Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når man skal beskrive Tor Bjørvik, er det ikke lett å vite hvor man skal begynne: med lokalhistorikeren, forfatteren, foredragsholderen, skribenten, turarrangøren, arkivaren eller omsorgsmennesket Tor Bjørvik? På gården i Hedrum sitter en mann med et stort hjerte. Den nære fortiden Du kan si at min lidenskap er å ta vare på vår nære historie, og få den ned på papiret mens det ennå lever noen som husker den. I tillegg vil jeg gjerne formidle den videre til yngre mennesker, mennesker i dag. Jeg intervjuer gamle mennesker for at ikke kunnskapene deres skal gå i glemmeboka. Tor Bjørvik skjerper blikket når han snakker om det som opptar ham mest. Minst en gang i uka besøker han aldershjem i Larviksområdet for å snakke med eldre mennesker. Han gjør "livsintervjuer" og skriver ned alt de han prater med kan fortelle om livet i en tid som for mange allerede er i ferd med å forsvinne bak den historiske horisonten: Jeg er opptatt av hverdagshistorien. Fattigdom og nød tror jeg for den saks skyld mer var den daglige virkeligheten i vikingtiden også, enn alle slagene og de rike gravferdene vi ellers hører om. Nysgjerrighet og forskertrang Hvem som har størst glede av aldershjembesøkene, beboerne eller gjesten, er ikke godt å vite. At lokalhistorisk arbeid og menneskelig omsorg kan kombineres, er en selvfølgelig ting for Tor Bjørvik: Jeg har nok alltid hatt en sterk
samvittighet, og et ønske om å hjelpe andre. I sitt yrkesliv som blant annet leder for landbruksavdelingen hos Fylkesmannen, var han initiativtaker til det som senere fikk navnet "Grønn omsorg", bruk av landbruksgårder som omsorgs- og rehabiliteringssted for de som trenger det. Det er godt å se at dette faktisk fungerer, vite at mange som trenger det, får hjelp gjennom det vi startet. I dag er Tor Bjørvik 67 år. For ti år siden sa han opp fast jobb og har siden da helt og fullt viet seg til lokalhistorisk arbeid. Han har kartlagt nyere historie i Vestfold gjennom å tråle fylket, gått i skoger og åser, langs stier og far, besøkt grender og gårder Han har ledet registreringsprosjekter for kulturminner i elleve vestfoldkommuner, med til sammen 19 000 funn. Han antar selv at han har intervjuet eller snakket om gamle dager med rundt to tusen(!) mennesker, først og fremst eldre. Han har holdt cirka 500 lokalhistoriske foredrag, og er stadig ute i forskjellige foreninger og lag. Han har skrevet tre lokalhistoriske bøker og utallige avis-, tidsskrift- og nettartikler. Han har laget kulturhistoriske kart over områder i Vestfold og Buskerud. Han arrangerer joggeturer og mosjonsløp med innlagt historisk program. Han har guidet cirka 200 grupper. Og han har samlet et eget historisk bibliotek: 5000 bøker, 1500 kart og 150 kassetter med intervjuer. Han har vært styremedlem i Hedrum historielag i 25 år og formann i åtte, og i 2009 fikk han kulturminnevernets ildsjelpris i Vestfold, utdelt av daværende kultur- og kirkeminister Trond Giske. Selv forklarer han den imponerende aktiviteten på beskjedent vis: Jeg synes det er utrolig moro å analysere, forske, jeg vil gjerne komme til bunns i ting. Jeg tror det er det som driver meg. Og så er jeg nysgjerrig: Når jeg kommer inn på en spennende sak, vil jeg gjerne vite mer. Hva er bakenfor det borteste fjellet? Tor har samlet 5000 bøker. Foto: Stefan Brunvatne. LES OGSÅ: Seterprosjektet i Vestfold der Tor var informant Historien knyttet til geografien Og det var interessen for geografi som startet det hele: Jeg husker da jeg var cirka tolv, mens andre unger kjøpte gotteri, brukte jeg alltid pengene mine på å kjøpe topografiske kart. De kostet 2,90 på Preutz bokhandel i Larvik! Og den
geografiske interessen har fulgt Tor Bjørvik hele livet. Min kulturhistoriske interesse ligger i grenselandet mellom geografi og historie. Historien er jo alltid så nært knyttet til geografien! Setre i Lågendalen De som leser Østlandsposten, har kanskje fått med seg at Tor Bjørvik skriver en spalte hvor han hver uke presenterer en av de gamle setrene i Lågendalen. Utforskingen av det gamle seterlivet i fylket er det som nå legger størst beslag på Tor Bjørviks tid og engasjement: Han har lokalisert og registrert samtlige setre som en gang var i drift i Vestfold og arrangerer turer og dugnader for å ta vare på enda en del av vestfoldhistorien som ellers ville vært i ferd med å glemmes: De fleste opplysningene får jeg ved å snakke med gamle folk. De er den viktiste kilden! Lokalhistoriker, forfatter, foredragsholder, skribent, turarrangør, arkivar eller omsorgsmenneske? Tor Bjørvik er bare seg selv. For å få vite mer om Tor Bjørvik og det han driver med, gå inn på hjemmesiden hans. av Stefan Brunvatne januar 2011
Tor Bjørvik har samlet utallige historier på papir. Dette er en liten del av arkivet. Foto: Stefan Brunvatne. Flere bøker om lokalhistorien og historien i regionen har Tor skrevet eller bidratt til. Foto: Stefan Brunvante. Hjemmekontor på gården i Hedrum. Foto: Stefan Brunvatne.
En tidlig fase av Seterprosjektet. Fra venstre: Kathrine Stene (Kulturhistorisk museum), Anitra Fossum, Siv Anholt (begge Kulturarv) og Helge Høeg (statsstipendiat). Tor lengst til høyre. Pollenbotaniker og statsstipendiat Helge Høeg og Tor ser på kart for å finne et bra sted å ta ut pollenprøver for Seterprosjektet. Foto: Anitra Fossum. Seterprosjektet på befaring på Lauvhaugsetra i Lardal. Foto: Anitra Fossum.