Trekk i lønn og feriepenger Hvilke muligheter og plikter har arbeidsgiver?
Pengekrav og motregning
Hva er motregning? To parter som har krav mot hverandre avregner sine krav. Lars skylder Benny for 100 kr og Benny skylder Lars 100 kr. Her faller de to kravene bort da de fullt ut dekker hverandre. Dersom Lars hadde skyldt Benny 1000 kr og Benny hadde skyldt 500 kr, ville Lars fortsatt skyldt Benny 500 kr etter at Benny har motregnet. Motregning er en oppgjørsmåte, et alternativ til faktura Virkningen av motregning er at kravene helt eller delvis bortfaller
Tvungen motregning I norsk rett finnes en alminnelig regel om ensidig motregningsrett, altså tvungen motregning Vilkår: Mellom samme parter - gjensidighet samme type ytelser - ofte penger Den som krever motregning må ha rett til å innfri sitt krav (f.eks utbetaling av feriepenger ved sluttoppgjør) Det som inndrives ved motregningen må være forfalt Motregning skjer ikke automatisk, men må erklæres selv om vilkårene er oppfylt.
Forbudet mot trekk i lønn
Lønn har et sterkt vern Formålet med reglene: sikre at lønnen skal være mest mulig ubeskåret forutberegnelighet med hensyn til å disponere lønn til livsopphold utjevne styrkeforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i tilfeller der det kan være tvist om arbeidstakers betalingsplikt Lønnskravet vernes også i andre situasjoner: Prioritet ved konkurs Lønnsgaranti Konkurs som følge av manglende lønnsutbetaling
Begrensinger i motregningsretten Partenes ytelser i et arbeidsforhold er i utgangspunktet arbeidskraft for penger Noen ganger har arbeidsgiver et pengekrav mot den ansatte - og da kan det oppstå en motregningssituasjon. Arbeidsmiljøloven begrenser arbeidsgivers mulighet til å erklære motregning Hvorfor?
Lovens utgangspunkt for trekk i lønn - forbud 14-15. 2) Trekk i lønn og feriepenger kan ikke gjøres unntatt: Gjelder tilsvarende for feriepenger, fl. 11 nr.7 Bestemmelsens virkeområde har lønnssystemet (forskuddslønn/etterskuddslønn) noen betydning? hva med enkeltstående lønnsforskudd?
Lovlig trekk i lønn a) når det er hjemlet i lov forskuddstrekk utleggstrekk/påleggstrekk samtidige trekk arbeidsgivers ansvar
Lovlig trekk i lønn b) for arbeidstakers egenandel til tjenestepensjonsordninger egenandel i obligatorisk tjenestepensjon suppleres av særlovgivning
Lovlig trekk i lønn d) når det ved tariffavtale er fastsatt regler om lønnstrekk for fagforeningskontingent, herunder premie til kollektiv forsikring som er knyttet til medlemskap i fagforening, eller avgift til opplysnings- og utviklingsfond, eller til lavtlønnsfond
Lovlig trekk i lønn c) når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale Lån i arbeidsforhold Kreditt ved varekjøp Tap/skade på arbeidsgivers eiendom Feilutbetalt lønn
Hvilke krav stilles til avtalen? Skriftlig Klarhet både i forhold til hva som skyldes og oppgjørsmåte Arbeidsgiver vil ofte bære risikoen for tolkningstvil Generelle formuleringer i arbeidsavtalen Ved feilutbetaling av lønn og/eller feriepenger vil arbeidsgiver kunne foreta den nødvendige justering i senere lønns og/eller feriepengeutbetalinger Hvilke krav stilles til avtalen?
Fra rettspraksis Også sivilombudsmann Arill Fliflet sin vurdering i artikkel i Juristkontakt 6/2001 viser klart at bestemmelsen i 14-15 (2) bokstav c, må tolkes strengt eller innskrenkende om man vil, slik at formålet bak hovedregelen om forbud mot trekk i lønn ikke blir undergravet. En generell forhåndsavtale om lønnstrekk i tvilsituasjoner eller uenighetssituasjoner, hvor det ikke er erkjent at det foreligger et krav på arbeidsgivers hånd, bør ut i fra en naturlig formålstolking av bestemmelsene i 14-15 (2) ikke godtas. Arbeidsgiveren kan ikke ensidig i relasjon til bokstav c bestemme, både om og omfanget av det lønnstrekk han vil gjennomføre, ganske særlig ikke når det påståtte erstatningskrav ikke er skriftlig erkjent eller fastslått ved dom slik bokstav e angir.
Forts. Retten vil til sist også vise til og presisere at sammenhengen i 14-15 (2) tilsier at i tillegg til en generell arbeidsavtale med bestemmelser om eventuelt lønnstrekk, også må foreligge en etterfølgende skriftlig avtale om et konkret lønnstrekk om bokstav c skal komme til anvendelse. Dette må til for å sikre arbeidstakerens behov for forutsigbarhet og kontroll med hensyn til lønn, noe som er et viktig moment i denne sammenheng, jf. den klare, strenge og restriktive bestemmelsen i bokstav e om erstatningskrav på arbeidsgivers hånd.
Lovlig trekk i lønn e) når det gjelder erstatning for skade eller tap som arbeidstaker i forbindelse med arbeidet forsettlig eller ved grov uaktsomhet har påført virksomheten, og arbeidstaker skriftlig erkjenner erstatningsansvar, eller dette er fastslått ved dom, eller arbeidstaker rettsstridig fratrer sin stilling
Drøftingsplikt trekkgrunnlag 14-15 fjerde avsnitt: Før trekk etter andre ledd bokstav e foretas, skal arbeidsgiver drøfte grunnlaget for trekket og beløpets størrelse med arbeidstaker og med arbeidstakers tillitsvalgte med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det
Lovlig trekk i lønn f) når det på grunn av gjeldende rutiner for beregning og utbetaling av lønn ikke har vært praktisk mulig å ta hensyn til fravær på grunn av arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning i avregningsperioden. Utdrag fra lovforarbeidene: Departementet er enige i mindretallet i utvalget og går imot å innføre en regel som gir adgang til lønnstrekk ved annet fravær enn arbeidskamp som ikke gir rett til lønn. Etter departementets mening bør adgang til trekk i fraværstilfelle som ikke skyldes arbeidskamp, fortsatt reguleres gjennom individuelle skriftlige avtaler.
Begrensinger i lovlig trekk Lovens 14-15 tredje avsnitt Trekk i lønn eller feriepenger etter andre ledd bokstav c, e og f skal begrenses til den del av kravet som overstiger det arbeidstaker med rimelighet trenger til underhold for seg og sin husstand. skjønnsmessig vurdering enighet om nedbetalingsplan
Oppgaveplikt Lovens 14-15 femte avsnitt: Ved utbetalingen eller straks etter denne skal arbeidstaker ha skriftlig oppgave over beregningsmåten for lønn, beregningsgrunnlaget for feriepenger og trekk som er foretatt.
Ikke lov til å trekke i lønn? Påkrav - skriftlig, angir gjelden, betalingssted og forfall Prosessvarsel, tvml 5-2 Kravet som blir fremmet og grunnlaget for det Vurdering av videre innkreving er kravet bestridt? Forliksråd Namsmann
Tilbakebetalingsplikten
Har arbeidstaker alltid plikt til å tilbakebetale feilutbetalt lønn? Læren om conditio indebiti Oppgjørshensynet og korrigeringshensynet Høyesterett har i sin praksis lagt til grunn at Det er et grunnleggende trekk i læren om condictio indebiti at hvert tilfelle skal vurderes konkret og under hensyn til rimelighet. (Birgo dommen)
Vurderingsmomenter hvor lang tid er gått siden feilutbetaling fant sted? hvordan har partene innrettet seg? er arbeidstaker i god tro? beløpets størrelse hvem har gjort feil? partenes profesjonalitet hvordan vil et tilbakebetalingskrav ramme arbeidsakeren? har arbeidsgiveren tatt forbehold om tilbakebetaling ved feilutbetaling? partenes mulighet til å oppdage feilen
Overtredelse - trekk i strid med arbeidsmiljøloven 19-1.Ansvar for innehaver av virksomhet, arbeidsgiver og den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten (1) Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelse eller pålegg gitt i eller i medhold av denne lov, straffes innehaver av virksomhet, arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten med bøter eller fengsel inntil ett år eller begge deler. Medvirkning straffes på samme måte, likevel slik at arbeidstaker straffes etter 19-2.