Regional konferanse for eldremedisin 4. juni 2014 Demensarbeidslag i hjemmetjenesten Presentasjon ved Unni Rostøl leder utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Rogaland
Disposisjon Bakgrunn Hvorfor organisere tjenestene etter arbeidslagsmodellen? Litt om forskning Mål og delmål Definisjon og kjennetegn på arbeidslag Hvordan lykkes? Erfaringer Oppsummering
Hvorfor demensarbeidslag? eller Hvorfor gjør ikke alle det slik?
Bakgrunn Å etablere demensarbeidslag er en hensiktsmessig og fremtidsrettet organisering av hjemmetjeneste. Et stort antall av tjenestemottakerne i hjemmetjenestene har kognitiv svikt og demens og antallet vil øke i årene fremover Mer enn halvparten av personer med demens bor i eget hjem og de vil være hjemmeboende i store deler av sykdomsperioden.
Demensplan 2015 «Den gode dagen» Demensplanen stiller krav til kommunenes kapasitet og kvalitet på tjenestene til mennesker med demenslidelser. Planen sier at personer med demens skal oppleve trygghet og forutsigbarhet i tjenestetilbudet og i overgangen mellom nivåene i helsetjenesten. Personer med demens skal møte faglig kompetente medarbeidere som kan omsette pålitelig kunnskap til god praksis. Demensplanen sier lite om tjenester til hjemmeboende personer med demens.
Demensarbeidslaget samarbeidprosjekt mellom Utviklingssenteret og Stavanger kommune Prosjektet er utviklet i samarbeid med Madla hjemmesykepleie, helse- og sosialkontoret i Madla bydel, ergoterapi og hjemmehjelpstjeneste i Stavanger kommune og Utviklingssenteret. Prosjektet ble finansiert med midler fra Utviklingssenter for hjemmetjenester i Rogaland og fra fylkesmannen i Rogaland Prosjektperioden var 01.11.11-31-12.12
Poster til pilotprosjektet i Madla hjemmebaserte tjenester
Hovedmål for prosjektet Stavanger kommune skal tilby personer med demenssykdom som bor hjemme en tryggere og mer forutsigbar hverdag.
Delmål Hjemmeboende personer med demens har et tjenestetilbud i hjemmet som er faglig forsvarlig og av god kvalitet. Hjemmeboende personer med demens har få og faste hjelpere. Hjemmeboende personer med demens har et godt og tilrettelagt dag- og aktivitetstilbud. Samarbeidet mellom den demente, deres pårørende og hjelpeapparatet er respektfullt og godt
Fordeler for brukeren Trygghet og kontinuitet «Kjente fjes» for bruker og pårørende Gode stunder Kan være i forkant og forebygge kriser Kan utsette flytting til sykehjem Kan føre til begrenset bruk av tvang
Fordeler for pårørende Pårørende har noen få å forholde seg til En har god kommunikasjon med de pårørende ved hjelp av beskjedbøker, møter og «demenstelefonen» De ansatte har gode kunnskaper og forståelse for pårørendes situasjon.
Fordeler for ansatte Lagfølelse Liten turnover og lavere sykefravær Ansatte opplever mer mestring og måloppnåelse Ansatte kan lettere oppdage endringer i brukeres almenntilstand og iverksette tiltak Utvikle beste praksis ved å dokumentere og lære av hverandre Bedre tverrfaglig samarbeid
Definisjon på arbeidslag «Et selvstyrt arbeidslag er et naturlig sammensatt arbeidslag som har ansvaret for en definert arbeidsprosess og for produktene eller tjenestene den leverer» Berg Wiig 1999 Våre demensarbeidslag er funksjonsinndelt. Den ansatte må ønske å jobbe innen feltet. Den ansatte blir faglig interessert og engasjert. Den ansatte må ha personlig egnethet for å arbeide med personer med demenssykdom.
Kjennetegn ved et arbeidslag Arbeidslaget er målgruppeorganisert. Arbeidslaget skal legge til rette for skreddersydde tilbud til ulike målgrupper.. Å arbeide i arbeidslag gir de ansatte mestringsfølelse og økt kompetanse.
Kjennetegn ved arbeidslag Et arbeidslag rettet mot hjemmeboende med demens skaper trygghet, kontinuitet og tillit. Krisesituasjoner og akutte innlegger unngås. Et arbeidsmiljø med lagfølelse, myndiggjorte og motiverte medarbeidere.
Hvordan lykkes? Ved å ha god samhandling med personen med demens og dens pårørende. Ved å få til en meningsfull opptrapping av tjenestetilbudet. Ved å planlegge behov for nåtid og fremtid. Ved informasjon og medarbeiderinvolvering. Ved å ha en ledelse som ser fordelene med denne arbeidsformen og som ønsker at ansatte skal arbeide personorientert.
Hvordan lykkes? Det må etableres gode rutiner og faglig forståelse mellom bestiller og utøver. Det må være avklart tydelig ledelse og ansvar ved etablering av demensarbeidslag. God journalføring og bruk av skjema for bakgrunnsopplysninger. Ergoterapeut utarbeider aktivitetsplan og utfører hjemmekartlegging med tanke på trygghet og demensvennlighet.
Erfaringer fra Stavanger kommune Etter pilotprosjektet i Madla bydel er det nå fire av seks hjemmetjenester i Stavanger kommune som har innført arbeidslagsmodellen. Ansatte, ledere og pårørende gir positive tilbakemeldinger på organiseringen.
Erfaringer Ansatte i arbeidslaget gjennomgår ABCdemensperm 1 og 2 og noen grupper har også gjennomgått miljøpermen. Utviklingssenteret hjelper til med oppstart og oppfølging for virksomhetene. Utviklingssenteret bidrar med litteratur, opplæring og nettverkssamlinger.
Erfaringer Alle virksomhetene har valgt ut en leder til demensarbeidslaget. Faste møter for arbeidslaget Fokus på god dokumentasjon Virksomhetene har tilpasset turnusene sine Arbeidslistene er viktige for å holde på arbeidslagsmodellen.
Det er kjekkere å gå på jobb når eg går te de same pasientane. Ansatt i demensarbeidslaget
Eg og mannen min syns det e så godt at det kommer kjente folk som vett ka de ska gjørr og kor ting e hjemma hos oss. Ektefelle
Utskrivning av personer med demens er blitt enklere, da en har fått mer trygghet for at det ytes gode tjenester hjemme. Fagkonsulent
Erfaringer fra Hamar kommune Modellen med demensarbeidslag i Hamar er nå utvidet til at de også har arbeidslag for psykisk helse og til rehabilitering. De opplever å ha fått et bedre faglig miljø og et bedre arbeidsmiljø De sier at krisesituasjoner og akutte innleggelser lettere kan unngås De mener at tiden frem til sykehjemsplass utsettes som følge av denne organisering Bruker får mer trygghet og ro ved å få hjelp fra kjent personal.
Hamar forts. Arbeidslagsmodellen legger opp til at en er personsentret i stedet for oppgavesentret. Den ansatte tar ansvar for sitt og blir god på sitt felt. Gruppefølelse skaper innsatsvilje. «Demenstelefonen» er et godt tiltak. Hamar kommune var tidlig ute med arbeidslagsmodellen og det er hos de USHT Rogaland og Stavanger kommune har sett og lært.
Erfaringer fra Stord kommune Stord kommune satser på skreddersydde tilbud til ulike pasientgrupper i hjemmetjenesten. De har en demensgruppe, en gruppe psykisk helse og tre grupper innen somatikk. Stord kommune fikk gjennom denne organiseringsmodellen ei personalgruppe som ønsket å arbeide med personer med demens. De fikk et mye bedre samarbeid med pårørende, fastlege og bestillerkontor.
Oppsummering Fire av Stavanger kommunes seks hjemmetjenester organiserer nå tjenester til personer med demens etter arbeidslagsmodellen. USHT ønsker å etablere og drive et nettverk for de som har etablert demensarbeidslag i sin virksomhet eller kommune. Madla hjemmetjeneste som var pilot for arbeidslagsmodellen skal nå etablere og drifte kommunen nye dagaktivitetstilbud for hjemmeboende med demens.
Oppsummering Etablering av demensarbeidslag har vært et praksisnært prosjekt som oppleves riktig og viktig i forhold til tjenestetilbudet til hjemmeboende personer med demenssykdom. Pårørende opplever forbedring i tjenestekvalitet og forutsigbarhet. Demensarbeidslag er et viktig tiltak for å utsette behovet for institusjonsplass. USHT i Rogaland anbefaler andre kommuner til å satse på denne organiseringen.
For mer info om demensarbeidslag Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester sine nettsider www.usht.no Utviklingssenteret sine lokale nettsider i Stavanger kommune www.stavanger.kommune/usht.no
Takk for oppmerksomheten!