Vedtak om tillatelse etter forurensingsloven for lokalitet Hestholmen Ø i Kvitsøy kommune - Grieg Seafood Rogaland AS

Deres ref.: Vår dato: 18.05.2016 Vår ref.: 2015/12436 Arkivnr.: 542.1 Grieg Seafood Rogaland AS C. Sundts gate 17/19 5004 Bergen Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F: 51 52 03 00 E: fmropost@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/rogaland Vedtak om tillatelse etter forurensingsloven for lokalitet Hestholmen Ø i Kvitsøy kommune - Grieg Seafood Rogaland AS Fylkesmannen i Rogaland gir Grieg Seafood Rogaland AS tillatelse til omsøkt utvidelse av maksimalt tillatt biomasse (MTB) ved akvakulturlokaliteten Hestholmen Ø i Kvitsøy kommune. Tillatelsen etter forurensningsloven er endret fra en MTB på 3600 tonn til 4680 tonn. Det er registrert høye verdier av kobber i sedimentene i vannforekomsten og under anlegget. Det er derfor satt krav om at driften ved anlegget ikke bidrar til økt kobberforurensning i resipienten. Tillatelsen setter krav til miljøtilstand i resipienten og regelmessig overvåkning av lokal resipient ved bruk av MOM-C. Anlegget er plassert i risikoklasse 3. Vedtaket er hjemlet i forurensningsloven 11. Søknaden er også vurdert i forhold til vannforskriften 4 og prinsippene i naturmangfoldloven 8 12. Det skal betales gebyr for saksbehandlingen av søknaden Vi viser til oversendelse fra Rogaland fylkeskommune den 28.10.2015 med søknadsdokumentene fra Grieg Seafood Rogaland AS samt oversendelse den 19.1.2016 med kommunal uttalelse og merknader fra offentlig høring. Søknaden gjelder utvidelse av maksimalt tillatt biomasse (MTB) ved lokaliteten Hestholmen Ø. Fylkesmannen i Rogaland gir med dette tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Fylkesmannen videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker.

Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf forurensningsloven 56. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontroll-loven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften viser vi til www.regelhjelp.no. Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontroll-loven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Saksfremstilling og begrunnelse Søknad Grieg Seafood Rogaland AS søker om utvidelse av maksimal tillatt biomasse (MTB) fra 3600 tonn til 4680 tonn på lokalitet 14136 Hestholmen Ø i Kvitsøy kommune. Utvidelsen skal skje innenfor allerede godkjent område og anlegg på lokaliteten. Søknaden har vedlagt strømmåling fra 2012, MOM-B undersøkelse fra 2015 og MOM-C undersøkelse fra 2012. Anlegget har allerede en tillatelse med maksimalt tillatt biomasse (MTB) på 3600 tonn for laks, ørret og regnbueørret og stamfisk. Anlegget består av 6 ringer på 160 meter omkrets i rammer på 100 x 100 meter. Det var ørretproduksjon på anlegget fra 1992 1999, fra 2001 2003, og anlegget stod uten produksjon fra 2003 til 2008. I mai 2008 ble det satt ut 400.000 laksesmolt, og det har vært lakseproduksjon der frem til dags dato. Planavklaring, forhåndsvarsling og høringsuttalelser Kvitsøy kommune har sørget for kunngjøring og offentlig høring av søknaden. Kommunen mottok ingen merknader til søknaden. Tiltaket er ifølge Kvitsøy kommune i tråd med gjeldene arealplan. Rettslig grunnlag Fylkesmannen kan med hjemmel i forurensningsloven 11 etter søknad gi tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning. Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse kan gis og fastsetter vilkårene etter 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, jf. 7. Det påligger derfor Fylkesmannen å vurdere betydningen av de enkelte prinsippene i naturmangfoldloven i sammenheng med vår behandling av søknader om utslippstillatelser til akvakulturvirksomhet. Søknader om tillatelse etter forurensningsloven må i tillegg Side 2 av 12

vurderes etter vannforskriftens bestemmelser, jf. 4-6 og 12, som setter strenge normer for hvor mye miljøkvaliteten i vannforekomster kan påvirkes ved nyetablering eller endring av eksisterende virksomhet. Disse bestemmelsene gir visse rammer for Fylkesmannens skjønnsutøvelse i forurensningssaker. Kunnskapsgrunnlaget Etter forvaltningsloven 17 har Fylkesmannen en plikt til å utrede saken så godt som mulig før vedtak treffes. Naturmangfoldloven 8 supplerer denne utredningsplikten ved å stille krav til kunnskapsgrunnlaget vedtaket baseres på, i vedtak som berører naturmangfoldet. Etter denne bestemmelsen skal vedtaket så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Forurensningsforskriftens 36-2 setter krav til hvilken informasjon som skal følge en søknad om utslippstillatelse. Fylkesmannen kan etter denne bestemmelsen kreve ytterligere opplysninger av søker der det anses som nødvendig. Laksetildelingsforskriften 36 og Fiskeridirektoratet sin egen veileder til søknadsskjema inneholder i tillegg en del minimumskrav til søknader om utslippstillatelse i akvakultursaker 1. Søknaden har vedlagt strømmåling fra 2012, MOM-B undersøkelse fra 2015 og MOM-C undersøkelse fra 2012 (gjennomført i 2011). Søker har ikke gjennomført kartlegging av biologisk mangfold i influensområdet til anlegget. Kunnskapsgrunnlaget vedrørende viktige naturverdier i influensområdet til anlegget er derfor begrenset til den informasjon som fremkommer av Miljødirektoratet sin Naturbase 2. Den generelle kunnskapen om hvordan de ulike naturtypene i sjø kan påvirkes av forurensning fra oppdrettsvirksomhet er fortsatt svært begrenset, men det pågår noen forskningsprosjekter på dette i regi av Havforskningsinstituttet 3. For en samlet gjennomgang av kunnskapsstatus for miljøvirkninger av oppdrett viser vi til Havforskningsinstituttet sin rapport Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016 4. Det er flere svakheter ved miljøundersøkelsene som følger søknaden. Strømmålingen oppfyller ikke minimumskravene til søknader med hensyn på målte dyp jf. veileder fra Fiskeridirektoratet. Stasjonsvalget i MOM-C undersøkelsen er heller ikke gjennomført i tråd med NS 9410. Etter en samlet vurdering anser vi likevel kunnskapsgrunnlaget i denne saken som tilstrekkelig for å kunne fatte vedtak i saken jf. naturmangfoldloven 8 og forvaltningsloven 17. Vurdering av miljøpåvirkning på vannforekomsten «Håsteinsfjorden mot Kvitsøy» Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) stiller krav om at tilstanden i vann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomsten skal ha minst god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Tiltak som medfører forringelse av miljøtilstanden i en vannforekomst eller som bidrar til at miljømålene ikke nås skal ikke tillates med mindre det foreligger adgang til å gi unntak, jf. vannforskriften 12. 1 Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg. 2 Naturbasen sikrede friluftslivsområder og kartlagte områder med utvalgte naturtyper og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter. 3 Effekter av utslipp fra akvakultur på spesielle marine naturtyper, rødlista habitat og arter. Kunnskapsstatus. Rapport fra Havforskningsinstituttet, Nr. 8-2016. 4 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016. Rapport fra Havforskningsinstituttet. Fisken og havet, særnummer 2-2016. Side 3 av 12

I følge Vann-Nett 5 ligger omsøkt anlegg i vannforekomsten Håsteinsfjorden mot Kvitsøy som tilhører vanntypen «moderat eksponert kyst». Økologisk tilstand for vannforekomsten er satt til «Moderat». Kjemisk tilstand er satt til «Oppnår ikke god». Det er vurdert at nye tiltak er nødvendig for å nå god miljøtilstand. Risikovurderingen for vannforekomsten er satt til «Risiko». Av påvirkningsfaktorer er det ført opp renseanlegg > 150 000 pe (liten påvirkningsgrad) og avrenning og utslipp fra fiskeoppdrett (liten påvirkningsgrad). Renseanlegget som Vann-Nett refererer til er i hovedsak utslippet fra IVAR sitt interkommunale avløpsanlegg fra Nord-Jæren som har en kapasitet på 400 000 pe. Utslippspunktet ligger om lag 1,6 km fra Tungeneset i Randaberg kommune i vannforekomsten Håsteinsfjorden-indre. Av matfiskanlegg i sjø er det kun akvakulturlokaliteten Hestholmen Ø som ligger innenfor den aktuelle vannforekomsten. Det er i tillegg gitt tillatelse til et akvakulturanlegg på lokaliteten Eime (MTB; 3600 tonn) i vannforekomsten Kvitsøyfjorden like øst for den aktuelle vannforekomsten. I følge Vann-Nett er tilstanden i vannforekomsten Håsteinsfjorden mot Kvitsøy basert på én stasjon midt mellom Bussholmen og Stora Kråga, undersøkt i 2011 6. Resultatene viste at bløtbunnsfauna og planteplankton indikerte henholdsvis «God» og «Svært god» økologisk tilstand. De målte fysiskkjemiske kvalitetselementene var i «Svært god» tilstand. Det ble imidlertid registrert forhøyede nivåer av enkelte metaller og miljøgifter i sedimentene fra vannforekomsten. Det fremgår av Vann- Nett at miljøtilstanden for metallet kobber og den organiske miljøgiften benzo(g,h,i)perylene er satt til «oppnår ikke god». PAH en benzo(g,h,i)perylene er på Miljødirektoratet sin liste over «Prioriterte miljøgifter». De forhøyede verdiene av dette stoffet i sedimentene gjør at den kjemiske tilstanden til vannforekomsten er satt til «Oppnår ikke god». Kobber er ikke på listen over «Prioriterte miljøgifter», men er ifølge Vann-Nett ført opp blant de «Ikke-prioriterte miljøgiftene». Ifølge veilederen til vannforskriften skal andre forurensende stoffer enn de prioriterte miljøgiftene inngå i klassifisering av økologisk tilstand, avhengig av hvordan stoffene påvirker de biologiske forholdene i vannet. Forhøyede nivåer av metallet kobber påvirker derfor klassifiseringen av økologisk tilstand i vannforekomsten, ikke kjemisk tilstand. Det at de målte verdiene av kobber i sedimentet (54 mg/kg) fra vannforekomsten Håsteinsfjorden mot Kvitsøy overstiger grenseverdien for tilstandsklassen «God» jf. Veileder TA-2229 medfører derfor at økologisk tilstand i vannforekomsten er satt til «Moderat». Dette til tross for at de biologiske kvalitetselementene viste god tilstand. Fylkesmannen mener at økt produksjon ved akvakulturanlegget Hestholmen Ø ikke skal medføre utslipp av den organiske miljøgiften benzo(g,h,i)perylene og at det omsøkte tiltaket derfor ikke vil forringe den kjemiske tilstanden i vannforekomsten i form av økte verdier av benzo(g,h,i)perylene. Basert på miljøundersøkelsene fra det aktuelle sjøområdet kan det se ut til at det er noe forhøyede kobbernivåer i sedimentene selv langt fra land. Målinger av kobbernivået i sedimenter fra nabovannforekomsten i øst viste også enkelte målinger med kobberverdier helt på grensen til moderat tilstand. Som det fremgår av MOM-C undersøkelsen fra lokaliteten Hestholmen Ø har Grieg Seafood Rogaland AS betydelige utslipp av kobber fra sitt anlegg. Mengden kobber i sedimentene under anlegget var på 57 mg/kg som tilsier miljøtilstand IV (Dårlig) jf. Veileder TA- 2229. Kobbernivået i overgangssonen var lavt, men her må det bemerkes at stasjonen som skal representere overgangssonen ikke ble plassert i strømretningen fra anlegget (jf. krav i NS 9410) og er i så måte lite representativ for influensområdet til anlegget. Det er i dag både teknologi og driftsmetoder tilgjengelig innenfor næringen som gjør at det ikke lenger er nødvendig med bruk av 5 Vann-Nett: system for lagring av miljøinformasjon for faglige institusjoner, interessegrupper, myndigheter og allmenheten. Miljødata skal gi grunnlag for planlegging og gjennomføring av tiltak som skal sikre god miljøtilstand i tråd med vannforskriften. 6 Resipientundersøkelser Stavangerhalvøya, 2011-2012. International Research Institute of Stavanger. Rapport IRIS- 2012/204, versjon 2. 104 sider. Side 4 av 12

kobberimpregnerte nøter. En tillatelse til økt produksjon på lokaliteten Hestholmen Ø må gis under forutsetning av at utslippene fra anlegget ikke medfører forringelse av miljøtilstanden av kobber i overgangssonen og at tilstanden under anlegget ikke forverres. Vi mener at et slikt vilkår vil sikre at det omsøkte tiltaket ikke vil forringe den økologiske tilstanden i vannforekomsten som følge av økte utslipp av kobber. Den aktuelle vannforekomsten har en eksponeringsgrad med strøm- og dybdeforhold som etter vår vurdering tilsier at den omsøkte økningen av utslipp fra lokaliteten Hestholmen Ø ikke vil medføre forringelse av miljøtilstanden i vannforekomsten med hensyn til organisk belastning og næringssaltutslipp jf. miljømålet i vannforskriftens 4 og prinsippet om samlet belastning i naturmangfoldloven 10. Vurdering av lokaliteten Hestholmen Ø Miljømålene for bunnpåvirkning under et oppdrettsanlegg er at organisk avfall ikke skal akkumuleres over tid og at gravende bunndyr kan leve under merdene. Lokalitetens bæreevne oppfattes gjerne som lokalitetens kapasitet til å motta og omsette organisk stoff. Størst betydning for denne bæreevnen har spredningsstrømmen som sprer partiklene fra anlegget, bunnstrømmen som bringer oksygen til nedbrytningsprosessene, dypet og bunntopografien. Det omsøkte oppdrettsanlegget ligger ca. 200 meter fra strandlinjen. Sjøbunnen under dagens anlegg skråner fra 54 meters dyp nærmest land til 74 meters dyp under det ytterste ringburet. På grunnlag av det kartgrunnlaget som vi har mottatt i saken ser det ikke ut til å være terskler eller groper av betydning ved lokaliteten eller i nærområdet til lokaliteten hvor avfall fra oppdrettsvirksomheten vil samles opp. Strømmålinger er gjennomført på lokaliteten i april mai og februar mars 2012 7. Overflatestrømmen (5 m) i målingen som ble gjort i februar-mars ble ikke registret, det ble derfor gjort en ny måling i april mai. Det ble brukt en propellmåler av typen Sensordata SD 6000/30 i begge undersøkelsene. Målinger er gjennomført på dypene 5, 15 og 60 meters dyp. Spredningsstrøm er ikke målt i noen av undersøkelsene. Dette bryter med minimumskravene i Fiskeridirektoratet sin veileder for søknader. Bunnstrømmen er målt ved 60 meters dyp, men det er ikke oppgitt i rapporten hvor dypt det var på målestasjonen (avstand til bunnen). I følge rapporten var det stor variasjon i strømstyrke i perioden april mai, fra perioder med god strøm til lengre perioder med strømstille og dårlig strøm. I perioden februar mars var det god vannutskiftingsstrøm, men relativt dårlig bunnstrøm (middelstrøm 1,6 cm/sek) (Tabell 1). I begge måleperioder var det registrert relativt høye maksverdier på strøm på alle måledyp. Det fremgår av rapporten at strømstyrke og strømretning trolig er påvirket av tidevannssyklus og forskjell mellom flo og fjære. Målingene i strømundersøkelsen tyder på at strømmen i alle måledyp var ledet i sørlig retning i perioden april mai. Vannutskiftningsstrømmen var i hovedsak ledet i vestlig-, sørvestlig-, og nordvestlig retning, og bunnstrømmen i sørvestlig retning i perioden februar mars. 7 Strømmåling ved lokalitet Hestholmen, Grieg Seafood AS, Kvitsøy kommune våren 2012. Uni Research, Miljø, SAM-Marin. SAM Notat nr. 20-2012. Side 5 av 12

Tabell 1. Strømmåling (propell) ved lokaliteten Hestholmen Ø i perioden april mai og februar mars 2012. Dyp Middelstrøm Maks. (m) (cm/s) (cm/s) Hovedstrømretning April mai : Overflatestrøm 5 7,2 47,7 S April mai : Vannutskiftningsstrøm 15 6,1 42,4 S April mai : Bunnstrøm 60 3,7 45,4 S Februar mars: Vannutskiftingsstrøm 15 8,6 50,6 V + NV + SV Februar mars: Bunnstrøm 60 1,6 20,6 SV MOM-B undersøkelse fra 2015 8 som er vedlagt søknaden inkluderer også resultater fra MOM-B undersøkelser tatt i 2013 9 og 2010 10. Undersøkelsene viste at sjøbunnen i lokalitetsområdet består av en blanding av fjell- og sediment bunn. Prøvene var dominert av sand og grus, med innslag av skjellsand. I 8 av 12 stasjoner var det registrert bløtbunn med sedimenter i grabbprøvene, mens bunnen i de resterende 5 stasjonene bestod av hardbunn. Bunnsedimentene er for det meste grovkornet (grus/sand med skjellsand), noe som er en indikasjon på god strøm langs bunn. MOM-B undersøkelsen fra 2015 ble tatt med biomasse på 3265 tonn på anlegget (91 % av MTB), rett før biomassetoppen i driftssyklusen og etter en utfôring på om lag 5000 tonn. Lokalitetstilstanden ble satt til 1 (meget god) med en indeks på 0,2. Lokalitetstilstanden ble satt til 1 (meget god) i MOM-B undersøkelsene fra 2013 og 2010. Alle 12 stasjonene fikk tilstand 1 (meget god) i de tre MOM-B undersøkelsene. Det er viktig å merke seg at i 5 av 12 stasjonene i 2015 var det hardbunn, og MOM-B undersøkelse er i utgangspunktet en metode for bløtbunn og ikke hardbunn. I MOM-C undersøkelsen fra 2012 11 ble det målt forhøyede kobberverdier (57 mg/kg) under anlegget (nærsonen) noe som tilsvarer tilstandsklasse IV (dårlig). I tillegg har kobberverdiene like utenfor anlegget (overgangssonen) gått opp fra 1,6 mg/kg i 2008 til 7 mg/kg i 2011, men er fremdeles innenfor normalverdiene. Vi vil bemerke at stasjonen som representerer overgangssonen ikke er plassert i strømretningen fra anlegget jf. NS9410. Vi kan derfor ikke utelukke at overgangssonen er mer belastet i den delen av influensområde hvor vi forventer at sedimenteringen er størst. Vi har tidligere ikke stilt konkrete krav til innhold av kobber i sedimentet under akvakulturanlegg, da det inntil nylig har vært sjelden å observere høye kobberverdier. I den senere tid har Fylkesmannen gjennom C-undersøkelser blitt oppmerksom på økende innhold av kobber på og ved enkelte lokaliteter. Med hensyn til bunnfauna, som utfører nødvendige økosystemfunksjoner knyttet til nedbryting av avfallsstoffer fra matfiskanlegg, er det urovekkende at kobberinnholdet under anlegget når tilstandsklasse IV (dårlig). Slike nivåer av kobber antas å gi akutt-toksiske effekter på sediment-levende organismer 12. Det er et vesentlig poeng at kobberforurensning, i motsetning til organiske partikler, ikke brytes ned. Ved store konsentrerte utslipp av kobber risikerer virksomheten å gjøre lokaliteten dårlig egnet for oppdrett i flere tiår. Lokaliteten vil ikke restituere seg på normal måte ved brakklegging. Spyling av nøter kan bidra til at kobber fra notimpregnering konsentreres under og ved anlegget. Fylkesmannen mener derfor at virksomheten må finne driftssmessige løsninger som reduserer eller erstatter bruk og utslipp av kobber for å unngå at lokalitetens evne til å omsette organisk materiale ødelegges. 8 MOM B-undersøkelse ved Hestholmen i Kvitsøy kommune, august 2015. Uni Research Miljø, SAM-Marin. SAM- Notat nr. 22-2015. 9 MOM B-undersøkelse ved Hestholmen i Kvitsøy kommune, september 2013. Uni Research Miljø, SAM-Marin. SAM-Notat nr. 36-2013 10 MOM-B undersøkelse desember 2010 ved lok. Hestholmen Ø i Kvitsøy kommune, 2010. FOMAS Fiskehelse og Miljø AS. Rapport 2010-199. 11 MOM-C undersøkelse fra lokalitet Hestholmen, Kvitsøy kommune, 2012. Uni Research Miljø. SAM e-rapport nr. 20-2012. 12 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016. Rapport fra Havforskningsinstituttet. Fisken og havet, særnummer 2-2016. Side 6 av 12

På bakgrunn av resultatene fra strømmåling og MOM-B undersøkelsen fra 2015 (inkludert resultater fra MOM-B undersøkelser fra 2013 og 2010), mener vi det er grunnlag for å kunne øke belastningen på lokaliteten til omsøkt MTB uten at lokalitetens kapasitet til å motta og omsette organisk stoff overskrides. Vurdering av lokal resipient organisk belastning MOM-C undersøkelse rundt lokaliteten vedlagt søknad er fra 2012 13. Prøvene ble tatt i oktober 2011 før anlegget hadde nådd biomassetoppen i driftssyklusen, med en biomasse på 2571 tonn (71 % av MTB). I følge undersøkelsen var sedimentene i nærsonen (65 m dyp, rett under anlegget) og overgangssonen (69 m dyp, ca. 70 meter øst for anlegget) dominert av sand (96 % og 94 %). Fjernsonen (576 m dyp, nordøst for anlegget) har mer finkornet sedimenter av leire/silt (98 %). Kornfordelingen indikerer lite strøm over bunnen ved fjernsonen og relativt god strøm over bunnen ved nærsonen og overgangssonen. Nærsonen var belastet med forhøyede verdier av normalisert TOC (tilstandsklasse III) som tyder på organisk belastning, og kobber (tilstandsklasse IV). Bunnprøvene fra nærsonen var artsfattig med 22 arter (totalt 17903 individer). Børstemarkarten Capitella capitata dominerte med henholdsvis 99,21 %. Denne arten er kjent som en opportunistisk art som takler dårlige bunnforhold med høy organisk belasting. Ifølge MOM-standarden fikk nærsonen miljøtilstand 3 Dårlig. I følge rapporten fremgår det at diversitetsindeksen H var 0,09, og det ble oppgitt tilstandsklasse IV Dårlig. Vi vil påpeke at verdien er < 0,9 og dermed innenfor tilstandsklasse V - Svært dårlig jf. veileder 02:2013 14. NQI1-verdien (0,32) tilsier tilstandsklasse IV - Dårlig. Det ble funnet 63 arter (2090 individer) i overgangssonen. Børstemarkene Galathowenia oculata (38,8 %) og Capitella capilata (25,3 %) var de mest individrike, og arter som sjømus og flere skjell var også tallrike. Overgangssonen fikk i henhold til MOM-standarden miljøtilstand 1 Meget god. NQI1-verdien (0,63) var på grensen mellom tilstandsklasse III Moderat og II God, og diversitetsindeksen (H ) var i tilstandsklasse II God. Begge disse indeksene har hatt en negativ trend siden forundersøkelse i 2008 15 hvor begge var i tilstandsklasse 1 Svært god. Dette viser at overgangssonen har gått fra å være upåvirket til noe påvirket av anlegget. Prøvene fra fjernsonen gav totalt 45 arter bestående av til sammen 583 individer. Basert på de biologiske indeksene fikk sonen tilstandsklasse I - Svært god jf. veileder 02:2013. Den geografiske avstanden fra anlegget til fjernsonen er omtrent 10 km. Fylkesmannen mener at stasjonsvalget for overgangssonen og fjernsonen i denne undersøkelsen gir et dårlig utgangspunkt for å vurdere påvirkningen fra anlegget. Stasjonen som skal representere overgangssonen er lokalisert 90 meter øst for anlegget. I følge strømmålingene er dominerende strømretning mot sør og sørvest, samt noe mot nordvest og vest. Stasjonen er med andre ord ikke plassert i strømretningen fra anlegget jf. NS9410. Vi kan derfor ikke utelukke at overgangssonen var mer påvirket enn det som fremgår av undersøkelsen. Videre må vi påpeke at stasjonen for fjernsonen er lokalisert hele 10 km nordøst for anlegget på 576 meters dyp. Stasjonens avstand fra anlegget og dybden prøvene er tatt på gjør at dette er en lite relevant referansestasjon for fjernsonen 13 MOM-C undersøkelse fra lokalitet Hestholmen, Kvitsøy kommune, 2012. Uni Research Miljø. SAM e-rapport nr. 20-2012. 14 Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver, 2013. Vann fra fjell til fjord. 15 MOM-C undersøkelse fra lokaliteten Hestholmen, Kvitsøy kommune i 2008. UNIFOB AS, SAM-Marin. SAM e- Rapport nr. 14-2008. Side 7 av 12

til det aktuelle anlegget. Dette er en stor svakhet med undersøkelsen som tilsier at den ikke kan tillegges stor vekt i saken. På bakgrunn av opplysningene i saken mener vi at undersøkelsen tyder på at produksjon ved lokaliteten har størst påvirkning i nærsonen og noe påvirkning i overgangssonen. Med økt MTB på lokaliteten forventer vi ikke en betydelig økt punktbelastning eller forverring av miljøtilstanden i nærsonen til anlegget selv med omsøkt biomasse. Basert på MOM-C undersøkelsen mener vi at det er grunnlag for å øke utslippet av partikulært organisk materiale fra lokaliteten uten at det vil medfører uakseptabel miljøtilstand i marin bløtbunn i lokal resipient. Ny MOM-C undersøkelse etter NS9410:2016 vil nødvendigvis gi et bedre bilde av påvirkningen i overgangssonen. Vurdering av lokal resipient - biologisk mangfold I følge Miljødirektoratet sin Naturbase 16 er naturtypen Større tareskogforekomster registrert langs land like innenfor (rundt 100 meter) og vest, sørvest og nordvest for det omsøkte anlegget. Dette er en svært stor tareskogforekomst rundt Kvitsøy som har fått verdi A (Svært viktig) ut fra størrelsen. Tareskogforekomsten er lokalisert i eksponert til middels bølgepåvirket og beskyttede områder. Forekomsten består av noen store og mange mindre, nærliggende forekomster. Naturtypen tareskog har en rik fauna og flora som ansees som et viktig matfat for både fisk og sjøfugl. Tareskogen kan påvirkes av utslipp fra oppdrett på flere ulike måter. Løste næringssalter fra anlegget, som dannes fra fiskens stoffomsetning og slippes ut via nyrer og gjeller, vil i hovedsak følge overflatestrømmen i området. Det meste av nitrogenet som slippes ut er i form av ammonium, et næringsstoff som lett tas opp i alger. Studier har vist at økt tilførsel av ammonium stimulerer økt vekst av hurtigvoksende opportunistiske påvekstarter som trådformede alger og bladforma grønnalger. Et dekke av slike arter på tarebladet, særlig i sommerhalvåret, kan redusere lys og næringstilgang for tareplantene og føre til lavere vekstrate i vinterhalvåret. Utslipp av nitrogen vil normalt kunne måles som pulser innenfor en sone på 1000 meter fra et oppdrettsanlegg. Når anlegget ligger i åpent farvann vil man vanligvis merke liten effekt av dette, men dersom anlegget ligger nær land, ved bakevjer, bukter eller gruntvannsområder vil man kunne få lokale overgjødslingseffekter 17. Det foregår imidlertid ikke noe systematisk/standardisert overvåking av strandsone eller grunne områder ved oppdrettsanlegg. Studier av makroalgesamfunn i overgjødslede områder viser at en etter hvert utvikler et samfunn med redusert biodiversitet og en overvekt av grønnalger i artssamfunnet. Utslipp av finpartikulært materiale fra anlegg som svever i vannmassene kan ytterligere redusere lystilgangen for tareplanter. Redusert lystilgang kan redusere voksedypet til tareplanter. Lang tids eksponering for overgjødsling kan føre til at tareskogen blir erstattet med opportunistiske arter som ikke har den samme viktige økosystemfunksjonen som tareskogen. Sedimentering av partikulært materiale på bunnen kan også forhindre nye planter å vokse opp. Stortareskog finnes hovedsakelig på eksponerte hardbunnslokaliteter der det normalt samles lite sedimenter på bunnen, mens sukkertareskog i mer beskyttede områder kan være mer utsatt for sedimentering. Utslipp fra oppdrett kan også ha indirekte effekter i form av økt forekomst av beitere som kråkeboller som tiltrekkes anleggene og fører til beitepress på tareplanter. Vi har i dag ikke kunnskap om virkninger av lusemidler på tareskog, men spesielt bruk av hydrogenperoksid, som brukes i badebehandling, kan tenkes å ha negativ påvirkning på tareskog. Studier har vist at utslipp av kobber i vannmassene kan nedsette tareplantenes evne til å bli fertile og redusere vekst hos nye planter. 16 Naturbase: Fagsystem fra Miljødirektoratet som gir den offisielle oversikten over verneområder, statlig sikrede friluftslivsområder og kartlagte områder med utvalgte naturtyper og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter. 17 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016. Rapport fra Havforskningsinstituttet. Fisken og havet, særnummer 2-2016. Side 8 av 12

Det er store forekomster av naturtypen Skjellsand like ved og rundt anleggsområdet som har fått verdi A (Svært viktig) 15. Forekomsten er større enn 200 000 kvm og inneholder skjellsand med modellert skjellsandinnhold større enn 50 %. Norge er et av få land som har store skjellsandforekomster, og har dermed et spesielt ansvar for riktig forvaltning av denne naturtypen. Vi har generelt dårlig kunnskap om hvilke arter som lever i eller er tilknyttet skjellsand. Effekten på skjellsand er mindre kjent. Faunaen i skjellsand påvirkes mest sannsynlig av organiske partikler. Akkumulasjonsraten er meget lav (0,3-1,0mm per år) og regnes derfor som en ikke-fornybar ressurs 18. Den nasjonale kartleggingen av marine naturtyper i Rogaland omfatter ikke kartlegging av hardbunnsfauna på større dyp. Vi har derfor ikke informasjon om det er spesielt sensitive habitater eller arter på større dyp under eller i umiddelbar nærhet til anlegget. Det ligger et stort fuglefredningsområde (Heglane og Eime fuglefredningsområde) like øst for anlegget med grunne sjøområder som har stor betydning for sjøfugl. På bakgrunn av strømmålingene fra lokaliteten vil vi ikke forvente spredning av utslipp fra anlegget møt øst og inn i de grunnere områdene i fuglefredningsområdet. Med bakgrunn i dagens kunnskap om virkninger av næringssaltutslipp fra oppdrettsanlegg mener vi at det aktuelle sjøområdet er tilstrekkelig eksponert og har tilstrekkelig vannutskiftning til at næringssaltene fortynnes effektivt og at vi ikke vil forvente oppstuving av næringssalter eller betydelig sedimentering av finpartikulært materiale i grunne området rundt anlegget. Vi kan ikke utelukke at tareskogforekomstene og skjellsandforekomstene som er registrert i influensområdet til lokaliteten kan påvirkes av utslipp fra anlegget, men vi mener likevel at strømforholdene er tilstrekkelig gode til at naturtypenes økologiske funksjon ikke vil svekkes i vesentlig grad. Lokal resipient miljøvirkninger av medikamenter Fylkesmannen i Rogaland er bekymret for lokale miljøvirkninger av medikamenter som benyttes mot parasitter/sykdommer på oppdrettsfisk. Med bakgrunn i et økende tilfang av forskningsresultater vedrørende miljøvirkninger av enkelte grupper av bekjempelsesmidler mot lakselus, er vi blant annet bekymret for at marine krepsdyrsamfunn på grunne områder kan bli sterkt påvirket i den lokale resipienten til oppdrettsanlegg. Negativ påvirkning på krepsdyrsamfunn vil kunne medføre indirekte økologiske konsekvenser for fisk og sjøfugl som er knyttet til den lokale resipienten og som beiter på krepsdyr. Det er etter vår mening fortsatt for lite kunnskap om de økotoksikologiske virkninger av medikamenter og andre fremmedstoffer som følger av utslipp fra akvakulturanlegg. Miljødirektoratet har i samarbeid med andre sentrale myndigheter i akvakulturforvaltningen igangsatt et arbeid for å avklare konsekvensene av utslipp av avlusningsmidler fra akvakulturanlegg med den hensikt å komme frem til løsninger for hvordan bruken av eventuelle miljøskadelige legemidler kan reguleres på en måte som ivaretar marint biologisk mangfold. Konklusjon Vi anser kunnskapsgrunnlaget i denne saken som tilstrekkelig til å fatte vedtak i saken jf. naturmangfold-loven (nml.) 8. Økologisk tilstand i vannforekomsten Håsteinsfjorden mot Kvitsøy er ifølge Vann-Nett satt til «Moderat» grunnet høye verdier av metallet kobber. Sett bort ifra kobberforurensningen indikerer 18 Rapport fra Havforskningen. Effekter av utslipp fra akvakultur på spesielle marine naturtyper, rødlista habitater og arter, kunnskapsstatus 2016. Havforskningsinstituttet. Rapport fra Havforskningen nr. 8-2016. Side 9 av 12

de biologiske kvalitetselementene som er målt i vannforekomsten «God» økologiske tilstand. For å utelukke at omsøkt tiltak bidrar til forringingens av miljøtilstanden i vannforekomsten, jf. vannforskriften 4 og nml. 12, er det nødvendig å sette vilkår om at mengden kobber i sedimentene innenfor overgangssonen ikke overstiger tilstandsklassen II (God) jf. Miljødirektoratet sin veileder TA-2229. MOM-C undersøkelsen har store svakheter med hensyn lokalisering av stasjonene for overgangssone og fjernsone. Undersøkelsen indikerer likevel at dagens produksjon ved lokaliteten har størst påvirkning i nærsonen og noe påvirkning i overgangssonen. Resultatene fra fjernsonen anser vi som lite relevante for saken. Med bakgrunn i den informasjon vi har om samlede utslipp til fjorden, mener vi at den omsøkte økningen i MTB, med påfølgende utslipp til sjø, ikke vil medføre forurensning eller fare for forurensning som overstiger tåleevnen til lokaliteten eller den lokale resipienten med hensyn til belastning fra organiske partikler og næringssalter. Det bemerkes at kobberinnholdet i sedimentet under anlegget er målt til et nivå hvor vi kan forvente akutte toksiske effekter på sedimentlevende organismer. Virksomheten må derfor finne driftsmessige løsninger som reduserer eller erstatter bruk og utslipp av kobber for å unngå at lokalitetens evne til å omsette organisk materiale ødelegges. Lokaliteten Hestholmen Ø ligger i et område med registrerte forekomster av naturtypene Større tareskogforekomser og Skjellsand av nasjonal verdi. Basert på opplysningene i saken mener vi at de naturgitte forholdene på stedet tilsier at normal drift ved anlegget ikke vil svekke den økologiske funksjonen til naturtypene i vesentlig grad. Vi kan imidlertid ikke utelukke at naturtypene kan påvirkes av utslippet. Det ligger også et stort fuglefredningsområde (Heglane og Eime fuglefredningsområde) like øst for anlegget med grunne sjøområder som har stor betydning som overvintringsområde og beiteområde under trekk for sjøfugl. Det er viktig å påpeke at virksomheten må ta spesielt hensyn til fuglelivet og den økologiske funksjonen dette området har i sin daglige drift av anlegget, slik at nærområdets funksjon for sjøfugl ikke svekkes. Dette forutsetter at bedriften gjennom sin drift av anlegget forsøker å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. En tillatelse setter krav til miljøtilstand i resipienten og regelmessig resipientovervåkning. Vi mener derfor at en tillatelse til omsøkt økning av utslipp i tilstrekkelig grad tar hensyn til prinsippene i nml. 9, 10 og 12. Hvis det likevel viser seg at påvirkningen fra utslippet blir for stor, vil virksomheten måtte ta kostnadene med endring av anlegg, endring av drift eller reduksjon i utslipp. Utslippstillatelsen ansees derfor å være i tråd med prinsipp om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver jf. nml. 11. Tillatelsen er i så måte vurdert og funnet i samsvar med prinsippene i nml. 8-12 og vannforskriften 4. Vår vurdering av tiltaket er her begrenset til de miljøvirkninger som kan relateres til forurensning og forurensningslovens tradisjonelle avgrensning i akvakultursaker. Etter en samlet vurdering av selskapets behov, forventet belastning på lokalitet, resipienten og vannforekomsten som helhet mener vi at fordelene ved tiltaket oppveier ulempene. På dette grunnlag mener vi at tillatelse kan gis på vilkår etter forurensningsloven. Risikoklasse Fylkesmannen skal som en del av konsesjonsbehandlingen plassere anleggene i risikoklasser. Risikoklassifiseringen er et uttrykk for forurensningspotensialet som foreligger, og er gradert fra 1 til 4, der 1 er høyeste risiko. Ved fastsettelse av risikoklasse for en bedrift skal det tas hensyn til både utslippets art og størrelse samt til resipientforholdene ved bedriften. På bakgrunn av utslippets størrelse, samt de opplysningene som er gitt i søknaden, vil anlegget bli plassert i risikoklasse 3. Side 10 av 12

Plassering i risikoklasse gir føringer for rutinemessig, formell kontakt mellom virksomheten og Fylkesmannen. Klassifiseringen har blant annet innvirkning på hvor ofte Fylkesmannen er ventet å gjennomføre tilsyn med virksomheten, samt gebyrsats for tilsyn jf. forurensningsforskriften 39-6. Vedtak I medhold av forurensningsloven 11 jf. 16 gir Fylkesmannen i Rogaland tillatelse på vilkår til økt produksjon ved lokaliteten Hestholmen Ø. Tillatelsen gjelder endring av anlegg og økt maksimalt tillatt biomasse (MTB) fra 3600 tonn til 4680 tonn. Det settes vilkår om miljøtilstanden i resipienten og resipientovervåking jf. vilkår 7.1 og 7.2 i tillatelsen. Tillatelsesdokumentet med tilhørende vilkår følger vedlagt. Tillatelsen er ikke gyldig før anlegget har fått tillatelse fra Rogaland fylkeskommune etter akvakulturloven. Virksomheten blir plassert i risikoklasse 3. Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Frist Henvisning til vilkår MOM-C Etter første driftssyklus etter utvidet produksjon og deretter med den frekvens som fremgår av NS9410:2016 7.2 Varsel om gebyr Fylkesmannen sin behandling av søknader om tillatelse etter forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning, jf. kapittel 39 i forurensningsforskriften. Arbeidet med denne søknaden er vurdert å tilsvare gebyrsats 4, jf. forurensningsforskriften 39-4. Virksomheten skal derfor betale et gebyr på kr 21 500,- for vår saksbehandling. Etter forvaltningsloven 16 har partene i en sak rett til å uttale seg før vedtak blir gjort. Vi ber om at eventuelle merknader angående gebyret sendes til Fylkesmannen innen 14 dager etter at dette varselet er mottatt. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen rettes til Miljødirektoratet og skal sendes til Fylkesmannen i Rogaland. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjen- Side 11 av 12

nomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen også kunne gi på forespørsel. Med hilsen Marit Sundsvik Bendixen ass. fylkesmiljøvernsjef Lisa Maria Hagalid Haug rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Saksbehandler: Lisa Maria Hagalid Haug Saksbehandler telefon: 51568796 E-post: fmrolmh@fylkesmannen.no Vedlegg: Tillatelsesdokument med vilkår Hestholmen Ø Grieg Seafood Rogaland AS Kopi (med vedlegg) til: Fiskeridirektoratet, region sør Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Kvitsøy kommune Kommunehusveien 6 4180 Kvitsøy Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 Stavanger Side 12 av 12

FYLKESMANNEN I ROGALAND Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Grieg Seafood Rogaland AS Hestholmen Ø Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 (forurensningsloven), 11 og 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av søknad oversendt fra Rogaland fylkeskommune den 28.10.2015 og 19.1.2016, samt opplysninger framkommet under behandlingen av søknaden. Tillatelsen gjelder på de vilkår som er gitt i dette dokumentet og er kun gyldig sammen med tillatelse til drift etter akvakulturloven. Tillatelsen gjelder for: Konsesjonsinnehaver: Postadresse: Org. nr. (bedrift): Næringskode (NACE): Lokalitet 1 Kommune: UTM-koordinater: Anleggstype: Ramme (MTB): Arter: Grieg Seafood Rogaland AS C. Sundts gate 17/19, 5004 Bergen 838 065 392 03.211 Hestholmen Ø (nr. 14136) Kvitsøy kommune (Rogaland) X: 296223, Y: 6552332 (EUREF89/WGS84 UTM sone 32) Matfisk, sjø 4680 tonn Laks (Salmo salar), ørret (Salmo trutta) og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) Fylkesmannens referanser Arkivkode Risikoklasse 2 Tillatelsenr. 2015/12436 3 2016.0335.T Tillatelsen gitt: 18.5.2016 Erstatter tidligere tillatelse av 3.9.2009 (ref.09/2089) Marit Sundsvik Bendixen ass. fylkesmiljøvernsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur. Lisa Maria Hagalid Haug rådgiver 1 Jf. Akvakulturregisteret: http://www.fiskeridir.no/register/akvareg/ 2 Jf forurensningsforskriftens kapittel 39 om gebyr til statskassen for forurensningsmyndighetenes arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven

Side 2 av 10 Innholdsfortegnelse 1. RAMME... 3 2. GENERELLE VILKÅR... 3 2.1 UTSLIPPSBEGRENSNINGER... 3 2.2 PLIKT TIL Å REDUSERE FORURENSNING SÅ LANGT SOM MULIG... 3 2.3 INTERNKONTROLL... 3 3. UTSLIPP... 4 3.1 FÔR... 4 3.2 KJEMIKALIER OG LEGEMIDLER... 4 3.3 VASKING/IMPREGNERING AV NØTER... 4 3.4 MUDRING... 4 3.5 LUKT... 5 3.6 LYS... 5 3.7 STØY... 5 4. AVFALL... 5 4.1 GENERELLE KRAV... 5 4.2 HÅNDTERING OG LAGRING AV FARLIG AVFALL... 5 4.3 HÅNDTERING AV PRODUKSJONSAVFALL OG SLAM... 6 5. FOREBYGGING OG BEREDSKAP MOT FORURENSNING... 6 5.1MILJØRISIKOANALYSE... 6 5.2 FOREBYGGENDE TILTAK... 6 5.3 BEREDSKAPSPLAN... 6 5.4 VARSLING AV AKUTT FORURENSNING... 6 6. MILJØINFORMASJON OG JOURNALFØRING... 7 7. MILJØTILSTAND OG RESIPIENTOVERVÅKNING... 7 7.1 KRAV TIL MILJØTILSTAND... 7 7.2MILJØOVERVÅKNING... 8 7.3 TILTAK VED UAKSEPTABEL MILJØTILSTAND... 8 7.4 RAPPORTERING... 8 8. UTSKIFTNING AV UTSTYR... 8 9. EIERSKIFTE... 9 10. NEDLEGGELSE... 9 11. ANSVAR OG STRAFF... 9 11.1ANSVARSFORHOLD... 9 11.2 STRAFFEANSVAR... 9 12. TILSYN... 9 VEDLEGG 1: LISTE OVER PRIORITERTE STOFFER, JF. PUNKT 2.1... 10

Side 3 av 10 1. Ramme Tillatelsen gjelder forurensning fra produksjon av matfisk av laks, ørret eller regnbueørret i sjø på lokalitet Hestholmen Ø. Tillatt produksjonsstørrelse ved anlegget er 4680 tonn MTB. Tillatelsen gjelder fra det tidspunkt anlegget har fått tillatelse etter akvakulturloven. Bedriften må på forhånd avklare med Fylkesmannen dersom den ønsker å foreta endringer i driftsforhold, utslipp med mer som kan ha miljømessig betydning og som ikke er i samsvar opplysninger som er gitt i søknaden eller under saksbehandlingen. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 2 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal virksomheten sende Fylkesmannen en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen eller trekke den tilbake. 2. Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens pkt. 3 til 8. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 til 8, eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. 2.2 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra virksomheten, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i pkt. 3-8 uttrykkelig er satt grenser for. For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået i forhold til det som er lagt til grunn i forbindelse med saksbehandlingen, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. 2.3 Internkontroll Virksomheten plikter å etablere internkontroll for sitt anlegg (lokalitet og landbase) i henhold til gjeldende forskrift om dette 3. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at virksomheten overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Virksomheten plikter å holde internkontrollen oppdatert. Virksomheten plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter ved anlegget som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold, se også pkt. 5.1. 3 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av 06.12.1996 nr. 1127 (Internkontrollforskriften)

Side 4 av 10 Virksomheten skal sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. Virksomheten plikter å føre jevnlig tilsyn og kontroll med utslippsrelatert utstyr og system/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert, jf. internkontrollforskriften 5 pkt. 7. 3. Utslipp 3.1 Fôr Tap og spill av fôr skal reduseres mest mulig. Fisk skal ikke overfôres eller fôres på en slik måte at det kan medføre skader eller ulemper for det ytre miljø. Ved forhøyet fôrforbruk, skal årsakene til dette kartlegges og nødvendige tiltak settes i verk i den hensikt å redusere fôrforbruket på neste utsett. Forhøyet fôrforbruk defineres her som at forholdet mellom totalt fôrforbruk for en produksjonssyklus og total biomasse produsert overstiger 1,1. Virksomheten skal ha skriftlige rutiner som sikrer en utfôring i den daglige driften som minimaliserer utslipp. Forhøyet fôrforbruk skal journalføres, med beskrivelse av årsak og iverksatte tiltak. 3.2 Kjemikalier og legemidler Bruk og utslipp av legemidler og miljøskadelige kjemikalier som insekticider, desinfeksjonsmidler mm. skal skje i samsvar med gjeldende regelverk/retningslinjer fra myndighetene 4. Ved bruk av legemidler og miljøskadelige kjemikalier skal det vises særlig aktsomhet, slik at utslippene til og eventuell skade på det omkringliggende miljø søkes redusert til et minimum. Virksomheten plikter å vurdere substitusjon av kjemikalier og legemidler i henhold til produktkontrolloven 3a. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og legemidler som benyttes, og om alternativer finnes. Der bedre alternativer finnes, plikter virksomheten å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad. 5 Legemidler og kjemikalier skal lagres forsvarlig. Lagring skal innrettes slik at spill ved uhell eller lignende blir samlet opp. 3.3 Vasking/impregnering av nøter Nøter som er behandlet med miljøskadelige kjemikalier (inkludert kobber), kan ikke vaskes og reimpregneres på oppdrettslokaliteten. Grovrengjøring av nøter i form av spyling er tillatt. Nøter som ikke inneholder miljøskadelige kjemikalier kan vaskes på oppdrettslokaliteten. Grovrengjøring og vask skal likevel ikke medføre utslipp som gir ulempe eller skade på miljøet. 3.4 Mudring Mudring herunder også slamsuging av bunnen er ikke tillatt uten tillatelse fra Fylkesmannen, jf. forurensningsforskriften kap. 22. 4 Regelhjelp.no 5 Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester av 11.06.1979 nr. 79 (produktkontrolloven) 3a

Side 5 av 10 3.5 Lukt Fôrlagring, spyling, rengjøring, tørking av nøter og håndtering av avfall, samt annen virksomhet ved anlegget skal foregå slik at det ikke fører til luktulemper av betydning for naboer m.fl. 3.6 Lys Lys som blir benyttet som vekstregulering skal ikke være til ulempe for naboer, fritidshus e.l. i området. 3.7 Støy Anlegget skal utformes og drives slik at det ikke oppstår urimelige støyulemper. Fylkesmannen kan sette nærmere krav til støybegrensende tiltak. 4. Avfall 4.1 Generelle krav Virksomheten plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av driften. Innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Virksomheten plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften 6. Kasserte nøter kan være farlig avfall pga. innhold av miljøskadelige stoffer som kobber 7. Det er forbudt å dumpe avfall i sjø. Avfall som oppstår i virksomheten skal lagres på en slik måte at det ikke oppstår forurensning. Avfallet skal leveres videre til lovlig mottak, jf. forurensningsloven 32 om håndtering av næringsavfall. 4.2 Håndtering og lagring av farlig avfall Sikringstiltak for lagring av farlig avfall skal være basert på en risikovurdering. I tillegg skal farlig avfall som ikke er lagret på tank, som et minimum lagres under tak og på tett fast dekke med fall mot tette oppsamlingsenheter. Ubenyttede rester av legemidler og kjemikalier, inkludert emballasje, må samles opp, håndteres og lagres separat slik at ikke annet avfall blir kontaminert gjenbruk vanskeliggjøres. Det samme gjelder for ensilasje, fôrrester og slam/ekskrementer som inneholder legemiddeleller kjemikalierester. Lageret for antibiotikaholdig død fisk og annet antibiotikaholdig avfall eller slam skal ha nok kapasitet, både til vanlig drift og ved sykdomsutbrudd. Farlig avfall skal deklareres og leveres til godkjent mottaker minst én gang i året 8. 6 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av 01.06.2004, nr. 930 (avfallsforskriften). 7 Definisjon på farlig avfall fremgår av avfallsforskriftens 11-4, bl.a kasserte nøter som inneholder 0,25 prosent dikobberoksid (Cu 2 O) er pr. i dag farlig avfall. 8 Jf. avfallsforskriften 11-8.

Side 6 av 10 4.3 Håndtering av produksjonsavfall og slam Død fisk og annet organisk produksjonsavfall som fôrrester, slam, fett o.l. skal håndteres på en slik måte at det ikke oppstår forurensning. Så langt det er mulig skal død fisk tas opp av sjøen hver dag 9. Virksomheten skal ha beredskap til å håndtere massiv fiskedød ved f. eks. sykdom eller algeoppblomstring. Ensilasjetanker skal være forsvarlig sikret mot utslipp til miljøet. 5. Forebygging og beredskap mot forurensning 5.1 Miljørisikoanalyse Virksomheten skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av sin virksomhet på det aktuelle anlegget 10. Bedriften skal vurdere resultatene i forhold til akseptabel miljørisiko. Potensielle kilder til forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikoanalysen skal dokumenteres og skal omfatte alle forhold ved det spesifikke anlegget som kan medføre forurensning med fare for skader på ytre miljø inne på virksomheten sitt område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal miljørisikoanalysen oppdateres. Virksomheten skal ha oversikt over de miljøressursene som kan bli truet av forurensning og de helse- og miljømessige konsekvensene slik forurensning kan medføre. 5.2 Forebyggende tiltak På basis av miljørisikoanalysen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Virksomheten skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene. 5.3 Beredskapsplan Det skal til enhver tid foreligge en oppdatert beredskapsplan. Bedriften skal, på bakgrunn av en miljørisikoanalyse og de iverksatte risikoreduserende tiltakene, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer. 11 Beredskapsplanen skal inneholde tiltak for å ivareta ytre miljø dersom uønskede hendelser inntreffer. Dette omfatter bl.a. å sikre en forsvarlig avfallshåndtering med tilstrekkelig kapasitet i enhver situasjon, inkludert ved massiv fiskedød, og å begrense spredning og skade av akutt forurensning, herunder utslipp av kjemikalier og legemidler. 5.4 Varsling av akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift. 12 Virksomheten skal også så snart som mulig underrette Fylkesmannen i slike tilfeller. Fylkesmannen skal holdes skriftlig orientert om årsak til hendingen og tiltak som er satt i verk eller som er planlagt for å motvirke og avgrense virkningene og hindre gjentakelse. 9 Tilsvarende krav som fremgår av forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) 16 10 Jf. internkontrollforskriften 5 første ledd pkt 6. 11 Jf. forurensningsloven 40. 12 Forskrift om varsling av akutt ureining eller fare for akutt ureining av 9.7.1992, nr 1269.