Status for system for nye metoder Innlegg på helseforetakenes onkologiseminar Ålesund 31. januar 2018 Henrik A. Sandbu Fagdirektør, Helse Midt-Norge RHF
Det norske helsevesenet I Norge har vi et offentlig, solidarisk helsevesen, finansiert over skatteseddelen, tilgjengelig for alle. Så godt som mulig Så effektivt som mulig Så trygt som mulig Så tilgjengelig som mulig
Hvem skal prioritere Politikere gjennom lovverk, finansiering og styringsdokumenter. Fagmiljøene gjennom fagkunnskap, etikk og ressursbruk.
Bakgrunn NOU 1987:23 Retningslinjer for prioritering innen norsk helsetjeneste (Lønning I) Sykdommens alvorlighetsgrad NOU 1997:7 Piller, prioritering og politikk (Grundutvalget) NOU 1997:18 Prioritering på ny (Lønning II) Tre kriterier: tilstandens alvorlighet, tiltakets nytte og tiltakets kostnadseffektivitet. NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten (Norheimutvalget) Helsetapskriteriet På ramme alvor alvorlighet og prioritering (Magnussengruppen) Absolutt prognosetap og vekting i prioriteringsbeslutninger Meld. St. 34 (2015 2016) - Verdier i pasientens helsetjeneste
System for innføring av nye metoder hvorfor? En jevn og økende strøm av nye metoder Behov for rask innføring ved reelle fremskritt Hindre metoder med for dårlig sikkerhet Hindre metoder med for dårlig forhold mellom nytte for pasient og kostnader Innføring må skje innenfor samlede rammer: Økonomi Hva som p.t. finnes av bl. bygg, utstyr og kompetent personell
Grunnlag for legemiddelpriser Etablerte medisiner har ofte konkurranse. Nye medisiner: Leverandør har monopol i en avgrenset periode. Vil ha dekket produksjonskostnad, utviklingskostnad OG oppnå så høy fortjeneste som mulig. Tester samfunnets betalingsvilje. Kunden er samfunnet gjennom solidariske løsninger. Den enkelte pasient vil i et vanlig marked ikke kunne betale. Pasienten blir kamparena mellom leverandør og helsetjenesten(samfunnets betalingsvilje) mellom marked og samfunn.
nyemetoder.no
Hovedkriterier for prioritering i metodevurderinger Tiltak i helsetjenesten skal vurderes ut fra tre prioriteringskriterier(for legemidler forskriftsfestet i Legemiddelforskriften 14-3. Metodevurdering): Nyttekriteriet Nytten skal måles ved hvor mange gode leveår tiltaket i gjennomsnitt gir for pasienter i den aktuelle pasientgruppen sammenliknet med relevant behandlingspraksis. Ressurskriteriet Ressursbruk inkluderer gjennomsnittlig legemiddelkostnad og øvrig ressursbruk i helse- og omsorgstjenesten, sammenliknet med relevant behandlingspraksis. Alvorlighetskriteriet Alvorlighet skal måles ved hvor mange gode leveår pasienter i den aktuelle gruppen i gjennomsnitt taper ved fravær av det tiltaket som vurderes.
Kriteriene til bruk på gruppenivå Kvantifisering Nyttekriteriet Nytte skal måles som gode leveår = QALY Alvorlighetskriteriet Alvorlighet skal uttrykke absolutt prognosetap (APT). Dvs. hvor mange gode leveår som tapes ved fravær av den behandlingen som vurderes (med dagens standardbehandling) Relativt prognosetap inngår ikke lengre i vektingen
Kriteriene til bruk på gruppenivå Ressurskriteriet Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på. Ressursbruk sammenstilles med nytten i en kostnadeffektbrøk
Hva er kostnadseffektivitet? Kostnadseffektivitet vil si at behandlingen har en kostnad som står i rimelig forhold til helseeffekten. Ny behandling blir sammenlignet med dagens standardbehandling Kostnadseffektivitet beregnes ved å dele merkostnaden på mereffekten. IKER dvs. merkostnad per mereffekt IKER = Kostnader, nytt legemiddel - Kostnader, eksisterende legemiddel Effekt, nytt legemiddel - Effekt, eksisterende legemiddel IKER vil være synonymt med kostnad per QALY(kvalitetsjustert leveår) vunnet. Dette uttrykkes som et kronebeløp pr. vunnet leveår eller pr. kvalitetsjustert leveår
Prioritering på gruppenivå Alvorlighetskriteriet Et tiltaks prioritet skal øke med graden av alvorlighet Absolutt prognosetap (APT) skal brukes som mål for alvorlighet på gruppenivå Uttrykk for antall gode leveår en pasientgruppe med dagens standardbehandling (fravær av den nye behandlingen) mister sammenliknet med befolkningsgjennomsnittet med samme alder
Prioritering på gruppenivå - Hva vektlegges 1 Helseforbedringer for pårørende kan i relevante tilfeller telles med i beregning av nytte. Konsekvenser av helsehjelp for pasientens framtidige produktivitet skal ikke tillegges vekt. All relevant ressursbruk i helsetjenesten skal så langt som mulig tas hensyn til. Men skal ikke vektlegges i beslutningen dersom det gir utilsiktede vridningseffekter
Prioritering på gruppenivå Hva vektlegges 2 Effekter på ressursbruk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten utløst av tiltak i spesialisthelsetjenesten skal tas hensyn til i metodevurderinger på gruppenivå. Pasientens tidsbruk knyttet til gjennomføring av helsehjelpen skal tas hensyn til. Konsekvenser av helsehjelp for pasienters framtidige forbruk av offentlige tjenester og mottak av stønader/pensjoner skal ikke tillegges vekt.
Skjønnsmessige vurderinger Skal inngå: Kvalitet og usikkerhet ved dokumentasjon. Stor usikkerhet knyttet til dokumentasjon og beregningsmetoder skal, alt annet likt, gi lavere prioritet. Samlede budsjettkonsekvenser av et tiltak. Store budsjettkonsekvenser kan medføre lavere betalingsvillighet Hensyn til verdighet kan i særlige tilfeller øke betalingsvilligheten
Meld. St. 34 om særskilt små pasientgrupper med svært alvorlig tilstand Ved vurdering av tiltak rettet inn mot små pasientgrupper med alvorlig tilstand kan et lavere krav til dokumentasjon aksepteres. Ved vurdering av tiltak rettet inn mot særskilt små pasientgrupper med svært alvorlig tilstand kan det aksepteres en høyere ressursbruk enn for andre tiltak
De tre veiledende kriteriene - særskilt liten pasientgruppe med svært alvorlig tilstand 1. Særskilt liten pasientgruppe: a) Mindre enn ca. 1 pasient per 100 000 innbyggere på verdensbasis per legemiddel (prevalens på verdensbasis). b) Mindre enn ca. 50 pasienter i Norge per legemiddel (steady state prevalens i Norge). 2. Svært alvorlig tilstand: Alvorlighetsgrad målt ved absolutt prognosetap tilsvarer minimum ca. 30 tapte gode leveår. 3. Stor forventet nytte av legemiddel: Forventet nytte av den aktuelle behandlingen er betydelig og minimum ca. 2 vunnet gode leveår sammenlignet med standard behandling
System for innføring av nye metoder www.nyemetoder.no
Smertefull erkjennelse på Twitter fra Det Hvite Hus: «Nobody knew that healthcare could be so complicated» Donald Trump