HALVÅRSPLAN FOR KROPPSØVING FOR 3.TRINN Høst 2018

Like dokumenter
HALVÅRSPLAN FOR KROPPSØVING FOR 3.TRINN Høst 2017

Leke og være med i aktiviteter i varierte miljø der sanser, motorikk og koordinasjon blir utfordret.

6. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN

Kompetansemål etter 4. årssteget Aktivitet i ulike rørslemiljø Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole 2017/2018

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 1. og 2. trinn

Årsplan Kroppsøving 4. trinn

Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole

Årsplan i kroppsøving - 4. klasse

Årstrinn: 4. trinn 2018/2019 Lærere: Gro Stefferud og Marius Wathne. Vurdering punkt. Forslag

Kompetansemål Læringsmål Metode/aktivitet Vurdering Motorisk og koordinasjonstrening

Årsplan Kroppsøving 4. trinn

SVØMMEPLAN FOR KLASSE VED RØMSKOG SKOLE - en liten informasjon om hva vi jobber med og progresjonen

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Lokal læreplan «Kroppsøving»

trinn: 4. trinn 2019/2020 Lærere: Åshild Ruud og Selma Hartsuijker Vurdering punkt Forslag

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017

Fagplan i kroppsøving. 3. Trinn. 2015/2016

Årsplan Kroppsøving 3. trinn

Fagplan i kroppsøving. 3. Trinn. 2017/2018

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED Vardåsen skole. FAG: Kroppsøving TRINN: 3. Timefordeling på trinnet: 2 t/u

Halvårsplan våren 2016

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Årsplan Kroppsøving 4. trinn

Halvårsplan høsten 2019

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser 33-36

Utegym: Hauk og due Haien kommer Stiv heks Lenkesisten Per Sjuspring. Personlig hygiene: Samtale om viktigheten av å dusje etter gymtimen.

ÅRSPLAN I KRØ. FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER: ERLEND VINJE

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser 33-36

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET

Uke Eleven skal kunne Tema Aktivitet Utstyr Svømming Gym: Utføre varierte aktiviteter som bygger opp kroppen på ulike måter.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Porsholen skole. I uke 35 starter vi opp svømmeundervisningen for elever på 2,3,4 og 7. trinn.

Tid: 2 timer i uka. En gang hver måned går gymtimen inn i uteskole. Lærer: Lillian H. Iversen og Grethe Marie Minnesjord

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

DE 20 DELØVELSENE. Mål Svømmedyktighet: svømme 25 meter ha hodet under vann snu svømmeretning vende fra mage til rygg og motsatt flyte

Tid: 2 timer i uka. En gang ca. hver tredje uke går gymtimen inn i uteskole. Lærer: Maria Grossmann og Lillian Iversen

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Ulike arbeidsmetoder vil bli benyttet gjennom året, hvor lek er den metoden som vil bli mest brukt. Individuelt arbeid. Parøvelser. Gruppearbeid.

Kompetansemål etter 4. årssteget

Læreplan i kroppsøving

Dagens læreplan i kroppsøving inneholder kompetansemål om svømming etter 4., 7., og 10. trinn. Etter 4. trinn Etter 7. trinn Etter 10.

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING TRINN

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter 34-

ÅRSPLAN I KRØ. FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn O. Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER: ERLEND VINJE

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER.

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

10. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

Gjennomgående plan i kroppsøving for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Ulike arbeidsmetoder vil bli benyttet gjennom året, hvor lek er den metoden som vil bli mest brukt. Individuelt arbeid. Parøvelser. Gruppearbeid.

SVØMMEPLAN FOR KLASSE VED RØMSKOG SKOLE - en liten informasjon om hva vi jobber med og progresjonen

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

9. KLASSE 2018/19 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Jeg kan følge reglene i gymsalen. Jeg kan lytte når lærer blåser i fløyte.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 5. trinn 2013/14

Foreldremøte 4.trinn Høsten 2017

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

Svøm Bergen opplæringsbassenget/ikke svømmedyktig dykke/flyte DAG 1 ØVELSE HVORFOR HVORDAN UTSTYR ANNET

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 5. trinn 2014/15

Isfjorden skole HALVÅRSPLAN. Trinn: 2 Periode: Vår. FAG: Kroppsøving

Årsplan Kroppsøving 1.trinn 2017/2018

Høring - Justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget

Kroppsøving 1. 4.trinn

Årsplan i kroppsøving for 3. og 4.trinn

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen

Årsplan Kroppsøving 1.trinn 2016/2017

Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018

Årsplan for gym 2. trinn.

Nesoddtangen skole. Læreplan i kroppsøving; Kunnskapsløftet. Grunnleggende ferdigheter:

Læreplan i kroppsøving

Vennligst les denne informasjonen før påmelding til kurs:

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 2.TRINN Uke Mål (K06) Tema Arbeidsform Vurdering og observasjon 34

Årsplan i kroppsøving for 3. og 4.trinn

Høringsuttalelse om justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget

Årsplan i kroppsøving for 3. trinn 2015/2016 Uke/ perio de

Formål for kroppsøving i grunnskolen:

Årsplan i kroppsøving

Årsplan Kroppsøving 1. Trinn

Årsplan Kroppsøving 1. Trinn

Svøm Bergen 23-meter/svømmedyktig fremdrift/oppdrift DAG 1 ØVELSE HVORFOR HVORDAN UTSTYR ANNET

Et prosjektsamarbeid mellom Bergen Kommune, AdO arena og Norges Svømmeforbund

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ERLEND VINJE

Bjørkelangen Svømmegruppe

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 2.TRINN

Læreplan i kroppsøving

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 1. TRINN, 2018/2019 Faglærer: Kaia Bøen Jæger og Inger-Alice Breistein

Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Årsplan for skoleåret 2015/2016, Sinsen skole. Fag: Kroppsøving Lærebøker: Kun tatt i bruk kunnskapsløftet. Klasse: 3. Trinn

Transkript:

HALVÅRSPLAN FOR KROPPSØVING FOR 3.TRINN Høst 2018 FORMÅL MED FAGET: Kroppsøving er et allmenndannende fag som skal inspirere til en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede. Bevegelse er grunnleggende hos mennesket og fysisk aktivitet er viktig for å fremme god helse. Bevegelseskultur i form av lek, idrett, dans og friluftsliv er en del av den felles danninga og identitetsskapinga i samfunnet. Faget skal medvirke til at mennesket sanser, opplever, lærer og skaper med kroppen. Det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjør kroppsøvinga til en viktig arena for å fremme fair play og respekt for hverandre. Kroppsøving skal medvirke til at elevene opplever glede, mestring og inspirasjon ved å være med i ulike aktiviteter og i aktivitet sammen med andre. Faget skal bidra til at barn og unge utvikler selvtillit, positiv oppfatning av kroppen, selvinnsikt og identitetsfølelse. Det skal ruste elevene til vurdering av kroppsideal og bevegelseskulturer som kan påvirke selvtillit, helse, ernæring, trening og livsstil. Elevene skal forstå hva egen innsats har å si for å oppnå mål og hvilke faktorer som påvirker motivasjon til aktivitet og trening. Elevene skal utvikle kompetanse gjennom et bredt utvalg av lek og aktivitetsformer, utvikle allsidighet og lære å praktisere og verdsette ferdsel og opphold i naturen. I faget skal elevene tilegne seg kunnskap om trening, livsstil og helse og bli motivert til aktivitet og trening. Faget skal gi elevene fysiske utfordringer og mot til å tøye egne grenser, i både spontan og organisert aktivitet. Opplæringa i kroppsøving skal ta vare på både tradisjonelle og alternative bevegelsesaktiviteter i faget og stimulere til eksperimentering og kreativ utfoldelse. Sentralt i faget står bevegelseslek, allsidig idrett, fair play, dans og friluftsliv. Opplæringa skal gi elevene et utgangspunkt for livslang bevegelsesglede og mestring ut fra egne forutsetninger. I den særlige vurderingsordninga som gjelder for dette faget, er dette ivaretatt ved at innsatsen til elevene er en del av grunnlaget for vurdering. I mange kompetansemål vil det òg være relevant å ta hensyn til elevene sine forutsetninger i vurderinga. GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I FAGET: Muntlig ferdighet i kroppsøving innebær å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale. Det innebærer blant annet å kunne formidle inntrykk og opplevelser fra ulike aktiviteter. En uttrykker seg muntlig i utforming av regler for lek, ulike typer spill og annen samhandling. Det betyr å kunne lytte til andre og gi respons og være bevisst på mottakeren når en snakker. Evne til muntlig formidling er òg nødvendig når en skal være med å organisere aktiviteter. Å kunne skrive i kroppsøving handler primært om skriftlig fremstilling av aktivitet og vurdering av aktiviteten. Det er mest relevant på høyere årstrinn.

Å kunne lese i kroppsøving handler om å kunne hente, tolke og forstå informasjon frå fagspesifikke tekster. Det gir grunnlag for å vurdere viktige sider ved arbeidet i faget. Lesing handler òg om å tolke kart og forstå symbol. Å kunne regne i kroppsøving innebærer blant annet å kunne måle lengder, tider og krefter. Å forstå tall er nødvendig når en skal planlegge og gjennomføre treningsarbeid. Digitale ferdigheter i kroppsøving innebærer å kunne bruke digitale verktøy, ulike medium og ressurser formålstjenlige og forsvarlig for å løyse praktiske oppgaver. Det innebærer mellom anna å innhente og behandle informasjon, planlegge og gjennomføre aktivitet og trening, og kommunisere og dokumentere dette. KOMPETANSEMÅL I FAGET ETTER 4. ÅRSTRINN HOVEDOMRÅDER I FAGET Aktivitet i ulike bevegelsesmiljø Mål for opplæringa er at eleven skal kunne leke og være med i aktiviteter i varierte miljø der sanser, motorikk og koordinasjon blir utfordra utføre grunnleggende bevegelser som å krype, gå, springe, hinke, satse, lande, vende og rulle i fri utfolding og organiserte aktiviteter leke og utføre grunnleggende øvinger med vanntilvenning som å dykke, flyte, gli, skape framdrift, hoppe uti og orientere seg i vann være svømmedyktig ved å falle uti på dypt vann, svømme 100 meter på magen, og underveis dykke ned og hente en gjenstand med hendene, stoppe og hvile i 3 minutter (mens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg); så svømme 100 meter på rygg og ta seg opp på land ferdes i, ved og på vann og gjøre greie for farene samhandle med andre i ulike aktiviteter anerkjenne kroppslige forutsetninger og forskjeller mellom seg selv og andre bruke småredskaper og apparat fra tradisjonelle og alternative bevegelsesaktiviteter avlevere, ta i mot og leke med ulike balltyper og være med i enkle ballspill utforske, leke og uttrykke seg med bevegelser til ulike rytmer og musikk være med i sangleker og enkle danser fra ulike kulturer bruke ski og skøyter der det ligger til rette for det lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet bruke klær, utstyr og enkle bruksredskaper for å oppholde seg i naturen på en trygg og funksjonell måte samtale om regler som gjelder for opphold i naturen, og kunne praktisere sporløs ferdsel sette navn på kroppsdeler og bevegelsesmåter forklare hva personlig hygiene har å si for egen og andres helse og trivsel følge trafikkreglene som gjelder for fotgjengere og syklister

Svømming Uke Tema 35 Hoppe og svømme Læringsstrategi og metode Hopp fra kanten og svøm inn til kanten igjen Kompetansemål Læringsmål Vurdering Lærings ressurser være svømmedyktig ved å falle uti på dypt vann, svømme 100 meter på magen Jeg klarer å hoppe fra kanten og svømme inn til kanten igjen 36 Dykke Svøm 100 meter på magen med eller uten hjelpemidler og pauser Unngå mye luft i lungene og unngå å holde for nesen. Virvelstrøm, bytte hatt, telle fingre og lese bok Flyte som en ball, Fra ball til pil, sprette ballen, fader Jacob, kaptein og ubåt på magen + dreie ubåt Leke og utføre grunnleggende øvinger med vanntilvenning som å dykke, flyte, gli, skape framdrift, hoppe uti og orientere seg i vann Eleven skal kunne flyte på magen og dreie over på ryggen for å flyte, mens den puster kontrollert i minst 15 sekunder på hver side Jeg klarer å svømme 100 meter med eller uten hjelpemiddel + pauser Jeg klarer å tømme lungene for luft før jeg dykker ned Jeg klarer å dykke under vann uten å holde for nesen 37 Flyte Jeg klarer å flyte på magen og dreie over på ryggen for å flyte 38 Gli Skyve pilen, slepe båten, pil med fraspark fra bunnen-på magen, pil med fraspark fra kant-på magen, gli som være svømmedyktig ved å falle uti på dypt vann, svømme 100 meter på magen Jeg klarer å gli som en pil i vannet på magen Jeg klarer å gli som en pil i vannet på ryggen

39 Fremdrift pil-på ryggen, gli på rygg med turbulens Crawlbenspark på land, crawlbenspark ved kant, spark fra bunn og gli med rotasjon over vann, crawlbenspark med rotasjon Leke og utføre grunnleggende øvinger med vanntilvenning som å dykke, flyte, gli, skape framdrift, hoppe uti og orientere seg i vann Eleven skal kunne flyte på magen og dreie over på ryggen for å flyte, mens den puster kontrollert i minst 15 sekunder på hver side Jeg klarer å bruke crawlbenspark på land og ved kanten Jeg klarer å gli med crawlbenspark 40 Dykke Plukke gjenstander opp fra bunnen, salto, dykke gjennom rokkering, ringdykk og svømme mellom beina Jeg klarer å plukke opp en gjenstand på bunnen Jeg klarer å dykke gjennom en rokkering 41 Høstferie 42 Hopp og stup Hopp i vannet, hopp i rokkering, hoppe og lese bok, hoppe og dykke, hoppe og flyte som en ball og loddrett pil Jeg klarer å hoppe i vannet og i en rokkering Jeg klarer å hoppe i vannet og flyte som en ball 43 Flyte Fra ubåt til pil på magen, flyte som en manet, flyte som en pil, skape linje, fra ball til bokstav, å flyte på Eleven skal kunne kombinere aktivitetene hoppe flyte opp og puste deretter senke seg ned under vann og sparke i fra veggen som en pil (linjeholdning) og gli Jeg klarer å flyte som en manet på magen Jeg klarer å flyte som en ball til bokstavene I og C Jevnlig vurdering av interessen for faget, innsatsen i

44 Gli 45 Fremdrift 46 Dykkeøvels er 47 Hopp og stup 48 Flyte rygg, ubåt på rygg to og to Gli gjennom ring under vann, pil med frasparkunder vann, rakett, dreie pil, dreie pil med fraspark, pil fra sidenmed spark Hopp og fremdrift med rotasjon, crawlbenspark og rytmisk pusting, crawlbenspark som superman/woman, brystbenspark på rygg, brystbenspark på mage, bølge på rygg(ubåt) og bølge på rygg (pil) Navn under vann, pusterytme, blåse bobler-hånd/hender i bunn, sitte på bunnen og underarmsdykking Raketten, stup progresjon og delfinstup Ubåt på rygg-alene, X,Y og I, Rotasjon på minst 5 m på magen under vann uten arm- og beinbevegelser gli mot overflaten - puste - gjøre krålbeinspark med armene strukket frem og ansiktet ned i vannet i 4-5 m - dreie over på ryggen gjøre ryggbeinspark med armene langs siden eller over hodet i 4-5 m Eleven skal kunne falle uti på dypt vann. Svømme 100 m på magen og underveis dykke ned og hente en gjenstand med hendene. Stoppe og hvile (imens flyte på mage, orientere seg, rulle over, flyte på rygg) samlet i tre minutter. Deretter svømme 100 m på rygg og ta seg opp på land. Eleven skal kunne kombinere aktivitetene hoppe flyte opp og puste deretter senke seg ned under vann og sparke i fra veggen som en pil (linjeholdning) og gli Jeg klarer å gli gjennom en ring under vann Jeg klarer å snu meg under vann, fra magen til ryggen eller motsatt Jeg klarer å hoppe og komme meg til kanten med rotasjon Jeg klarer å bruke brystbenspark på mage og rygg Jeg klarer å rope navnet mitt under vann Jeg klarer å sitte nede på bunnen Jeg klarer å stupe med eller uten hjelp fra lærer Jeg klarer å ligge flytende i 20 sekunder timene og individuelle ferdigheter. Muntlige tilbakemeldinge r fortløpende med tips om hva som var bra og hva vi må øve mer på. Jevnlig vurdering av interessen for faget, innsatsen i

49 Gli 50 Fremdrift mage, rotasjon på rygg, loddrett flyting, liggende linjeholdning på land og strak pil på land Fra spark fra bunnen med rotasjon, gli som en x, gli som en y, gli som en superman/woman, gli med fraspark gjennom synkebue og sverdfisk Fremdrift med sculling, sittende åttetall, sculling på rygg og mage, sculling med rotasjon, crawlarmtak på land, vindmølla og trillebår minst 5 m på magen under vann uten arm- og beinbevegelser gli mot overflaten - puste - gjøre krålbeinspark med armene strukket frem og ansiktet ned i vannet i 4-5 m - dreie over på ryggen gjøre ryggbeinspark med armene langs siden eller over hodet i 4-5 m Eleven skal kunne falle uti på dypt vann. Svømme 100 m på magen og underveis dykke ned og hente en gjenstand med hendene. Stoppe og hvile (imens flyte på mage, orientere seg, rulle over, flyte på rygg) samlet i tre minutter. Deretter svømme 100 m på rygg og ta seg opp på land. Jeg klarer å lage en X, Y og I sammen med en fra klassen Jeg klarer å gli som en X eller i Y i vannet Jeg klarer å gli som en superman/woman i vannet Jeg klarer fremdrift med sculling Jeg klarer sculling på rygg og mage timene og individuelle ferdigheter. Muntlige tilbakemeldinge r fortløpende med tips om hva som var bra og hva vi må øve mer på. 51 Lek i vann Vannpolo og ballongleken Jeg klarer å samarbeide med de andre på laget mitt