Tillatelse til plugging av brønn 34/7-B-1 AH på Vigdis -

Statoil ASA 4035 STAVANGER Oslo, 11.05.2017 Deres ref.: AU-TPD DW MU-00366 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/722 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Tillatelse til plugging av brønn 34/7-B-1 AH på Vigdis - Statoil ASA Miljødirektoratet gir tillatelse etter forurensningsloven til å plugge brønn 34/7-B-1 AH på Vigdis. Gamle brønnvæsker tillates kun rutet til sjø dersom målte H 2 S-nivåer er over 10 ppm, som er den grenseverdien operatør har satt for å unngå fare for liv og helse for personell. Utslippene til sjø skal minimeres så langt det er mulig. Miljødirektoratet skal i etterkant av operasjonen informeres om det ble rutet gamle væsker til sjø, aktuelle H 2 S konsentrasjoner og mengder væske, samt tidspunkt og om det var mulig å samle noe opp. Vedtaket om å gi tillatelse til utslipp av gammel borevæske på de vilkårene som er fastsatt ovenfor, innebærer et unntak fra krav i aktivitetsforskriften 62 om at alle kjemikalier som går til utslipp skal ha gyldig HOCNF. Unntaket gis med hjemmel i rammeforskriften 70. Miljødirektoratet inkluderer ikke pluggeoperasjoner som aktivitet i tillatelsen til boring og produksjon på Snorre og Vigdis. Vi viser til søknad fra Statoil ASA datert 20. februar 2017 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for mulig utslipp av gamle borevæsker på Vigdisfeltet i forbindelse med plugging og boring av sidesteg på brønn 34/7-B-1 AH. Vi viser også til øvrig skriftlig korrespondanse i saken. Tillatelsen er endret med hjemmel i forurensningsloven 18. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter operatøren å Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se www.naturoppsyn.no 1

redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom vilkårene. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen, plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven, i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1 Statoils søknad Statoil ASA (Statoil) søker om tillatelse til plugging og boring av sidesteg på brønn 34/7-B-1 AH. De søker også om tillatelse til å slippe ut gammel borevæske til sjø ved deteksjon av hydrogensulfidgass (H 2 S) over takverdi på 10 ppm under operasjonene. Statoil planlegger å bruke riggen Bideford Dolphin og estimerer at den omsøkte aktiviteten vil starte 1. juni 2017. Videre søker Statoil om å få inkludere plugging som aktivitet i Snorre og Vigdis sin tillatelse til boring og produksjon. Brønnene som skal plugges ble boret og ferdigstilt i 1997, og det er identifisert at flere kjemikalier som står i brønnen mangler nødvendig miljøklassifisering (HOCNFdokumentasjon), enten ved at HOCNF er utdatert eller at det mangler. I disse tilfellene har Statoil kontaktet leverandører for å verifisere produktnavn samt gjort en egen miljøvurdering basert på komponentinnhold og utdatert HOCNF. I henhold til Statoils miljøvurderinger inneholder brønnene til sammen 49,6 tonn stoff i svart kategori, 0,3 tonn stoff i gul kategori og 50,7 tonn stoff i grønn kategori. Det er Novaplus som utgjør hovedandelen av stoff klassifisert i svart kategori, 48,7 tonn. Dette er en olefinbasert baseolje som opplyses å være uløselig i vann, sannsynligvis lite giftig for akvatiske organismer, bioakkumulerbar og sakte bionedbrytbar i marint miljø. Ved et eventuelt utslipp vil Novaplus inngå i en tung borevæske som forventes å synke raskt til bunns og legge seg på havbunnen omkring installasjonen. Blandingen vil være lite nedbrytbar og det forventes at rekolonisering av forurensede arealer vil ta lang tid. Statoil vurderer derfor at et eventuelt utslipp vil kunne ha negative effekter både for marine ressurser lokalt og for fisket i området. Statoil beskriver at ved kutting og trekking av foringsrør vil maksimalt 98 m 3 borevæske (Novaplus) bli sirkulert ut. Operatøren planlegger å ta den utsirkulerte borevæsken til 2

land, men søker allikevel om å få lede borevæsken til sjø dersom det skulle bli målt giftig gass, som H 2 S, over satte takverdier. I følge søknaden er det høyest sannsynlighet for H 2 S i brønner som er boret med vannbaserte borevæsker, men operatøren kan ikke utelukke at det kan inntreffe i denne brønnen til tross for at den er boret med oljebasert borevæske. I forbindelse med saksbehandlingen har Miljødirektoratet etterspurt mer informasjon omkring sannsynlighet for dannelse av H 2 S på Vigdis. I den forbindelse har Statoil ettersendt informasjon om at det ikke har vært målt H 2 S eller vært utslipp til sjø i forbindelse med tidligere pluggeoperasjoner på Vigdis. Videre har Statoil utdypet at det er faktorer som type brønn, brønnkarakteristikk, type væske i brønn, alder på brønn og reservoarkarakteristikk som danner utgangspunktet for at de karakteriserer det som lite sannsynlig at det skulle oppstå en H 2 S-situasjon. Når borevæsken kommer i retur fra brønnen vil den gå inn i en fordelingsboks utstyrt med gassensorer som fjernavleses kontinuerlig. Dersom det måles H 2 S-nivåer i luft under 10 ppm, ledes væsken til tanker om bord der den eventuelt kan behandles for å fjerne spor av giftig gass. Dersom gassensorene måler et H 2 S-nivå over 10 ppm, vil væsken rutes direkte til sjø grunnet fare for liv og helse. Statoil presiserer at rutingen til sjø kun vil pågå så lenge de kontinuerlige målerne viser verdier over takverdien. Ifølge ettersendt informasjon, vil det ikke være forsvarlig å behandle væsker for H 2 S dersom det måles over 10 ppm H 2 S. Dette på grunn av at væsken vil være i åpen kontakt med arbeidsatmosfære to steder før den kan behandles og at gassen potensielt kan spres til underliggende områder der personell kan bli eksponert. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2 Saksgang Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 30. mars 2017. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. Havforskningsinstituttet (HI) fraråder et utslipp av nærmere 50 tonn oljebasert borevæske i svart kategori. HI overlater det til Miljødirektoratet å ta en samlet vurdering av risiko for miljøskade opp mot helseskader på personell. Statoils kommentar: Statoil har ikke kommentert på denne uttalelsen. Norges Fiskarlag mener at utslipp til sjø må aksepteres dersom det er for å sikre at det ikke oppstår helseskade. Norges Fiskarlag mener at det må etableres rutiner som i størst mulig grad sikrer at det går minst mulig til utslipp 3

Statoils kommentar: Statoil har ikke kommentert på denne uttalelsen. Fiskeridirektoratet: Fisket i området gir et viktig bidrag til norsk sjømatnæring, som konkurrerer i et globalt og svært konkurranseutsatt marked der konsumentene setter stadig høyere krav til kvalitet, sporbarhet og dokumentasjon av miljøkrav. God miljøtilstand er vesentlig for å kunne opprettholde et godt omdømme i markedet. Fiskeridirektoratet henstiller på det sterkeste til at Miljødirektoratet er svært restriktive med å gi tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart kategori. Det pågår et svært intensivt fiske i mai i det aktuelle området, og Fiskeridirektoratet ber derfor om at operasjonen utsettes til en periode med mindre fiskeaktivitet, dvs. etter utgangen av oktober. Statoils svar til Fiskeridirektoratet: Statoil kan ikke utelukke utslipp, men sannsynligheten er lav. Et eventuelt utslipp av oljebasert borevæske med vektmateriale vil i stor grad synke til bunns like ved plattformen innenfor sikkerhetssonen. Selv om det foregår linefiske i området, er det liten sannsynlighet for at et utslipp vil komme i konflikt med dette fiskeriet. Det er ikke fare for annet fiske som dorg, pelagisk trål eller snurpenot fordi boreslammet vil synke til bunns dersom utslipp må skje. Sannsynligheten for utslipp er liten og konsekvens for fiskeri er liten. Risiko for pågående fiske i området vurderes således som svært lav. Ulempe og kostnader forbundet med å utsette operasjonen står derfor etter Statoils vurdering ikke i forhold til risiko for pågående fiske i det planlagte 60- dagersvinduet. En utsettelse av operasjonen vil innebære store økonomiske kostnader, i størrelsesorden flere titalls millioner, da man vil stå uten oppdrag for riggen i nevnte periode. Operasjonen som skal utføres krever rolig sjø og sannsynligheten for dårlig vær er mye større på høsten enn sommerhalvåret. Dette igjen kan gi en betraktelig høyere brønnkostnad, og ytterligere forsinkelser på produksjonsoppstart. 3 Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11, omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med 4

lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Miljødirektoratets vurderinger er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I Fiskeridirektoratets uttalelse ble det vist til at brønnen som skal plugges ligger i et området med intensivt fiske og Fiskeridirektoratet anbefaler at pluggeoperasjonen blir flyttet til etter oktober. I den forbindelse ba Miljødirektoratet Statoil om å skaffe detaljerte satellittsporingskart over norsk og utenlandsk fiskeriaktivitet de senere årene, fordelt kvartalsvis, for området rundt Vigdis. Kartene viser at fiskeaktivitetene i all hovedsak foregår noen kilometer unna brønnen der pluggeaktiviteten skal foregå. Dersom det skulle inntreffe et utslipp er det, ifølge søknaden, sannsynlig at stoffet i svart kategori hurtig vil synke til bunns i nærheten av boreriggen. Stoffet i svart kategori er ikke giftig, men bioakkumulerende og vil kunne tas opp i fisk i nærheten av brønnen som senere beveger seg inn i områder der det foregår mer intensivt fiske. Dette vil, etter vår vurdering, være en hendelse som skjer over tid og utslippstidspunktet vil dermed ikke ha en vesentlig betydning. Miljødirektoratet har også lagt vekt på Statoils kommentarer til Fiskeridirektoratets uttalelse, der de blant annet skriver at en utsettelse av operasjonen vil innebære store økonomiske kostnader ettersom riggen vil stå uten oppdrag i perioden og at operasjonen krever rolig sjø. Etter Miljødirektoratets vurdering har Statoil så langt det er rimelig redegjort for hvilke egenskaper stoffene i den gamle borevæsken har, samt godtgjort at det er lite sannsynlig at det vil være nødvendig med utslipp grunnet deteksjon av H 2 S. Statoil har bl.a. sendt en liste over utførte pluggeoperasjoner på Vigdis og informert om at det ikke ble detektert 5

H 2 S under utførelsen av disse. Statoil har også begrunnet den lave sannsynligheten for H 2 S med at det ble benyttet oljebasert borevæske ved boring av brønnen. Miljødirektoratet tar disse opplysningene til etterretning at konstaterer at plugging av brønnen og utsirkulering av væske er en nødvendig operasjon for å sikre brønnen før et sidesteg bores. Vi tillater derfor den omsøkte pluggeoperasjonen og potensielle utslipp dersom det blir nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker. Vi presiserer imidlertid at eventuelle utslipp skal minimeres og kun foregå så lenge kontinuerlige målere detekterer et H 2 S-nivå på 10 ppm eller høyere. Vi forutsetter også at Statoil før operasjonen starter vurderer aktuelle tiltak for å forebygge og håndtere eventuelle H 2 S-problemer, herunder muligheter for dosering av H 2 S-fjerner, justering av sirkulasjonsrater etc. I forbindelse med planlegging av framtidige operasjoner som kan medføre utslipp av miljøskadelige stoffer til sjø, forventer vi dessuten at Statoil så langt det er mulig tar hensyn til eventuelle sårbare ressurser og fiskeriaktivitet ved valg av tidspunkt, og om nødvendig innhenter råd fra relevante fagmiljøer med hensyn til dette. Basert på et økende antall pluggeoperasjoner i den siste tiden, og med utsikter til mange flere i tiden som kommer, vil Miljødirektoratet vurdere nærmere hvordan vi skal regulere disse aktivitetene for å sikre minst mulig miljøbelastning av den enkelte operasjon, og ikke minst at den samlede belastningen fra denne typen aktiviteter ikke vil medføre forringelse av naturmangfoldet. På grunn av at vi er inne i en prosess der vi ser nærmere på hvordan plugging skal reguleres, vil vi per nå ikke inkludere pluggeoperasjoner som aktivitet i tillatelsen til boring og produksjon på Snorre og Vigdis. Pluggeoperasjonene medfører at gamle brønnvæsker potensielt kan rutes til sjø. Kjemikaliereguleringen offshore er bygget opp rundt enkeltstoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper og er ikke tilpasset en situasjon der disse stoffene er mikset og har stått over flere år i en brønn. Vi ser imidlertid at det er vanskelig å gjøre en god vurdering av hva som har skjedd med væskene over tid og hvilke miljøegenskaper de har per i dag. Det betyr at informasjon om de opprinnelige kjemikaliene og sannsynlig miljøkategori blir viktige for vurderingen av mulige miljøeffekter. Vår vurderinger under tar utgangspunkt i dette, med den usikkerhet det innebærer. Under følger en vurdering av andeler av væskene fordelt på opprinnelig fargekategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Flere kjemikalier som står i brønnene mangler nødvendig miljøklassifisering (HOCNFdokumentasjon), enten ved at HOCNF er utdatert eller at den mangler. I disse tilfellene 6

har Statoil kontaktet leverandører for å verifisere produktnavn samt gjort en egen miljøvurdering basert på komponentinnhold og utdatert HOCNF. I henhold til Statoils miljøvurderinger, inneholder brønnene til sammen 49,6 tonn stoff i svart kategori. Miljødirektoratet har gjennomgått Statoils vurderinger, og er enig i at disse stoffene skal klassifiseres i svart kategori. Samtidig som Miljødirektoratet anerkjenner Statoils behov for å plugge brønner for å bore sidesteg, er vi bekymret for at det er en risiko for at store mengder stoffer i svart kategori kan gå til sjø. En god forståelse blant personellet på riggen for grenseverdiene for når gamle væsker kan rutes til sjø vil være viktig for å unngå unødvendige utslipp.miljødirektroratet legger til grunn at Statoil sørger for dette Miljødirektoratet tillater et utslipp på inntil 49,6 tonn svart stoff som omsøkt dersom H 2 S- nivået er over takverdien på 10 ppm. Miljødirektoratet skal i etterkant av operasjonen informeres om det ble rutet gamle væsker til sjø, aktuelle H 2 S konsentrasjoner og mengder væske, samt tidspunkt og om det var mulig å samle noe opp. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Statoil har klassifisert 283 kg stoffer i de gamle væskene i brønnene som stoff i gul kategori. Miljødirektoratet tillater at dette slippes ut som omsøkt dersom H 2 S-nivået er over takverdien på 10 ppm. Stoff i grønn kategori Stoff i grønn kategori står på OSPARs PLONOR-liste, og finnes på http://www.ospar.org/documents?d=32939. Stoffene på denne listen er vurdert til ikke å ha effekt på det marine miljøet. Statoil har klassifisert 50,7 tonn stoffer i de gamle væskene i brønnene som stoff i grønn kategori. Miljødirektoratet tillater at dette slippes ut som omsøkt dersom H 2 S-nivået er over takverdien på 10 ppm. 4 Vedtak Miljødirektoratet gir tillatelse etter forurensningsloven til å plugge brønn 34/7-B-1 AH på Vigdis. Gamle brønnvæsker tillates kun rutet til sjø dersom målte H 2 S-nivåer er over 10 ppm, som er den grenseverdien operatør har satt for å unngå fare for liv og helse for personell. Utslippene til sjø skal minimeres så langt det er mulig. Tillatelsen omfatter utslipp av inntil 49,6 tonn stoff i svart kategori på de vilkår som er angitt ovenfor. Aktivitetene omfatter også anslåtte utslipp av 283 kg stoff i gul kategori og 50,7 tonn stoff i grønn kategori. 7

Miljødirektoratet skal i etterkant av operasjonen informeres om det ble rutet gamle væsker til sjø, aktuelle H 2 S - konsentrasjoner og mengder væske, samt tidspunkt og om det var mulig å samle noe opp. Vedtaket om å gi tillatelse til utslipp av gammel borevæske på de vilkårene som er fastsatt ovenfor, innebærer et unntak fra krav i aktivitetsforskriften 62 om at alle kjemikalier som går til utslipp skal ha gyldig HOCNF. Unntaket gis med hjemmel i rammeforskriften 70. Miljødirektoratet inkluderer ikke pluggeoperasjoner som aktivitet i tillatelsen til boring og produksjon på Snorre og Vigdis. 5 Gebyr Miljødirektoratets arbeid med tillatelser etter forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning, jf. forurensningsforskriftens kapittel 39. For arbeid med fastsettelse av nye tillatelser og endring av tillatelser skal det innkreves gebyrer i henhold til 39-4. Bedriften ilegges et gebyr etter sats 5, tilsvarende kr. 36 200,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Faktura ettersendes. 6 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. 8

Hilsen Miljødirektoratet Ingvild Marthinsen seksjonsleder Solveig Aga Solberg senioringeniør Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på www.norge.no. Kopi til: Oljedirektoratet Postboks 600 4003 Stavanger Petroleumstilsynet Postboks 599 Sentrum 4003 Stavanger Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Havforskningsinstituttet Postboks 1870 Nordnes 5817 Bergen Norges Fiskarlag Postboks 1233 Sluppen 7462 Trondheim 9