse om å bli årets trendsetter, 300 deltakere meldte seg på, fem finalister ble plukket ut og en vinner stemt frem. Gjennom kampanjen ble både antall besøkende og omsetningen på Markedet tredoblet. - Det var også veldig kjekt å jobbe sammen med senterleder Monica Eriksen, mener Kathrine Tvedte. Hun har bestemte meninger om hvordan ting skal være, samtidig som vi fikk frie tøyler i utformingen. Over et par måneder hadde vi ukentlige møter der vi jobbet frem profilen, og også fikk komme med våre innspill til kampanjen som helhet. Bidro til gull - Når vi laget utformingen var det viktig at dette var en kampanje som skulle appellere til både jenter og gutter i aldersgruppen 18 til 25 år, sier Bente Sørensen. - Kampanjen skulle markere en ny og freshere start på Markedet med unge, urbane og trendy butikker. Med trendsetterkampanjen fikk Markedet gull i kategorien Consumer and Trade Advertising fra juryen i den internasjonale handelsforeningen for kjøpesentre, ICSC, i konkurranse med 130 nominerte kampanjer fra kjøpesentre over hele Europa. ICSC består av 70 000 medlemmer i over 80 land. Selve trendsetterkampanjen gikk våren 2008, mens prisen ble utdelt nå i sommer. Den visuelle profilen fra kampanjen blir stadig videreutviklet, og de grafiske elementene er fortsatt i bruk. - Vi gjør gjerne sånne prosjekter flere ganger, smiler de to grafiske designerne hos DHR Reklamebyrå. Det er veldig gøy å ha vært med å bidra til at Markedet fikk gull for sitt trendsetterkonsept. 14 JOBB & NÆRING

Norske arbeidsgivere mest positive i Europa Det er arbeidsgivere i offentlig sektor som løfter Norge til førsteplassen i Europa når det gjelder forventninger til økt bemanning i 3. kvartal. Samtidig er samtlige europeiske land som er med i undersøkelsen mindre optimistiske enn i fjor. Ryvarden Kulturfyr - der hav og himmel møtes Om du søkjer natur eller kultur, ei arbeidsøkt med kollegaer - eller kanskje eit stemningsfullt julebord o.a. i særprega omgivelser? Ryvarden Kulturfyr har kanskje nettopp det du søkjer. Me tilbyr også overnatting for mindre grupper. Manpowers arbeidsmarkedsbarometer for tredje kvartal 2009 viser at 20% av arbeidsgiverne tror de blir flere, 5 prosent tror de blir færre, mens 74 prosent tror på ingen endring. Barometeret baserer seg på 70.000 arbeidsgivere i 34 land og 750 arbeidsgivere i Norge. Konsernsjef Maalfrid Brath i Manpower Norge. Norge på topp i Europa Norge er desidert de mest optimistiske til bemanningsøkning i Europa. Polen er også optimistiske, mens Hellas, Irland og Romania er de mest negative. Av 18 EMEA-land er 13 land negative til forventet bemanning. Samtlige land er mindre positive sammenlignet med fjoråret. Last ned rapporten, grafer og foto på www.manpower.no Ta kontakt for nærare informasjon og tilbod. Tlf. 53 74 80 00/951 95 800 www.ryvarden.no PRODUKSJONSLEDER OG TØMRERE/SNEKKER(E) Utsira Smarthus AS søker etter en dyktig fagperson som skal ha følgende lederansvar: Lede produksjon (og prosjekter) med totalansvar for økonomi, framdrift og resultater. Ansvar for styring, koordinering og tilrettelegging av alle aktiviteter i produksjonen og i våre byggeprosjekter. Delta i kommunikasjonen med våre kunder, underleverandører, tilsynsmyndigheter og forestå nødvendig rapportering til egen organisasjon. Ansvar for bemanningsløsninger og HMS/KSfunksjonene i egne produksjonslokaler og på byggeplassene. Forhandle/kontrahere underentrepriser og all leveranse av materiell og tjenester og bistå i alle tilbuds- og anbudsutarbeidelser og kalkulering. Du må ha utdannelse innen bygg- og anlegg på høyest mulig nivå og kunne dokumentere relevant erfaring innen prosjektledelse/byggplassledelse. Av personlige egenskaper legger vi stor vekt på at du har god forretningsforståelse og kremmerånd. Vi tilbyr en utfordrende stilling med store faglige utviklingsmuligheter, konkurransedyktige betingelser og bonusordning basert på oppnådde resultater. Arbeidssted er Utsira, men det må påregnes en del reisevirksomhet i landsdelen. Vi er behjelpelig med å skaffe bolig. Utsira Smarthus AS er et nyetablert datterselskap av Utsira Næringspark AS. Selskapet skal i løpet av høsten starte modul-produksjon av småhus i nyinnredede lokaler på Utsira. Nå trenger vi fl ere fagfolk som kan være med på gjennomføringen av et spennende konsept fra starten av. steinariversen.no Samtidig er vi også på jakt etter 2-3 TØMRERE/SNEKKERE som har sine fagpapirer i orden og som kan tenke seg å delta i oppbyggingen av en ny prefab-bedrift. Ved siden av deltakelse i selve produksjonen, må du/dere regne med en del reisevirksomhet i forbindelse med montering på byggeplasser. Gode betingelser. Spørsmål om stillingene kan rettes til styreleder Bjarne Austrheim, telefon 932 81 770 eller prosjektkoordinator Terje Emil Johannessen, telefon 901 89 020. Søknad på stillingene sendes innen 1.9.2009 til post@utsirasmarthus.no JOBB & NÆRING 15

- a flexible and reliable partner abacuskommunikasjon.no Ung og lovende? Da har vi bruk for deg! Solstad Offshore ASA er ett av Norges ledende offshore rederier Vi har ca 1000 ansatte i aktivitet over hele verden. Vår overordnede målsetting er å operere de beste båtene med det beste mannskapet. Vi søker medarbeidere til utfordrende jobber i et internasjonalt, trivelig maritimt miljø. Også jenter oppfordres til å søke. Join The Best Offshore Crew, se www.solstad.no SOLSTAD OFFSHORE ASA - P.O. BOX 13 - N-4297 SKUDENESHAVN, NORWAY - PHONE +47 52 85 65 00 www.solstad.no

Har du en drøm...? Har du en drøm om å lære noe nytt, kanskje komme videre i livet? Ta et valg nå! En telefon til AOF Haugaland kan være det første skrittet.?...den kan lett bli virkelighet! Høstens spennende og rikholdige studie- og kurstilbud gir deg muligheten til å øke din kompetanse på det området du ønsker. De fleste kursene kan kombineres med jobb. AOF Haugaland tilbyr kompetanseutviklende opplæring for voksne. Vår virksomhet er forankret i troen på at det nytter å hjelpe andre til å nå sine mål. Vi tror de fleste kan utvikle seg om de får sjansen. Vår visjon er å gi tilbud som folk har behov for i et læringsmiljø som er preget av trivsel og trygghet. Våre ca. 80 lærere har bred kompetanse. Lærernes dyktighet er grunnlaget for deltakernes tillit til oss. Mange kurs holdes i kurssenteret vårt. Dette gir nærhet til AOFs stab, hvor deltakerne kan få veiledning og oppfølging. Vi tar folk på alvor. Det er vårt verdigrunnlag. YRKESPROGRAM FULLTIDSUTDANNING OVER 1 ÅR Skaff deg et eksamenspapir som teller! Du får en god teoretisk utdanning og ca. 5 måneder praksis utplassering. Velg mellom: Helsearbeiderskolen Barne og ungdomsarbeiderutdanningen Salg og serviceskolen TEORIOPPLÆRING TIL FAGPRØVEN Har du yrkeserfaring og mangler fagbrev? Nå har du muligheten! Rogaland Fylkeskommune har valgt AOF Haugaland som samarbeidspartner på disse kursene. Det betyr at du kan ha rett på gratis opplæring dersom du fyller 25 år i 2009 eller er eldre og ikke har videregående skole fra før. Dette gjelder følgende kurs: VG2 Helsearbeider VG2 Barne- og ungdomsarbeider VG2 Overflateteknikk VG2 Anlegg og driftsoperatør VG2 Matfag VG2 Kokk og servitør VG2 Produksjons- og Industriteknikk dekker fagene: VG2 Salg, service og sikkerhet FELLESFAGENE FOR YRKESFAG - dagtid og kveldstid Norsk Engelsk Naturfag Samfunnslære STUDIEKOMPETANSEFAG - dagtid og kveldstid Norsk Engelsk Naturfag Samfunnslære Nyere historie SPESIELL STUDIEKOMPETANSE Fysikk 1 HØYERE UTDANNING studiepoeng DATAKURS Datakortet mini - 3 moduler Bildebehandling Excel nybegynnerkurs Excel vidergående kurs Word nybegynnerkurs FAGSKOLEUTDANNINGER Videreutdanning for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere, aktivitører og barne- og ungdomsarbeidere Fagskole Eldreomsorg Fagskole kreftomsorg Fagskole Rehabilitering arbeid HELSE-, MILJØ OG SIKKERHET arbeidsledere Turnusplanlegging ANNEN YRKESUTDANNING Arbeidslederskolen Lederutdanning i varehandelen Økonomi for ikke-økonomer MARITIME KURS Båtførerprøven LESE OG SKRIVETRENING - gratis Lese- og skrivetrening Hverdagsmatematikk medlemmer SPRÅK Engelsk konversasjon Spansk trinn 1 Spansk trinn 2 FILOSOFI www.aof-haugaland.no Besøksadresse: Haraldsgt. 152 Postadresse: Boks 24, 5501 Haugesund Tlf: 52 70 90 00 Fax: 52 70 90 01 haugaland@aof.no www.aof-haugaland.no steinariversen.no JOBB & NÆRING 17

Tre av de seks containerskipene Leonard-Blumberg har i opplag på Bøvågen. Får de selskap av Hansa Stavanger når dette skipet nå er frigitt av somaliske kaprere? Hansa Stavanger frigitt av somaliske kaprere: Flere Hansa-skip til Bøvågen? - Vi har til stadighet forespørsel om å legge skip i opplag. Men det begynner å bli fullt hos oss. Vi har nå 9 skip på Bøvågen, og har plass til et par til. Dessuten kommer den tredje LNG-tankeren til Fosen i slutten av august, forteller havnesjef Odd Einar Mæland til Jobb & Næring. Tekst og foto: ODD-ATLE URVIK Av skipene på Bøvågen er 6 containerskip som tilhører det tyske rederiet Leonard- Blumberg. Skipene er søsterskip til containerskipet Hansa Stavanger, som nylig ble frigitt av somaliske pirater etter at rederiet betalte ut mange millioner i løsepenger, og mange spør seg om det frigitte skipet er et av de tyskerne vurderer å legge i opplag.. - Vi har hatt jevnlig kontakt med det tyske rederiet, men selv om de har antydet at det kan komme på tale å legge flere skip i opplag i Norge, vet vi ikke om dette gjelder Hansa Stavanger. Konkret har vi hatt forespørsler om store offshoreskip i forbindelse med at prosjekter er blitt kansellert eller utsatt på grunn av finanskrisen. Om vi fortsatt får oljepriser rundt 50 dollar kan det komme flere forespørsler. Også spesialskip for transport av sement opplever vanskelige markeder på grunn av lavere byggeaktivitet både i Spania og andre deler av Europa, sier Mæland, som tror det blir liggende skip i opplag mange måneder framover. - Heldigvis er det enkelte tegn som kan tyde på at vi er på vei opp av bølgedalen. Etterspørselen etter produktene til bedriftene i Sauda og Odda kan tyde på det, sier Mæland. Han forteller at det ikke er så mange av havnene i Norge som kan ta i mot store skip i opplag. - Det krever store investeringer i fortøyningsarrangementer, strømtilførsel og andre ting. Dette er investeringer vi har tatt for lenge siden. Om nye vil satse på å bygge ut opplagsplasser er det ofte en omstendelig prosess med reguleringsendringer. Da tar det fort at par tre år. Et annet forhold som gjør vår havn attraktiv er nærhet til annen infrastruktur som flyplass, hoteller, bedrifter som kan yte teknisk service og reparasjoner m.m. Dessuten skal man ha spesielle bunnforhold. Det har vi her hos oss, sier Mæland til Jobb og Næring. Det tyske rederiet har en flåte på 52 skip, de aller fleste containerskip. De seks som ligger på Bøvågen er søsterskip eller tilsvarende som Hansa Stavanger. De seks er Hansa Rendsburg, Hansa Freyburg, Hansa Marburg, Hansa Riga, Hansa Centurion, og Hansa Bergen. 18 JOBB & NÆRING

Jobbfrukt Tips oss om noen som fortjener en Fruktkorg: jn@dhr.no Ildsjelen bak Rockfest Da Tom Erik Anfi nsen kom tilbake til Haugesund i 2001 etter ti år i Oslo, blant annet som lysdesigner for NRK og Den Norske Opera, ville han prøve å få Bylarm til byen. Det gikk ikke, og da var alternativet å lage noe lignende selv. Det ble opptakten til Rockfest som gikk av stabelen første gang i 2004 under Haugesunds byjubileum. I år ble Rockfest arrangert for sjette gang. Tekst: INGEBORG KRINGELAND HALD - Vi vet ennå ikke om det blir Rockfest i 2010, sier Tom Erik Anfinsen, til daglig konserthussjef i Festiviteten. Men det er viktig for en by å ha et ungdomsaspekt, en kan ikke alltid tenke økonomi. Dessuten er det viktig å ta vare på lokale talenter, la dem få prøve seg på store scener. Anfinsen har holdt til i samme hus siden han flyttet tilbake til Haugesund. Først i Haugesund Teater, senere som produsent for byjubileet. Nå har han vært sjef for byens konserthus i to år. - Tiden har gått veldig fort, mener han. Jeg trives veldig godt i jobben til tross for at det ofte er veldig hektisk. August har vært en spesielt hektisk måned, med mange arrangementer på huset i forbindelse med blant annet Sildajazz og Filmfestivalen, der jeg også var produsent for Amandashowet. Konserthussjef Tom Erik Anfi nsen har fått fruktkurv for sin innsats for Rockfest. 400 JOBB & NÆRING 19

Edinburgh Castle er en av øyrikets mest populære turistmål. Hovedstad med stil og gemytt En kaskade av festivaler, haggis, whiskey, vakre bygninger- kanskje ispedd et heftig lokaloppgjør mellom Hearts og Hibernian. Det er tusen gode grunner til å besøke Edinburgh, nå som den skotske hovedstaden bare er en times fl ytur unna. REISELIV Tekst: EGIL SEVEREIDE Vi var med på Ryanairs åpningstur til Edinburgh fra Haugesund i begynnelsen av juli. Mens barske, norske vikinger for rundt 1000 år siden feide over Nordsjøen på erobringstokt til det skotske kystlandskapet, landet et trettitalls haugalendinger denne gang på flyplassen i utkanten av hovedstaden i et langt mer fredelig ærend. Representanter fra reiselivsnæringen, kommunene, HN og regionale bedrifter benyttet anledningen til Blide haugalendinger foran Edinburgh Castle: Fra venstre: Inger Kallevik Haavik, Anne Kallevik Grutle, Anne Marit Hylland og Hildfrid Holgersen. å knytte kontakter med skotske kolleger. Og de fleste ble bergtatt av den vakre hovedstaden, som ligger pent plassert ved bredden av Firth of Forth, en fjord som strekker seg fra Nordsjøbassenget og innover i det skotske lavlandet. Kulturskatt Edinburgh er en kulturskatt og både den nye og gamle bydelen er behørig plassert på Unescos Verdensarvliste. Med sine knapt 500.000 innbyggere er den på størrelse med Oslo, men den fortoner seg egentlig en god 20 JOBB & NÆRING