Hva forteller ungdommene?

Like dokumenter
Hva vet vi om barn som er pårørende? Fra forskning til handling

Hva vet vi og hva kan vi gjøre?

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Barn som pårørende fra lov til praksis

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Barn som pårørende. helsepersonell?

Samarbeide med pårørende...?

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende?

Til deg som er barn. Navn:...

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene?

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 2 Helhetlig pasientforløp ved hjelp av telemedisin

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Innhold. Forord fra barneombudet Forord Leserveiledning... 13

Når foreldre strever Barn som pårørende

Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018

Omsorg ved livets slutt

Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen. Fagkonferansen Hell Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Barn i sorg etter langvarig sykdom

BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Dalane seminaret

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Barn med foreldre i fengsel 1

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Se meg, hør på meg og snakk med meg! Når barn og ungdom blir pårørende og etterlatte

Vi er ikke syke mennesker - vi har bare et behov for å snakke

Når barn er pårørende

Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Styrking av følelses- og tankebevissthet

Innhold. Forord Del 1 BARNDOM OG UNGDOMSTID... 23

Når lyset knapt slipper inn

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG

Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl,

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

selvhjelp.no Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende?

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Telemedisinsk oppfølging For pasienter med KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt

Seminar om tjenester til utviklingshemmede. Plan for tjenester til utviklingshemmede et helt liv med mening, vekst og utvikling 10.

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Selvhjelp Norge

Den moderne pasienten. (og rehabilitering...og samhandling)

Involvering av pårørende i helsetjenestene - Dette må vi gjøre mer av! Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann Nettverk for læring og mestring,

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk

når en du er glad i får brystkreft

BARN SOM ER PÅRØRENDE

når en du er glad i får brystkreft

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende? Prioriterte oppgaver for BarnsBeste 2019

Sjømannskirkens ARBEID

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Pårørendearbeid og nettverk

Barn som pårørende Lindring i Nord Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende - søskengruppe. Helse Fonna, barnehabilitering

Fagdag med etisk perspektiv Quality Hotel Strand, Gjøvik

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

Slik arbeider vi med barn som pårørende ved Rogaland A-senter, poliklinikken.

Mestring og ehelse. InvolverMeg

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Lindrende omsorg i avlastnings-/barnebolig

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0

«Hvis du liker meg, må du dele et bilde»

Foreldremøte Solvang barnehage

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Når lyset knapt slipper inn

Barn av psykisk syke opplevelser i hverdagen

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter

Når en du er glad i får brystkreft

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

Camilla Rytterager Ingvaldsen

Ungdommers opplevelser

Et annerledes søskenliv? Uke Benedikte Breland Psykolog

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg

Livskvalitet. Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje

FamilieForSK vil spørre deg igjen!

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Dette må vi gjøre mer av!!! Bruk av lovverket "Vi er her for hele familien og ønsker regelmessig kontakt"

Lærings- og mestringstilbud i kommunen

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Om å delta i forskningen etter 22. juli

Transkript:

Hva forteller ungdommene? - En kvalitativ studie av en nettbasert selvhjelpsgruppe for ungdom med psykisk syke foreldre Marianne V. Trondsen Seniorforsker, PhD Barn som pårørende-konferansen, Bergen 27.04.18

Barn og unge med psykisk syke foreldre 260 000 barn (23%) i Norge har en forelder med en psykiske lidelse som går utover daglig fungering (Torvik og Rognmo, 2011) Praktiske, sosiale og følelsesmessige konsekvenser Risikogruppe, men de fleste klarer seg bra Forebyggende tiltak, informasjon, støtte og hjelp Taushet, stigma, skyld og skam vanskelig å be om hjelp selv Helsepersonelloven og Spesialisthelsetjenesteloven 01.01.2010 (utvidet 2017) Har lovverk, forskning og tiltak.men fortsatt sprik mellom kunnskap og handling Barneperspektivet: Hva sier barn og unge selv? Møte barn og unge på deres premisser

Snakkerommet Internettbasert selvhjelpsgruppe www.morild.org Ungdom 15-18 år med psykisk syke foreldre Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) og Sørlandet sykehus Møteplass - dele erfaringer med andre Anonymt, passordbeskyttet forum Aksjonsforskningsprosjekt Første i sitt slag i Norge

PhD i sosiologi Hva «snakker» de om? Hva er viktig for dem? Hva skjer i forumet mellom ungdommene? Hvilken betydning har forumet? Teknologiens rolle? Barndomssosiologisk perspektiv

Metoder Deltakende observasjon i forumet Daglig i 2 år 600 innlegg om 72 temaer Dybdeintervjuer 13 ungdommer Deltakerne Selvrekruttert, tatt inn fortløpende 16 ungdommer Foreldre med langvarig og/eller alvorlig sykdom Aksjonsforskning Forsker og moderator

Artiklene Trondsen, M.V. (2012): Living with a mentally ill parent: Exploring adolescents experiences and perspectives, Qualitative Health Research 22(2): 174-188. Trondsen, M.V. & Tjora, A. (2014): Communal normalization in an online self-help group for adolescents with a mentally ill parent, Qualitative Health Research, 24(10): 1407-1417. Trondsen, M.V. (2012): Risikofokus på barn med psykisk syke foreldre, i Tjora A. (red), 2012: Helsesosiologi: Analyser av helse, sykdom og behandling, Oslo: Gyldendal Akademisk. Trondsen M. & Sandaunet A.-G. (2009): The dual role of the action researcher, Evaluation Program Planning, 32(1):13-20.

Senere publikasjoner Haugland BSM, Bugge KE, Trondsen MV og Gjesdahl S (red), 2015: Familier i motbakke. På vei mot bedre støtte til barn som pårørende, Bergen: Fagboklaget. Trondsen, MV og Rabbe A (2015): Morild et internettbasert hjelpetilbud for barn og unge med psykiske problemer, i Haugland BSM mfl.(red), 2015: Familier i motbakke. På vei mot bedre støtte til barn som pårørende, Bergen: Fagboklaget. Trondsen MV og Ytterhus B (2017): Først og fremst barn og unge også når foreldrene er psykisk syke, i Tønnesen S og Kassah BL (red), 2017: Pårørende i kommunale helse og omsorgstjenester. Forpliktelser i et utydelig landskap. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Del I: Utfordringer i hverdagslivet

Utfordringer i hverdagslivet Taushet og mangel på informasjon Uforutsigbarhet og ustabilitet Redsel Ensomhet Sorg og savn Trondsen, M.V. (2012): Living with a mentally ill parent: Exploring adolescents experiences and perspectives, Qualitative Health Research 22(2): 174-188.

Uforutsigbarhet «Du kan på en måte aldri vite hva du kommer hjem til, du kan aldri vite hvordan hun har det. [..] Man må tilpasse seg tilstanden hun er i. Du går rundt og er nervøs for hva som kan skje, du er redd for om det går greit eller ikke, du må hele tiden passe på hva som du sier før du vet om er hun dårlig nå eller går det greit? Du må hele tiden innstille deg på det værste på en måte. Jeg er redd for hva som kan skje, at hun skal bli verre. Sykdommen er så uforutsigbar. Du vet aldri, kanskje du kommer hjem en dag og alt er snudd på hodet. Man lever veldig i usikkerhet hele tiden..»

Redd «Vet ikke hva dere andre synes, men sykdommen til faren min gjør meg mest av alt redd. Jeg hater å være redd, men det er vel den følelsen jeg har følt mest på de siste 12 åra Da faren min bodde hjemme hos oss var jeg konstant redd for å gjøre han sint. Jeg var rett og slett livredd for å gjøre noe som fikk han til å klikke på meg Jeg var redd han skulle gjøre mamma noe. Jeg var redd han skulle gjøre søsknene mine noe. Jeg var redd han skulle gjøre meg noe. Det er ikke lett å leve et normalt liv når man er redd hele tiden I tillegg var jeg redd for at jeg en dag skulle komme hjem å finne han død. Jeg turte ikke gå i boden, for jeg var redd han skulle ha hengt seg der. Jeg turte ikke gå inn på soverommet til han og mamma, for jeg var redd han skulle ligge død i senga.»

Sorg og savn «Jeg savner en mor En mor som forteller noe entusiastisk over middagsbordet eller spør og kommer med MENINGER, ikke bare sitter der og ser ut i lufta med steinansikt.»

Del II: Håndteringsstrategier

Håndteringsstrategier Ta ansvar i familien Alarmberedskap Time-out Søke profesjonell hjelp Flytte hjemmefra Trondsen, M.V. (2012): Living with a mentally ill parent: Exploring adolescents experiences and perspectives, Qualitative Health Research 22(2): 174-188.

Ansvar «Det blir for meg som om faren min har vært lillebroren min, at jeg må passe på han og passe på mamma at det ikke skal skje noe med henne heller. Jeg sov nesten aldri borte, fordi jeg måtte være hjemme å passe på småsøsknene mine. Kranglet mamma og pappa så passet jeg på at de ikke skulle høre så mye, så jeg må være litt ekstra voksen. Ta plassen til den som er syk, gjøre det som den skulle ha gjort. Hvis jeg visste at faren min skulle ha ryddet og støvsugd til mamma kom hjem, og så at han satt i sofaen og glodde i veggen i stedet, så gjorde jeg det heller så de ikke skulle krangle»

Del III: Betydningen av forumet

Betydning av forumet 1) Gjenkjennelse 2) Åpenhet 3) Utvidet handlingsrom

Gjenkjennelse Ungdommer i samme situasjon Ikke den eneste Gjenkjennelse av andres erfaringer og følelser Være «normal» likevel - på tross av en uvanlig familiesituasjon

Åpenhet Trygghet Dele følelser og tanker ikke sagt til noen tidligere Tilgjengelig umiddelbart Støtte og aksept

Handlingsrom Utvidete handlingsmuligheter Gjøre noe med situasjonen, finne løsninger, snakke med noen, søke hjelp Håp, motivasjon og optimisme Håndtering av øyeblikket og på sikt

Communal normalization Dele erfaringer, opplevelser og følelser Spørsmål, råd og støtte Gjenkjennelse og åpenhet Håp og handlingsmuligheter Fellesskap og normalisering Håndtering av hverdagen

Teknologiens muliggjøring Anonymitet Skriftlighet Andre i samme situasjon Uavhengig av tid og sted

«Jeg er fortsatt livredd for en ting: Å bli som faren min! Jeg er så redd for at jeg skal få den sykdommen jeg og...» «Jeg er fortsatt livredd for en ting: Å bli som faren min! Jeg er så redd for at jeg skal få den sykdommen jeg og...»»

Risiko Risikostatus Annerledes Bekymring Stigma og taushet Trondsen, M.V. (2012): Risikofokus på barn med psykisk syke foreldre, i Tjora A. (red), 2012: Helsesosiologi: Analyser av helse, sykdom og behandling, Oslo: Gyldendal Akademisk.

Pårørenderolle i endring Fra individ til situasjon Risikogruppe - normal likevel Flere handlingsmuligheter Mestring og håp Lavere terskel for å snakke med noen og søke hjelp

Konklusjon Balansekunst i en svært utfordrende hverdag SNAKKEROMMET: Endringsarena og mestringsressurs Gjenkjennelse, åpenhet og handlingsmuligheter Fellesskap og normalisering Endring i pårørenderollen Motivasjon og håp Teknologiens muligheter barn og unges digitale liv Risiko, stigma og taushet Både kompetente aktører og sårbare i en vanskelig situasjon IBARNS OG UNGES EGNE PERSPEKTIVER

Takk for oppmerksomheten! Marianne V. Trondsen marianne.trondsen@ehealthresearch.no Tlf: 41 51 07 92 www.ehealthresearch.no bilder fra colorbox.com