HVALER nytt FRA HVALER HYTTEFORENING Årg. 15. Nr. 4/2009
Tidligere i år var det mange hytteeiere i Stokkenområdet som fikk «hakaslepp». Årsaken var forslag om utbygging på Stokken med opp til 100 boenheter. Hytteeierne på Siljeholmen behandlet saken på velforeningens årsmøte i sommer, og et enstemmig årsmøte gikk sterkt mot kommunens planer. Saken har nå vært til behandling hos Fylkesmannens miljøvernavdeling, ikke uventet har Fylkesmannen slått hardt ned på planene, og sier følgende: «Utbyggingen av områrdet på Stokken er landskapsmessig så uheldig at dette uansett bør utgå». Videre sier fylkesmannen klart fra at strandsonen og særlig 100-metersbeltet i hovedsak må ligge som et LNF-område. Fylkesmannens avgjørelse gleder oss alle, og i ren julefeststemning bør vi gjøre som nissene på bildet: Finne fram kjelken, finne et sted med mye sne og bratte bakker, ta med sin bedre halvdel og dra på en skikkeliog aketur. God jul! Hvaler Hytteforening Postboks 490-1601 Fredrikstad Telefon 95 84 85 45 hvaler-h@online.no post@hvalerhytteforening.no HVALER-NYTT utgis av Hvaler Hytteforening og er medlemsorgan for foreningens medlemmer. Signerte artikler står ikke nødvendigvis for Hvaler Hytteforenings offisielle syn. Redaksjonen har rett til å redigere innsendte artikler, eventuelt å returnere disse til forfatter for omskriving. Redaktør: Frank Holstad. I redaksjonen: Gunnar Dahl-Johansen - Mona Flemmen - Ivar Weidal. Redaksjonens adresse: Frank Holstad, Lunnestien 5 B - 0690 Oslo Telefon: 22 26 92 84 - Mobil: 90 75 42 11 E-post: frank.holstad@hvalerhytteforening.no Hvaler Hytteforening arbeider for alle hytteeiere i Hvaler kommune. MAIL- og telefonliste Navn/mailadresse Mobil Hytte Styret: Gunnar Dahl-Johansen, leder 958 48 545 Asmaløy hvaler-h@online.no post@hvalerhytteforening.no MONA FLEMMEN, nestleder 982 36 219 Spjærøy mona.flemmen@hvalerhytteforening.no Holstad, Frank, sekretær 907 54 211 Siljeholmen frank.holstad@hvalerhytteforening.no IVAR WEIDAL, kasserer 913 68 837 Vesterøy sten william johansen@hvalerhytteforening.no Styremedlem: ODD BAKKEHAUGEN 971 10 421 Spjærøy odd.bakkehaugen@hvalerhytteforening.no Varamedlemmer: TORILL OTTESEN 907 75 856 Spjærøy torill.ottesen@hvalerhytteforening.no 2 HVALER-NYTT - NR. 4/2009
Leder`n tid for sikkerhet Unngå hytteinnbrudd Uten å ha tilgang til noen statistikk, våger jeg den påstand at antall hytteinnbrudd og tyverier fra hytteområder har økt i 2009. Bare i mitt eget lille nærområde har det i løpet av våren/sommeren blitt registrert 4 tilfeller vi gjerne skulle vært for uten. Derfor noen ord som kanskje kan være med på å forbygge. Med hytter som står tomme mesteparten av året kan faren for innbrudd i enkelte områder være stor her ute på Hvaler. Det er heldigvis noen grep du som hytteeier kan ta for å minimere risikoen for at uvedkommende bryter seg inn i ditt andre hjem. Det trenger heller ikke koste så mye. Det første man bør gjøre er å vurdere hvor risikoutsatt hytta er. Deretter kan man gjøre konkrete tiltak ut i fra risiko. Vurderingen kan du gjøre ut fra egne og andre hytteeieres erfaringer i det området der du holder til. Men det finnes også generelle trekk. Om hytta ligger nære tettsteder, har dårlig innsyn og lett adgang fra vei eller sjø, er risikoen for innbrudd naturlig nok større. Dersom man føler at risikoen for innbrudd blir vurdert til å være stor, kan man ta noen konkrete grep: Dersom adgangen til hytta kommer via en privat vei, kan du vurdere å sette opp en bom sammen med de andre du deler vei med. Fysisk sikring av hytta. Sikkerhetslåser og lemmer foran vinduet. Det kan også være aktuelt med en alarm. Hjelp av naboen. Det er viktig å bry seg om nabohytta, og avtale at det er greit at naboen følger med på din hytte. En nysgjerrig kan i dette tilfelle være god å ha.. Inne i hytta. Dersom tyven er kommet inn i hytta, sørg for å gjøre skadene så små som mulig. Vurder å sikre verdifulle gjenstander, og ta spesielt verdifulle gjenstander med hjem dersom du har hytte i et utsatt område. Dette gjør det også mindre fristende for innbruddstyven å komme tilbake. HVALER-NYTT - NR. 4/2009 3
En annen ting er om man har alkohol på hytta når innbruddet skjer. Da kommer tyven igjen. Med andre ord: Fjern alkoholen. I tyveriutsatte områder ville jeg faktisk påstå at dersom du ikke fjerner alkoholen på hytta når du stenger den for vinteren, har du fått abonnement på tyveri hver høst/vinter. Men for all del, det er ingen grunn til panikk for alle hytteeierne her på Hvaler. Hvis du aldri har hatt tyveri før, og det aldri før har vært tyveri i området, er det ingen grunn til stor bekymring. Det er heller ikke alltid en alarm vil hjelpe deg, men jeg mener likevel at det enkleste og mest virkningsfulle grepet mot innbrudd er å installere alarm. Har du alarm på hytta og naboen ikke, så er sannsynligheten stor for at det blir naboen som blir utsatt, men dersom tyvene virkelig vil inn i hytta, går de inn uansett om det er alarm eller ikke. Brannsikring Det går mot jul. Mange har for lengst stengt hytta for vinteren, men mange har etter hvert også blitt ivrige brukere av hytta i den mørke årstiden. Enten du velger å oppholde deg på hytta eller hjemme nå i jula, så er faren for brann tilstede uansett hvor du velger å oppholde deg. Derfor noen velmente råd slik at du kan feire en trygg og sikker jul. Sjekk røykvarsler Bytt batteri senest 1. desember, både på hytta og hjemme. La det bli en tradisjon. Fra en vanlig husbrann dannes det svært store mengder røyk, og de fleste som omkommer i brann dør på grunn av røykforgiftning. Røykvarslere og slukkeutstyr redder hvert år mange mennesker fra branndøden. Smult- og fettkoking Mange boligbranner tilberedes på komfyren. Forlat aldri gryten under julebaksten. Ved for sterk varme er fett og smult selvantennende. Ha et lokk tilgjengelig. Legg lokket over gryten. Da kveler du flammen. Ikke slukk med vann! vær varsom med levende lys I fjor startet 61 boligbranner på grunn av uforsiktig omgang med levende lys. I desember tenner vi over 17 millioner stearinlys. Norge har Europas største forbruk av levende lys pr. innbygger. Forlat aldri levende lys Dropp lysmansjetter og pynt av brennbart materiale. 4 HVALER-NYTT - NR. 4/2009
Plasser ikke levende lys i nærheten av brennbart materiale som gardiner, reoler og lignende. Sørg for at lysene står støtt. Bruk aldri lysestaker av brennbart materiale. Flytt aldri et brennende lys. Bruk gjerne selvslukkende lys, men med samme sikkerhetsregler som ved vanlige lys. TELYSENE ER SKUMLE Vær ekstra forsiktig ved bruk av telys. De kan plutselig flamme opp tilsynelatende uten grunn. Telys må plasseres i holder som har god luftgjennomstrømning og tåler sterk varme. Plasser aldri telys i juledekorasjoner av brennbart materiale. Om telyset flammer opp, må du ikke prøve å slukke med vann, det vil føre til en eksplosjonsartet brann. Kvel flammen med lyseslukker eller lignende. JULETREBELYSNING Feil ved elektrisk utstyr og installasjoner, samt uforsiktig bruk av elektrisk utstyr, er årsaken til 37 % av boligbrannene. Elektrisk julebelysning kan forårsake brann. Pass derfor på: La aldri juletrebelysning stå på om natten eller når du er borte. Pærene må ikke brukes som bryter. Trekk ut støpselet når du skal slukke. Bruk kun pærer som er beregnet for akkurat den belysningen du har. Bruk ikke levende lys på juletreet. Ha ikke brennbare tekstiler i nærheten av elektriske lys. Bruk ikke innendørsbelysning ute. Belysning som brukes ute, må være spesielt laget for dette formålet. Bruk også egen utendørs stikkontakt. La ikke ledningen gå over dørterskelen eller gjennom vinduet. Etter alle disse «formaningsord», avgitt i beste mening, gjenstår det bare å ønske alle våre medlemmer og annonsører en riktig God jul og et Godt nytt år! Gunnar Dahl-Johansen Leder HVALER-NYTT - NR. 4/2009 5
ÅSMUND SVENDSEN HVALER EN SAMTIDSHISTORIE 1945 2000 Boka er i salg fra ca. 1. mars 2010 6 HVALER-NYTT - NR. 4/2009
«Hvaler, en samtidshistorie 1945 2000» Etter snart tre år er arbeidet med bygdeboka «Hvaler, en samtidshistorie1945 2000» inne i den hektiske sluttfasen. Nå gjenstår flere runder med korrektur før grafiske designere og trykkeri skal gjøre boka ferdig. Jeg vil tro at det er flere enn oss i bokkomiteen som ser med spenning fram til Aschehoug forlags lansering i mars 2010. Med den nye boka får Hvaler kommune sin fjerde bygdebok. De to første «Gårder og slekter» med Gunnvor Høibo som forfatter, kom i 1980/81. I 1993 fulgte «Havet var leveveien» ført i pennen av Inger Jensen. Med Ulf Hjardars supplerende bok «De lange årene», som dekker krigsårene, får vi nå en samlet beskrivelse av hvalersamfunnet fra 1800 og fram til 2000. Arbeidet med en bygdebok vil nødvendiggjøre et utvalg av stoff og bilder. Her ligger det samtidig et grunnlag både for kritikk og honnør knyttet til det som er tatt med eller utelatt. Vi håper imidlertid at de som leser boka vil nikke gjenkjennende til beskrivelsen av de store endringene øysamfunnet har gjennomgått i perioden slik som utbyggingen av vei- og strømnettet, endringene i næringslivet, moderniseringen av skoleverket, utviklingen av Hvaler som hyttekommune og arbeidet med å føre kommunen inn i en ny tid med «byvann» og avløpsrensing. Flere av disse endringene bidro sterkt til at Hvaler tok spranget fra å være fraflyttingskommune til igjen å oppleve vekst i folketallet. Mange vil nok også føle seg «i slekt med» de enkeltmennesker og familier vi møter i boka. Forfatter Åsmund Svendsen lar oss nemlig få møte fastboende og feriegjester i deres daglige liv og virke bl.a. knyttet til hytteliv, menighets- og organisasjonsliv, i arbeidet på sjøen, som fruktdyrker eller sauebonde, i politikerrollen, som handelsmann eller kvinne med ansvar for gårdsdrift og barneoppdragelse. Samlet håper og tror vi at dette gir et meget godt bilde av samtidens Hvaler. Ved avslutningen av dette spennende arbeidet ønsker bygdebokkomiteen å takke alle dem som har latt seg intervjue, stilt til rådighet private arkiv og bilder eller gitt sine bidrag gjennom å korrigere og etterprøve opplysninger. Uten denne dugnaden hadde det ikke vært mulig å få skrevet bygdeboka. Sist, men ikke minst vil bygdebokkomiteen få takke vår oppdragsgiver Hvaler kommune som, selv i en utfordrende økonomisk tid, så viktigheten av arbeidet med kultur- og samtidshistorien. For bygdebokkomiteen Paul Henriksen Leder HVALER-NYTT - NR. 4/2009 7
09.09.09. ÅPNING AV KOSTERHAVET, OG YTRE HVALER NASJONALPARK Så var dagen kommet. En klar høstdag i september fikk Skjærhalden både kongelig og statlig besøk fra Sverige og Norge. De prominente gjestene ankom med ikke mindre enn skoleskipet Christian Radich. Ferden startet fra Strømstad til Koster og derfra videre til Skjærhalden. Stor feiring med flaggene til topps og et majestetisk syn. Tekst og foto: Mona Flemmen - Torill Ottesen 8 HVALER-NYTT - NR. 4/2009
Innseiling med Christian Radich fulgt av svenske og norske passasjerbåter mellom holmer og skjær var majestetisk! Når en stod og speidet utover havnen på Skjærhalden og plutselig fikk øye på høye master som sakte gled inn ja da stivnet alle blikk. Kortesjen fra Koster var noe forsinket, men Ingrid Bjørnov var virkelig proff og flink til å prate, underholde og ikke minst flink på pianoet. Hun satte så elegant sammen musikkstykker både fra Grieg og ABBA, at det hørtes ut som om det var en sammenhengende komposisjon. Og med HVALER-NYTT - NR. 4/2009 9
Det var et yrende liv i Skjærhallen på åpningsdagen for den nye Nasjonalparken. På bildet ser det også som rekefiskerne har glede av tilstrømmingen. en slik underholdning var det ingen som fant ventetiden lang. Umiddelbart etter at båten hadde lagt til var det blomsteroverrekkelse til de kongelige, og taler. Sang og opptreden fra «Brottsjø», Kulturskolen, sang av Trivselskoret og ikke minst rockegruppen «The Battery» ga den store skare av tilskuere en flott opplevelse. Det var utrolig flott å se så mange mennesker samlet på torget på Skjærhalden. Om kvelden var det invitert til festmiddag for de Det var satt opp storskjermer, slik at publikum til enhver tid kunne følge med. 10 HVALER-NYTT - NR. 4/2009
prominente gjestene i det gamle kornmagasinet i Gamlebyen i Fredrikstad. Dessverre hadde hverken Kronprinsregenten eller Kong Karl Gustav anledning til å delta, men det var minister, ordførere, fylkesmenn, biskop, og ikke minst ildsjeler og organisasjoner som var invitert av Miljøverndepartementet til å delta på denne minnerike festmiddagen. Hvaler hytteforening har vært en aktiv part i rådgivende utvalg og i temagruppene, og var også derfor blitt invitert til denne festmiddagen. I ettertid sitter en litt tilbake og tenker at en virkelig har vært med på å skrive historie, og at det en har vært med på kommer til å bety enormt for kommende generasjoner som vi vet kommer til å ferdes rundt Hvalerøyene i all fremtid. Så var det gjort. Ytre Hvaler Nasjonalpark er åpnet og er en realitet. Det er nok delte meninger om nasjonalparken både hos fastboende og feriefolket. Det er ikke til å unngå i en slik forbindelse at det er restriksjoner i ulike sammenheng, som for eksempel motorferdsel både på land og sjø, begrensninger i utforming av egen tomt, bygging av brygger, båtopplag osv. Men til tross for dette må vi også se på hvilke fordeler en slik nasjonalpark gir oss. Vi får en fantastisk anledning til å ha i vårt nærvær et område som skal bevares i generasjoner fremover, og hvor en fantastisk fauna bevares. Rikdommen i dette er jo enorm. Jo mer enn setter seg inn i dette arbeidet som har pågått, jo mer respekt har i alle fall vi fått for hva dette virkelig betyr for omgivelsene. Det er over 100 år siden den første nasjonalparken ble åpnet i Norge og Sverige. Den gang var det fjellområder det var fokus på å bevare. Nå har vi endelig sett at også under vann finnes det uerstattelige verdier, som må bevares på samme måte. En kan jo ikke forestille seg hva bestemor eller oldemor hadde sagt om de hadde kunnet høre litt om hvilke verdier som finnes i denne nasjonalparken, og hvordan vi nå har valgt å forvalte de samme verdiene. Da det på atten-nittenhundretallet var bosetting av våre forfedre på Tisler, var det nok ingen som hadde den villeste fantasi eller hadde tanke for verning av naturen eller havet. Skjønt det var vel ikke så mye forurensning da. Selv om vi kan huske at søppel og ting som ikke kunne brukes ble dumpet på sjøen. Det var heller ikke mange motorbåter, det var årer og seil som var i bruk. Stort sett var det fiske, jordbruk og stenhoggerindustri, som var næringsgrunnlaget for de fleste på Hvalerøyene på den tiden. Noe vi vet og ikke minst ser at det er spor over hele Hvaler etter stenhoggerne. Det er steinbrott og steinblokker rundt over det hele. Det hadde vel ikke blitt mye slik virksomhet rundt kysten hvis det hadde blitt nasjonalparker der for hundre år siden. Mona og Torill HVALER-NYTT - NR. 4/2009 11
I forbindelse med helgearrangementet for Nasjonalparkens åpning, lørdag 5. og søndag 6. september presenterte Hvaler Hytteforening seg for besøkende til Skjærhalden Foreningen hadde fått tildelt eget «telt» på messeområdet, I anledning dagen hadde styret iført seg sin nye «uniform». En ser på bildet nederst hvor stilige foreningens representanter var, med sine flotte hettegensere med foreningens logo trykket på brystet. Det var to flotte høstdager, og mange mennesker vandret rundt i området. Flere stoppet, og var nysgjerrige på hva Hvaler Hytteforening hadde å tilby. Vi på vår side hadde nystekte vafler og varm kaffe, og ikke minst vi hadde flotte paraplyer som vi delte ut til de som tegnet seg som medlem, men hovedsaken var selvfølgelig å presentere oss og forklare hva vi arbeidet med. Tiltaket med å møte medlemmene ansikt til ansikt, sporer til gjentagelse, og vil nok bli gjentatt i en eller annen for allerede neste sommer. Bildene: Øverst fra «messeområdet». Nederst ser vi fra v. kasserer Ivar Weidal, nestleder Mona Flemmen, styremedlem Odd Bakkehaugen, og vararepresentant Torill Ottesen. 12 HVALER-NYTT - NR. 4/2009
Kultureventyret på Dypedal Det var en gang for svært lenge siden. Da kom det til Dypedal en meget pertentlig mann med spaserstokk, amerikansk lommeur, knebelsbart og press i buksene. Bak han kom en bonde som var svært oppspilt og som nikkende sa «ja» og «nei», «nei og «ja» da den fine mannen, som viste seg å være stenreder, sa ord som «klyv» og «bust», «god avkastning» «gatesten» og «Argentina. «Ja, da sier vi det da», sa stenrederen og glad sprang bonden hjem og fortalte kona om salget av fjellet som han fram til nå bare hadde hatt trøbbel med siden sauene stadig satte seg fast her. «Stenrederen må jo være en tulling som kjøper noe sånt», sa bonden og ristet på hodet. Rita Wiberg, leder av Hvaler Kulturvernforening. HVALER-NYTT - NR. 4/2009 13
Slik kunne vi tenkt oss starten i 1893 på det som kom til å bli en nær 80 år lang historie om slit, faglig kamp, men ikke minst håp om en bedre tid. Så lenge kompressorene gikk i Brottet, kom det mat på bordet. Og var det noe folket i området fryktet, så var det nettopp stillheten. For mange var nemlig stillheten signalet om arbeidsledighet og magre tider. Men rundt museal virksomhet. Og nå gikk det raskt i svingene. Allerede i 2005 gikk «teppet opp for stykket om «Stenhogger n» i det som allerede hadde rukket å bli Hvalers kulturelle storstue, Brottet amfi, skapt av en entusiastisk dugnadsgjeng som trodde på Jan Arntzens visjoner om kulturell aktivitet i en ramme av granitt og industrihistorie. Dugnad for parkering. Dugnad for årets spill «Brottsjø». Jan Vassdal, Arne Blomquist, J og Kenneth Baarstad. 1970 var det ubønnhørlig slutt for Fredrikstad Stenhuggeris drift ved Skjeldsbosundet. Skinnene ble revet opp og kjørt til Råde for å bli elementer i den nye båthavna, kranene ble revet ned, maskinene slått av, og fra smia kom det ikke lenger røk fra pipa. Forfallet kom nå til å prege området, men ildsjelene på Kystmuseet med Jan Arntzen i spissen hadde klare planer for overtagelse av området. Forhandlinger med eierne ble satt i gang, men førte i første omgang ikke fram. Først i 2004 ble det, i undertegnedes tid som ordfører, igjen bevegelse i forhandlingene og en god avtale for alle parter ble undertegnet. Et større område var sikret for utvikling av kulturell og Men dugnadsgjengen på Dypedal pakket ikke sammen da siste sten var på plass, snarere tvert imot. Inspirert av folks oppslutning om Brottet og aktiviteten der, det sosiale samværet og Kystmuseets inntreden i Østfoldmuseet, startet restaureringen av den gamle smia med maskinhuset. Dette samtidig med at et viktig reguleringsarbeid ble gjennomført og ferdigbehandlet i 2008. Ser vi på utviklingen av Kystmuseet på Hvaler, så kan den så langt deles i fire faser. Den første fasen med etableringen av Nordgården med Bygdetunet og samlingene der. Den andre fasen ervervelsen av området ved Skjeldsbosundet, etableringen av Brottet og restaureringen av 14 HVALER-NYTT - NR. 4/2009
smia med maskinhuset. Fase tre er nå godt i gang, i stikkords form med følgende aktiviteter: Etablering av brygge/scene for stykket Brottsjø ferdig 2009 Overføring av kystmuseets båter til Nordgårdsbrygga i regi av «båtgruppa», en flott dugnadsgjeng som ytterligere bidrar til å styrke dugnadsarbeidet ferdig 2009 Etablering av parkeringsplass på området ovenfor Nordgården planlagt ferdig i 2010 Arbeid for å gjenskape den store krana brukt under stenhoggerperioden antatt ferdig 2010/2011. Men allerede har arbeidet med planlegging av fjerde fase, «Museumshavna» nedenfor Brottet, startet. Så langt er fortsatt mye uavklart både når det gjelder behov, tekniske løsninger og finansiering. Det som imidlertid synes klart, er at vi de nærmeste årene vil se fremveksten av nye brygger både for museets og gjestende båter, samt rundt 10 «hus» som bl.a. skal romme verksteder, lager, magasiner, administrative funksjoner, servering, toaletter og møterom. I sum vil dette omskape det gamle utskipningsområdet for sten til en arena for mangesidig museal og kulturell virksomhet og gjøre Kystmuseets område på Dypedal til et av de mest sentrale kulturarenaene i Østfold. For å komme i mål er vi avhengig av penger, ja til dels store penger. Jeg tror imidlertid at den største kapitalen allerede er på rne Blomquist, Jan Appelgren Reidar Juel Reinertsen, Paul Henriksen, Jan Vassdal, Arne Blomquist aarstad. Lasse Larsen, Jan Vassdal og Sven Erik og Carsten Henriksen. Svendsen. plass dugnadsånden representert ved alle dem som «tar sin tørn» enten gjennom styreverv, underutvalg eller direkte gjennom de tunge tak med sten, treverk og restaurering året rundt. Støtten prosjektet på Dypedal så langt har fått, også fra medlemmer av Hvaler hytteforening, sier meg at muligheten for å se nye mennesker i dugnadsgjengene nettopp ligger i hyttebefolkningen. Jeg vet at mange av dere har en sterk interesse for Hvalers kultur og historie. Skulle du derfor være inspirert av tanken på å bidra til det mangfoldige kulturelle nybrottsarbeidet som finner sted på Dypedal, meld deg til innsats hos undertegnede, tlf.: 41 46 37 71. Paul Henriksen HVALER-NYTT - NR. 4/2009 15
RIKSVEI EN-NULL-ÅTTE - veien til Hvaler Tekst: Trond Henriksen Melodi: Knut Egil Knutsen vi satte oss i bilen ved Kråkerøy-bru regnet sto skrått - men vi ville ikke snu med tanta til Hep Stars og onga til Jens stuet tett sammen i en gammal Benz på vei ut til Hvaler langs Riksvei En-Null-Åtte en fredag midt i rushen - skal si det gikk trått det tok oss en time fra Vestsida til Tangen vi lå der bak en Opel som mista kardangen ved Kjøkøysund-marina sprakk skyene opp Hvalerporten åpnet seg - ved bommen sa det stopp der sto det en henger med seilbåt på tvers vi måtte ut og døtte og det tok et vers, men Riksvei En-Null-Åtte ble omsider fri og det var jammen bra - det får n jaggu si det glitret og skvulpet blant holmer og skjær og blåste det så var det bare Hvaler-vær Regnskap Lønn Økonomisk rådgivning visma.no/outsourcing Visma Services Norge, avd. Fredrikstad tlf: 69 35 16 60 e-post: fredrikstad@visma.no 16 HVALER-NYTT - NR. 4/2009
t t vi stoppet for å bunkre på vakre Vesterøy øl til gamle farmor og kaninen manglet høy på Havkatten satt kjentfolk og hilste: «Hallå!» «Lenge siden sist» «Har du lagt deg ut og?» Så havnet vi i kø der på Riksvei En-Null-Åtte bak et folkeferd som skulle ned til brottet Spjærøya var sprengt - de parkerte her og der og noen skrev et brev om hvor ille allting er men vi skulle vid re og gasset bare på mens sola gikk ned for å farge kvelden blå Asmaløy er Perlen blant perler på en snor der lå vi bak et billass med grisefor vi tok en liten avstikker til fagre Skipstadsand der ferga en gang lå kom en losbåt mot land det vi fikk se da vi snudde oss mot sør var magaplask fra brygga av vår sjåfør vi dro n opp på brygga og la n ut til tørk å komme seg på beina var visst blitt et sabla «ørk» så da vi skulle vid re og Skipstad ble forlatt var det med Roger n bak gir og ratt der Riksvei En-Null-Åtte går bratt i en tunnel lå det ei fløndre med sitt siste sprell det lekket i fra taket under Løperen et sted og farmor ba Roger n tråkke gassen ned ute av tunnelen fikk vi Kirkøy å se det var jo bra på vår Hvaler-turnè og vid re mot Skjærhalden gikk det ganske greit den eneste vi så var Bjørn Eidsvåg på leit han leitet etter publikum - men de var hyret inn som statister i et drama vist på Tv-en din vi kom omsider fram til det vi kaller «Slottet» og vil du på besøk så tar du Riksvei En-Null-Åtte HVALER-NYTT - NR. 4/2009 17
Det du trenger til tak og fasade Beslag i alle lengder og bredder Takrenner i stål og aluminium TakplaTer MonTering Det bør brukes aluminiumsrenner ved kysten De ruster ikke er like solide har samme utseende som stål og er billigere... Du finner oss i Tomteveien 47 på lisleby. Telefon: 69 35 12 70 Ta med denne annonsen, så gir vi deg 10 % rabatt 18 HVALER-NYTT - NR. 4/2009
Ulf Hjardar: HVILKEN FREMTID? Sommeren er for lengst over, og noen av oss spør: Hvor beveger Hvaler/kommunen seg? Hvilken framtid går «sommerparadiset» i møte? Det burde også ha stor interesse for Hvaler- Nytts lesere, som jo hovedsaklig er hytteeiere og nytere av herligheten. Hvaler er selvsagt ikke noe paradis, like lite som noe annet geografisk område i fedrelandet er det, og det selv om noen hver av oss kan ha opplevd paradisliknende tilstander på øyene fra tid til annen, enten sist sommer eller i en tidligere sommer. I min erindring er mine mange og gode somre i Østre Hvaler flere tiår tilbake spesielle, og av spesiell betydning for meg. De har preget meg som menneske, men liksom Bibelen forteller opplevde også jeg syndefallet, og ble drevet ut av den vakre hagen som jeg en gang befant meg såre vel i. I dag ser jeg klarere hva som var drøm og hva som var virkelighet men oppholdet var i det store og hele upåklagelig så lenge det varte! HVALER-NYTT - NR. 4/2009 19
Åpningstider Mandag-Lørdag KL. 08.00-20.00 Søndag KL. 11.00-17.00 KIWI Skjærhalden har bank i butikk 20 HVALER-NYTT - NR. 4/2009
Hvaler er i 2009 en liten skjærgårdskommune i den sørøstre delen av landet på leting etter en identitet, og dessuten noe bærekraftig å bygge sin fremtid på. Dette «noe» kan både identifiseres som et rikere og mer variert næringsliv, og en masteridè om hvordan kommunen kan dyrke og utvikle/utnytte sin egenart, sitt potensiale som en unik (?) skjærgårds- kommune. Spørsmålstegnet står der fordi ingen ting er gitt på forhånd, som Fredrikstad fotballklubb trodde her i høst da erkerivalen Sarpsborg skulle bankes med et lag spekket av overbetalte proffer. Det gikk heller dårlig. Ordfører Eivind har sine tanker om kommunens utvikling, og har i motsetning til undertegnede stor tro på at såper a la «Hvaler», serien TV2 sto bak og i selvskryt skrøt til himmels, og nye såper i samme sjanger, skal gi den et tiltrengt løft med en større mobil og mer lukerativ turisme, inklusive flere arbeidsplasser. I tillegg har ordføreren flagget stor interesse for et høybygg på Sand med glimrende utsikt fra 10. eta-sje Han ser med andre ord framtiden i en byggeboom som skal overrisle Hvaler med penger fra et kjøpesterkt publikum. For ikke å fremstå som kjedelig og ukledelig kritisk og negativ, har jeg i åpent brev til ordføreren nylig lansert følgende, etter min mening glimrende, forretningsidé: sats på Lokalhistoriebygda Hvaler, bokbyidèens mulige lokale avlegger! Den ødelegger verken naturen, pengepungen eller det vi har av hjerne- og annen kraft. Det siste forstått som sunn fornuft, empati, «moral». Tvert i mot vil forretningsideen kunne høyne vårt bevissthetsnivå, i likhet med vår tenkning og våre handlinger knyttet til å ta vare på, glede oss over og utvikle i sum et unikt skjærgårdsmiljø som per i dag er truet fra flere kanter. Ideen vil kunne inngå i en naturlig symbiose med alt som skal jobbes fram i Ytre Hvaler nasjonalpark, opprettet med brask og bram 9/9 2009. Ikke minst vil den kunne vekke begeistring blant Hvalers mange hytteeiere, som trolig alle som en ønsker at Hvaler skal bevare sin egenart, i respekt for og glede over øyenes natur og kultur. Den opprinnelige bokbyidèen kommer fra England, og slo først rot her hjemme i den lille vestlandsbygda Fjærland, en liten blindtarm på landeveien mot vest. Stedet er et besøk verdt, liksom den egentlige norske bokbyen, byen Tvedestrand, som ble til for få år tilbake. I en reportasje i Aftenposten 18. oktober ble engelske Haye on Wye med 1200 innbyggere og 40 bokhandlere presentert. Denne bokbyen, eller - bygda, tiltrekker seg 70000 besøkende hvert år, og de legger igjen 30 millioner kroner i kommunekassa!! Hvor mye legger bussbesøkende igjen i Hvaler kommune i form av kaffeog pølsepenger, etter at «Hvaler» har feid over synkvervet inn- og utland? Hvor mange kroner kan ordføreren telle opp i kommunekassa, og kommunens næringsdrivende i sine kasser, når turist- HVALER-NYTT - NR. 4/2009 21
Hyttealarm kr. & Boligalarm Alarmoverføring kun fra kr. 179,- inkl. mva. pr. måned til FG godkjent alarmstasjon. Alarmpakken inneholder: - 1 st. FG godkjent alarmsentral. - Dørmagnet. - 1 stk. bevegelsesdetektor. - Røkvarsler. - Innvendig sirene. Leveres ferdig monteret inkl. mva. 22 HVALER-NYTT - NR. 4/2009
Lauer var en gang en blomstrende øy, men om Lokalhistoriebygda Hvaler kan vekke øya til nytt liv er høyst usikkert! bussene har forlatt bygda og guiden(e) kan stikke honorarer og driks i lomma? Min relativt nyfødte tanke er at Hvaler nå har en gylden anledning til å være først ute som ekte lokalhistorie-bokbygd med konsentrert satsning på bøker med lokal/regional bakgrunn knyttet til øyenes historie, grensehistorien, farvannshistorien (nasjonalparken m/undersjøisk innhold) og svensk-norsk historie innenfor rammen Båhuslen - Østfold. Herunder inngår selvsagt atskillig los-, fyr-, toll-, frakte- og turisthistorie. Ser du, kjære leser, potensialet ikke minst samhandlingspotensialet?! Utmyntet innebærer ideen at bøker skal være tilgjengelig over alt, bokstavelig talt (og derfor må det også stå en bokkasse på Heia). Undertegnede venter spent på at ordføreren begjærlig glefser over kroken og nedsetter en tenketank, men han må ikke vente for lenge; agnet holder seg ikke ferskt i evigheter. (Tenk bare på den gamle bokbussen som i sin tid rullet rundt på øyene, ordfører, hva den vil kunne brukes til og utrette i kommende, løfterike tider!) Ideen som her er presentert kom til undertegnede med full styrke da han var med på åpne Ytre Hvaler nasjonalpark 9/9: Ja, hvorfor ikke knytte Lokalhistoriebygda Hvaler til Nasjonalparkbygda Hvaler?! Han slutter seg fullt og helt til det rådmann Gjellebæk skrev i Dregg 2007: «Det letteste er å la den langsiktige utviklingen styre seg selv, samtidig som vi beskjeftiger oss med de mange små enkeltsakene. I såfall vet vi lite om hvilket Hvaler vi møter i fremtiden, og sannsynligheten er stor for at vi mister mye av det som har gjort Hvaler attraktivt. Norske kommuneplaner er mer preget av å administrere utnyttelsen av enkelte arealer, enn av langsiktig lokal styring av samfunnsutviklimgen. La oss forsøke noe annet på Hvaler så fort som mulig. Vi må diskutere hva vi har av attraktiv egenart, hva vi ønsker for framtiden, og hva vi må gjøre for å få innfridd ønskene (uthevet her).» Det er alvor, men forstår vi det? For hver dag som går uten at vi kommer opp med en holdbar «plan» og en tilhørende ekte visjon for et fremtidig Hvaler, mis- HVALER-NYTT - NR. 4/2009 23