Boetablering AS KULTURMINNEDOKUMENTASJON GNR 175, BNR 73 Datert: februar 2008 BERGEN KOMMUNE Åsane, Hordvik.Gnr. 175, bnr. 73 og 292 SELJEBAKKEN BOLIGOMRÅDE Plannr 1907.00.00
RAPPORT Prosjekt: Tittel: Oppdragsgiver: Ref. oppdragsgiver: Utarbeidet av: Oppdragsansvarlig: Registrering av bygninger på Hordvikneset gnr 175 bnr 73 og 292 Kulturminnedokumentasjon Boetablering AS Svein Engelsen Asplan Viak AS Postboks 2304 Solheimsviken, 5824 Bergen Tlf. 55 59 67 00 Faks: 55 59 67 50 E-post: bergen@asplanviak.no Site: www.asplanviak.no Torhild Wiklund Sidekontrollert av: Prosjektnr.: 513429 Lagret: 07.02.2008 18:47:00 513429_ra_kulturminner_01.doc 2
Forord Asplan Viak Bergen AS har på oppdrag fra Boetablering AS utarbeidet forslag til reguleringsplan for Åsane Gnr 175 bnr 73 og 292 (Hordvik). I forbindelse med planarbeidet har antikvariske myndigheter bedt om at eksisterende bygninger innenfor planområdet dokumenteres med bilder og historisk oversikt. Asplan Viak Bergen AS har i denne rapporten kort gjort rede for de bygninger som omfattes av planområdet. 513429_ra_kulturminner_01.doc 3
INNHOLDSLISTE: 1 KORT HISTORISK OVERSIKT 2 BYGGENE PÅ I HORDVIK GÅRDSHUSET LØA 513429_ra_kulturminner_01.doc 4
1 KORT HISTORISK OVERSIKT Man regner med at de fleste gårdene i Åsane ble rydda og bosatt ved utgangen av vikingtida. De tre Hordvik-gårdene har antageligvis blitt delt i tre selvstendige gårder alt før 1350 (kilde: Vincent Lunges jordebok fra 1535). Midtre og indre Hordvik hørte da til Lungegårds-godset, mens ytre Hordvik var kirka sitt gods. Hordvik ytre gnr 175 var å regne for en stor gård. Husene var som mange andre steder samlet i et fellestun, men her var det to slike tun; Garen og Balane. I ytre Hordvik var det futegard i en periode fra 1628, og det førte til at til at de som satt med brukene på Balane måtte flytte. På Balane var det også postgård etter at postveien til Trondheim kom i 1780-åra. 513429_ra_kulturminner_01.doc 5
Kulturminner i landskapet: Det er ikke funnet spor av tufter eller eldre bosetning på tomta. Kart over kjente kulturminner og landskapselementer på tomta: Et Seljetre grenser opp til nabotomta 513429_ra_kulturminner_01.doc 6
Langs deler av tomtegrensen går en gammel steingard. Den markerte skille mellom eiendommene både før i tida og nå og blir beholdt i nytt forslag til reguleringsplan.. En delvis underjordisk bekk er tildekket med steinblokker ved løa 513429_ra_kulturminner_01.doc 7
2 BYGGENE PÅ HORDVIKNESET Bernard Hordvik bygde huset til seg og sin familie i 1946-47 etter at tomten var skilt ut fra bruk nr 4. Løa som står på tunet ble bygget et par år tidligere. Da var hele Hordvikneset for utmark å regne, hvor gårdene i nærheten lot sauene beite. Om sommeren ble sauene sendt lengre opp i fjellet for så å bli samlet igjen når høsten kom. Bernard Hordvik hadde både suer, kyr og griser på gården sin. Fotodokumentasjon følger over gårdshuset og løa. Gårdshuset er sterkt endret, og løa forfalt. På nedenstående kart er de registrerte bygningene avmerket: 513429_ra_kulturminner_01.doc 8
2.1: GÅRDSHUSET Huset er bygget i tradisjonelt reisverk. I 1996 ble det gjennomført betraktelig moderniseringer i gårdshuset. I tillegg til at huset ble koblet til vann og kloakknettet, ble det etterisolert og utvidet 2,5 meter. Terrasse ble lagt oppå den nye utvidelsen. Bad og kjøkken ble pusset opp, og arker ble lagt til på begge sider av taket for å utvide 2.etg. Bygget leies i dag ut til slektninger av Bernard Hordvik. 513429_ra_kulturminner_01.doc 9
513429_ra_kulturminner_01.doc 10
2.2: LØA Løa er også bygget i reisverk og panelt i nyere tid. Taket er tekket med bølgeblikk og gulvet er støpt betong. Kledningen er en kombinasjon av liggende kledning og malt bølgeblikk. Den opprinnelige fasaden er endret ved at nye moderne vinduer er satt inn og danner store glassflater inn mot tunet. Bygget har i de senere år ikke vært brukt eller vedlikeholdt i nevneverdig grad, og har dermed forfalt mye. 513429_ra_kulturminner_01.doc 11
513429_ra_kulturminner_01.doc 12
Inne i løa: 513429_ra_kulturminner_01.doc 13