Møteprotokoll Langsua Nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Segalstad bru Dato: 04.12.2017 Tidspunkt: 10:00 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Ole Tvete Muriteigen Medlem 19 Olav Olstad Leder 22 Kjell Berge Melbybråten Nestleder 44 Marit Midthaugen Medlem 38 Rønningen Håvard Halvorsen Medlem 42 Geir Wilfredson Grosberg Medlem 16 Ingerd Thon Hagaseth Medlem OFK Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Toril Grønbrekk MEDL 41 Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Ola Lunde Toril Grønbrekk 41 Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Ulf Ullring Nasjonalparkforvalter Morten Liebe Nasjonalparkforvalter Underskrift: Vi bekrefter at det som er ført i møteboka er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Olav Olstad Geir Grosberg Ola Lunde
Saksliste Utvalgssaksnr ST 43/2017 ST 44/2017 ST 45/2017 RS Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av protokoll/innkalling 2003/4333 Faglig innslag: FNF og Randsfjordmuseet 2003/4333 Referatsaker 2003/4333 Uttalelse til begrenset høring - Besøksstrategi for verneområdene i Langsua 2016/5400 RS Orienteringssaker i styremøtet 04.12.17. 2017/259 RS Dispensasjon - Langsua Nasjonalpark - Motorferdsel - 2017-2018 - Bruk av snøskuter / tråkkemaskin for etablering av skiløype ved Vestfjellhyttta RS Dispensasjon - Langsua nasjonalpark m.fl. verneområder - Flyging under 300 m over verneområder - Norges Geologiske Undersøkelser RS Dispensasjon - Langsua nasjonalpark - Videoovervåking av kongeørn - Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet RS Dispensasjon - Dokkfaret landskapsvernområde - Forlengelse av gjerde langs Revåa - Dock sankelag ST 46/2017 2016/8111 2017/5018 2015/1246 2017/5662 Delegerte vedtak 2003/4333 33/2017 Delegert vedtak - Dispensasjon - Langsua NP - Espedalen LVO - Hersjømyrin NR - Utkjøring av ved, propan og varer til hyttene - Espedalen bygdealmenning 34/2017 Delegert vedtak - Dispensasjon - Røssjøen naturreservat - Storlægeret landskapsvernområde - Bruk av motorkjøretøyfor oppkjøring av løyper - Lenningen Løypelag 35/2017 Delegert vedtak - Dispensasjon - Langsua nasjonalpark - Bruk av snøskuter for løypekjøring - Nye Synnfjelløypene 36/2017 Delegert - Dispensasjon - Haldorbu LVO, Røssjøen NR - Bruk av snøskuter til oppkjøring og merking av hundeløyper - Valdres Trekkhundklubb 2017/5515 2017/6305 2017/5767 2017/5809
37/2017 Delegert vedtak - Dispensasjon - Verneområder i Langsua - Bruk av skuter i forbindelse med drift av selvbetjeningshytter og kvisting av skiløyper - DNT Oslo og Omegn 38/2017 Dispensasjon - Langsua NP - Kjølaåne NR - Haldorbu LVO - Kjøring av skiløyper 2017-2019 - Yddin og Javnlie løypelag 39/2017 Delegert vedtak - Dispensasjon - Langsua nasjonalpark - Espedalen landskapsvernbområde - Snødekt mark - Kjøring med snøskuter - Distriktsøvelse vinter - Oppland Røde Kors Hjelpekorps 40/2017 Delegert vedtak - Dispensasjon - Espedalen LVO - Løypekjøring i området Viknekjølen - Nysætra - Synstgard - Leppe - Roaseter - Vassenden - Sti og Løypekomiteen Gausdal Vestfjell Nord 41/2017 Dispenasjon - Delegert vedtak - Hersjømyrin naturreservat - Endre trase til Øyvassoset om vinteren - Espedalen bygdeallmenning 42/2017 Delegert sak - Dispensasjon - Langsua nasjonalpark - Motorferdsel for uttransport av elg og hjort - Fullsenn jaktlag Skrautvål sameige nørre felt 43/2017 Delegert vedtak - Dispensasjon - Langsua nasjonalpark - Transport av ved og utstyr med snøskuter - Vedlikehold av bu - Karl Owren - Birte og Johannes Nordgården 44/2017 Delegert vedtak - Dispensasjon - Storlægeret LVO - Oppsjømyra NR - Skardberga NR - Oppkjøring av hundeløyper trening 2017 og gjennomføring av MUSH Synnfjell 2018 ST 47/2017 ST 48/2017 ST 49/2017 Besøksstrategi - begrenset høring - vurdering av innkomne uttalelser 2017/6027 2017/4874 2017/3792 2017/5748 2017/5504 2017/5012 2017/5439 2017/5899 2016/5400 Årsbudsjett og tiltaksplan 2018 2017/7505 Eventuelt 2003/4333
Arkivsaksnummer: 2017/259-9 Saksbehandler: Morten Liebe Dato: 01.12.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 13/2017 04.12.2017 Orienteringssaker i styremøtet 04.12.17. 1. Kommunedelplan Nordre-Land planlegging ski- og hundeløyper. 2. Temakveld 30.11. fedriftene i tidligere tider. 3. Sammenslåing til to embeter prosess/økonomi/forvalternes posisjon. 4. Kulturhistoriske landskap - sak fra Riksantikvar og Oppland fylkeskommune. 5. Møte med Miljødirektoratet 11.10. 6. Arbeidet med forvaltningsplanen. 7. Status «Parksnap» 8. Bestillingsmøte med SNO gjennomført. 9. Hundekjøringsløyper/arrangement traseer, koordinering av aktører, forsøpling. 10. Frist for å sende regninger 2017. 11. AU-møte 10.10.17. 12. Forbruk av pengemidler 2017 tiltak/styret/sekretariat/forvaltningsplan.
Arkivsaksnummer: 2016/5400-30 Saksbehandler: Morten Liebe Dato: 01.12.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 47/2017 04.12.2017 Besøksstrategi - begrenset høring - vurdering av innkomne uttalelser Innstilling fra AU i møte 27.11.17 Langsua nasjonalparkstyre vedtar besøksstrategiens mål og strategier, og legger disse inn i utkastet til forvaltningsplan som grunnlag for en brei høring. Ut fra denne høringsrunden konkluderer styret med følgende: - Det er ikke grunnlag for endre mål og strategier herunder fokusområder som følge av uttalelsene. - Det har framkommet noen forslag til konkret tiltak som vil bli vurdert under årsplanleggingen. - Det er viktig å legge opp til et tett samarbeid med ulike aktører i forbindelse med planlegging og gjennomføring av tiltak. - Det har framkommet noen forslag til endringer av opplysningene under «kunnskapsstatus». Disse vil bli innarbeidet i dette kapittelet. - Det er viktig å legge opp til en god og bred samarbeids- og høringsprosess for den helhetlige forvaltningsplanen. Det poengteres at nasjonalparkstyrets primære rolle i denne sammenhengen er å utvikle infrastrukturtiltak for allmennheten innenfor verneformålene og ut fra en samlet bruk og vern målsetting. Nasjonalparkstyret er åpen for samarbeid med mange aktører for etablering av tiltak, og ønsker at disse er godt tilpasset brukernes behov under hele kundereisen. --- slutt på innstilling --- Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre - 04.12.2017 Nasjonalparkforvalter Morten Liebe gjorde rede for saken. Det er noen av høringspartene som har fått utsatt fristen til å sende inn sitt høringssvar, deriblant de to største fjellstyrene i hhv. Øystre Slidre og Gausdal. Innstillingen omfatter dermed ikke alle høringssvarene som vi vet kommer. Vedtak Styret bestemte enstemmig å avvente de siste høringssvarene og ny innstilling fra AU før det fattes et vedtak i saken. AU skal gjennomgå de siste innspillene i et møte 18. desember, og deretter sende innstillingen ut til hele styret for vedtak med svarfrist 21. desember. Dokumenter i saken Vedlegg til saken finnes under: http://www.nasjonalparkstyre.no/langsua/nyheter/besoksstrategi-for-verneomradene-i- Langsua---begrenset-horing-/: - Utkast til besøksstrategi
- Høringsbrev - Tiltaksplan Uttalelse fra DNT Valdes kommet inn etter behandlingen i AU 27.11.då., se referatsak. Utrykte vedlegg: Høringsuttalelser fra Nord-Aurdal kommune, Øystre Slidre kommune, DNT Lillehammer, DNT Oslo og Omegn, Torpa fjellstyre, Gausdal kommune og Statskog. Saksopplysninger Besøksstrategien har vært ute til begrenset høring med frist 17.11.då. AU vurderer innkomne uttalelser i dette møte 27.11., og lager en innstilling til styremøtet 04.12. Her er uttalelser innkommet pr. 24.11. tatt med. Noen høringsparter har behov for lengre høringsfrist, og vi har meldt tilbake at uttalelser mottas fram til 15.12. Disse uttalelsene vil bli vurdert i nytt AU-møte 18.12. Uttalelsene er gjengitt i noe forkortet form med høringspartenes egne ord. De delt opp og lagt inn for de respektive kapitlene i strategien. For hvert kapittel er det gjort en vurdering og konklusjon basert på uttalelsene. Denne sammenstillingen er plassert i sin helhet inn under «Vurdering» i denne saken for å gi best mulig oversikt. Det har vært en løpende kontakt med Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Oppland (forvalter Hynna naturreservat) under utarbeidelsen av strategien. De har godkjent det faglige innholdet i strategien, og anbefalt at den sendes på en begrenset høring nå og videre innarbeides i forvaltningsplanen seinere. Det er kommet inn uttalelser fra: - Nord-Aurdal kommune - Øystre Slidre kommune - DNT Lillehammer - DNT Oslo og Omegn - Torpa fjellstyre - Gausdal kommune - Statskog Uttalelsen fra DNT Valdes kommet inn etter behandlingen i AU 27.11.då, tas opp til vurdering i styremøtet. Vurdering Merknader i forhold til sentrale punkter i høringsbrevet Sitat høringsbrevet: Vi ønsker primært at høringsinstansene vurderer foreslåtte mål/strategier, fokusområder og hvilke tiltak som hører hjemme innenfor første prioritet framover. Dette omfatter kapittel 5 og 6 i strategien. Kapittel 5 Målsetting og strategiske grep Nord-Aurdal kommune Mål/strategier Overordnete mål virker greie. Enkelte av delmålene, som relateres til de ulike vernekategoriene, har karakter av retningslinjer mer enn mål. Eks. «Det kan legges til rette for». Hovedstrategien, slik den er formulert, oppfatter vi mer som en visjon enn strategi. Fokusområder
Måten dette er presentert på i dokumentet virker gjennomtenkt og hensiktsmessig. På en oversiktlig måte (tabell) får en presentert hva som er mål, strategi og tiltak. Syv av de åtte fokusområdene er naturlig nok knyttet til geografiske områder som ser ut til å dekke et representativt utvalg av delområder innenfor verneområdet. Det åttende og siste fokusområdet er mer generelt, men ikke desto mindre viktig, og omfatter hele verneområdet (markedsføring/kunnskapsheving). Antall fokusområder synes å være håndterbart. Øystre Slidre kommune Øystre Slidre kommune vil først og fremst konsentrere sitt høringssvar rundt den generelle nasjonale målsettinga om at nasjonalparkane skal auke den lokale verdiskapinga gjennom å auke talet på besøkande til nasjonalparkane, og korleis den føreslåtte besøksstrategien for Langsua svarar på dei utfordringane. Som nemnt i strategidokumentet er talet synkande på dei besøkande som har kompetanse og mot til tradisjonelt friluftsliv på eigenhand. Dette er eit bra utgangspunkt for guiding, som saman med mat og overnatting kan gje høg verdiskaping. Ein saknar forslag til spesielle tilretteleggingstiltak og satsing for å utvikle denne type konkrete produkt. Det bør sterkt vurderast om ikkje Beitostølen og Øystre Slidre med sin strategiske plassering i høve begge nasjonalparkane, nasjonal turistveg og med sitt store tilfang av tilreisande, hytter, og fastbuande bør ha ei sentral rolle i marknadsførings- og formidlingsarbeidet for å nå målet om høgare verdiskaping. DNT Lillehammer De overordnede målene i kapittel 5 er greit formulert. Blant fokusområdene er det et punkt om "Startpunkter og informasjonspunkter". DNT Lillehammer mener at parkeringsplassen ved Synstgardsetra samt Holsbru kafé bør plasseres høyt opp på denne lista. Sti- og skiløypenettet har en egen side i dokumentet, og vi er enig i at dette i hovedsak skal beholdes slik det er. Teksten om informasjonsstrategi er godt formulert. DNT Lillehammer bidrar gjerne via våre hytter og våre øvrige kanaler, slik som nettsider og turforslag. DNT Oslo og Omegn Vi etterlyser mer fokus på friluftsliv og samfunnets forventning om fokus på folkehelse. I målsettingene bør dette komme fram som et eget mål på linje med de andre målene. Torpa fjellstyre Fjellstyret har ingen store bemerkninger til hovedpunktene i besøksstrategien, og synes denne inneholder mange gode momenter og satsingsområder for videre tilrettelegging/utvikling av Langsua nasjonalpark. Gausdal kommune Gausdal kommune synes forslag til besøksstrategi for verneområdene i Langsua i hovedsak bør godkjennes. Kommunen ber om at verneområdet som brukspark vektlegges mer i beskrivelsen. Under mål s.19 heter det at Langsuas arealer skal «forvaltes aktivt, kunnskapsbasert og differensiert for å sikre hensynet til verneformålene». I og med at Langsua er benevnt som en brukspark, savner rådmannen ei formulering om at en også skal stimulere bruken av området. Kan dette også skje gjennom organisert bruk, for å styrke verdiskapinga?
Hovedforskjellen i holdning gjentar seg i hovedstrategien. Ved at området skal være et bruksområde bør dette også gjenspeile seg i strategien, og ikke bare begrense seg til «ytterkantene». Fokusområder Noen mindre merknader til innholdet i den generelle beskrivelsen: - I tabell 2 s. 11 med oversikt over reiselivsbedrifter m.m. mangler Strand Fjellstue. Den må tas med på lik line med de andre reiselivsbedriftene i Espedalen. - Fokusområde 3 Espedalen. Her står det at det er et mål å gi de besøkende en god opplevelse og legge til rette for friluftsliv, samt bevare funksjonsområder for rovfugl. Her kan det gjerne tas med et punkt om tilrettelegging av kulturminner (elgfangst, gruvedrift), vi viser her til utarbeida kulturminnerapport for kommunene Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron. Slik tilrettelegging kan f.eks. skje i form av kulturstier i området Helvete/Vassenden og ved Verksodden i Sør-Fron. -Fokusområde 8 Markedsføring. Departement og Miljødirektorat stiller strenge krav til å få lov til å skilte med nasjonalparkkommune, som Gausdal er. Her burde det være et forenkla system, som gjør at en kan markere dette ved kommunegrensa, og så ha en plan for gjennomføring av tiltak over noe tid som tilfredsstiller de endelige kriteriene. Gausdal kommune er opptatt av dette, og ønsker samarbeid med nasjonalparkstyret, i første omgang ved at det tas inn i besøksstrategien. Gausdal kommune er tilfreds med at de er representert med areal i 4 av fokusområdene. Statskog Det etterspørres at høringsinstansene vurderer foreslåtte mål/strategier, fokusområder og hvilke tiltak som hører hjemme innenfor første prioritet framover. Vi har som utgangspunkt ingen store formeninger om dette da vi blir berørt uansett, samtidig ser vi at det er nettopp dette som må konkretiseres for at strategien skal bli mer håndfast å forholde seg til. Nasjonalparkforvalterens vurdering Det har ikke kommet fram konkrete forslag til endringer av hverken mål, strategi eller valg av fokusområder. Gausdal kommune poengterer at Langsua skal være en brukspark. Hele Langsua er en brukspark allerede i dag. Intensiteten varierer mellom delområder. Strategien legger ikke opp til at det er bare ytterkantene som skal tilrettelegges for bruk. Forvaltningen skal være differensiert (bruk og vern). Mer omfattende tilretteleggingstiltak for mange besøkende gjøres i ytterkantene i tråd med strategien. I dette ligger det en målsetting om tilrettelegging for aktiv bruk. Sti- og løypenett mm. over hele området skal bestå, og vil innebære et godt tilbud for de besøkende i framtida. Dagens aktive bruk kan fortsette. Behovet for samarbeid med ulike aktører er poengtert i strategien. Dette gjelder flere typer aktører. Nasjonalparkstyrets rolle er primært å fokusere på infrastrukturtiltak for allmennheten. Slike tiltak kan også komme reiselivsinteressene til gode. Den reiselivsmessige produktutviklingen er det opp til destinasjonsselskap og enkeltbedrifter å stå for. Dette utelukker selvfølgelig ikke samarbeid innenfor nasjonalparkstyrets rammer. Samarbeid om informasjon og formidling er sentralt. Konklusjon: Mål, strategier og fokusområder beholdes som i utkastet. Beskrivelsen av fokusområdene justeres basert på ut fra innkomne merknader.
Kapittel 6 Tiltaksplan Nord-Aurdal kommune Økonomi vil høyst sannsynlig bli den begrensende faktoren i overskuelig framtid. I tiltaksplanen savner vi en kolonne for kostnader, minimum et grovt anslag pr. tiltak, og dessuten en angivelse av hvilket år tiltaket er planlagt startet opp/gjennomført, slik f.eks. kommunale tiltaks- og investeringsplaner er bygd opp. Et relevant spørsmål i den sammenheng er om ikke det er hensiktsmessig å dele tiltaksplanen inn i en kortsiktig (1 til 2 år) og en langsiktig del (5-10 år). Vår foreløpige vurdering er at det kanskje kunne vært foretatt en klarere prioritering mellom tiltakene, dvs. kanskje noen færre tiltak med prioritet 1. Øystre Slidre kommune Forslaget om å legge til rette for ein tilrettelagt sykkelsti frå Skindro til Straumen er eit godt forslag i høve å legge til rette for besøk i Langsua, både på sykkel og til fots frå desse nemnte områda i kommunen. Øystre Slidre kommune har dette tiltaket inne i sin sti-og løypeplan og vil tilby å bruke ressursar saman med parken for å få dette tiltaket gjennomført. DNT Lillehammer Vi vil benytte anledningen til å poengtere at skiløypa fra Vestfjellhytta, som er midlertidig godkjent for et år om gangen, må bli permanent. Den er også en del av vår besøksstrategi, blant annet fordi den betyr en bedre forbindelse mellom Vestfjellhytta og Liomseter. DNT Lillehammer har i dialog med forvaltningen bekreftet at vi kan bidra når Holsbrutiltaket skal realiseres. Det er viktig at tiltaket inkluderer ny sti fra Holsbru kafé til snuplassen i Gamle Liomseterveg. Det vil både bli et godt utgangspunkt og en kanalisering, slik at folk kommer seg kjapt opp til Jotunheimstien og videre, f.eks. til Vestfjellhytta. Informasjonspunktet ved Holsbru kafé med tilhørende stiprosjekter skal prioriteres høyt. Når det gjelder konkrete tiltak, mener vi at informasjon langs fylkesveg 204 bør prioriteres. Utmarksmuseet på Kittilbu er et naturlig sted å satse på. Torpa fjellstyre - Torpa fjellstyre støtter nasjonalparkens fokus på å få lagt om skiløype i Skardberganaturreservat pga. sårbar fuglelokalitet. - Det vises til tiltaksplanen til prioritering av flere tiltak som ligger i Torpa statsallmenning, i områder hvor Torpa fjellstyre har fysisk tilrettelagt for besøkende av området med informasjonstavler, parkeringsplasser, rasteplasser med utedoer mm. Dette gjelder opprettelsen av informasjonspunkter i Oppsjøkrysset, Storlægerpassen, Lenningen, signalelementer langs FV. 204, omlegging av skiløype i Skardberga naturreservat. Fjellstyret ønsker at deres informasjonstavler skal få bestå, og innlemmes i den videre planleggingen av tiltak i disse områdene. - Storlægerplassen nevnes i strategien som en av fem innfallsporter. Foruten opprettelse av et informasjonspunkt er ikke Storlægerplassen nevnt som et fokusområde i nærmeste fremtid, men vi ønsker likevel å påpeke noen behov i dette området som bedre parkeringsmuligheter. Parkeringsplassen er utgangspunktet for stien opp til Røssjøkollane, som er et svært populært turmål sommerstid med mange besøkende. Parkeringsplassen der stien starter har kun plass til 4-5 biler, her blir det ofte veldig fullt, med det resultat at personer parkerer langs veien inn til parkeringsplassen. Dette kan enkelt løses ved en bedre skilting om gode parkeringsmuligheter bare 200 meter lenger inn langs vegen, ved Tretjernsgruva/gammelt grustak.
- Stien opp til Røssjøkolltjernet preges av mye slitasje etter turgåere. Dette vises særlig godt i perioder etter mye nedbør. Som et resultat av dette velger besøkende stadig å tråkke opp nye stier rett ved siden av den eksisterende, noe som resulterer i etter hvert mange stier som alle leder frem til Røssjøkolltjernet, liggende tett ved hverandre. På de mest utsatte stedene langs denne stien, og da særlig på de strekninger som ligger ved myr/bløte områder, foreslås å det legge ut klopper for å hindre ytterligere slitasje. Gausdal kommune Gausdal kommune er også godt representert i tiltaksplanen med 4 konkrete tiltak som gjelder areal i Gausdal. Alle disse er viktige, litt på hver sin måte. Holsbru er en veldig viktig innfallsport til verneområdet, men så langt har det stranda på økonomi. Tiltaket må prioriteres for gjennomføring. Besøkssenter nasjonalpark på Kittilbu er et veldig viktig tiltak. Å vurdere hva som skal ligge i knutepunktslokalet i kommunehuset på Segalstad Bru må avklares snarlig. Det er viktig at flere aktører trekker sammen for å få til dette, også de andre kommunene i Langsuaområdet. Lillehammerregionen Vekst, i samråd med Visit Lillehammer, har kommet med følgende synspunkter som er tatt inn i Gausdal kommunes uttalelse: - Til forskjell fra eksempelvis Jotunheimen og Rondane er egne stand-alone-opplevelser, har ikke Langsua pr. i dag en slik posisjon. Vi ønsker oss derfor at besøksstrategien med tiltak, bygger oppunder et par tydelige opplevelsesfyrtårn. -I følge utkastet til besøksstrategi, utgjør dagens besøksmengde en liten trussel for verneverdiene i Langsua. Det innebærer at besøksstrategien eksplisitt kan tydeliggjøre ambisjonen om at målet med strategien er at langt flere besøkende skal kunne oppleve Langsua og områdene rundt. -Reiselivsnæringen forstås i dag for snevert i utkastet til besøksstrategi. Avstandene er ikke lange i Lillehammer-regionen, og vi er derfor opptatt av at nasjonalparkforvaltningen også har et blikk for reiselivsnæringen i et videre område. -Utkastet til besøksstrategi legger for dagen en for tradisjonell forståelse av formidling og kommunikasjon. Strategien bør ledsages av eller ha tatt opp i seg en kommunikasjonsstrategi som erkjenner at kommunikasjon i dag primært er digital og at tilrettelegging for besøk i realiteten må gjøres på plattformer som folk har tilgang til når reisen skal planlegges og besluttes. - Dagens Langsua-app dekker ikke behovet og kan neppe utvikles til å dekke behovet. Nasjonalparkforvalterens vurdering Det reises spørsmål (Nord-Aurdal kommune) om en enda mer konkret tiltaksplan, og evt. en kortsiktig del og langsiktig del. Tiltaksplanen inneholder mange tiltak gitt prioritet fra 1 til 3. Dette er en ramme for det videre arbeidet. Arbeidet med planlegging og gjennomføring av tiltak viser generelt at det i løpet av et år kan bli endringer i framdriften for prosjekter grunnet finansiering, samarbeidsmuligheter, værforhold og omfanget av enkeltsaksbehandling. Tiltaksmidlene fra direktoratet er begrensete og uforutsigbare, og det er derfor ikke forsvarlig arbeidsmessig å legge mye tid i å grovprosjektere mange tiltak. Nasjonalparkstyret vil i de nærmeste årene neppe ha mulighet til å gjennomføre tiltak ut over prioritet 1 og noen tiltak under andre prioritet. Noen av tiltakene vil gå over mer enn ett år. Dette klarlegges i den årlige tiltaksplanen. På den måten konkretiseres et kortsiktig handlingsprogram som ansees for tilstrekkelig styringsverktøy.
Konkrete tiltak som aktørene ønsker gjennomført f.eks. DNT-s ønske om ny permanent skiløype fra Vestfjellhytta, sykkelsti mellom Skindro og Bjødnhølen skal høres som del av forvaltningsplanen før det tas stilling til tiltakene. Det er for øvrig positivt at flere aktører signaliserer ønske om samarbeid. Dette gjelder i særdeleshet innenfor fokusområdet FV 204. Torpa fjellstyre sine forslag til tiltak er i så måte relevante, og må vurderes i den årlige tiltaksplanleggingen. Det er behov for å vurdere nærmere omfanget av slitasjen opp mot Røssjøkolltjernet. Dette får ikke konsekvenser for strategidelen av dokumentet. Lillehammer vekst etterlyser et «opplevelsesfyrtårn». Strategien setter fokus på videre arbeide med å finne fram til en «signaturprofil». Mulige temaer er nevnt, men dette må nettopp utkrystalliseres sammen med bl.a. reiselivet. Det er feil rekkefølge hvis strategien hadde vært bastant på ett konkret tema. Når det gjelder tilrettelegging for flere besøkende vises til kommentaren under mål/strategier over. Behovet for samarbeid med destinasjonsselskap er understreket, herunder samarbeid om formidling av kvaliteter og markedsføring. I en strategi er dette et klart positivt signal til reiselivet om samarbeid, og i det representerer derfor ikke en tradisjonell tenking. Reiselivet bør stille seg åpen til denne invitten. Dette er beskrevet under heading «Informasjonsstrategi» i strategikapittelet. Jeg henviser til dette, og mener at dette klart dekker det som etterlyses i høringsuttalelsen. Konklusjon: Tiltaksplanen er et dynamisk dokument som nasjonalparkstyret reviderer i forbindelse med årsplanleggingen/budsjetteringen. Slik vil nasjonalparkstyret arbeide framover også. Det innebærer at tiltak kan bli tatt ut eller lagt til ved et samarbeid med ulike aktører. De framkomne forslagene i uttalelsene vil derfor bli tatt opp til vurdering i dette arbeidet. Strategidelen i besøksstrategien representerer den langsiktige linjen, og det er den delen av besøksstrategien som innarbeides i forvaltningsplanen. De foreslåtte tiltakene endrer ikke på den foreslåtte strategien. Andre merknader Andre merknader er ordnet for de enkelte kapitlene. Kapittel 1 Innledning DNT Lillehammer Vi savner et punkt om "utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv" i avsnittet som omhandler formålet med besøksstrategien. I verneforskriftene for nasjonalparken og de fire verneområdene er friluftsliv eksplisitt nevnt i formålsparagrafen. Vi oppfatter friluftsliv som ett av formålene ved vernet, og vil foreslå at det får en tydeligere plass i punkt 1.2 i besøksstrategien. Gausdal kommune Under «Innledning» så er det vist til en «utfordring med å øke antall besøkende samtidig som en opprettholder områdets kvaliteter». Generelt er dette viktig, men rådmannen vil samtidig minne om at i forarbeidet med verneplanen ble det poengtert at Langsua skal være en brukspark. Det er få og små områder det antas å være grunnlag for stor konflikt mellom vern og bruk slik at det er behov for streng prioritering. Utgangspunktet bør være å legge til rette for bruk, men uten at det går på bekostning av verneverdiene. Statskog
Først vil vi påpeke regelverket i statsallmenningen som Statskog SF er hjemmelshaver i. Tiltak gjennom en besøksstrategi er i hovedtrekk i kategorien grunndisponeringssaker i henhold til fjelloven 12. Det vil si at det er Statskog som har bestemmelsesmyndighet og det er Statskog som skal sørge for å høre berørt fjellstyre og eventuelt allmenningsstyre før en eventuell tillatelse kan gis. Det er derfor med undring vi ser at Statskog ikke er beskrevet som samarbeidspart bortsett fra under kategorien grunneier knyttet til tiltak i Espedalen. Statskog er første instans i statsallmenninger. Besøksstrategien er slik vi ser det store visjoner uten knytning til en etterlengtet forvaltningsplan. Rekkefølgen på plan og strategidokumenter er etter vårt syn ikke optimal. Nasjonalparkforvalterens vurdering Friluftsliv (DNT-s merknader) er en del av verneformålene for nasjonalparken og landskapsvernområde, men ikke for reservatene. I formålsparagrafen for NP og LVO er dette spesifisert som at «allmennheten skal gis anledning uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging». Verneformålene for reservatene inneholder ikke et slikt punkt. Besøksstrategien legger selvsagt vekt på det naturvennlig og enkle friluftslivet som en del av verneformålet, framkommet ved det overordnete målet i strategien: For den besøkende - Friluftstilbudet skal være variert, og kvaliteten på tilretteleggings- og formidlingstiltakene skal være høy for å kunne gi gode opplevelser. Og i hovedstrategien - «Nydelig villmarkspreg i et sentralt stort område Fine opplevelsesområder i ytterkantene» Langsua som «brukspark» er omtalt under strategikapittelet over. Statskog undrer seg over at de ikke er omtalt som samarbeidsaktør. Selvsagt er Statskog en sentral aktør i forbindelse med tiltak slik som det fungerer til vanlig i forvaltningsarbeidet. Jeg henviser for øvrig til vårt delmål: Følgende delmål (utdrag her) er valgt for tiltak inne i og ved verneområdene: Det legges strategier og rammer for bruken av delområdene, og samtidig inviteres det til samarbeid med andre aktører og dermed en styrking av vertskapsrollen. Når det gjelder forholdet til forvaltningsplanen viser jeg til høringsbrevet: Grunnen til at det gjennomføres en begrensa høring nå, er at nasjonalparkstyret ønsker å komme i posisjon med tanke på statlige tiltaksmidler for 2018 og for å holde en god framdrift mht. gjennomføring av tilretteleggingstiltak. Besøksstrategien blir innarbeidet i forvaltningsplanen, som er under utarbeidelse, og som vil bli sendt på høring noe seinere. Forvaltningsplanen er det helhetlige overordnete plandokumentet for verneområdene i Langsua. Det betyr at det seinere kan komme justeringer i besøksstrategien basert på en enda mer helhetlig vurdering. Rådgivende utvalg vil for øvrig bli benyttet aktivt i denne runden. Konklusjon: Uttalelsene gir ikke grunnlag for å endre innledningskapittelet. Kapittel 2 Rammeverk
Det har ikke kommet inn merknader til dette kapittelet. Kapittel 3 Kunnskapsstatus Nord-Aurdal kommune Langs FV 204 rett utenfor nedre kant av kartutsnittet på side 10 ligger Nythun Høyfjellstue. Denne virksomheten bør være med i oversikten og på kartet. I tiltaksplanen er Skrautvål sameie feilaktig omtalt som Skrautvol sameie. DNT Lillehammer DNT er nevnt i kapitlet, men med få ord. Liomseter er den eneste DNT-hytta som er nevnt med navn. Vi savner en noe mer omfattende beskrivelse av DNT-s hytte- og rutenett innenfor verneområdene i Langsua. Vi mener det vil være et nyttig grunnlag for en besøksstrategi at både DNT-s fysiske nett og DNT-s rolle som aktivitetstilrettelegger får en større plass i dokumentet. DNT Oslo og Omegn DNT er stort sett kategorisert som reiseliv og dette er ikke presist. Vi har også en viktig rolle som tilrettelegger for friluftsliv og vi arbeider for mange aktiviteter som støtter opp under målene i pkt. 1.2. I omtalen av DNT-s tilbud bør dere vurdere om anleggene skal omtales litt mer utfyllende selv om dette kanskje kommer i forvaltningsplanen. Forutsetningen for at besøksstrategien skal gi noen effekt er at anleggene er attraktive og har kapasitet. Nasjonalparkforvalterens vurdering Det er valgt å legge inn de reiselivsbedriftene som ligger nært opp til verneområdene. Det er i tråd med anbefalingene fra Miljødirektoratet. Gausdal kommunen ber om at Strand fjellstue tas inn i oversikten over reiselivsbedrifter. Grunnen til at den ikke var satt inn, var at det ikke var noen virksomhet der da tabellen ble laget. De foreslåtte justeringene fra Nord-Aurdal kommune og Gausdal kommune bør legges inn oversikten. DNT-merknad vedr. en bredere omtale kan ikke imøtekommes ut fra det er mange aktører som tilrettelegger for friluftsliv f.eks. fjellstyrene. Det vil bli svært omfattende å detaljere tilbudene. En nærmere omtale bør gjøres i friluftskapittelet i forvaltningsplanen. Miljødirektoratet har også på dette punktet konfirmert tabelloversikten. Konklusjon: Nye faktiske opplysninger legges inn. Dette påvirker ikke mål, strategi og aktuelle tiltak. Kapittel 4 Analyse Sammenstilling av kunnskap, muligheter og utfordringer DNT Lillehammer Analysedelen av dokumentet tar for seg viktige tema, og vi synes beskrivelsen av muligheter og utfordringer gir et greit bilde. Som aktør innenfor verneområdene er det også viktig at DNT Lillehammer blir informert om f.eks. rovfugllokaliteter og andre særlig sårbare punkt, slik at vi kan ta hensyn til disse i vår virksomhet. DNT Oslo og Omegn I omtalen av fokusområder og tiltaksplaner er det mange informasjonspunkter. DNT Oslo og Omegn bidrar gjerne i arbeidet med informasjonspunktene og rundt hele parken og både vårt
tilbud og Fjellstyrets tilbud bør omtales der tilbudet inne i parken omtales. Eksempelvis er det naturlig at vi er med i prosjektet både på Storeskag og ved Holsbru. Nasjonalparkforvalterens vurdering Vi har ikke anledning til å gi ut detaljert informasjon om all sårbar natur, herunder kartfesting av rovfugllokaliteter. I kontakt med aktører i forbindelse med planlagte tiltak kan vi gi informasjon om at saken evt. kommer i konflikt med en sårbar kvalitet, og bruke det i avveiningen av en søknad eller i veiledning av tiltak. Det er veldig positivt at DNT vil samarbeide om tiltak. Konklusjon: Uttalelsene tas til etterretning. Disse påvirker ikke mål, strategi og aktuelle tiltak. Kapittel 7 Overvåking og kunnskapsheving Øystre Slidre kommune Øystre Slidre kommune kan ikkje sjå at ein på noverande tidspunkt bør auke bruken av ressursar til å overvake utviklinga, så lenge berre 2 av 20 område med dagens bruk er vurdert til å vera sårbare. Ut frå sårbarheits-status i dag, dagens bruk og sannsynleg auke i talet på brukarar dei næraste år, kan ein vanskeleg sjå at dette har anna enn akademisk interesse, og ikkje er naudsynt ressursbruk no. Nasjonalparkforvalterens vurdering Nasjonalparkstyret er pålagt å innarbeide en vurdering av mulige sårbare kvaliteter i sin analyse i strategien. Overvåking og videre kunnskapsheving er en av flere basisoppgaver i forvaltningsarbeidet til nasjonalparkstyret. Konklusjon: Uttalelsen er registrert og ansees ikke for relevant i forhold til styrets pålagte oppgaver.
Arkivsaksnummer: 2017/7505-1 Saksbehandler: Morten Liebe Dato: 30.11.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 48/2017 04.12.2017 Årsbudsjett og tiltaksplan 2018 Innstilling fra forvalter Det søkes Miljødirektoratet om følgende midler for 2018: Drift av styret 300000 Sekretariat 250000 Tiltak i verneområdene 1315000 Planlegging/kunnskapsheving 130000 --- slutt på innstilling --- Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre - 04.12.2017 Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Vi skal søke Miljødirektoratet om midler for 2018. Dette omfatter postene drift av styret, sekretariat eks. lønnsmidler, tiltak i verneområdene og forvaltningsplaner/annen planlegging. Miljødirektoratet har lagt opp til følgende strategi og prioriteringer når det gjelder tiltaksmidler: For skjøtselsprosjekter gjøres følgende prioriteringer: o Prioritet 1: Pågående skjøtselsprosjekter. Ramsarområder har høyeste prioritet. o Prioritet 2: Tiltak i områder som er akutt truet og med behov for skjøtsel. Ramsarområder har høyeste prioritet. o Prioritet 3: Tiltak i områder med identifiserte trusselfaktorer, men der det ikke er behov for akutte tiltak
For områder under prioritet 2 over er det ikke aktuelt å prioritere midler til besøksforvaltningstiltak før det er iverksatt tiltak mot trusselen/truslene og situasjonen er under kontroll. Et unntak fra dette er dersom forstyrrelse er trusselen og dersom problemet kan løses ved besøksforvaltningstiltak. For besøksforvaltningstiltak gjøres følgende prioriteringer: o Prioritet 1: Ferdigstilling av påbegynte tiltak som fremmer eller er nødvendige for å ivareta verneformålet. o Prioritet 2: Tiltak i verneområder som har utarbeidet besøksstrategi som en del av forvaltningsplanen. o Prioritet 3: Tiltak i områder der det er akutt behov for å ivareta verneverdiene. Følgende prioritering skal legges til grunn i slike områder (i prioritert rekkefølge): 1) Tiltak som ivaretar verneverdiene 2) Formidling av verneverdier 3) Tiltak for å fremme friluftslivet o Prioritet 4: Etablering av første gangs informasjonstavler i områder hvor det er behov Fylkesmennene tildeles et samlet beløp til vedlikehold av informasjonsmateriell, skilting m.v. For kommuner og nasjonalpark-/ verneområdestyrer meldes behov for vedlikehold inn gjennom bestillingsdialogen i tråd med tidligere praksis. I tillegg til overstående prinsipper for fordeling av tiltaksmidler, skal følgende tillegges vekt ved prioritering mellom likeartede tiltak: Kostnadseffektivitet, samfinansiering med andre aktører, prosjekter som involverer/drives med dugnadsinnsats av grunneiere, frivillige lag og foreninger. I 2017 (2016 i parentes) har vi hatt følgende ressurser: Vurdering Drift av styret 200000 (190000) Sekretariat 165000 (195000) Tiltak i verneområdene 422000 (650000) Forvaltningsplaner 100000 (100000) Drift av styret Styret har vært gjennom sitt andre driftsår. Det er lagt vekt på forvaltningsplanarbeid, besøksstrategi og kontakt med Miljødirektoratet. Toalettanlegget på Veslefjell er befart og åpnet. Desembermøtet i 2016 er også belastet 2017-midlene. De tildelte midlene dekker likevel ikke ønsket aktivitet, og det har derfor vært nødvendig å trekke veksler på midler fra forvaltningsplan-/besøksstrategipotten ut over høsten for å sluttføre styrearbeidet med dette i 2017. Prioriteringen av arbeidet er derfor gjort i den retningen. Ressursene for 2018 må dekke det regulære styrearbeidet samt muligheter for en relativt lite kostnadskrevende befaring/studietur innenlands f.eks. til Forollhogna nasjonalpark som har mange av de samme utfordringene som oss. Dette vil innebære en ekstra kostnad på omkring 50 60000,-. Forvaltningsplanen skal også i havn i 2018. Det vil medføre noe ekstra styrearbeid. Jeg anbefaler derfor at vi øker posten sammenlignet med tildelingen for 2017, og foreslår en søknad på kr. 300000,-. Sekretariat Midlene til sekretariatet vil i år balansere. Vi har holdt en veldig nøktern reiseaktivitet. Neste år vil vi jobbe med sluttføring av forvaltningsplanen, og det vil bli en del arbeid med utarbeidelse av skjøtselsplaner samt gjennom oppfølging av tiltak ihht. besøksstrategien. Det må påregnes mer reising for forvalterne neste år. Det foreslås en økning reise- /møtepostene på kr. 50000,-.
Den totale søknadssum foreslås satt til kr. 250000,-. Tilretteleggingstiltak i og utenfor verneområdene Midlene til tiltak er i år benyttet til ferdigstilling av toalettanlegget på Veslefjell, det samme på Storeskag og til skjøtselstiltak. Miljødirektoratet har annonsert fire tildelingsrunder i 2018. Vi ønske derfor å søke om midler til gjennomføring av tiltak januar, og om midler på høsten til planlegging av nye tiltak for 2019. Besøksstrategien er nå ferdig. Tiltak innenfor prioritet 1 er Holsbru, planlegging av besøkssenter på Kittilbu, omlegging av skiløype i Skardberga nr, bedre informasjon om nasjonalparken ved Liomseter, ferdig stilling av informasjonspunktet på Storeskag, bedring av knutepunktet på Segalstad bru, bedre informasjon og markedsføring sammen med andre aktører, bedre informasjon ved reiselivsbedriftene, utvikling av signaturprofil og overvåking. Dette omfatter mange tiltak. Vi søkte i fjor om midler til å utvikle Holsbru, men fikk avslag. En fornyet prioritert søknad bør gå for 2018 med videreføring i 2019 med en totalkostnad på omkring 1,5 mill. hvorav foreslått omsøkt beløp i 2017 er på 0,9 mill. Noen av tiltakene kan forberedes med den viss administrativ innsats. Øvrige tiltak med unntak av ferdigstilling av informasjonspunktet på Storeskag må derfor avventes. Det søkes om 0,9 mill til prosjekt Holsbru. Tilretteleggingstiltak på Veslefjell og Storeskag skal sluttføres samt tilrettelegging for besøk i Dokkfaret landskapsvernområde bør påbegynnes samt klopping på der vi har slitasje (Nonstjønn/Røssjøen). Behovet for disse tiltakene er beregnet til kr. 200000,-. Toalettanleggene på Veslefjell og Storeskag skal driftes for til sammen 40000,-. Denne summen inngår i tilretteleggingstiltakene. Når det gjelder informasjonstiltak foreslås trykking av engelsk utgave av vårt A5- hefte om verneområdene til en kostnad av kr. 25000,- som legges også inn under potten for tilretteleggingstiltak. Samlet er kostnadene for disse tiltakene 265000,-. Det er nødvendig ut fra bevaringsmålene å videreføre pågående skjøtsel av kulturbeite (Hundslægeret, Svarttjernholet og Storhøliseter) videreføres, samt startes opp på Lundsetra. Behovet er nedfelt i det pågående forvaltningsplanarbeidet. Beløpet er beregnet til kr. 150000,-. Skjøtselsplaner for flere områder skal lages. Arbeidet vil bli gjort av forvalter og med behov for ressurser til kartarbeid, rapportering, presentasjon, involvering mv. Denne potten omfatter også sluttføring av forvaltningsplanen og kunnskapsheving for ett verneområde der Røssjøen naturreservat gis prioritet. Totalt er behovet på kr. 130000,-. Vårt forslag ser slik ut: - Gjennomføring av tiltak på Holsbru 900000,- - Tilretteleggingstiltak 265000,- - Skjøtselsbeite 150000,- - Planlegging/kunnskapsheving 130000,- SUM Tiltak og planlegging 1445000,-
Vi kommer tilbake til aktuelle tiltak for søknadsrunden for høsten 2018. Informasjon- /utkikkspunkt Værskei og informasjonspunkt Espedalen er plantiltak som er aktuelle. Konklusjon Det søkes Miljødirektoratet om midler for 2018 som foreslått i saken.