Tiltaksplan, SiB tomten, Grønneviksøren

Studentsamskipnaden i Bergen Tiltaksplan, SiB tomten, Grønneviksøren 04.09

COWI AS Solheimsgaten 13 Postboks 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Telefon 02694 www.cowi.no Studentsamskipnaden i Bergen Tiltaksplan, SiB tomten, Grønneviksøren 04.09 Dokumentnr. Versjon Utgivelsesdato 20.04.09 Utarbeidet Kontrollert Godkjent EFE

Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 3 2 Innledning 5 3 Tiltak 7 4 Gjennomførte grunnundersøkelser 9 4.1 Prøvetaking 9 4.2 Grunnforhold 10 4.3 Analyseresultater 11 5 Risiko ved spredning av forurensning under arbeidet 17 6 Tiltak mot spredning av forurensninger under terrenginngrepet 19 7 Tiltak mot gjenliggende forurensninger i grunnen som kan utgjøre en uakseptabel risiko for personer som bor på området 21 8 Massedisponering 22 8.1 Beskrivelse av masser 22 8.2 Disponeringsalternativer 22 8.3 Mengder oppgravde masser 23 9 Kontroll og overvåkning under og etter terrenginngrep 24 9.1 Oppgraving og lagring av forurensete masser 24 9.1.1 Oppgraving 24 9.1.2 Transport av masser 25

9.1.3 Lagring 25 9.1.4 Kontrollprøver 25 10 Bruk av godkjente foretak 26 11 Referanser 27 Vedlegg: Vedlegg A. Sjekkliste for utført sjekk av masser ved oppgraving av masser

1 Sammendrag I henhold til kap 2, 2-6 i forurensningsforskriften er det utarbeidet en tiltaksplan for anleggsarbeid på SiB-tomten på Grønneviksøren, Bergen. Tiltaksområdet vises i figur 1. Figur 1. SiB tomten på Grønneviksøren, Møllendalsområdet, Bergen. Det er tegnet rød ring rundt Møllendalsveien 44, det røde naustbygget. De eksisterende bygningene skal rives med unntak av Møllendalsveien 44, vist i fig. 1, og det skal settes opp nye bygninger planlagt for 515 boenheter på tomten. Miljøtekniske grunnundersøkelser er blitt utført på Grønneviksøren/Møllendal på oppdrag fra Bergen kommunen, vår 2008. Resultatene, som utgjør grunnlaget for tiltaksplanen, viser at det er forurensing i alle undersøkte prøvepunkt på tomten til SiB. Deler av de dypereliggende naturlige løsmasser er ikke forurenset. I 2 av 8 prøver tatt i 4 punkt er rene masser påvist (dypereliggende prøvepunkt). I tillegg ble det prøvetatt i et punkt, like øst for tiltaksområdet.

Overflatemasser var forurenset også i dette punktet, men rene masser ble påvist ved 3 m dybde. Det ansees for komplisert å skille ut forurensete fra ikke forurensete masser. Dersom det graves opp masser kan alle løsmasser med kornstørrelse større enn 50 millimeter defineres som rene og finkornede masser må defineres som forurenset. Den evt. utsorterte finfraksjonen må leveres til spesialmottak med konsesjon til å motta forurensete masser. Det er lite finkornete masser i den øverste halvmeter (avretningsmasser) under dagens overflate. Følgende anses som relevant i forbindelse med vurdering av spredning av forurensning som resultat av anleggsarbeidet: Oppgraving av forurensete masser Korttidslagring av forurensete masser internt på det aktuelle tomtearealet og ved ekstern lagring. Transport av forurensede masser. Spredning til resipienten under anleggsarbeid i elvebredden og evt. inngrep i elveløpet. Tiltak som skal gjennomføres: Ved gravearbeid i elvekanten skal det være tiltak for å hindre kontakt mellom Møllendalselven og de forurensete massene. Ved graving og utbedring i elveløpet skal det brukes siltgardin i elvemunning mot Store Lungegårdsvannet. Tildekking med rene masser på hele arealet før bygging igangsettes. Drenering av evt. byggegrop må avklares med Bergen kommune. Forsiktighet under evt. transport av masser til godkjent deponi. Container i beredskap for oppsamling av eventuelt sterkt forurensete masser som påtreffes. I tiden etter anleggsarbeid skal ikke forurensningene i grunnen kunne medføre en uakseptabel risiko for personer som vil oppholde seg, bo eller arbeide på området. Følgende risikomomenter anses som relevant: Spredning av miljøgifter til vann. Potensialet for forurensing av luft inne i fremtidige bygninger, særlig knyttet opp mot gassutvikling fra oljeprodukter i jorden. Tiltak som skal gjennomføres: Dagens overflate skal tildekkes med 1 m rene masser under opparbeiding av tomten. Under de planlagte bygninger skal det legges drenerende løsmasser. Dette vil bidra til ventilasjon av evt. gass, men i tillegg anbefales det å legge inn gassbestandig duk under bygget. Det er laget forslag til et overvåkingsprogram for anleggsarbeidet.

2 Innledning I forbindelse med utbygging av nye boliger på Grønneviksøren, er det gjennomført en miljøteknisk undersøkelse og ROS-analyse for Grønneviksøren/Møllendal, henholdsvis Miljøteknisk grunnundersøkelse på Møllendal, COWI 2008 og ROS-analyse for Møllendal, COWI 2008. Oversikt over utbyggingsområdet er vist på figur 2. Kap. 2 i forurensningsforskriften setter krav til vurdering av forurensninger i grunnen i forbindelse med terrenginngrep. Terrenginngrep er definert som: Graving, planering, masseuttak, utfylling og andre inngrep som kan medføre skade eller ulempe ved at eksisterende forurensning spres eller gjøres mindre tilgjengelig for oppryddingstiltak Kap. 2 skal anvendes i de tilfeller hvor det er grunn til å tro at det er forurenset grunn. Kartlegginger av området har vist at området er forurenset, d.v.s at massene i grunnen inneholder ulike typer forbindelser i konsentrasjoner som overskrider normverdier utarbeidet av SFT. Iht. kap 2, 2-6 i forurensningsforskriften er det også satt krav til utarbeidelse av tiltaksplan, hvis kartleggingen viser at konsentrasjonene i massene overskrider disse normene. Tiltaksplanen er basert på Cowi s rapport: Miljøteknisk grunnundersøkelse på Møllendal. Tiltaksplanen skal sendes kommunen, fortrinnsvis sammen med søknad etter plan- og bygningsloven.

Vestlig boligenhet Østlig boligenhet Figur 2. Plan for SiB tomten på Grønneviksøren. Dagens bygninger og ledninger er vist i utsnitt øverst til høyre. Prøvepunktene på tomten vises også. Tomten grenser mot Møllendalselven mot nordøst. Pkt# indikerer sjakt (0-240 cm) og Br# indikerer borepunkt.

3 Tiltak Tiltakshaver: Studentsamskipnaden i Bergen Villaveien 10 5007 Bergen Tiltakshaver skal føre opp 515 boenheter på Grønneviksøren, Gnr. 163, Bnr. 7. Alle deler av eksisterende bygninger skal fjernes med unntak av det tidligere naustet. Tiltaksplanen omfatter primært tiltak i forbindelse med gravemasser. I forbindelse med fundamentering er det anbefalt peling til fjell på bakgrunn av en geoteknisk undersøkelse. Prosessen kan produsere en del overskuddsmasser. I tillegg kan det være nødvendig å fjerne noe løsmasser fra tomten i forbindelse med nødvendig grøftearbeid. Et parkeringsanlegg skal etableres i først etasje i den østlige boligenheten. Dette vil ikke medføre betydelig fjerning eller graving i de eksisterende løsmassene ettersom området skal heves med 1 m. De øvrige massene som fortsatt vil ligge på tomta etter at tiltakene er utført skal dekkes til. Utenom de definerte boligenhetene skal området som benyttes til park og friareal tildekkes med 30-50 cm rene masser. Kjøreog gangsoner dekkes til med asfalt. Masser som skal graves opp og eventuelt transporteres ut av tomteområdet må disponeres forsvarlig, dvs. inngrepet skal ikke medføre en uakseptabel helse- og miljørisiko. Hensynet til helse- og miljørisiko vil også i prinsippet gjelde for gjenværende masser etter at tiltaket er gjennomført, selv om disse ikke utsettes for direkte inngrep. Dette skyldes at inngrepet medfører at gjenværende forurensete masser gjøres mindre tilgjengelige for oppryddingstiltak, noe som omfattes av Kap. 2 i forskriften.

Siden det er en viss risiko ved transport av forurenset vann og partikler til Møllendalselva under gravearbeidene og inngrep i elvebredden/elveløpet er også denne situasjonen inkludert i tiltaksplanen. Boligenhetene skal utformes slik at avgassing fra gjenværende masser ikke stiger opp i boligene. Området definert som boligenhetsområder i figur 2 skal opparbeides med 1 m rene masser over dagens flate. Massene brukt i opparbeiding av arealet skal være drenerende og avskilt fra dagens overflate med filterduk. Det skal i tillegg brukes gassbestandige membraner/geotekstiler under boligbyggene. Brukes det gassbestandig duk skal den legges rett under byggene og skal ikke peles gjennom. I den østlige boligenheten der det skal etableres garasje i 1. etasje vil ventilering av garasjeanlegget kunne gi gunstige forhold. I den vestlige boligenheten kan etablering av et kryperom under boligenhetene vurderes. I tillegg må byggingene ha balansert ventilasjon. Grunnmur Gassbestandig duk med godkjent tilslutning Stål pel Jord Filterduk Drenerende masser Filterduk Forurensede masser

4 Gjennomførte grunnundersøkelser 4.1 Prøvetaking COWI AS gjennomførte i mai-juni 2008 miljøtekniske grunnundersøkelser med påfølgende risikovurdering på eiendommen. Grunnundersøkelse var kun en del av en risikoanalyse gjennomført for Bergen kommune. Grunnundersøkelsene omfattet: 1. Prøvetaking og analyse av jordprøver 2. Risikovurdering med utarbeidelse av stedsspesifikke akseptkriterier. Tiltaksområdet har et areal på ca. 9495 m 2. Grunnundersøkelsen ble gjort ved at det ble gravd 3 sjakter, og samlet inn 6 prøver. I sjaktpunkt 2 og 3 ble det observert en klar lagdeling. Prøvetaking ble til dels inndelt etter horisontene. I sjaktpunkt 4 var massene homogene. Her ble det tatt en blandeprøve fra hele sjakten. I tillegg ble det boret i to punkter (Br1 og Br6). 2 blandete prøver ble tatt fra hvert borepunkt. Målsetningen med den miljøtekniske grunnundersøkelsen var å vurdere grunnforholdene og forurensningsgraden på Møllendal/Grønneviksøren i forbindelse med utvikling av en reguleringsplan og videre for å kunne bruke resultatene til utarbeiding av en tiltaksplan ved eiendomsutvikling.

4.2 Grunnforhold Løsmassene på den østlige delen av lokaliteten består av omtrent 1,5 m avretningsmasser/fyllmasse etterfulgt av 1-1,5 m fast leire, 5 m bløt sandig/siltig leire og 3 m med morene. Fjelldybden øker mot nord og varierer mellom 12 og 18 m 1 i tiltaksområdet. Dybden til fjell er ikke målt i tiltaksområdet, men bestemt basert på triangulering mellom 5 borepunkter til fjell spredt ut på hele Møllendalen/Grønneviksøren, se figur 3. Områdets geologi tyder på et forholdsvis jevn utvikling i løsmassetykkelse og interpolering av bergflate mellom kjente punkter skal gi en god tilnærming av fjelldybden på området. Under sjaktgraving ble større betongkonstruksjoner påtruffet i sjakt 1 og 4. Konstruksjonene er ikke kartlagt. Det er satt grense mellom antatt bærende og ikke-bærende masser ut fra kornstørrelse. Grovkornede masser er bærende. Jord, silt og leire er definert som ikke-bærende. Det øverste bærende sjiktet er 1,5 m tykt ved Br1 og øker til 3 m ved Br6. Under de bærende massene er det delvis dårlig komprimerte finkornete løsmasse-avsetninger. Under fyllmassene langs elven finnes det naturlige elveavsetninger (sand, grus og stein). Dypet til grunnvann ligger på ca 1,3-1,9 m dyp på den østlige delen av tiltaksområdet og ca 2,4 m i den vestlige delen av området (ved sjakt 5, fig. 3). 1 Med fjell menes 1 m ned i fast fjell. Dvs. når kotekartet viser 12 m til fjell, ligger fjelloverflate ved 11 m.

Figur 3. Kotekart som viser løsmassetykkelsen fra overflate og 1 m inn i fast fjell. 4.3 Analyseresultater Resultatene fra den miljøtekniske undersøkelsen viste at flere parametere overskred grenseverdiene for ikke-forurensete masser fastsatt av SFT. Dette gjaldt spesielt oljeprodukter og tjærestoffer (PAH). Men også tungmetaller og triklormetan. Resultater er vist i tabell 1 og 2, prøvepunktene er vist i figur 2 og 3. Kun parametere som overskrider normverdier er tatt med i tabellen.

Tabell 1. Analyseresultat fra sjaktpunktene ved tiltaksområdet på Grønneviksøren. Stoff Pkt 1 Blandet Pr. Pkt 2 40-100cm Pkt 2 100-200cm Pkt 2 200-240cm Pkt 3 20-90cm Pkt 3 90-120cm Pkt 3 120-200cm Pkt 4 Blandet Pr. Pkt 5 20-70cm Pkt 5 70-110cm Pkt 5 110-170cm Pkt 5 170-240cm Alifater >C12-C35 87 25 25 25 79 25 25 165 57 38 25 27 100 Arsen 4,4 5,9 2,1 1,7 5,1 1,7 1,1 5,9 3,5 10 63 18 2 Benso(a)pyren 3,3 0,04 0,01 0,01 0,87 0,03 0,01 3,8 4,9 1,1 0,12 0,67 0,1 Bly 8,8 33 50 16 85 6,2 2,6 59 56 210 260 370 60 Fluoranten 8 0,08 0,01 0,01 2,5 0,03 0,01 5 9,1 1,6 0,27 1,5 0,1 Kobber 10 39 6,3 18 37 5,1 4,8 33 51 100 350 410 100 Krom totalt (III + VI) 23 25 6,5 4,8 15 7,6 5,5 13 34 58 25 33 25 Nikkel 16 26 6,4 5,3 12 5,9 4,4 12 73 28 57 36 50 PAH totalt 47 0,48 0,2 0,12 12 0,28 0,08 40 60 11 1,6 8,7 2 PCB CAS1336-36-3 0,002 0,002 0,002 0,002 0,0005 0,002 0,002 0,007 0,002 0,002 0,002 0,002 0,01 Pyrene 6,2 0,07 0,01 0,01 3,3 0,03 0,01 4,5 10 1,6 0,22 1,2 0,19 Sink 71 59 74 44 120 37 35 140 130 210 290 950 100 Triklormetan 0,0025 0,0025 0,0115 0,0025 0,0133 0,0025 0,0025 0,0041 0,0182 0,0025 0,0053 0,0025 0,01 Tabell 2. Analyseresultat fra borepunktene ved tiltaksområdet på Grønneviksøren. Normverdi jord (mg/ kg) Stoff Br1 0-3m Br1 3-6m Br6 0-1,5m Br6 1,5-3 m Alifater >C12-C35 155 65 92 585 100 Arsen 3,5 1,8 51 8,5 2 Benso(a)pyren 0,38 0,01 0,04 0,13 0,1 Bly 4 1,3 7,6 22 60 Fluoranten 0,96 0,01 0,11 0,3 0,1 Kobber 8,2 8,1 19 18 100 Krom totalt (III + VI) 8,5 7,5 34 11 25 Nikkel 50 PAH totalt 5,1 0,2 0,58 1,5 2 PCB CAS1336-36-3 0,002 0,002 0,002 0,002 0,01 Pyrene 0,76 0,01 0,08 0,22 0,19 Sink 36 21 88 110 100 Norm- verdi jord (mg/ kg) Oransje felter = større overskridelse, gule felter = mindre overskridelser av normverdien for den gitte parameter.

Massene på Grønneviksøren er forurenset mellom 0 og 2-3 m dybde på den østlige delen (borepunkt 1, sjakt 2 og 3) og fra 0 til omtrent 5,5 m dybde på den vestlige delen (borepunkt 6 og sjakt 5). Ettersom forurensningene ligger forholdsvis dypt i de berørte områdene vil utskiftning av disse massene verken ha kostnads- og heller ikke miljømessige hensikter. Derfor er tildekking anbefalt. Pga for høye mengder oljeforbindelser, tungmetaller og PAH i evt. overskuddsmassene fra de forurensete områdene må de deponeres på et godkjent mottak, men de ansees ikke som farlig avfall. Ved inngrep i elvebredden og i elveløpet er det fare for uakseptabel spredning av påvist forurensning fra lokaliteten til nærliggende resipient. Dette kan forhindres ved bruk av barrierer og siltgardin. Forurensning i forhold til det aktuelle arealbruk er vurdert for å forhindre at forurensningene i grunnen skal kunne medføre en uakseptabel risiko for personer som vil bo på området. Tabell 3 og 4 viser konsentrasjonene av de parametere som er tilstedet i jord på tiltaksområdet. Grønne felter viser akseptable konsentrasjoner mens oransje felter viser parametrer som utgjøre en helserisiko ved direkte berøring eller innhalasjon av gassavdamping over tid. Tabell 3. Analyseresultat fra den østlige delen av tiltaksområdet på Grønneviksøren. NGU SFT Stoff Tiltaksgrense ved bruk av arealet til bolig Br1 0-3m Br1 3-6m Pkt 2 40-100cm Målt jordkonsentrasjon Pkt 2 100-200cm Pkt 2 200-240cm Pkt 3 20-90cm Pkt 3 90-120cm Pkt 3 120-200cm Tilstandsklasse 2 Bolig (mg/kg) FORSLAG Arsen 5,30 3,5 1,8 5,9 2,1 1,7 5,1 1,7 1,1 8-20 8-20 Benso(a)pyren 0,50 0,38 0,01 0,04 0,01 0,01 0,87 0,03 0,01 0,1-0,5 0,1-0,5 PAH totalt 8,00 5,1 0,2 0,48 0,2 0,12 12 0,28 0,08 2-8 2-8 Triklormetan 0,01 0,0025 0,0025 0,0025 0,0115 0,0025 0,0133 0,0025 0,0025 NN NN Tabell 4. Analyseresultat fra den vestlige delen av tiltaksområdet på Grønneviksøren. Tilstandsklasse 2 Bolig (mg/kg) FORSLAG NGU SFT Stoff Tiltaksgrense ved bruk av arealet til bolig Pkt 1 Bl. Pr. Pkt 4 Bl. Pr. Pkt 5 20-70cm Målt konsentrasjon i jord Pkt 5 70-110cm Pkt 5 110-170cm Pkt 5 170-240cm Br6 0-1,5m Br6 1,5-3 m Tilstandsklasse 2 Bolig (mg/kg) FORSLAG Tilstandsklasse 2 Bolig (mg/kg) FORSLAG Alifater >C12-C35 214,93 87 165 57 38 25 27 92 585 100-220 100-300 Arsen 5,30 4,4 5,9 3,5 10 63 18 51 8,5 8-20 8-20 Benso(a)pyren 0,50 3,3 3,8 4,9 1,1 0,12 0,67 0,04 0,13 0,1-0,5 0,1-0,5 Bly 146,40 8,8 59 56 210 260 370 7,6 22 60-100 60-100 Krom totalt (III + VI) 25,00 23 13 34 58 25 33 34 11 NN NN PAH totalt 8,00 47 40 60 11 1,6 8,7 0,58 1,5 2-8 2-8 Triklormetan 0,01 0,0025 0,0041 0,0182 0,0025 0,0053 0,0025 0,0025 0,0025 NN NN

Tiltaksgrensen er satt med følgende forbehold; Folk spiser ikke fisk i nærliggende elv (resipient). Dyrking av grønsaker må ikke forekomme i direkte kontakt med de forurensete massene, men grønnsaker kan dyrkes i friarealer som er dekket med 30 cm med ren jord. Grunnvann benyttes ikke. Risikovurderingen bygger på beregning av eksponering og spredning. Massene som ligger i overflaten i dag vil kunne utgjør en helserisiko og egner seg derfor ikke til byggegrunn ved boligbruk. Det er funnet at etter anleggsarbeidet er avsluttet er det ingen miljørisiko knyttet til forholdene med den planlagte arealbruken forutsatt at gjenværende masser dekkes til med rene masser og at evt. avgassing fra gjenværende masser ledes vekk fra boligenhetene. Under anleggsarbeidene kan personell være eksponert for forurensing. Det er derfor utført en ny stedsspesifikk miljørisikoanalyse, basert på eksponeringsveiene vist i tabell 5.

Tabell 5. Miljørisikoanalyse basert på opphold utendørs ved grunnarbeid, 8 timers arbeidsdag over en periode på to måneder. Parametre Eksponeringstid for oralt inntak av jord (barn) Eksponeringstid for oralt inntak av jord (voksne) Eksponeringstid for hudkontakt med jord (barn) Eksponeringstid for hudkontakt med jord (voksne) Oppholdstid Standard verdi Anvendt verdi Enhet 365 0 UAKTUELL 8 8 365 60 dager/år 8 8 timer/dag 80 0 UAKTUELL 8 8 45 60 dager/år 8 8 timer/dag 365 0 UAKTUELL utendørs (barn) 24 24 Oppholdstid 365 60 dager/år utendørs (voksne) 24 24 timer/dag Oppholdstid 365 0 UAKTUELL innendørs (barn) 24 24 Oppholdstid 365 0 UAKTUELL innendørs (voksne) 24 0 Fraksjon av 100 % 0 % UAKTUELL grunnvann fra lokaliteten brukt som drikkevann Fraksjon av inntak av grønnsaker dyrket på lokaliteten Fraksjon av inntak av fisk fra nærliggende resipient 30 % 0 % UAKTUELL 100 % 0 % UAKTUELL Begrunnelse (Gule celler må fylles) Avsperret område, boligområder langt unna Anleggsperiode, støv i arbeidsmiljø Avsperret område, boligområder langt unna Anleggsperiode, støv i arbeidsmiljø Avsperret område, boligområder langt unna Anleggsperiode Tabell 6 og 7 viser de parametrene som kan utgjøre en helserisiko for anleggsarbeiderne i anleggsfasen. Dette er en konservativ utregning, men den tar ikke høyde for at personalet jobber i et miljø der de til stadig kan være i berøring av forurensete masser. Anleggsperioden er satt til 2 måneder. Kun stoff som overskrider helsemessige grenseverdier i et eller flere punkter vises. Grønne felter indikere ingen fare ved kortidseksponering. Oransje felter indikerer negative helsekonsekvenser ved berøring og innhalasjon av gass og partikler.

Tabell 6. Grenseverdier for personell som skal oppholde seg i den østlige delen av området under anleggsperioden som er satt til 2 måneder. Stoff Grense ved eksponering under anleggsarbeid (mg/kg) Br1 0-3m Br1 3-6m Pkt 2 40-100cm Pkt 2 100-200cm Pkt 2 200-240cm Pkt 3 20-90cm Pkt 3 90-120cm Arsen 33,77 3,5 1,8 5,9 2,1 1,7 5,1 1,7 1,1 Benso(a)pyren 2,50 0,38 0,01 0,04 0,01 0,01 0,87 0,03 0,01 Krom totalt (III + VI) 44,51 8,5 7,5 25 6,5 4,8 15 7,6 5,5 PAH totalt 39,97 5,1 0,2 0,48 0,2 0,12 12 0,28 0,08 Pkt 3 120-200cm Tabell 7. Grenseverdier for personell som skal oppholde seg i den vestlige delen av området under anleggsperioden som er satt til 2 måneder. Stoff Grense ved eksponering under anleggsarbeid (mg/kg) Pkt 1 Bl.Pr. Pkt 4 Bl. Pr. Pkt 5 20-70cm Pkt 5 70-110cm Pkt 5 110-170cm Pkt 5 170-240cm Br6 0-1,5m Arsen 33,77 4,4 5,9 3,5 10 63 18 51 8,5 Benso(a)pyren 2,50 3,3 3,8 4,9 1,1 0,12 0,67 0,04 0,13 Krom totalt (III + VI) 44,51 23 13 34 58 25 33 34 11 PAH totalt 39,97 47 40 60 11 1,6 8,7 0,58 1,5 Br6 1,5-3 m På den østlige delen av området (Br1, sjakt 2 og 3) finnes det ingen analyseresultater som viser så høye konsentrasjoner at det medfører en fare for arbeiderne å oppholde seg i området. På den vestlige delen av området (sjakt 1, 4, 5 og Br6) forekommer arsen, benso(a)pyren, krom, og PAH i høyere konsentrasjoner. Det anbefales derfor at støvmasker benyttes under arbeidet og at det er gode vaskemuligheter for personell når de forlater området. Anleggsarbeiderne skal være informert om at de jobber med forurensete masser og skal være kjent med HMS prosedyrene under slike arbeidsforhold.

5 Risiko ved spredning av forurensning under arbeidet Følgende anses som relevant i forbindelse med vurdering av spredning av forurensning som resultat av anleggsarbeidet: Oppgraving av forurensete masser Korttidslagring av forurensete masser internt på det aktuelle tomtearealet og ved ekstern lagring. Transport av forurensete masser. Anleggsarbeid i elvebredden og evt. inngrep i elveløpet. Utbyggingsområdet ligger slik at det kan antas at grunnvannspeil under området har kommunikasjon med Møllendalselven. Spredningsrisiko ved terrenginngrep er vurdert ved hjelp av ROSmetoden gitt i tabell 8. Analysen er i utgangspunktet gjort uten at det er tatt hensyn til eventuelle avbøtende tiltak og viser hvor det er spesielt viktig å ivareta dette.

Tabell 8. Grovanalyse/ROS-metoden benyttet for vurdering av spredningsrisiko ved terrenginngrep Hendelse Kommentar Sanns. Konsekvens Risiko Avrenning fra oppgravd, forurenset masse mellomlagret på lokaliteten Avhenger av nedbør og evt. tildekking Svært sannsynlig Mindre alvorlig Høy Støving fra oppgravd, forurenset masse mellomlagret på lokaliteten Funn av mer forurensning enn det som allerede er identifisert eller kjent Oppløsning av forurensning i grunnvann og spredning til Møllendalselva Avgassing av forurensning Uhell ved transport av masse Spredning av miljøgifter til resipienten (Møllendalselven og Store Lungegård) Avhengig av nedbør, vind Det er ikke gjennomført prøvetaking av hele området. Men data fra tilgrensende området gir ikke grunn til å tro at ny type forurensing vil avdekkes. Kan være utslipp til Møllendalselven ved graving og drenering av byggegrop. I området med oljeforurensning. Løsmassene representerer ingen akutt forurensningskilde. Det skal benyttes godkjent transportør. Kan forekomme under anleggsarbeid i elvebredden og i elveløpet. Sannsynlig Middels Middels sannsynlig Middels sannsynlig Lite sannsynlig Svært sannsynlig Mindre alvorlig Mindre alvorlig Mindre alvorlig Mindre alvorlig Mindre alvorlig Mindre alvorlig Middels Middels Middels Middels Lav Høy ROS-analysen viser at risiko er høy for følgende hendelse: Avrenning fra oppgravde, forurensete masser som mellomlagres på lokaliteten Spredning av miljøgifter til resipienten (Møllendals elven og Store Lungegård) Det vil bli gjort tiltak for å redusere risiko for disse hendelsene, basert på at det kan aksepteres en middels og lav risiko. Hendelsen med høy risiko må således bli redusert til middels eller lav. I tillegg vil det være en fordel å gjøre en del generelle tiltak for reduksjon av hendelser med middels risiko ut fra et føre-var prinsipp. Det skal presiseres at en høy risiko i denne forbindelse innebærer at sannsynligheten for at det skjer er stor, dvs. det kan skje kontinuerlig mens den aktuelle aktiviteten pågår (med mindre avbøtende tiltak etableres). Hendelsen anses imidlertid å ha mindre alvorlig konsekvens, selv uten avbøtende tiltak.

6 Tiltak mot spredning av forurensninger under terrenginngrepet Det er foran identifisert hendelser som kan medføre uakseptabel risiko ( høy ) og middels risiko for spredning av miljøgifter og påvirkning av helse og sikkerhet ved gjennomføring av terrenginngrepet. Risiko ved disse hendelsene vil avbøtes slik at risikobildet endres og kan anses som akseptabelt. Detaljer vil måtte utarbeides i forbindelse med detaljplanlegging av anleggsarbeidet. Følgende tiltak er aktuelle: Avrenning i forbindelse med korttids mellomlagring utenfor anleggsområdet vil forhindres ved tildekking av massene med presenning, lagring i containere og vektlegging på kort lagringstid. Mulighet for lagring av eventuelt sterkt forurensete masser i egen container Transport og deponering av forurensete masser på lagringsområdene vil stoppes under sterk nedbør som øker fare for avrenning til omgivelsene. Under opparbeiding av muren og bru langs elvebredden skal spredning til Møllendalselven hindres ved at midlertidige barrierer brukes mellom elven og eventuelt gravearbeid i elevbredden. Evt. kan man grave på baksiden av den eksisterende mur og støpe ny mur før den gamle rives (ved utvidning av elveløpet). Ved inngrep i elveløpet anbefales det bruk av en siltgardin i elvemunningen. Elveløpet betraktes som forurenset 2. Gardinen vil kunne forhindre transport av partikkelbundete forurensninger ut i Store Lungegårdsvannet. Ved avgassing som kan medføre helsefare skal det anvendes verneutstyr/maske om det påtreffes synlig oljeforurensing. 2 Basert på resultatene fra et prøvepunkt ut i elveløp, (Miljøteknisk grunnundersøkelse på Møllendal, COWI 2008).

For øvrig anses normal arbeidshygiene ved håndtering av massene internt og ved transport/deponering å være god nok sikring mot human eksponering under arbeidet. Det vil foreligge egen HMS-plan som regulerer dette.

7 Tiltak mot gjenliggende forurensninger i grunnen som kan utgjøre en uakseptabel risiko for personer som bor på området Avdamping fra gjenliggende forurensninger under boligarealet kan utgjøre en uakseptabel risiko for de som bor i boligenhetene reist på tomten på Grønneviksøren. Risikoen ved denne hendelsen skal reduseres. Boligenhetene skal utformes slik at avgassing fra gjenværende masser ikke stiger opp i boligene. Detaljer vil måtte utarbeides i forbindelse med detaljplanlegging av anleggsarbeidet. Følgende tiltak er aktuelle: Massene brukt i opparbeiding av arealet skal være drenerende. Membraner/Geotekstiler skal også brukes til å forsikre boligene mot gassutvikling i underlaget (radontett duk). Duken skal legges så høyt som mulig i underlaget under bygningene og isolasjon skal festes i betongdekk. Duken skal ikke peles gjennom. Alternativt kan et gassbestandig membran brukes på grunnmuren (Vis Queen eller Bituthene 8000 kan vurderes). I den østlige boligenheten der det skal etableres garasje i 1. etasje vil ventilering av garasjeanlegg kunne gi gunstige forhold. I den vestlige boligenheten kan etablering av et kryperom under boligene vurderes. Bygningene skal ha balansert ventilasjon.

8 Massedisponering 8.1 Beskrivelse av masser Risikovurderingen konkluderer med at det i alle prøvepunkt finnes forurensete masser der konsentrasjonen av enkelte parametrer overstiger det som kan anses som naturlig. I dypereliggende lag i sjakt 2 og 3 og i borepunkt 1 er det påvist rene masser. I den østlige delen av tiltaksområdet ligger rene masser ved en dybde på mellom 90 cm og 200 cm. Rene masser ble ikke nådd på noen av analysepunktene i den vestlige delen av tiltaksområdet. Forurensning er påvist i overflateprøver i Pkt 1 og Pkt 4 og ned til 3 m dybde i Pkt 5 og Br 6. Forurensningsgraden ser ut til å øke med dybden i enkelte tilfeller. Basert på resultater fra avgrensende prøveområder er det antatt at massene er forurenset ned til 5,5 m dybde i dette området. Dette anses som en konservativ vurdering. Forurensingen er knyttet til finkornete partikler i løsmassene. 8.2 Disponeringsalternativer Det foreslås at alle kornfraksjoner fra 50 millimeter og oppover defineres som rene. Det anbefales å sortere ut så mye av det grovkornete materialet som mulig dersom det blir overskuddsmasser. Om det lar seg gjøre å sortere ut grusmasser (elvegrus) som ligger ved ca 1,5-2 m dybde langs Møllendalselven (også observert i Br6 og sjakt 2), kan disse betraktes som rene og kan dermed disponeres fritt. Finfraksjonen av de oppgravde massene leveres til godkjent deponi for forurenset jord. Om massene sorteres foreslås det å gjenbruke så mye av de grove fraksjonene (kornstørrelsen over 50 millimeter) som mulig på tiltaksområdet. Hvis dette blir praktisk komplisert kan disse grovkornete massene disponeres fritt.

8.3 Mengder oppgravde masser Mengden forurenset masse som må graves opp er ikke klart, og er avhengig av detaljløsninger for selve byggkonstruksjonen. Mengdene vil være avhengig av antall fundamenteringspunkter og grøfter som må graves.

9 Kontroll og overvåkning under og etter terrenginngrep For å oppnå tilstrekkelig kunnskap om og kontroll med forurensninger i massene som graves opp og enten gjenbrukes, lagres eller går til eksternt mottak, er det under beskrevet prinsipp for rutiner som skal følges for å sørge for tilstrekkelig kontroll av disse. Ved arbeider i områdene, skal alt personell som er involvert i arbeidene gjøres kjent med at massene kan være forurenset. Det kan heller ikke utelukkes at uforutsette situasjoner kan oppstå. 9.1 Oppgraving og lagring av forurensete masser 9.1.1 Oppgraving Det vil i utgangspunktet være vanskelig å grave uten at det vil være kontakt med grunnvannet. Risikovurderingen viser at dette normalt ikke vil medføre et miljøproblem, da det ikke vil ha merkbar påvirkning på vannkvaliteten i Møllendalselven. Hvis byggegropen må dreneres må vannet ledes gjennom en oljeutskiller og partikkelfilter (partikkelfelling). Det bør søkes Bergen kommune om en midlertidig utslippstillatelse i Møllendalselven eller på kommunalt avløpsnett. Hvis uforutsette situasjoner skulle oppstå, hvor det oppdages forurensete masser av en type som ikke tidligere er påvist i kartleggingen (f.eks fat med forurensninger, andre områder med sterk oljeforurensning osv.), vil massene i slike områder sjekkes ut i henhold til utarbeidet sjekkliste, gitt i vedlegg A. For å bekrefte utført sjekk vil sjekklisten dateres og signeres av det personell som utførte sjekken. I tillegg vil det ligge ved dokumentasjon i form av bilder fra den aktuelle gravegropen, gravegropens plassering på lokaliteten og skisse av gravegropens utforming, for fremtidige referanser. Det skal være en container i beredskap for oppsamling av sterkt forurensete masser.

Prosjektansvarlig vil kontaktes umiddelbart i slike situasjoner. Det vil kunne være aktuelt å ta et utvalg stikkprøver av grunnvannet der det graves, slik at vannets kvalitet er dokumentert. 9.1.2 Transport av masser Masser for ekstern behandling vil transporteres med lastebil. Det må brukes lastekarm som ikke lekker ut vann under transport. Ved tørt vær bør lasten dekkes av presenning (støv). 9.1.3 Lagring Alle masser som graves opp og fraktes ut av anleggsområdet vil lagres slik at de ikke oppstår spredning av forurensning, enten i tette containere eller på tette flater. For å forhindre at nedbør kan spre forurensning, vil oppgravde masser som lagres utenfor området tildekkes med presenning. Graving vil stoppes ved kraftig nedbør. 9.1.4 Kontrollprøver Hvis godkjent mottak krever ekstra analyser av løsmassene vil dette bli utført i samarbeid med disse. En måned før anleggsarbeidene starter tas det prøver av Møllendalselven oppstrøms og nedstrøms tiltaksområdet hver 14. dag. Under anleggsarbeidet skal Møllendalselven inspiseres hver dag. Oppstår det endringer i elven tas det prøver. Rutinemessig tas det en prøve hver 14. dag under anleggsperioden. Vannprøvene analyseres på: ph Elektrisk ledningsevne Turbiditet Total hydrokarboninnhold

10 Bruk av godkjente foretak Om kommunen krever det, vil det fremskaffes dokumentasjon på at det benyttes foretak med særlig faglig kompetanse til arbeidet. Entreprenøren skal ha godkjenning for å grave i forurensete masser i samsvar med, tiltaksklasse 2.

11 Referanser /1/ Statens Forurensingstilsyn 1999. Brukermanual for beregningsverktøyet til SFTs veiledning 99:01 om risikovurdering av forurenset grunn. /2/ Cowi AS 2006. Miljøtekniske grunnundersøkelse, Møllendalsbakken 1, Bergen. /3/ Cowi AS 2006. Tiltaksplan Møllendalbakken 1. /4/ Cowi AS 2008. Miljøtekniske grunnundersøkelse på Møllendal. /5/ Cowi AS 2008. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for reguleringsplaner i Møllendal.

Geoteknisk løsning og tiltaksplan 28 Vedlegg A. Sjekkliste for utført sjekk av masser ved oppgraving av masser JA NEI Sjekk av masser i gravegrop Mørke/glinsende masser Funn av fat eller lignende Oljelukt under arbeidene Annen lukt Skinner på vann i gravegrop Vedlagt dokumentasjon (bildenr. etc.) Sjekk utført: Dato C:\Prosjekter\128553_Møllendal Tiltaksplan\Rapport\Tiltaksplan.DOC.