Anbefalinger for bruk av pneumokokkvaksine utenfor barnevaksinasjonsprogram i Norge



Like dokumenter
Pneumokokkvaksinasjon av eldre og andre risikogrupper

Influensa- og pneumokokkvaksinering «What s in it for me?»

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Anbefalinger for bruk av pneumokokkvaksine utenfor barnevaksinasjonsprogram i Norge

rapport 2015:7 Arbeidsgruppe for vurdering av bruk av pneumokokk vaksine utenfor barnevaksinasjonsprogram i Norge

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Gravid kvinne fra Tyrkia. 29 år gammel født i 1985 Førstegangsgravid, nå i uke 13

Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune

EPJ-løftet. Pneumokokkvaksine

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

EPJ-løftet. Pneumokokkvaksine

Vaksinasjon av premature barn mot kikhoste og pneumokokker

Vaksiner ved immunsuppresjon

Vaksinering av personer med nedsatt immunforsvar

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt.

Invasive infeksjoner. Årsrapport for 2014

Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge

VAKSINASJONER TIL BARN MED SYSTEMISK LUPUS ERYTHEMATOSUS (SLE) OG ANDRE REVMATOLOGISKE TILSTANDER MED REDUSERT ELLER MANGLENDE MILTFUNKSJON

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hepatitt B-vaksinasjon

rapport 2005:1 Anbefalinger for bruk av konjugert pneumokokkvaksine i Norge

Invasive infeksjoner. Årsrapport for 2013

Invasive sykdommer. Årsrapport 2012 for sykdomsprogrammet

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Utbrudd av invasiv pneumokokksykdom

Invasive infeksjoner ÅRSRAPPORT 2017 RAPPORT

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

Pneumokokkvaksinasjon av eldre på sykehjem

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014

delrapport 6 av smittsomme sykdommer i norge 2016 Invasive infeksjoner

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon

rapport 2014:5 Meningokokksykdom i Norge og anbefalinger for bruk av meningokokkvaksiner

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

Invasive infeksjoner. Årsrapport for 2015

Vaksinasjon noen oppdateringer. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015

Vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper Utredning - oppdrag fra HOD

Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre

Oppfølging av legemiddelmeldingen utredning av spørsmål knyttet til vaksiner og vaksinasjon. Vaksinedagene 2016

Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge

Vaksinen forebygger ikke akutt betennelse i mellomøret, bihulebetennelse og andre vanlige infeksjoner i de øvre luftveiene.

MMR på reise. Øystein Riise. Vaksinedagene Avd. for vaksineforebyggbare sykdommer

Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon

Vaksinen forebygger ikke akutt betennelse i mellomøret, bihulebetennelse og andre vanlige infeksjoner i de øvre luftveiene.

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet?

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

Livmorhalsscreeningprogram met. - i endring

Vaksinasjonsprogram gjennom livet Dagens vaksinasjonsprogram og mulige endringer

Anbefalinger om vaksiner til pasienter med. PRIMÆR IMMUNSVIKT (Primary Immunodeficiency - PID) etter Barnevaksinasjonsprogrammet

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften

Gravide og influensavaksinasjon

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Immunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015

Tilbud om HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten Margrethe Greve-Isdahl Overlege

Kunsten å vaksinere. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Vaksinedagene 2006

Innhold. Kikhoste Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år

Barn påp. reise. 8. sept Harald Hauge overlege

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2019

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter

AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?

REFERAT. FHI ønsker å ha 2 møter i året. Neste møte blir på vårparten, forslag til møtedatoer sendes ut i god tid.

Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Elmira Flem Avdeling for vaksine Folkehelseinstituttet

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

VAKSINASJON I KOMMUNEHELSETJENESTEN UTFORDRINGER OG MULIGHETER

Tuberkulosescreening i praksis

Oppfølging av meslingetilfeller

Utbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

Influensavaksinering av brukere og personal i kommunehelsetjenesten

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu)

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Pneumovax injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte. Vaksine mot pneumokokkpolysakkarid

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Nytt om influensavaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

MENVEO vaksine mot meningokokkinfeksjon gruppe A, C, W135 og Y (konjugert)

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Poliovaksinering. Utvidet anbefaling Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Innvandrerbarn og vaksinasjon Erfaringer fra vaksinasjonsarbeid i innvandrermiljøene

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK

Kikhoste Kikhostevaksine Nye målgrupper for vaksinasjon

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Til deg som har pasient som skal vaksineres etter HSCT/BMT

Influensa hos ung og gammel - er det så farlig?

Transkript:

Anbefalinger for bruk av pneumokokkvaksine utenfor barnevaksinasjonsprogram i Norge Vaksinedagene 2013 Fredag 27.09.13 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Arbeidsgruppe for vurdering av bruk av pneumokokkvaksine utenfor barnevaksinasjonsprogrammet Arbeidsgruppen har vurdert: hvilke risikogrupper som bør anbefales vaksinasjon mot pneumokokker hvilke(n) pneumokokkvaksine(r) som bør brukes til de ulike risikogruppene retningslinjer for revaksinasjon

Streptococcus pneumoniae (pneumokokker) asymptomatisk bæring/kolonisering smittereservoar øvre luftveisinfeksjoner (otitt, sinusitt) nedre luftveisinfeksjoner (pneumoni) invasiv sykdom (sepsis, meningitt) Polysakkaridkapsel 94 serotyper Viktigste virulensfaktor Antistoff mot kapsel beskytter mot invasiv sykdom

Risikogrupper Hvilke sykdommer/tilstander medfører økt risiko for invasiv pneumokokksykdom (IPD)?

Anbefaling om hvilke risikogrupper som anbefales vaksinasjon Pneumokokkvaksinasjon anbefales til alle personer med følgende sykdommer/tilstander: anatomisk eller funksjonell miltmangel cerebrospinalvæskelekkasje hivinfeksjon / AIDS B-cellesvikt benmargstransplantasjon hematologisk kreft (leukemi, lymfom og myelomatose) organtransplantasjon cochleaimplantat alder 65 år

Anbefaling om hvilke risikogrupper som anbefales vaksinasjon Pneumokokkvaksinasjon anbefales etter individuell vurdering for personer med følgende sykdommer/tilstander: kronisk leversykdom primær eller medfødt immunsvikt (unntatt B-cellesvikt) kreft (unntatt hematologisk) kronisk nyresykdom hjemløse og rusmisbrukere Iatrogen immunsuppresjon (unntatt v. organtransplantasjon) diabetes mellitus cøliaki nedsatt ventilasjonskapasitet kronisk lungesykdom kronisk hjertesykdom tidligere gjennomgått pneumokokkpneumoni eller IPD alkoholisme røyking yrkesutøvelse med økt risiko (laboratoriepersonell og sveisere)

Valg av vaksine Hvilke(n) pneumokokkvaksine(r) bør brukes til de ulike risikogruppene?

2 typer pneumokokkvaksine er tilgjengelig: Polysakkaridvaksine (PPV) Siden 1979* anbefalt ved aspleni 23-valent (PPV23) siden 1984 Anbefalt også til eldre og andre risikogrupper fra 1996 Nedre aldersgrense: 2 år Konjugatvaksine (PKV) Siden 2001* 7-valent (PKV7) i barnevaksinasjonsprogrammet fra 2006 13-valent (PKV13) fra 2011 Nedre aldersgrense: 6 uker *Tilgjengelig i Norge

Nå overlappende indikasjonsområder PKV13 Godkjent for alle aldersgrupper over 6 ukers alder* PPV23 Godkjent for alle aldersgrupper over 2 år PKV13/PPV23 *Fikk godkjenning for aldersgruppene 18-49 sommeren 2013

Viktige prinsipielle forskjeller: Pneumokokkpolysakkaridvaksine (PPV) Pneumokokkonjugatvaksine (PKV) Ikke immunogen hos barn < 2 år Gir ikke slimhinneimmunitet Gir ikke T-cellemediert immunitet og immunologisk hukommelse Revaksinasjon: immunrespons som likner primærresponsen, eller lavere ved korte intervaller (< 5 år) Immunogen hos barn < 2 år Gir slimhinneimmunitet og forebygger kolonisering av pneumokokker i halsen* Stimulerer T-celler og gir immunologisk hukommelse* Revaksinasjon: boosterrespons (raskere og sterkere respons enn primærresponsen) *Vist hos barn, usikkert i hvor stor grad det gjelder for voksne og eldre

Effekt av PPV i risikogruppene Lang erfaring med bruk i risikogrupper Generelt er beskyttende effekt mot IPD 50-70% Lavere og delvis usikker effekt mot IPD for flere risikogrupper Ikke vist sikker effekt mot pneumoni

Effekt av PKV i risikogruppene Hittil begrenset erfaring fra risikogrupper Få studier for effekt mot IPD ut over småbarnsalder Hivpasienter har bedre effekt av PKV enn PPV Immunogenisitetsstudier gir sprikende resultater, men antyder fordeler bl.a ved aspleni Ikke tilstrekkelig datagrunnlag for effekt hos eldre Stor forskningsaktivitet pågår, mer data forventes i løpet av de nærmeste årene

Serotypedekning av PKV13 og PPV23 50% av IPD-tilfellene i Norge er med pneumokokkserotyper som inngår i PKV13* 80 % av IPD tilfellene i Norge er med pneumokokkserotyper som inngår i PPV23* Konsekvenser for valg av vaksine.. *IPD-tilfeller i 2012 (MSIS)

Anbefaling om valg av vaksine PPV23 bør gis til alle personer over 2 år i risikogruppene som vurderes å ha behov for pneumokokkvaksine PKV13 dekker for få serotyper til at denne anbefales som eneste vaksine Eventuell bruk av PKV13 bør være i kombinasjon med PPV23

Anbefaling om bruk av PKV13 i kombinasjon med PPV23: PKV13 bør gis i kombinasjon med PPV23 til personer med anatomisk eller funksjonell miltmangel * PKV13 bør gis i kombinasjon med PPV23 til personer med hivinfeksjon* PKV13 kan gis i kombinasjon med PPV23 til personer med høy risiko for IPD*, etter en samlet vurdering av risikotilstanden Kun PPV23 til personer over 65 år uten andre risikofaktorer enn alder *og som tidligere er uvaksinert med PKV13

Bruk av PKV13 i kombinasjon med PPV23 Rekkefølge har betydning! PKV gitt kort tid etter PPV gir lavere immunrespons Hvis både PKV13 og PPV23 skal gis, bør PKV 13 gis først. Minimum 8 uker mellom PKV13 og PPV23 Hvis behov for å gi PKV13 til person som tidligere har fått PPV23, bør intervallet mellom PPV23 og PKV13 være 3 år eller mer

Revaksinasjon Hvilke retningslinjer bør gjelde for revaksinasjon med PKV13 og PPV23?

Revaksinasjon PKV13: Ingen anbefalinger om revaksinasjon etter fullført primærvaksinasjon PPV23, Anbefalinger om revaksinasjon: Tilstand Revaksinasjon PPV23 Antistoffmåling Funksjonell eller anatomisk miltmangel Vurdere revaksinasjon etter 5 år på bakgrunn av antistoffmåling Ja, prøve sendes FHI Personer over 65 år Etter 10 år Nei Øvrige risikogrupper Ja, vanligvis etter 10 år Nei

Husk! PPV23 bør brukes ved vaksinasjon av personer >2 år i risikogruppene. PKV13 dekker for få serotyper til at den anbefales som eneste vaksine Rekkefølgen er viktig. Ved kombinasjon av PKV13 og PPV23 bør PKV 13 gis først. PPV23 må ikke gis for ofte, -risikerer dårlig effekt. Tilstreb intervall mellom to doser PPV23 på minimum 5 år

Arbeidsgruppen ved FHI: Avdeling for infeksjonsovervåking Avd. for bakteriologi og infeksjonsimmunologi Avdeling for vaksine Karin Rønning Ingeborg Aaberge Marianne A. R. Bergsaker Jann Storsæter Anneke Steens Didrik Vestrheim Berit Sofie Wiklund Ellen Furuseth