Villmarka er ikke som før Ville fjell og fjorder, heier og flyer, kronglete dalfører og dype skoger. Norge har en unik natur. I hoper reiser folk halve jorda rundt for å se dette en gang i livet. Men naturen er under sterkt press. Områder som er uberørt av veger og andre tekniske inngrep er redusert fra 48 til 10 prosent de siste 50 årene. Og i områder uten veger treffes firehjuls motorsykler som setter varige spor i terrenget. Hver for seg trenger ikke disse inngrepene å være så store, men samlet blir effektene dramatiske. 1/3 av landet er dekket av skog. Skogen huser et rikt mangfold av dyr og planter. Disse er tilpasset skogens naturlige foryngelse. Når tømmeret tas ut ved moderne skogbruk, forsvinner leveområdene for alle dyr og planter som trenger død ved for å leve. I dag er mer enn 1000 av skogens arter truet av skogsdriften og kan dø ut. Mange små arter, som lav, sopp og insekter, er truet. Men også de store rovdyrene er under hardt press. Forstyrrelser, reduserte leveområder og det vanskelige møtet med husdyrholdet fører til en utrygg framtid for disse dyrene. Mange av våre flotteste fjellområder har blitt vernet. Er det ikke godt å vite at det finnes steder vi mennesker har bestemt oss for å la være i fred? FOTO FRA NORDMARKA BÅRD LØKEN/SAMFOTO
FOTO AV MARDALSFOSSEN BÅRD LØKEN/SAMFOTO Fosser for fall Norsk natur har mange kontraster, fra isbreen og ut til skjærgården. Dette mangfoldet er unikt i global sammenheng. Mellom breen og havet renner elvene som livsårer i det rike landskapet. Det storslagne blander seg med de enkle opplevelsene, som fossedamp mot svette kinn, eller vasstrukken torv som gynger under støvlene. Av Norges ti høyeste fosser, er sju lagt i rør. Utbyggere står i kø for å ta flere. Noen vassdrag er vernet mot kraftutbygging, men også her dukker det opp planer om små- og minikraftverk som kan endre elvas liv og livet i elva. Vassdragene har gitt tilgang til store mengder billig strøm. Dette har lenge blitt sett på som en forutsetning for norsk industri og et samfunnsgode for norske husholdninger. Vi ligger på verdenstoppen i forbruk av elektrisitet. Men dette gir også et stort potensial for å spare. Vi kan frigi kraft som kan brukes til nye oppgaver. Vern av vassdrag innebærer at politikerne vurderer: Flere kraftverk og mer strøm? Eller urørt natur og nye løsninger på energiutfordringene? Norges Naturvernforbund har arbeidet for vern av norske vassdrag siden starten i 1914. Nå har norske vassdrag ofret nok. Er det ikke godt å vite at vi overlater noe urørt til generasjonene som kommer etter oss?
Ansjos i olje? Regjeringen har åpnet for oljeleting i Barentshavet. Lofoten er foreløpig spart. Oljevirksomheten medfører fare for utslipp som kan skade fiskebestandene og de rike bestandene av sjøfugl og pattedyr. Også annen virksomhet truer livet i havet. Utslipp og avfall fra skipsverft og industri har i mange år gått rett i fjorden. Sedimentene på fjordbunnen utenfor mange av de store byene er fulle av tungmetaller, PCB og andre miljøgifter. Dette tas opp i næringskjedene og gir helseskader både for dyr og mennesker. Oljevirksomhet og oljetransport, giftutslipp og langtransportert forurensning er en trussel mot Norges nest viktigste eksportnæring, fiskeriene. Den største er selvsagt olje. Samtidig samles fiskerettighetene på stadig færre hender, både i Norge og i andre land, og arbeidsledigheten stiger i fiskerikommunene. Omleggingen fører til et stadig større inntjeningspress, og bestandene må fiskes enda hardere. Den samlede virkningen kan bli ødeleggende for livet i havet, og dermed for kystsamfunnene. Også landbruksnæringen kjenner presset. Gjennom import og industrijordbruk skaffer vi oss billig mat. Ved å betale litt mer kan vi unngå stadig nye fremmedstoffer, og ved å kjøpe lokal mat sparer vi kanskje et vogntog. Bonusen er markblomster og et levende kulturlandskap. FOTO AV FISKEBÅT PÅ LOFOTHAVET TRYM IVAR BERGSMO/SAMFOTO
Verre vær? Vårt store energiforbruk skaper klimaendringer. Bruk av olje og gass til oppvarming, transport og industriproduksjon fører til utslipp av klimagasser som igjen fører til økte temperaturer og mer ekstremt vær. Vi ser tydelige tegn på hva som er på gang. Flere tusen døde i varmebølgen i Sør-Europa i fjor. Enda titusener av liv kan gå tapt når klimaet forverres. Flere vil bli tvunget fra hjemmene sine blant annet ved at utsatte øystater slukes av havet. De økonomiske, sosiale og miljømessige følgene vil bli enorme. Landene og menneskene med færrest ressurser vil bli hardest rammet, men også vår del av verden vil merke konsekvensene. Dette kan vi forhindre ved å redusere utslippene av klimagasser der de foregår, dvs. i den rike, industrialiserte del av verden. Vi må endre vår produksjon og vårt forbruk av energi. Den fossile industrien, inkludert den norske oljevirksomheten, må utfases. FOTO AV HØYSPENTMASTER JOHANNES HAUGAN/SAMFOTO Høres det vanskelig ut? Den gode nyheten er at det finnes en rekke tiltak vi kan gjøre. Vi kan forbruke mindre, vi kan bruke energien mer effektivt, og vi kan øke andelen energi fra nye fornybare energikilder. Ved, flis og bioenergi. Vindkraft framfor gasskraft. Eller bygging av hus som tar vare på varmen fra sola og derfor trenger mindre energi til oppvarming. Et annet godt tiltak er å utvikle kollektivtrafikken i tettbygde strøk slik at vi kan redusere bruken av privatbiler. Noen ganger er det ganske enkelt å gjøre en innsats!
Vil du høre gjøken si «ko-ko»? Hver dag tas det beslutninger som skader naturen og livsgrunnlaget. Norges Naturvernforbund er til for deg som vil endre på dette. I fellesskap kjemper vi for natur, mennesker og miljø. Naturvernforbundets lokal- og fylkeslag taler naturens sak der du bor. Vi har en stor familie, med Blekkulfs Miljødetektiver, Natur og Ungdom, Grønn Hverdag, Regnskogsfondet og Utviklingsfondet som andre familiemedlemmer. Naturvernforbundets internasjonale nettverk, Friends of the Earth, er en styrke i arbeidet med de store, globale sakene. Engasjementet spenner vidt: Fra turer og naturglede til møter med stortingspolitikere, fra informasjon om fornuftig bruk av energi til økologisk mat og skjøtsel av kulturlandskapet, fra kamp mot miljøgifter til vern om gammelskogen og levende elver. Medlemmene er Naturvernforbundets viktigste ressurs. Bli medlem, og meld gjerne inn hele familien i et familiemedlemskap. Som familiemedlem kan familien www.blekkulf.no tegne et av barna som medlem i Blekkulfs Miljødetektiver - uten tillegg i prisen. Blekkulfs Miljødetektiver er Norges eneste miljøorganisasjon for barn. Blekkulfs morsomme figurer, spennende aktivitetspakker og lokale klubber bidrar til at barn blir glade i naturen og ønsker å ta vare på den. La naturen gå i arv! Bli medlem! Besøk: Grensen 9B, 0159 Oslo. Post: Postboks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf: 23 10 96 10 Fax: 23 10 96 11 Web: www.naturvern.no E-post: naturvern@naturvern.no FOTO AV GJØK BAARD NÆSS/SAMFOTO AD/DESIGN KRISTOFFER NILSEN SAFTOGVANN.COM FORSIDEFOTO BÅRD LØKEN/SAMFOTO
Jeg vil bli medlem i Norges Naturvernforbund Send meg informasjon om AvtaleGiro Hovedmedlemskap (350 kr/år) Student-/pensjonistmedlem (175 kr/år) Familiemedlemskap (420 kr/år) Student-/pensjonistfamilie (200 kr/år) FORNAVN: ETTERNAVN: ADRESSE: POSTNUMMER: POSTSTED: E-POSTADRESSE: FØDSELSDATO: DATO OG UNDERSKRIFT: FOR FAMILIEMEDLEMSKAP, OPPGI NAVN OG FØDSELSDATO FOR FAMILIEMEDLEMMER: VERVET AV (NAVN OG ADRESSE FOR PERSON/LAG SOM HAR VERVET: Kan sendes ufrankert i Norge. NNV betaler portoen SVARSENDING Avtale nr. 140212/146 Pb Norges Naturvernforbund Sentrum 0109 Oslo